Publisert på

FARVEL , MIN KJŒRE VENN.

DSC01455.JPG

Arne Burmann Karlsen.

 

For 3 dager siden mottok jeg beskjeden at min gamle venn Arne Burmann Karlsen hade gått ut av tiden i en alder av 68 år .
Det er 48 år siden vi møtte hverandre for første gang .

Jeg hadde nettopp flyttet fra Drøbak til Fredrikstad der min familie bodde for å vœre nœrmere dem.
Min brors forlovede hade lyst å bli nœrmere kjent med meg attersom alt tydet på at hun kom gil å bli ett medlem av familien vår .

Denne kvelden bestemte vi oss for å gå ut sammen for å bli kjent med hverandre .
På den tiden var det faktisk kun 2 restauranter i Fredrikstad, vi valgte den som lå i Gamlebyen , som het Tamburen, ett koselig sted med pub i kjelleren og restaurant i 2 etasje.

Det var en mandag og det var kun 3 mennesker som satt der da vi kom , som viste seg å vœre min brors venner .
En av dem var en en mann med fantastiske røde krøller og ett humoristisk smil , som het Arne .

Fra første stund hadde vi kun øye for hverandre og hele den sommeren fartet vi rundt i den gamle saaben hans . Han var sjømann og telegrafist og jeg var klar over at han snart måtte ut og jobbe igjen .

Jeg husker alle de fine samtalene vi hadde på kjøkkenet til hans foreldre i sene nattetimer og sammen med felles venner .
Ikke en eneste gang hørte jeg ett negativt ord fra han om andre mennesker.
I årenes løp fortsatte vi å holde sammen til tross for at han var borte ganske mange måneder i året .

Etterhvert fant vi andre kjœrester , men det var ingen jeg satte slik pris på som Arne og ingen som kjente meg så godt som han på godt og vondt og som jeg kunne åpne meg for .

De siste årene har jeg bodd andre steder enn Fredrikstad , men i løpet av den siste måneden har han dukket opp i mine drømmer og jeg følte at det var noe han ville si meg .

Jeg sender mine tanker til familien hans i denne sorgens stund .
Da jeg flyttet sammen med Rune , var vi ofte ute sammen alle tre og jeg husker Rune sa at Arne var den eneste av mine gamle venner han ikke var sjalu på og jeg svarte at Arne var den eneste han burde vœre sjalu på , selv om grunnene for det aldri var tilstede.

Farvel min kjœre venn , jeg tenner ett lys for deg og håper at du treffer alle gamle venner som gikk ut av tiden før deg .