Publisert på

EN MODIG KVINNE HAR GÅTT UT AV TIDEN.

DSC00568

Jeg fikk kontakt med Ann –Kristin og hennes familie allerede I 2009 grunnet barnevernets angrep på familien.

På det tidspunkt bodde alle tre barna hjemme og det var lett å se at de var meget knyttet til hverandre og til sin mor , som satset alt hun hadde av krefter og energi på å holde dem samlet .

 

Barnevernet sendte henne esågar en skriftlig melding om at barna på ingen mate skulle bli fjernet fra henne .

 

Hele familien var som enhet meget samlet og hadde et godt forhold til hverandre inkludert søster og oldemor som på det tidspunkt levde og tok det meget tungt da barnevernet gikk til angrep.

 

I mangel på noe konkret grunnlag for å fjerne barna I første omgang , kom de på ett argument som blir kalt for “parentfisering” som går ut på at eldtse barn I søskenflokken overtar mammas rolle , fordi de oppdaget at eldstedatter gadde fulgt den yngste I barnehagen da mamma skulle tidlig avgårde på skolen , for under alt dette gjennomførte Ann Kristin en utdannelse som legesekretœr.

 DSC00565

Parentifisering er et mønster av familieinteraksjon hvor barn og ungdom tildeles roller og ansvar som innenfor deres kultur normalt utføres av voksne “omsordgivere”:https://skyndesegsakte.wordpress.com/2012/09/19/parentifisering/ 

 

 

I mellomtiden kom Ole Martin Hejll fra UMA a.s inn I bildet , som først prøvde å sjarmere Ann Kristin ved å be henne på en ferie til Spania , da hun reagerte negativt true than henne med fylkesnemda .

Ved flere anledninger møtte han opp der de to eldste barna gikk på skolen og sa rett ut at hvis de ikke kom fra sin mor , ville det gå dem  «dårlig»:http://uma.no/om-uma.html

 

Ann Kristin var lettbevegelig, det var ikke langt mellom tårer og latter , men far barnevernets side ble dette tolket som svakhet .

Barna ble fjernet og plassert på hvert sitt sted , for barnevernet liker ikke familie som institusjon .

 

I Fylkesnemda tapte hun , for som de fleste vet er dett barnevernets egen spesielle domstol der kommuneadvokaten alltid støtter barnevernets lov brudd .

I tingretten fikk hun medhold og det eldste barnet kom hjem , men’s de to andre fortsatt skulle bo der de var .

Hun fikk en sakkyndig som fullstendig overkjørte barnevernets løgnaktige rapport , denne sakkyndige leste ikke rapporten fra barnevernet, men hadde en del samtaler med barn og mor og kom til den slutning at Ann Kristin var en meget god mor .

Denne nitidige kampen hun forte I 8 år for kampen for sine barn , har utvilsomt gjort hennes helse dårlig .

 

Det er med sorg jeg mottok beskjeden fra hennes mor , som I alle år har støttet henne I hennes utrettelige kamp at hun hadde hadde gått bort for 2 dager siden..

Det er tragisk  at dette skulle skje og jeg sender mine tanker til familien som har en tung tid foran seg med ett dypt savn.

 

 

May-Harriet