MATTILSYNETS MANGLENDE KUNNSKAP OM VILLSAU.

gammel norsk ursau

Fakta om villsau.

250px-Old_Norwegian_Sheep_at_Prestøya,_Brønnøy,_Norway.JPG.jpg

Gammelnorsk sau (utgangersau) i Brønnøy, Nordland

Gammelnorsk sau, også kalt austevoldssau, utegangersau, steinaldersau, ursau og villsau, er en norsk sauerase som er bygget opp igjen på restene av den opprinnelige landrasen som eksisterte i Norge og i deler av Europa forøvrig. Rasen tilhører de såkalte korthalesauene og er relativt liten av vekst.

Gammelnorsk sau er en primitiv og svært gammel sauetype. Værene veier ca. 43 kg i snitt, mens søyene gjerne veier omkring 32 kg. Ifølge Breed og Livestock[1] skal sauer fra Bergensdistriktet ha blitt estimert å være etterkommere etter sauer som har eksistert her i mer enn 3 000 år.

Gammelnorsk sau er lettbeint og hurtig sammenlignet med annen sau. Den kan gå ute hele året. Ulla er fin og varierer i farge fra nærmest hvit via gråe og brune nyanser og mønstre til nær sort. Om ulla får vokse fritt, faller den av tidlig i juli. Den blir normalt ikke samlet inn, og det er sjelden noen bruker den til strikking eller veving, siden garnet gjerne blir grovt.

Søyene får ett til to lam, avhengig av tilgangen på næring i tiden før bedekking og i løpet av vinteren. Ved dårlig tilgang på mat om vinteren, kan det være stor forskjell på lammene om det kommer to og søya avviser i de fleste tilfeller det minste. Ved fødsel veier lammene ca. 3 kg. Søyene har godt morsinstinkt og står gjerne i ro i opp til 3 dager, mens de blir kjent med lammet og det blir sterkere og stødigere på beina. Deretter følger hun flokken, som er med på å beskytte avkommet hennes også.

Alle værene samt ca. 10% av søyene utvikler horn. Søyene får relativt små, geiteaktige horn, mens værene utvikler kraftige, muflon-lignende horn. Hornene utvikles i løpet av det første leveåret og vokser deretter mest om sommeren.

Gammelnorsk sau har en unik fluktatferd sammenlignet med annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig blir det nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil bruke samme fluktatferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer tilbake med kun få dyr. Sauene vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gammelnorsk_sau

Seksjonssjef Kjersti Sandnes i Mattilsynet bekrefter overfor Vol at de har gående en sak om villsau på ei øy i Sigerfjord. Et krav fra Mattilsynet, om obligatorisk merking av husdyr, har nå utviklet seg til å bli en klagesak som skal avgjøres av Mattilsynets hovedkontor.

Ønsker fast oppholdsrom

– Jeg vil understreke at Mattilsynet ikke har noe å si på selve dyreholdet på øya. Generelt er Mattilsynet opptatt av dyrehold der dyrene  ikke har tilgang til fast oppholdsrom. Det har vært gitt en del dispensasjoner for slik drift opp gjennom årene. I Nordland nord for Saltfjellet ser vi nå på denne driftsformen på nytt, og det gis ikke lengre slike tillatelser, sier Sandnes.

Hovedregelen er ifølge Sandnes at de som holder dyr har plikt til å sørge for at dyrene har adgang til egnet og trygt oppholdsrom utenom beiteperioden. Dette kan enten være et tradisjonelt fjøs, eller et såkalt «enkelt husdyrrom og utegang». Ved sistnevnte er det krav om blant annet tre tette vegger, tak og fôringsplass. Dyreeiere kan også søke om dispensasjon fra kravet til oppholdsrom.

Hun opplyser at de enkleste formene for dyrehold som tillates, består av dyrehold uten dyreskjul, dyrehold med dyreskjul, det vil si med tre vegger og et tak der alle dyrene kan ligge samtidig. Det forutsettes også at det er drenert og tørt der dyreskjulet er plassert. Den tredje formen er mer permanent dyreskjul, ofte et fjøs.

– Det har vært gitt en del dispensasjoner fra kravet om dyreskjul, og de fleste av disse trekkes tilbake av Mattilsynet. Når det gjelder dyreholdet på denne øya, er det ikke tatt noen endelig avgjørelse når det gjelder driftsformen, sier Kjersti Sandnes i Mattilsynet til Vol.

Astrid Tove Olsen er leder av Nordland bonde- og småbrukarlag. Hun er selv villsauprodusent, og driver selv produksjon på øyer og holmer.

Hun sier at villsauprodusenter egentlig bare må rette seg etter regelverket fra Mattilsynet, men: Jeg har til gode å se at en villsau går inn i et skjul. Blir det snøvær lar villsauen seg heller snø ned enn å gå i skjul. Den har en levemåte som gjør at den ikke er opptatt å komme i skjul, sier Olsen.

Hun sier at produsentene likevel bare må etterkomme påbudene fra Mattilsynet og har en teori om hvorfor dette er viktig for myndighetene.

– Folk er ikke vant til villsauens hardførhet. Sauen klarer seg nesten uten å få fôr om vinteren, men beiter på lyng og det den finner i strandsonen, sier Olsen, som legger til at det ikke er vits å ta opp kampen med Mattilsynet på dette punktet.

IMG_2925.jpg

Illustrasjonsfoto.

Ingen avvikling

I saken om villsauene til Christoffer Ellingsen i Sigerfjord, har Mattilsynet gjort et vedtak om merking av dyrene, opplyser Kjersti Sandnes i Mattilsynet til Vol. Hun slår fast at blant annet alle lam skal merkes senest 30 dager etter fødselen, og at alle dyr i besetningen skal merkes.

– For besetninger med utedrift sier man gjerne at merkingen skal skje «om våren», når de skal samle dyrene. I dette konkrete tilfellet har det vel ikke vært fokusert på nøyaktig 30 dager, men at dyrene skal merkes, sier seksjonssjef Kjersti Sandnes i Mattilsynet til Vol.

Hun avviser samtidig at det er gjort noe vedtak om avvikling av besetningen. Mattilsynets vedtak omfatter med andre ord ikke noe mer enn den pålagte merkingen.

Astrid Tove Olsen i Nordland bonde- og småbrukarlag bekrefter regelen.

 Sau som står på bås skal merkes i løpet av noen dager. Villsau skal merkes i løpet av 30 dager. Villsauen stikker seg bort når den skal lamme. Derfor pleier jeg å vente til alle har lammet før jeg merker dem, sier hun.

Ble klagesak

Villsausaken i Sigerfjorden går nå til topps i Mattilsynet.

– Dette ligger flere måneder til bake i tid og har nå utviklet seg en klagesak som nå er til behandling. Ellers vil vi vurdere bakgrunnen for alle dispensasjoner som tidligere ble gitt da ordningen med fylkesveterinærer eksisterte, og om disse dispensasjonene skal opprettholdes eller trekkes tilbake, sier seksjonssjefen til Vol, og opplyser at det foreligger noen slike dispensasjoner fra fylkesveterinærens tid, og at det er disse Mattilsynet nå vurderer på nytt nord for Bodø.

Christoffer Ellingsen i Sortland har etter det Vol kjenner til, hatt villsau på den aktuelle øya i Sigerfjord i nærmere 20 år. Han ønsker foreløpig ikke å kommentere saken.

https://www.vol.no/pluss/2019/11/10/Christoffer-Ellingsen-i-villsau-disputt-med-Mattilsynet-20341485.ece?fbclid=IwAR1bXhA6jtXPZb6ehWfd0j2ACuhjW6IqZeLtm0-Jtp1ttpCg_UroDLy5dIA

Annonser
Publisert Kategorier MATTILSYNET, VideoStikkord , , , ,

Om 7Xx7duUS

Født i Oslo i 1944 av foreldre Margit Elisabeth Dollonen .f. 1924 og Hermann Johannes Seppola , f. 1920 , som ble tvangsevakuert fra Honningsvåg da nazistene brente hjemstedet . De flyttet tilbake til Honningsvåg umiddelbart etter freden . Jeg fikk 3 andre søsken , som dessverre ikke lever idag . Jeg har 2 barn , er opptatt av politikk og alt som rører seg i samfunnet , skriver mye og deltar i diskusjoner , spesielt om barnevern som jeg betegner som salg av barn og ødeleggelse av familien som status. Bor i dag på Otteid med mine katter , dyrker økologiske grønnsaker , er vegetarianer , er glad i naturen . Har 2 snille barn .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.