Publisert på

OM IQ-TESTER OG GENETIKK I BARNEVERNET.

iqtest-3For ca. 100 år siden ble store grupper av “såkalte åndssvake“ definert som samfunnsfarlige i Danmark, og det ble innledet ett korstog mot åndssvake, som senere spredte seg til Norge, som mente at begrepet og diagnosen “moralsk åndssvake“, mennesker som førte ett moralsk klanderverdig liv, hadde en smitteeffekt på “normale mennesker“.

Som ett eksempel kan nevnes at i USA ble det registrert ca. 5 millioner åndssvake , der ble også mennesker som ble betraktet som sosial deprivasjon (mennesker som føler seg satt utenfor av samfunnet) også betraktet som åndssvake.

Åndssvakeomsorgen, som trådte i kraft i begynnelsen av 1930-årene ble flyttet fra Kirke-, og Undervisningsdepartementet til Innenriksdepartementet som Helsevesenet da sorterte under.
På den tiden var det 3 skoler for åndssvake og 2 pleiehjem, som da ble overført til Sosialdepartementet.

Åndssvake som hadde en IQ på under 35, ble hovedsaklig brukt til sjokkbehandling, sterilisering og kastrasjon.

Alle de nordiske landene etablerte en ordning med tvangssterilisering, og dette ble etablert i alle de nordiske land mellom årene 1929 og 1938.
Denne loven fikk senere navnet “Forsøksloven“, der institusjonsanbrakte, som fikk betegnelsen “psykiske abnorme“, kunne steriliseres uten samtykke.

I 1935 ble Forsøksloven avløst av en permanent lov som regulerte frivillig sterilisering av psykiske normale på sosialt og eugenisk grunnlag.
I 1946 ble “Lov om omsorg for åndssvake“ publisert av Sosiallovkomiteen.

Åndssvake ble inndelt i 3 grupper:
1. Debile (svake) med en IQ mellom 55 og 75
2. Imbesile åndssvake/ åndssløve/undermåls med IQ mellom 35 og 54
3. Idioter / sterk grad av åndssløvhet med en IQ under 35.

Det å tilhøre en gruppe som ble kalt “omstreifere” ble satt i same kategori som det å vœre drikkfeldig, ansvarsløs, usedelig, ulike former for sinnslidelser, tilbakestående, epilepsi sykelig eller tuslete.

Mot slutten av 1950 -årene begynte ett normaliserings-paradigme med større rettigheter for psykisk utviklingshemmede.
Men ved slutten av 1800-tallet ble kastrasjon brukt i den hensikt mot uønsket adferd, både i og utenfor psykiatriske behandlingsinstitusjoner.

Særlig gjaldt dette i Vest- Europa og en del stater i USA.
Psykiatriske kastrasjons-eksperter betegnet dette som kriminalterapeutiske tiltak, som hadde 2 formål, individet og samfunnet og skulle vœre til individets beste.

Det ble opprettet et råd som skulle avgjøre hvem som skulle kastreres, dette bestod av Helsedirektøren, en dommer og 2 leger, minst ett av medlememne skulle vœre en kvinne.
Pasienten hadde ingen muligheter for å anke ett slikt vedtak.

Fra 1 juni- 31 desember 1942 ble 663 mennesker steriliserte og fra 1 januar – 8 mai 1945 var tallet 487.
Fra mai 1945 – 30 november 1954 ble 285 personer steriliserte, her var det få som tilhørte gruppen “med svekkede sjelsevner”.

Idag brukes det IQ-testing for å begrunne hvorfor kvinner er uønsket som mødre for sine barn.
Svanhild-saken er ett eksempel på hvordan myndighetene fratok en kvinne sine 2 barn fordi de mente at hun var uegnet som mor til sine 2 barn, basert på IQ-testing på et tidspunkt da hun var syk.
Det merkelige er at den testen som ble foretatt av myndighetene og som ble godtatt av retten viste en IQ-test på 55, mens ett år etter da hun var frisk viste den samme testen «895»:http://barnasrett.no/enkeltsaker/svanhildsaken.htm

dag er ca. 53000 barn under såkalte hjelpetiltak i barnevernet , ca. 13000 barn er tvangsfjernet fra sine hjem grunnet påståtte psykiatriske diagnoser og rusproblemer , alt dette er udokumenterte påstander som går gjennom rettsinstansen.

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av «informasjon»:http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

EMK artikkel 6 sier:

«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»

Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?

Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.