urettferdighetens gudinne.

Nordisk rett . herunder norsk rett , er ett eget rettssystem,som hverken tilhører det kontinentale, det europeiske eller det angelsaksiske rettsystemet , som er de to dominerende rettsystemene I Europa .

 

Rettsystemene I alle de nordiske landene har imidlertid I høy , men varierende grad blitt påvirket av de to øvrige rettssystemene .

Ved lovtolkning I Norge legges det tradisjonelt stor vekt på ordlyden , forarbeide, rettsavgjørelser og juridisk teori.

Lovgivingsprossessen er åpen og demokratisk.

Utkast til lovgivning blir ofte forberedt av ett utvalg.

Forslag sendes interresserte til uttalelse.

Det utarbeides deretter ett utkast til proposisjon, som forelegges de andre departementene før lovforslaget oversendes stortinget.

Stortingskomiteene får ofte innspill fra interresserte grupper.

Lovarbeiderne inneholder ofte informasjon om hvordan lovgiver har tenkt- hva man har tenkt at lovteksten skal regulere.

Norske lovtekster er ofte korte og åpent formulerte .

Det gjør det mulig for domstolene å anvende en lovbestemmelse også på fenomener/utviklingstrekk som lovgiver ikke forutså da loven ble vedtatt .

Norske domstoler tenker således I en vis utstrekning lovbestemmelser “dynamisk”.

Men lovgiver kan-I utgangspunktet –alltid korrigere resultatet av domstolenes tolkning ved å vedra ny lovgivning .

 

Mange norske lovbestemmelser bygger på internasjonale konvensjoner .

I likhet med de øvrige nordiske landene, bekjenner Norge seg til det dualistiske prinsipp.

Alternativet er det monistiske prinsipp, som har tilslutning fra mange europeiske land .

Ved monisme får bestemmelser I konvensjoner som en stat har sluttet seg til, direkte internrettslig virkning, dvs landets borgere kan I prinsippet påberope seg dem ved landets domstoler .

Men dette forutsettes at konvensjonsbestemmelsene er selvkraftige-“self-executing”.

Det er ikke alltid enkelt å avgjøre om en bestemmelse er det , og det finnes eksempler på uenighet mellom statene om hvorvidt en bestemmelse er selvkraftig. I moniske land må således også ikke selvkraftige bestemmelser transformeres , dvs omskrives til nasjonal rett om de skal ha folkerettslig virkning og med supplerende bestemmelser .

I land som tilhører den dualistiske skole, er utgangspunktet at internasjonale konvensjoner må transformeres til nasjonl lovgivning med mindre nasjonal lovgivning allerede er I samsvar med dets om følger av konvensjonsreglene.

Norge har på flere områder I flere tiår praktisert en ordning med så kalt del- eller sektormonisme, se foreksempel straffeprossessloven § 4 – Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent I folkeretten eller følger av oveenskomst komst med fremmed stat , tvisteloven § 1-2 og straffeloven § 1 ANNET LEDD .

 

Selvkraftige bestemmelser I menneskerettskonvensjonene har derfor gitt anvendelse I norsk rett når tradisjonelle norske rettsregler ville ha ført til ett resultat, som ville vœre I konflikt med med konvensjonsbestemmelsen , lenge før menneskerettsloven av 1999.

Tradisjonelt hard et ikke vœrt etablert internasjonale organer med oppgave med å kontrollere om og I tilfelle hvordan statene har gjennomført sine folkerettslige forpliktelser eller til å omgjøre tvister mellom enkeltindivider og en stat tilknytning til en konvensjon som staten har ratifisert .

Norge er tilsluttet et meget stort antall konvensjoner på mange områder og en lang rekke norske lovbestemmelser gjennomfører de materielle forliktelsene som tilslutningen innebœrer

Transformering av konvensjonsforpliktelser må skje slik at norsk rett oppfyller den folkerettslige forpliktelsen .

Men konvensjoner er som regel     vedtatt på flere offisielle språk –sjeldent ett nordisk – og det foreligger ofte forskjeller I rettslig forstand mellom de offisielle tekstene .

Dette gir lovgiver ett visst spillerom ved utarbeidingen av den norske lovteksten .

Lovgivning som bygger på slike internasjonale konvensjoner , vil som lovgivning ellers ha omfattende forarbeider som må vektlegges ved tolkingen av loven .

Er det forskjell mellom den norske teksten og konvensjonsteksten , slik den er blitt tolket/gjennomført I andre land , vil det ha betydning om lovgiver har vurdert og /eller tatt stilling til til tolkningsspørsmålet I lovforarbeidene.

Ellers vil domstolene gjerne tolke lovteksten , slik at den harmonerer best mulig med den internasjonale forpliktelsen .

Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt I 1950 og trådte I kraft I September 1953 .Norge sluttet seg til konvensjonen I 1952 , men med forbehold til artikkel 9 om religionsfriheten på grunnlag av grunnlovens §2 siste ledd som forbød jesuitter – idag har konvensjonen tilslutting av 47 stater

Konvensjonen gjelder sivile og politiske rettigheter og håndheves fra individer og stater . Det er utarbeidet 14 protokoller til EMK,som kan tiltres av stater som har sluttet seg til konvensjonen.

Seks av protokollene føyes til nye rettigheter men’s  de øvrige gjelder prossesuelle eller institusjonelle .

spørsmål.

 

En vesentlig side I det system som EMK innebœrer er at konvensjonsstatene må akseptere at det blir fort tilsyn med statenes håndhevelse av de rettigheter som konvensjonene garanterer enkeltindividene.

Det sentrale element I kontrollordningen er enkeltindividenes rett til å klage til den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)over krenkelser av konvensjonsrettighetene .

 

EMD har fast tilsette dommere på åremål.

Alle medlemsland er representert I dommerkollegiet.

Dessuten har domstolene ett stort secretariat .

Dommerne arbeider I komiteer , sammensatt av 3 dommere, som enstemmig kan avvise eller stryke individuelle klagesaker fra listene , I kamre-avdelinger –sammensatt av 7 dommere, som behandler klager både fra individer og stater .

Ett kammer kan avvise en sak eller avsi bindende dom om realiteten .

Dommeren fra den eller de stater som er berørt , må vœre med ved behandingen.

Saker avgjøres dessuten I storkammere bestående av 17 dommere.

Også her deltar dommeren fra den beørte stat e x ifficio I tillegg til EMD s president og vicepresidenter samt kamrenes presidenter.

Storkammeret kan avvise eller avsi realitetsavgørelse I saker som er henvist eller innbrakt dit .

 

Ett kammer kan avvise en sak til storkammerbehandling dersom den reiser ett vesentlig spørsmål om tolkningen av konvensjonen eller protokollene eller om kammeret avgjørelse vil kunne stå I strid med en tidligere dom

En sak som er avgjort av ett kammer , kan søkes brakt inn for storkammeret av partene .

En slik begjœring avgjøres av ett panel bestående av 5 dommere, som vil tillate storkammerbehandling om saken reiser ett vesentlig spørsmål om tolkingen eller anvendelsen av konvensjonen eller protokolleneeller att alvorlig spørsmål av generell betydning

Konvensjonsteksten star ved første gjennomlesning som forholdsvis grei .

Det er ikke tvilsomt om konvesjonen sikrer er rekke fundmentale rettigheter.

Da konvensjonen og protokollene – ble ratifisert av Norge var det nok ingen som forutså hvilken rolle dette regelsettet ville komme til å ƒå I norsk rett .

 

Isag – etter menneskerettsloven av 1999 –er konvensjonen og flere av protokollene- I likhet med de andre konvensjoner , some r regent opp I lovens § 2første ledd , en del av norsk rett .

Og etter lovens § 3 har konvensjonene forrang ved motstrid.

Det blir på denne bakgrunn en sentral oppgave for dommere og advokater å fastlegge innholdet av denne delen av norsk rett Resultatet av denne prossessen må sammenlignes med det som følger av tradisjonell norsk lov med henblikk på å fastlegge om det foreligger motstrid –alternativt om det er mulig å harmonisere tradisjonell norsk rett med EMK erett .

Det finnes ikke mange avgjørelser fra EMD som gjlder klager mot Norge .

Ved tolkningen av EMK er der nødvendig å se hen til alle avgjørelser fra EMD som kan kaste lys over den aktuelle bestemmelsen.

Dette er ofte en vanskelig avgjørelse for den berørte nasjonale dommer .

 

La meg innledningvis nevne noen omstendigheter “:

-det finnes I ytterst begrenset grad forarbeider til EMK

-ved tolkningen av EMK skal prinsippene I Wien-konvensjonen 1969 om traktatrett legges til grunn , men EMD vekslegger sin tolking sœrlig at EMK gor rettigheter og friheter til enkeltmedlemmene I medlemsstatene .

-formålsbetraktninger ( the object and purpose of the convention ) star således sterkt.

-rettslige uttrykk I konvensjinene blir av EMD tolket “autonomt”for å sikre et enhetlig standard for gjennomføringen av konvensjonenes rettigheteri medlemsstatene .

-EMD legger stor vekt på tidligere avgjørelser , men skiller ikke mellom ratio decidendi og obiter dicta .

-Avgjørelsene foreligger på egelsk og fransk . En rekke avgjørelser på fransk blir ikke oversatt til engelsk .

-urviklingen av konvesjonsreglene skjer gjennom rettsavgjørelser

-EMD tolker konvensjonen synamisk ,dvs at konvensjonsreglene dir anvendelse for spørsmål som ikke tidligere ble nsett for å vœre omfattet av konvensjonen.

Tolkningen av EMK-reglene fastlegges I EMDs avgjørelser .

En norsk dommer eller advokat må derfor ved sin analyse av en avgjørelse undersøke om de nasjonale rettsregler som EMD prover I den enkelte sak med rimelighet kan sammenlignes med de aktuelle norske rettsreglene .

Hensett til at rettsreglene varierer mellom landene og til de forskjellige rettssytemer I Europa , byr dette ofte på problemer .

Selvfølgelig finnes det juridisk rettsreori som fremstiller rettstilstanden , men I den forbindelse er det vikrig å se på årstallet for utgivelsen og klarlegge at det ikke senere ikke er kommer terrsavgjørelse av interresse .

EMD mottar årlig ett stort antall klager og avgjør etterhvert ett meget stort antall saker.

Avgjørelsene fra de ulike kamrene harmonerer ikke alltid .

Storkammerordningen skal sørge for en store enhet .

Det er ikke tvilsomt at en storkammeravgjørelse rettskildemessig veier tyngst .

Tallet på klagesaker I Strasbourd er heller lav

Eksakt hvor mange klager EMD mottar fra Norge er ikke kjent da visse formalia må vœre oppfylt før en sak registreres . Mange av sakene mot Norge blir avvist fordi saken ansees “inadmissible”jf. EMK artikkel 28 og 35 .

 

Media omtaler sjelden de sakene hvor det ikke foreligger noen krenkelse.

Flere av sakene som Norge har tapt det siste tiåret gjelder ytringsfriheten, dvs arikkel 10 .

Et annet område hvor det foreligger flere rettsavgjørelser , gjelder odningen med å ilegge en person erstatningsansvar I same sak som han er frikjent for straff.

Men EMK blir påberopt I en del andre sakstyper enn disse to. Høyesterett første saker var 2 saker I 1960 –årene om tjenesteplikt for tannleger .

Dette ble ikke ansett I strid med EMK artikkel 4 om tvangsarbeide .

I 1970-Arene var det bare en sak fra 1974 – om parstilling om sak om erstatnng på grunn av idømt sikring.

Saksoker fikk ikke medhold I at artikkel 6 nr. 1 om rettferdighet var krenket.

 

EMK fikk økt betydning I 1980   – og 1990 –årene .

I 1980-årene finner vi 17 avgjørelser hvor EMK var trukket inn .

 

am til 1992 var EMK- etter en intern oversikt I Høyesterett – blitt påberopt I 51 aaker .

I årene 1990 -1995 ble EMK påberopt mellom 7-11 saker årlig –hovedsaklig I relasjon til  «strFFEPROSSESSLOVEN»:https://www.domstol.no/globalassets/upload/da/internett/domstol.no/aktuelt/nyhetssaker/rps_kronikk-bruzelius.pdf

 

I 2014 skrev jeg en klage til Menneskerettsdomstolen I Strasbourg på vegne av ett foreldrepar der bevœpnet politi hadde brutt seg inn I deres hjem og tvangsfjernet 3 vettskremte barn.

Dommer Søren Prebensen syntes ikke denne saken var viktig og sendte meg dette brevet”:

 

Dear Sir.

I refer to your application that was lodges on 10 january 2013 and registered under the number referred to above .
I write to inform you that the European Court go Human rights, sitting in a single judgeformation( K. Wojtyczek assisted by a rapporteur in accordance with Article24 §2 of the Convention between 29 august 2013and 12 september 2013, decided to declare your applicationinadmissible.This deception was delivered on the last mentioned date .
In the light of all the material in its possesionand in so far as the matters complained of ware in within its competence, the Court found that  the admissibility crcriteria set out in Articles 34 and 35of the Convention have not been met.
This deception is final.It is not subject to any appeal either to the Grand Chamber or to any other body .The Registry is unable to provide you with any further details concerning the single Judge deception .Concequently , you will not receive any further correspondence from the Court  in connection in this case.In accordance with the Court instructions, the file will be destroyed one year after the date gof the single Judge deception.This letter is is sent persuantto Rule 52 A of the rules of CourtYourds fait fully for the court                                     Søren Prebensen                                    Head of division.

 

Det underlige var at en annen hadde mottatt den samme avslaget og disse sakene var totalt forskjellig..

Så nå det foreligger så få saker fra Norge er vel grunnen til at de blir avvist og ikke behandlet I det hele rakk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


7Xx7duUS

Født i Oslo i 1944 av foreldre Margit Elisabeth Dollonen .f. 1924 og Hermann Johannes Seppola , f. 1920 , som ble tvangsevakuert fra Honningsvåg da nazistene brente hjemstedet . De flyttet tilbake til Honningsvåg umiddelbart etter freden . Jeg fikk 3 andre søsken , som dessverre ikke lever idag . Jeg har 2 barn , er opptatt av politikk og alt som rører seg i samfunnet , skriver mye og deltar i diskusjoner , spesielt om barnevern som jeg betegner som salg av barn og ødeleggelse av familien som status. Bor i dag på Otteid med mine katter , dyrker økologiske grønnsaker , er vegetarianer , er glad i naturen . Har 2 snille barn .

1 Comment

7Xx7duUS · 31. desember 2017 16:00

Art 28.Komiteers kompetanse
1. Ved individklager innbrakt i henhold til artikkel 34 kan en komité ved enstemmig vedtak
a. beslutte å avvise klagen eller stryke den fra sakslisten når slikt vedtak kan fattes uten videre behandling; eller
b. beslutte at klagen kan prøves og samtidig avsi dom om realitetsspørsmålene i saken dersom sakens underliggende spørsmål om tolkningen eller anvendelsen av konvensjonen eller dens protokoller, allerede er gjenstand for etablert rettspraksis ved Domstolen.
2. Vedtak og dommer i henhold til avsnitt 1 skal være endelige.
3. Dersom den valgte dommer for den høye Kontraherende Part saken angår, ikke er medlem av komiteen, kan komiteen på et hvilket som helst stadium i saksbehandlingen be vedkommende om å ta en av komitémedlemmenes plass, idet det tas hensyn til alle relevante faktorer, herunder om vedkommende part har hatt innsigelser mot å anvende fremgangsmåten i avsnitt 1.b.
Art 35.Saker som kan prøves
1. Domstolen kan bare behandle en sak etter at alle nasjonale rettsmidler er uttømt, i samsvar med allment anerkjente folkerettslige regler, og innen et tidsrom på seks måneder etter at siste avgjørelse ble tatt.
2. Domstolen skal ikke behandle en individklage som er innbrakt i samsvar med artikkel 34 og som
a. er anonym, eller
b. i det vesentlige er lik en sak som allerede er behandlet av Domstolen eller allerede har vært gjenstand for annen internasjonal undersøkelse eller avgjørelse og ikke inneholder nye relevante opplysninger.
3. Domstolen skal avvise en individklage fremsatt i samsvar med artikkel 34 dersom den finner at
a. klagen er uforenlig med bestemmelsene i konvensjonen eller dens protokoller, er åpenbart grunnløs eller innebærer et misbruk av retten til å fremsette individklage; eller
b. klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning, med mindre respekt for menneskerettighetene som definert i konvensjonen og dens protokoller krever at realitetsspørsmålene i saken blir behandlet, og forutsatt at ingen sak kan avvises på dette grunnlag som ikke har vært behørig vurdert av en nasjonal domstol.
4. Domstolen skal avvise enhver klage som den ut fra denne artikkelen finner ikke å kunne prøve. Den kan gjøre dette på et hvilket som helst stadium i «saksbehandlingen»:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_emkn-2#emkn/a35

Lukket for kommentarer.

Relaterte innlegg

POLITIKK

OPPRINNELSEGARANTI- SVINDELFORSØK MOt NORSKE STRØMKUNDER. Jon Tveit og Hans Faanes-Energiveteranene.

Illustrasjon»: Billedkunstner Rune Olsen .   Opprinnelsesgarantier ( OPG) er definert i ett EU-direktiv , som ble innført i 2001 . Norge sluttet seg til diretivet i 2005. Direktivet innebœrer at strømkunder i EU for Les mer …

kunst

NÅLØYET

  Vansjø har utrolig mange muligheter for ferie og rekreasjon og det mest populœre stedet er Nåløyet , som har fått navnet fordi vede lavvann er det vanskelig for store båter å passere .   Les mer …

Håndverksprodukter

KATTETEPPE TIL SALGS.

For en tid tilbake fikk jeg ideen av å bruke gamle filler ogv garnrester til først å lage ett underlag til kjøkkenstolene og etterhvert utvidet jeg dette til å lage sengeforleggere for å kunne sette Les mer …