aktivistgruppe ost haha

Jeg referer til en artikkel der De etterspør helsekartlegging av barnevernsbarn fysiske og mentale helse

Sitat.

Barneombudet mener at det må fremgå av ny lov at helsesituasjonen til barn som tas under offentlig omsorg, for en kortere eller lengre periode, må klarlegges i forbindelse med omsorgsovertakelsen», heter det i Barneombudets høringssvar til ny barnevernlov.

https://www.dagbladet.no/nyheter/oppdaget-svikt-som-dommer-na-slar-hun-alarm/71624277?fbclid=IwAR15I-qZdiWRs68XR6gENHoGrpPJuvXs-FeVo05uuWt1rQ2b9wkoeZhndbk

Hver gang en ny barnevernslov er på trappene, minsker den menneskerettene til barn og voksne .

Jeg undrer meg stort over at kunnskapsnivået til barneombudet er så lavt at det nettopp er tvangsfjerning av barn fra sin egen familie som forårsaker fysiske og psykiske sykdommer hos barn.

Dette har vært kjent i over 60 år , men det har tydeligvis ikke nådd fram til barneombudet, barnevernet eller rettssystemet i Norge .

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
 kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av m
barna.

Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
fosterhjem og institusjoner.

Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle
dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir
brutt hver eneste gang.

Artikkel 3 sier, «Alle tiltak skal vœre
til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår “barnet”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/12/barnekonvensjonen/

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte

http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/06/26/apent-brev-til-barnevoldsutvalget-v-ann-kristin-olsen/.

 

Annonser

bakside--facebook

 

Jeg velger å reblogge dette innlegget til Gro Hilleestad Thune fordi det er utrolig viktig  at så mange som mulig skjønner hva som foregår bak lukkede barnevernskontor.

Mange er redde for represalier fra barnevernet. De sier til meg: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium. Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.

FOTO: OLE BERG-RUSTEN / OLE BERG-RUSTEN

RVuf4-LV_mIFR6NGUaSUDwOsJDlvgmGL7caXLaZCXNzQ.jpg

Gro Hillestad Thune

Menneskerettsjurist, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Publisert 13. sep. kl. 06:27

Storkammeret i Menneskerettsdomstolen (EMD) har med stort flertall dømt Norge for menneskerettsbrudd i en barnevernssak.

Prøv å tenke gjennom den belastning Trude har vært gjennom. Som ung mor trengte hun litt ekstra støtte og ble møtt av et hjelpeapparat som brutalt tok fra henne barnet og senere adopterte det bort mot hennes vilje.

Velferdssamfunnet sviktet sitt ansvar for å møte henne med respekt og medmenneskelighet.

Folkevalgte er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

På mødrehjemmet Vilde og i rettsinstans etter rettsinstans handlet det hele tiden om å få frem så mye negativt som mulig om Trude som person og mor.

Myndighetene strevde med å rettferdiggjøre hvorfor det var så tvingende nødvendig å beskytte sønnen mot henne som omsorgsperson.

En mors gjenvunne respekt

Finalen i historien er at det offentlige Norge i to omganger har kjempet for sin ære i Strasbourg ved nærmest å forsøke å meie ned et uskyldig medmenneske.

Det har man heldigvis ikke klart. Trude har virkelig satt seg i respekt.

Hvordan responderer vi som samfunn på en slik dom?

Myndighetene lover å studere den sammen med regjeringsadvokaten og se på hvilke justeringer som kreves. Vel og bra det.

Men for meg fremstår dette som nok et forsøk på å vike unna hovedproblemet: Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle.

Barn, foreldre, søsken og besteforeldre utsettes mange steder i landet for behandling i strid med både menneskerettighetene deres og ikke minst uten respekt for deres menneskeverd.

Folk blir desperate

Jeg vet dette fordi jeg i årevis har fått henvendelser fra mennesker som i sin desperasjon prøver å hente støtte, råd og hjelp nettopp fra menneskerettighetene.

De aller fleste som tar kontakt begynner med å si: «Jeg trodde ikke slikt kunne skje i et land som vårt!».

De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser.

Det jeg selv har fått innblikk igjennom å analysere saksdokumenter, kontakt med fagpersoner og så videre er ganske enkelt rystende, og til å grine av.

Sannheten rundt det som foregår er vanskelig å få frem fordi så mange er livende redde for represalier fra barnevernet: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg.» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Bestemødre nærmest hvisker i telefonen!

For meg fremstår det nå som det er to sannheter som gjelder:

  1. Norge trenger mer enn noen gang et godt barnevernssystem som selvsagt ikke kan være feilfritt, men som i det store og hele ivaretar barnas behov på forsvarlig måte og som vi alle kan ha tillit til.
  2. Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. De som ikke mener det, har ganske enkelt ikke nok kjennskap til hva som foregår i virkelighetens verden. Det er ganske enkelt ikke mulig å bedømme barnevernet uten å gå dypt inn i enkeltsaker.

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium.

Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak.

Kritiske røster blir enten møtt med taushet eller feid til side som barnevernshatere, fordi de er for kritiske, for kristne, for familievennlige, for sinte, for usaklig og så videre.

Som om det skulle overraske noen at mennesker som utsettes for alvorlig urett og overgrep, kan bli både sinte og usaklige.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn

Kritikk fra internasjonale organisasjoner, demonstrasjoner over hele verden, alvorlige bekymringer fra et stort antall norske fagpersoner, fra fortvilete diplomater stasjonert her i landet, diverse alvorlige avsløringer i store utenlandske medier, avfeies med at her er det nok snakk om misforståelser siden norske barn jo har så mange rettigheter.

Men disse rettighetene er til liten hjelp for barna som hales skrikende ut fra mors fang eller legges i bakken av en gjeng politifolk.

Barneministrene vet

Selv har jeg gjort diverse forsøk på å overbevise den ene barneministeren etter den andre samt diverse stortingsrepresentanter om at barnevernets medarbeidere altfor ofte fungerer som konfliktskapende foreldrekontrollører istedenfor å bidra til trygghet rundt barn som har det vanskelig.

Slikt gjør åpenbart ikke inntrykk. Og det virkelig alvorlige problem at rundt fem barn om dagen blir hentet akutt av politiet, ofte på svært brutal måte, blir bagatellisert.

Det man absolutt ikke vil akseptere som problem er de mange barn som blir tvangsplassert utenfor hjemmet på et syltynt grunnlag altså i strid med minste inngreps prinsipp i EMK artikkel 8. Dette bortforklares med at hovedproblemet er at så mange ikke får hjelp.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd er som å snakke til veggen.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd og overgrep i helse- og sosialsektoren i verdens beste land å bo i, er som å snakke til veggen.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn.

Det er forvaltet av mennesker som har til oppgave å hjelpe barn, som antagelig selv tror det er det de gjør. Dette prøvde jeg å si fra om i en kronikk her på NRK Ytring for et par år siden. Typisk nok førte den ikke til et eneste lite pip i NRK og ikke et ord i noe annet medium.

Makt i det godes navn

Makt i det godes navn pleier ikke å bli problematisert her i landet. Paradoksalt nok.

Som menneskerettsjurist har jeg i mange år registrert at vi i Norge er mye mindre bekymret enn i sammenliknbare land, for å gi helse- og sosialarbeidere rett og plikt til å bruke makt etter eget skjønn, nesten uten kontroll.

Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

Det er også media og forskningsmiljøene. Det er liten oppmerksomhet på behovet for sikkerhet for dem velferdstjenestene er opprettet for å hjelpe.

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Alle overgrepene mot uskyldige barn og familier kan ikke lenger unnskyldes med at mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle. Men deres innsats rettferdiggjør ikke et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Stiftelsen Rettferd for Tapere har foreslått at Stortinget oppnevner en Barnevernkommisjon på linje med Gjørvkommisjonen og Lundkommisjonen.

Dette forslaget bør støttes av alle som er opptatt av et godt fungerende barnevern.

Norge trenger nå virkelig hjelp fra en slik gruppe uavhengige og kompetente personer til å beskrive svakhetene ved dagens system og peke på alternative veier fremover for å sikre flest mulig barn i Norge en trygg oppvekst.

Gro Hillestad Thune er også nestleder i Stiftelsen Rettferd for Tapere

https://www.nrk.no/ytring/frykten-for-barnevernet-1.14701422?fbclid=IwAR1LMf6kE7jAtl2Fbjy-ktf3NFVKyWa6oI2jwOrquwz2Gr4BpPLWoK_2ZIo

 

bakside--facebook

 

KrF vil styrke familiene, ikke styre dem. Vårt mål er at norske barn skal vokse opp i trygge og stabile familier med stor valgfrihet til å forme sin egen hverdag slik de selv ønsker.

Et familievennlig samfunn som setter barna først

Når vi spør foreldre hva som er deres største utfordring, sier de: - Å få nok tid sammen som familie.

Vi kan ikke dele ut tid gjennom politiske vedtak, men vi kan legge til rette for at det ikke skal koste alt for mye å prioritere familietid, særlig mens barna er små. Vi vil også sette ned et tidsklemmeutvalg, som skal utrede nye, konkrete tiltak for foreldre i tidsklemma. Dette må Norge bli bedre på!

https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/familie/

Medaljen på baksiden viser noe helt annet .

Sitat.

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte som er tatt på fødeavdelingen og mødrehjem av barnevernet.  Fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et fosterhjem med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land har kalt det menneskehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 forsvant alt om småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Man finner allikevel informasjon småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken skulle motivere til flere adopsjoner i barnevernet. Adopterte barn klarer seg marginalt bedre enn fosterbarn viser forskningen. Begge deler gjør det svært mye dårligere enn barn i biologisk familie. Også barn i såkalte risikofamilier gjør det bedre enn adopterte og fosterbarn. Det nevnes ikke i forskningen i Norge.

Småbarnsbanken er intet mindre enn et sted hvor små barn omsettes. Par som først har meldt seg som fosterforeldre hos barnevernet, og som på sikt ønsker å adoptere, ble gruppert i kommunale småbarnsbanker i regi av barnevernstjenesten i kommunene. Adoptivforeldre starter som fosterhjem med lønn og frikjøpt fra arbeid, med 3 måneders oppsigelse på barnet. I prinsippet blir det adopsjon hvor foreldrene kan ta barnet med hjem-på-prøve med full lønn. Dersom barne ikke passer inn i livet deres kan de returnere barnet med 3 mnd varsel. Når paret har funnet et barn de vil ha iverksetter barnevernet søksmål for å ta foreldreansvaret fra biologisk mor. Og deretter sak om tvangsadopsjon.

https://www.irenehov.no/2018/01/smabarnsbanken/?fbclid=IwAR29LDHPs-6-3sRgzF3Z4vi1_zQKr855ZYr2REILqilnQuo3ilRjPSzVGL4

Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:

Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

De rettslige utgangspunkter.

• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .

Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..

De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.

Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.

Kun 6 % av sakene startet med problemer barn 

http://gallerigrabolsodegarden.com/category/barnevern/page/2/

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .

En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.

Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

 

human

 

Er det illojalt mot det systemet som har hjulpet og støttet oss så mye påpeke noen grunnleggende felt .At føre var ikke må bli ett dogme i barnevernet .

At angiveri ikke må være en plikt.

En familie av vår tid, mor, far og tre barn .

Høy aktivitet, mange planer, noen færre blir realisert . Ski på ferie om vinteren,, lange varme ferier i Syden om sommeren.

Fotball, håndball,langrenn, trening, naborenn, kamper , matpakke, lekser og tenners gnissel. Søsken som lever tett , krangler , koser og herjer .

Fredagskos , der ukas mas og regler oppheves. Chips, brus, pils til mor og far.

Og en sein tacomiddag.

Det er vanskelig å være mor og far når jenta utagerer. Den yngste hadde problemer på skolen,.Store problemer med oppførselen.

Ville ikke underkaste seg, ville bestemme selv, sånn som i barnehagen .

Hjemme var hun seg selv, smilende , leken , danset og sang. Familiens maskot fremdeles.Likte oppmerksomheten .

Men noe var også i ferd med å endre seg hjemme .

Etterhvert som problemene ble større på skolen, økte trykket , og hun ventilerte seg innimellom hjemme .Det er vanskelig å være mor og far når jenta utagerer.

Oppfører seg på måter som ikke kan beskrives som unormalt , ihvertfall når man står midt opp idet, når man prøver å opprette autoritet, å gjenvinne en normalitet.

Blikk fra andre når vi er på ferie.

Skolebytte

En ny skole , ekstra innsats fra hele arsenalet, som det sosialdemokratiske Norge har å tilby.

Hjelpende hender , det som nå gjør at vi nå betaler skatten med glede og stolthet.

Egen assistent både i skoletiden og SFO.

Egen oppfølging med BUP. Utredninger . Kan det være ADHD?

SÅ SLÅR LYNET NED .

Det begynner med en telefonoppringing fra barnevernet .

Du  må komme hit hit med en gang. Vi har datteren din her hos oss.Hun er blitt hentet på skolen og tatt i forvaring . Skolen har sendt bekymringsmelding . Hun sier at hun blir slått hjemme.

Senere skal jeg tenke på dette som overgrepet på min familie .

I sosiale sammenhenger sier vi at målet ikke helliggjør middelen. I barnevernet kalles det føre-var -prinsippet.

Vi blir satt under administrasjon . Først anbefalinger , så anbefalinger , så påbud .

Fingeren peker rett på oss . Utlever dere eller forbli i barnevernets søkelys .

Vi skammer oss og blir mistenksomme . Våger ikke å snakke om alt med barna i tilfelle det ender opp i sakspapirene til barnevernet .

Der vi før følte tillit til systemet , er vi havnet i George Orwells 1984.

STOREBROR SER DEG 

Heldigvis har vi BUP. De er på vårt lag og har fulgt oss lenge , kjenner vår situasjon  og forstår våre utfordringer . Hvorfor ble ikke de konsultert først .

Saken blir avsluttet .

Og livet går på ett vis bedre. Samling i bånn. Noe er knust ,men vi lar oss ikke knekke .

Bytter til slutt til ny skole me ekstra ressurser for barn med utfordringer .

Fortsetter likevel på SFO med vennene.

Det går bedre.Pedagogisk kompetanse virker .

Men den ufaglærte assistenten er mistenksom . Noe må være alt i hjemmet og hun forteller de merkeligste ting .

Skolen sender ny bekymring til barnevernet.

Igjen blir hun hentet på skolen , igjen blir vi kalt inn på teppet .

Men nå ser selv sosinomene i barnevernet at saken er grunnløs ..

Nå har det gått noe tid, vår datter har noen utfordringer , men hun er i de beste hender på sin nye skole .

Hun har sluttet på SFO og hjemme går det bra .

Men det er vanskelig å være mor og far når du sitter på nåde 

Den positive energien har visnet .

Men vi bygger opp igjen , men det er vanskelig .

Er dette virkelig barnets beste ?

MOR OG FAR TROSS ALT.

Dagbladet 19 august 2019

 

bakside--facebook

 

Kommunen vil gi en familie en uforbeholden unnskyldning og tre barn økonomisk oppreisning etter en knusende granskingsrapport om barnevernet. – En veldig alvorlig sak, sier ordføreren.

I januar 2013 fortalte en ti år gammel jente til helsesøsteren på skolen om vold hjemme. Etter at helsesøsteren varslet barnevernet, ble hun og broren plassert i beredskapshjem i frykt for vold fra en av foreldrene.

Det skulle bli starten på en barnevernssak som fikk 200 innbyggere til å ta til gatene i protest. Nå viser en fersk granskingsrapport at Samnanger kommune har sviktet på en rekke punkter i både denne saken og en annen barnevernssak:

  • Barnevernet har sendt barn på beredskapshjem uten å kunne dokumentere å ha sett på andre alternativer.
  • Vurderingene til barnevernet er gjennomgående lite dokumentert.
  • Barnas synspunkter ser ikke ut til å ha blitt hørt.
  • Barnevernet skal ikke ha vurdert saker på nytt etter at familiesituasjoner har blitt endret.
  • Barnevernet har ventet for lenge med å informere foreldre om at de holdt tilbake barn.

– Det er en veldig alvorlig og trist sak der familier har fått store påkjenninger, sier en tydelig preget ordfører i Samnanger, Knut Harald Frøland.

«Alvorlig brudd»

Samnanger er en liten nabokommune til Bergen med knapt 2500 innbyggere.

I saken med søskenparet fra 2013 dokumenterte ikke barnevernet hvorfor barna måtte være i beredskapshjem.

Granskerne fra advokatfirmaet Barneadvokatene mener at barn uansett gjennomgår en stor belastning når de blir flyttet, men spør seg om det ble vurdert om de kunne bo hos en tante eller onkel i stedet for på et hjem.

Granskerne finner heller ikke dokumentasjon på at barna har fått komme med synspunkter på sin egen bo- og livssituasjon.

«Om barna ikke har medvirket er det et alvorlig brudd på sentrale rettsregler», heter det i rapporten.

I ettertid av denne saken gikk 200 mennesker i fakkeltog i Samnanger for å få oppmerksomhet rundt kommunens barnevern.

Den andre saken gjelder en far som ble fratatt tre av barna sine på midten av 2000-tallet. De to av barna granskerne har snakket med ville bo hos faren, kommer det frem i rapporten. Der står det at barna i svært liten grad har blitt hørt av barnevernet.

Barna ble også sendt på ulike fosterhjem. På grunn av manglende dokumentasjon har ikke granskerne kunnet finne ut hvorfor barnevernet splittet søskenflokken, noe FN advarer mot. I tillegg manglet det tilsyn med fosterhjemmene.

– Glad for å få sannheten

Barnevernet i Samnanger ble gransket i 2013. I februar i år vedtok et knappest mulig flertall i kommunestyret ny gransking.

Ordfører Frøland var en av dem som stemte for.

– Jeg er glad for at sannheten nå er kommet fram, og jeg er stolt av at Samnanger kommune på eget initiativ har gått inn og fått gjort denne jobben, sier han til NRK.

Rapporten har basert seg på dokumenter i tre forskjellige saker. I tillegg har granskerne gjort intervjuer med barn, foreldre og saksbehandlere.

Fortsatt gjenstår noe arbeid i en av de tre barnevernssakene rapporten tar for seg.

Oppreisning

I de to sakene som er ferdig gransket, foreslår rådmannen i Samnanger å gi 100.000 kroner hver i oppreisning til tre av barna som er involvert.

I rapporten heter det at en «oppreisning bærer ofte preg av å være et "plaster på såret" og en unnskyldning».

Politikerne i kommunen skal ta stilling til oppreisningsspørsmålet i kommunestyret 22. august.

– Da jeg selv leste rapporten kjente jeg på at dette er så alvorlig at Samnanger kommune ikke kan gjøre noe annet enn å gi den oppreisningen, sier ordfører Frøland.

https://www.nrk.no/hordaland/ny-rapport_-samnanger-kommune-brot-barnevernloven-_-vil-gi-tre-barn-oppreisning-1.14661572

barnevernsdukkene

Disse dukkene brukte Bufetat for å få flere fosterforeldre , de ble plassert utenfor butikker og som vanlig økte andelen på fosterforeldre. Nordmenn er som kjent mest naive og lettrodde folkeslag.

 

ForandringsFabrikken

vil inspirere hjelpesystemene til å lytte til barn og unge som er avhengige av disse systemene. For at barn og unge skal bli møtt med respekt og ha innflytelse i eget liv. Og for at de skal kunne bidra til økt kvalitet, på systemnivå. Fordi Forandringsfabrikken har erfart, at det er utrolig så mye hjelp som blir gitt, uten at vi spør den som skal motta hjelpa om hva som hjelper.

Forandringsfabrikken

treffer barn og unge i barnevern, psykisk helsevern, rusomsorg, fengsel, på støttesenter, på skolen eller i fritida. De inviteres oftest i grupper, til å beskrive virkeligheter og gi råd til forandring.

Forandringsfabrikken har utviklet Forandringsfilosofi og en visuell, deltakende metodikk. Vi samarbeider gjerne med departementer, organisasjoner, kommuner, institusjoner og «bedrifter»:http://forandringsfabrikken.no/norsk/

 

Første gangen jeg hørte dette navnet, må jeg innrømme at jeg frøs på ryggen og mine  tanker gikk øyeblikkelig til Brave new «world»:https://www.youtube.com/watch?v=Wlb1bdU-G7o

 

Vidunderlige nye verden (engelsk: Brave New World) er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894-1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og "sleep-learning" (å lære mens en sover), som sammen bidrar til å forandre et samfunn.

 

Boken beskriver en verden som også kan kalles et ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk - her spesielt bruken av "soma", et kraftig stimuli som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser.

Boken, som var inspirert av H.G. Wells utopiske roman Men Like Gods, var Aldous Huxleys første forsøk på en dystopi.

Siden dens utgivelse i 1932 har den hatt en bemerkelsesverdig innflytelse på den moderne verden. Tittelen kommer fra Mirandas tale i Shakespeares Stormen, 5. akt, «scene 1»:http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden

 

Barnevernet omtaler biologiske foreldre som “psykisk syke“

.

Jeg sitter og leser barneverns rapporter og sakkyndige rapporter hver eneste dag og det forundrer meg mere og mere at dette går gjennom i rettergangen, hvor de biologiske foreldrene ikke når frem med sin fremstilling, fordi barnevernet skriver side  opp og side ned med negative og påståtte beskyldninger overfor deres manglende evne til å ivareta egne barn.

Statssekretær Henriette Westhrin gikk for en stund siden ut i Fontene og skrøt uhemmet av at inntil nå hadde barnevernet “hjulpet 49800 barn”.

Jeg konfronterte henne med hvor mange som overhodet ikke klarte sine liv etter endt fosterhjemsplassering og institusjon.

Dett har hun aldri brydd seg med å svare på. Men hun roser Forandringsfabrikken i høye «toner»

 

Sitat:En ung pike skrev om sine opplevelser I en kommentar under artikkelen med følgende ord”

“Jeg er barneverns barn selv.. barnevernet har ikke hjolpet meg i det hele å det store, jeg har vært en kasteball fra plass til plass.. har vært plasert i fosterhjem, fra fosterhjem til beredskapshjem, fra beredskapshjem til fosterhjem, fra fosterhjem til institusjon, fra institusjon til intitusjon.»»

Tidlig i november inviterte Forandringsfabrikken til ProffMøte, et møte mellom Barneverns Proffer og voksne med ulik type profesjonalitet på barnevern. Statssekretær Henriette Westhrin tok på vegne av politisk ledelse imot resultatene. Til møtet var invitert en liten gruppe forskere, erfarne praktikere på barnevern og politikere. Videre ledelsen i Bufdir og to inspiratorer til forandring, Johan H Andresen og Jesper Juul. De voksne samarbeidet med proffer med erfaringer fra de ulike delene av barnevernet.

 

ProffMøte hadde to målsettinger:

1. arbeide fram ønsker om forandring i barnevernet

2. gjøre erfaringer med å arbeide fram svar i samarbeid mellom unge og voksne.

Neste ProffMøte vil arrangeres i februar eller mars, i større format. Mer om ProffMøte kommer.

Det ble opprettet  Fostervettsregler.

Fosterbarn vil ikke  kalles fosterbarn, de vil vœre omsorgsbarn, ha omsorgsforeldre og bo i omsorgshjem.

 

Dette er ett perfekt skalkeskjul for hva som virkelig skjer i samfunnet.

George Orwell skrev mye om “dobbeltenkning“: og det er dette som skjer idag.

Media presenterer kun oppslag fra barnevernets side og viser reklamekampanjer om behovet for flere og flere fosterhjem hvor det utstilles dukker som ser ut som barn, sittende på en benk utenfor varemagasinene med en plakat rundt halsen, hvor det står:

JEG ØNSKER MEG FOSTERFORELDRE.

Det får enhver til å tenke på hvilket samfunn vi har idag og er dette virkelig sannheten.

Media og politikerne viser oss hva de ønsker vi skal se, mens sannheten er ikke fullt så vakker.

 

Det er tydelig at det biologiske prinsipp nå skal vike med alle midler og det er ingen hemmelighet at barnevernet ikke har respekt for binding mellom foreldre og  barn.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere. Hun hevder (VG 29.07.06) at betingelsen for å flytte barn fra biologiske foreldre er strammet til, men kan ikke belegge sin oppfatning utover synspunktet om at foreldres interesser settes foran barnas. Hørt den før? Bunkholt er forfatter av faglitteratur og en mye brukt rådgiver i barnevernet, i enkeltsaker og i utdannelsen av barnevernpedagoger. Hun får støtte fra Barneombudets Knut Haanes som mener vi må ta et oppgjør med måten vi tenker om familiebånd «på»:http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

Så hva er myndighetenes underliggende motiv for å gå så brutalt til verkes mot familiebånd som de gjør ?

Eva Lundgren har skrevet boken « La de små barn komme til meg», som i grove trekk handler om barn utsatt for seksualisert vold og rituelle overgrep .

Hvorfor frykter Asbjørn Dyrendal og Didrik Søderlund, Professor Eva Lundgren forskning?

Det har de siste årene kommet frem en betydelig mengde med påstander om at det selverklærte akademiske miljøet rundt NTNU i Trondheim hvor en har en liten gruppe med såkalte intellektuelle «avvikere» som ble ledet av tidligere leder i Foreningen Skepsis, Asbjørn «Dypendahl»:http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.8357043

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001....

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for «dette»:http://www.nibr.no/pub109

Her er «rapporten»:http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

 

Barnevernet skulle liksom være  der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi  nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts «omsorg»:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/

 

 

 

O.M HEJLL& CO

Ole Martin Hejll I Uma a.s

advokat Mette Yvonne Larsen.

I 2013 ble jeg politinmeldt av Barnevernet i Hobbøl, barneombud Reidar Hjermann og barnehandler O.M. Hejll i firmat UMA a.s.

Grunnen svar at jeg fulgte en barnevernssak vedr. En mor og hennes 3 barn , opprettet en nettside for familien og la inn alle dokumenter i saken .

Familien hadde ett fantstisk nettverk i familien og moren mottok ett skriftlig løfte at barna aldri skulle skilles og flytte fra familien , noe de ikke holdt.

Alle tre barn ble adskilt i hvert sitt fosterhjem .

Barnevernsleder i Hobbøl løy og påstod at jeg hadde gått til fysisk angrep på henne , noe som var blank løgn ettersom jeg ikke ante hvor kontoret befant seg.

Ole Martin Hejls fremmet krav om erstatning på kr.200000 fordi jeg angivelig skulle ha ødelagt hans gode navn og rykte. 

Ole Martin Hejll I Uma. As. Og advokat Mette Yvonne Larsen har brutt opp mange hjem og ødelagt utallige barn .

Ca 200 barn er blitt tvangsfjernet fra sine hjem.

Under samtalen med politiet hadde de en enorm mappe hvor de hadde kopiert hvert neets utsagn fra min side om mine meninger om barnevernet .

Etter 6 måneder frafalt de saken .

Det eldste barnet fikk flytte hjem takket være godt advokatarbeide .

Moren jobbet ufortrødent for å få tilbakeført de 2 andre barna , samtidig som hun gjennomførte en utdanning og fikk en meget god jobb .

Dessverre døde hun for en tid tilbake .

http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/06/07/en-modig-kvinne-har-gatt-ut-av-tiden/

Orientering om saksavgjørelse

Anmeldelsesnummer -12448842-registrert den 18.06. 13

Forholdets art - PERSON, DIVERSE.

GJERNINGSDATO/ STED - 01.10.12  /ELVESTADVEIEN 1000 

Saken registrert ved ":  INDRE ØSTFOLD POLITISTASJON.

PÅTAL4EANSVARLIG - LUTRO, TORGEIR 

ETTERFORSKER - RAMSTAD , INGRID WINNESS

16.12.13-

DE UNDERRETTES AT FOR DERES VEDKOMMENDE ER FORHOLDET HENLAGT ETTER BEVISETS STILLING

hENLEGGELSEN KAN PÅKLAGES TIL NŒRMESTE PÅTALEMYNDIGHET / STATSADVOKATEN I DISTRIKTET / RIKSADVOKATEN .

FRISTEN FOR Å KLAGE ER TRE UKER FRA DENNE UNDERRETNINGEN KOM FREM TIL DEM.

Klagen skal sendes om politidistriktet .

ANMELDELSESNUMMER -  12141495 - REGISTRERT DEN 10.10.12

forholdets art -ŒREKRENKELSE VIA DATASYSTEMER ( PAR 246, 247 )

GJERNINGSDATO / STED - 01.10.12-ELVESTADVEIEN 1000

SAKEN ERGISTRERT VED - INDRE ØSTFOLD POLITISTASJON 

PÅTALEANSVARLIG - LUTRO, TORGEIR 

ETTERFORSKER - RAMSTAD , INGRID WINNESS 

16.12.13 -DE UNDERRETTES AT FOR DERES VEDKOMMENDE ER FORHOLDET HENLAGT ETETR BEVISETS STILLING .

ANMELDELSESNUMMER -12231526- REGISTRET DEN 22.10.12

FORHOLDETS ART -SKREMMENDE , PLAGSOM, HENSYNSLØS ADFERD 

GJERNINGSDATO/STED - ÅSGÅRDVEIEN 167, 1850 MYSEN

SAKEN REGISTRET VED- INDRE ØSTFOLD POLITISTASJON. 

PÅTALEANSVARLIG - LUTRO , TORSTEIN

ETTERFORSKER- RAMSTAD, INGRID WINNESS

DE UNDERRETTES AT FOR DERES VEDKOMMENDE ER FORHOLDET HENLAGT ETTER BEVISETS STILLING 

MED HILSEN 

FOLLO POLITIDISTRIKT.

bakside--facebook.jpg

 

Etter 5 år er eidsbergingeneJoachim Brøske Kleven og Annette Torp frikjent for å ha mishandlet sin egen sønn.Selv om de er lettet sitter sårene dypt.

Paret sitter sammen på kontoret til advokat Eva Frivold .

Sammen, som de har vært  gjennom 5 år , har de hele tiden hevdet sin uskyld i beskyldningene om mishandling av sin egen sønn.

Sist uke falt beslutningen i Lagmannsretten og paret fra Eidsberg ble frifunnet ..

Det har vært ett helvete , men nå har retten tror på oss og det betyr enormt mye , sier Joachim Brøske Kleven-

Vi har fått litt av hverdagen tilbake .

Mange kilo fra skuldrene er nå borte , supplerer samboeren Anette Torp.

I 2014 ble paret pågrepet av politiet på sykehuset etter at det ble oppdaget at sønnen deres hadde fått spiralbrudd i høyre overarm , spiralbrudd i høyre kinnbein , brudd i ett ribben, , brudd-brist i hodeskallen , blodansamling uker hjernehinnen, mikroblødninger  i storhjernen venstre bakhodelappog ett brudd i nedre del av venstre lårbein.

Den 2,5 måneder gamle gutten ble tatt hånd om av barnevernet og har siden vært i fosterhjem.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle havne i denne situasjonen.

I starten gikk det ikke opp for oss hva som var iferd med å skje .

Vi trodde vi gjorde alt riktig da vi oppsøkte legevakta etter falluhellet hjemme , sier Anette Torp.

Dermed ble livet snudd på hodet og en nærmest endeløs kamp skulle begynne.

Frifinnelsen i Lagmannsretten viser at vi ble frarøvet sønnen vår på feil grunnlag .

Påtalemyndigheten har i flere år stått fast på at foreldrene hadde mishandlet gutten , slik at han ble påført flere beinbrudd.

Dette mener påtalemyndigheten er bevist gjennom flere forklaringer fra de sakkyndige leger, som mener at skadene skyldes røffere behandling enn foreldrene forklarte .

Systemet kom med konklusjonen med en gang , barnemishandling .

De gjorde noen undersøkelser etterpå, men endret ikke syn , de undersøkte heller ikke alle muligheter , kommenterer Torp.

Ved en tilfeldighet fikk jeg øye på en artikkelom medfødt beinskjørhet.

Dette sammen med guttens alvorlige hjertefeil , ga en forklaring på hva som hadde skjedd .

Paret hevder at  deres påstander om at dette kunne være grunnen til at deres sønn fikk letter brudd i bein letter enn andre barn , ble nærmest bagatellisert av politiet og barnevernet .

Vi følte ikke at barnevernet ville samarbeide med oss . De ville at vi skulle være enige med dem . Vi ble skilt i forskjellige rom . 

Der fikk jeg spørsmål om hvordan jeg kunne tro på Joachim , når sønnen min hadde skader som gjorde han døden nær . De ville at jeg skulle legge skylden på han, sier Anette .

Paret hevder at de motstod presset de ble utsatt for og stod på sitt  og at ingen av dem hadde mishandlet sønnen .

Retten bestemte at sønnen skulleplasseres i fosterhjem.

I løpet av de siste årene har de truffet sønnen 3 ganger i året , hvert besøk har vart i 1,5 time .

Vi har kommet til ett kontor i Sandvika .

I ett lunsjrom har vi fått leke med de få leker som ligger i en krok .

De første rapportene fra møtene var positive , men da en ny tilsynsfører fra barnevernet ble med , ble rapportene negative .

Barnevernet driver ett råttent spill, sier advokat Eva Frivold .

Vi ble motarbeidet hele tiden, , hadde jeg visst det jeg vet idag, hadde vi nok gravd oss ned for 5 år siden , sier paret,

Tidligere barnevenrsleder I Eidsberg Monica Berge -Tuch har håndtert saken fra barnevernets side , kan som vanlig ikke gå inn på detaljer , men uttaler seg på ett generelt grunnlag

I en situasjon der det er fare for barnets liv og helse har barnevernet myndighet til å fatte akuttvedtak og flytte barnet  i ett beredskapshjem .

I etterkant av ett ajkkuttvedtak har loven fastsatt at barnevernet har 6 uker på seg til å finne ut om det er trygt for barnet å flytte tilbake til sine foreldre med hjelpetiltak eller om barnet over lengre tid må bli ivaretatt  i ett fosterhjem .

Behandlingen om omsorgsovertakelse ble utsatyttil de oppnevnte sakkyndige fra straffesaken hadde ferdigstilt sitt arbeide og hadde foretatt ytterligere undersøkelser av barnet.

Barneverntjenesten mente dette var en god løsning , fordi dette sikret at saken ble bredt belyst i de påfølgende rettsrundene .

Barnevernet samarbeidet med andre instanser for å belyse barnets og foreldrenes situasjon .

I denne saken har det vært viktig for barneverntjenesten og lytte til hva de sakkyndige har vurdert 

Saken om omsorgsovertakelse har vært til behandling i Fylkesnemda, tingretten og lagmannsretten.

Alle instanser har kommet fram til samme konklusjon .

At foreldrene påstår at brnevenrtjenesten er forutinntatt , er vanskelig å forstå , sier Monica Berge - Tukh.

Hvilken kontakt barnet skal ha etter en omsorgsovertakelse er det opp til retten å vurdere.

Retten kan også beslutte at det skal være en tilsynsfører tilstede når ett barn skal møte sine foreldre .

Foreldrene har fått møte gutten 3 ganger i året med tilsyn.

Eva Frivold har representert Anette Torp hele tiden .

Joachim Brøske Kleven har fått bistand av advokat Bjørn Skuggevik,

Å finne leger son våget å stå opp mot andre sakkyndige var utrolig vanskelig .

Rettsmedisinerne brukte Rikshospitalet som referent .

Å gå mot Riksen er skadelig for karrieren , så det var ingen som ville det .

Men vi fikk tak i 2 pensjonister , som er eksperter for skjelettet /nervologi .

Vi hadde også med oss en ekspert på skjelettet .

De våget å være objektive og så at nor var galt .

I Lagmannsretten følte de at dommerne lyttet til dem på en helt annen måte enn i tingretten .

Tingretten dømte foreldrene til ett år og 4 måneders fengsel , samt at de må betale 150000 i erstatning til fornærmede .

Den beslutningen ble anket .

Først i Lagmannsretten fikk vi gehør for våre meninger .

Deriblant at barnet hadde gått dramatisk ned i vekt etter hjerteoperasjonenog at kroppen hans prioriterte vitalle organer .

Dermed ble skjelettet hans spist opp , sier Frivold .

Flertallet av lagdommerne mente at det ikke kan utelukkes at skadene på barnet kan skyldes andre forhold enn mishandling. , dette mente 5 av 7 lagdommere .

Dermed ble konklusjonen at mor og far frifinnes både fra skyldspørsmålet og pålegget om oppreisning..

Selv om samboerne nå er frifunnet, får de ikke automatisk barnet tilbake .

Frivold har lang erfaring med barnevernet og fyrer løs mot ett system, som hun mener behandler mistenkte familier dårlig .

Jeg har sett lignende tilfelle før . Barnevernet er helt upåvirkelig og ser på seg selv som guder .

Jeg er helt sikker på at det har skjedd ett justismord som følge av feilbehandling hos barnevernet  og at denne saken vil bane vei for lignende tilfelle, avslutter advokat Eva Frivold .

En noe forkortet utgave av Smaalenene avis 

15.07.19

 

bakside--facebook

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.

Han beskriver situasjonen i begnnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. 

EMD-STORM MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende.

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge.

Departementet opplyser Dagbladet om at EMD har besluttet å behandle 16 nye barnevernsklager mot Norge.

Til sammen utgjør dette 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet.

23 er fortsatt til behandling.

- Dette tar vi på stort alvor. Vi har i dag fått beskjed om at sakene er kommunisert, det vil si at de ønsker å få sakene kommentert fra norske myndigheter, men vi har ikke fått sett sakene ennå. Vi vil nå i samarbeid med regjeringsadvokaten se nærmere på de enkelte sakene, og forberede sakene i samsvar med EMDs prosedyrer, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han påpeker at barnevernssaker alltid innebærer vanskelige vurderinger. Alle sakene har vært behandlet i det norske rettssystemet.

- Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, sier Ropstad.

Statsråden understreker at Norge har et omfattende rettssikkerhetssystem i saker om omsorgsovertakelser.

- Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Men det er viktig at debatten om barnevernet tar utgangspunkt i de verdiene som står sentralt i Norge, sier Ropstad og legger til:

- Når EMD gjennomgår disse klagesakene, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en internasjonal domstol. Dette kan bidra til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forbedre norsk barnevern. Målet er at barn og familier får rett hjelp til rett tid.

Til nå er staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak. Nå skal EMD altså ta stilling til ytterligere 23 saker.

De nye sakene

Dagbladet har en viss oversikt over hva noen av de nye norske EMD-sakene omhandler.

Advokat Rikke Arnesen opplyser om at to saker hun har klaget inn for EMD nå er kommunisert mot Norge.

- Den ene saken omhandler omsorgsovertakelse på fødestua, den andre er en tvangsadopsjonssak hvor det er psykisk sykdom hos biologisk mor, sier Arnesen.

70330508.jpg

Advokat Ann Iren Skjelbred opplyser også at hun har fått beskjed fra Menneskerettsdomstolen om at to saker hun har klaget inn har sluppet gjennom nåløyet i EMD.

- Begge sakene reiser spørsmål om krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. I den ene saken er det også spørsmål om det foreligger brudd på EMK artikkel 6, som omhandler retten til rettferdig rettergang, sier Skjelbred.

Dagbladet er også kjent med at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse vil bli satt under lupen i minst én av de nye EMD-sakene.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har såkalt «kommunisert» en klage fra Barneadvokatene i en barnevernssak. Det betyr at domstolen i stedet for å avvise saken, slik den gjør med de aller fleste klager til EMD, vil se nærmere på den. EMD har nå bedt Regjeringsadvokaten redegjøre nærmere for saken og kommentere Barneadvokatenes klage, før det avgjøres om saken skal tas opp til full behandling ved domstolen i Strasbourg», skriver Barneadvokatene på Facebook.

- Saken dreier seg om hvorvidt norske domstoler har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som beskytter borgernes rett til respekt for bl.a. familieliv. I den aktuelle saken har en far fått samvær med barna sine kun en gang årlig, og da i noen få timer med tilsyn, sier farens advokat, Thea W. Totland i samme facebookinnlegg.

Fikk beskjed i dag

Regjeringsadvokaten opplyser Dagbladet om at de nye sakene er saker som er klaget inn til Strasbourg i perioden 2016-2019, og som nå altså tas til behandling av domstolen.

- Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i en sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Videre opplyser Sejersted om at sakene kom inn i dag,. Det vil derfor ta noe tid å gå gjennom dem.

- Vi kan derfor ikke kommentere innholdet nærmere. Men hver og en vil bli grundig behandlet, på vanlig måte, ut fra forholdene i den enkelte sak. Prosessen for EMD er at partene nå først har en foreløpig frist til slutten av september for å uttale seg, og hvis sakene så går videre, vil norske myndigheter ha en ny frist til å inngi sine merknader til retten senere, sier Sejersted.

63636038.jpg

EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari

Før dette nye skredet av EMD-saker som er kommunisert mot Norge, har Menneskerettsdomstolen tatt ti norske barnevernssaker til behandling.

Her er en kortfattet gjennomgang av disse sakene:

Trudes sak

Dagbladet har i en rekke artikler skrevet om Trude som mistet omsorgen for sin sønn like etter fødselen i 2008.

Senere ble gutten tvangsadoptert bort til fosterforeldre, og Trude har ikke sett ham på sju år.

Trude hadde fått et nytt barn, en datter, da tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ble rettskraftig. I dag bor Trude med ektemann og to barn som barnevernet mener får god nok omsorg i foreldrehjemmet.

For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

 

Trudes sak er en av fem norske tvangsadopsjonssaker som EMD har tatt tak i. Da saken ble behandlet i domstolens femte avdeling, ble Norge frikjent under skarp dissens, fire mot tre dommere.

Saken ble anket, og i oktober i fjor var det rettslig høring i EMDs storkammer. Dom fra storkammerets 17 dommere er ennå ikke falt.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg er veldig spent på utfallet av denne saken. Sannsynligheten for at det blir veldig jevnt er stor. Jeg tror på en avgjørelse med knappest mulig margin, 9 mot 8 dommere, den ene eller andre veien, sier Søvig.

Saken til polsk alenemor

1. april 2016 ble den andre av de ti barnevernssakene kommunisert mot Norge.

Saken omhandler en polsk alenemor som fikk en sønn i desember 2009 etter kunstig befruktning.

Myndighetene mente mora hadde utvist svært mangelfulle omsorgsevner,. I mars 2012 overtok det offentlige omsorgen for gutten hennes, og hennes årelange kamp i det norske rettssystemet har ikke ført fram.

I dag bor gutten på hemmelig adresse, og mora er nektet all kontakt med ham.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Sak om splittede søsken

Den tredje saken ble kommunisert mot Norge 25. april 2016 og omhandler ei norsk mor født i 1987.

Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Dette er den første av tre saker som til nå er avgjort i EMD. Dom falt 7. september 2017.

Norge ble frikjent, da domstolen mente at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse.

 

Saken Norge er dømt i

Den fjerde saken ble kommunisert mot Norge 27. april 2016 og omhandler en norsk romkvinne som ble nektet all kontakt med sitt barn.

I denne saken ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene 6. september 2018.

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg slår ned på.

Saken til irakisk kvinne

Den femte saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2016 og omhandler en irakisk kvinne i et voldelig ekteskap.

Etter år med mange hendelser og opphold på krisesenter, bestemte norske myndigheter i 2014 at de to jentene skulle adopteres bort til fosterforeldre.

Det ble vurdert at mora ikke var i stand til å beskytte barna mot far.

26. april 2018 frikjente EMD Norge for brudd på menneskerettighetene i denne saken.

Saken til Terje og Merlita

Den sjette saken ble kommunisert mot Norge 22. august 2016 og omhandler Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon. Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige senere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra

71365089.jpg

TVANGSADOPSJON: Sønnen til Terje og Merlita er adoptert bort til fosterforeldre. Saken deres er til behandling i EMD. Foto: Siv Johanne Seglem

- Vi får bare se ham to timer to ganger i året, sier Terje.

- Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, fant at barnet hadde fått «slik tilknytning til mennesker og miljø der det er» at en flytting fra fosterhjemmet tilbake til de biologiske foreldrene ville føre til alvorlige problemer for barnet, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten og legger til:

- Høyesterett fant at adopsjon var til barnets beste, og at tiltaket derfor ikke krenket foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til somalisk kvinne

Den sjuende saken ble kommunisert mot Norge 20. september 2016 og omhandler somalisk borger og muslim som kom til Norge i 2009.

I 2010 overtok barnevernet omsorgen for barnet hennes. I 2014 ble barnet hennes tvangsadoptert bort til en kristen familie. Høyesterett stadfestet beslutningen i 2015.

Kvinnen klager til EMD over tvangsadopsjonen og at barnet skal oppfostres i den kristne tro.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Saken til svensk mann

Den åttende saken ble kommunisert mot Norge 13. oktober 2016 og omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem. Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til Ken og Vibeke

Den niende saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017 og omhandler Vibeke og Ken som ble fratatt deres førstefødte kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

Foreldrene ble fortalt at barnet skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken .

- Vi har ingen prestisje i denne saken, uttalte kommunaldirektøren til Dagbladet 25. mai 2017.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Naustdal-saken

Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.

Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.

De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829

 

 

raundalen

 

Jeg bodde i Fredrikstad i over 20  år , og i denne tiden startet vi opp en frivillig organisasjon vi kalte for Klientaksjonen i Fredrikstad-distriktet , hvor vi hadde ett rådgivningskontor og hadde en del kurser med ansatte på arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor og vi kom i kontakt med foreldre som hadde problemer med barnevernet.

I en spesiell sak gikk jeg innom barnevernskontoret en dag og ba om å snakke med kommuneadvokaten , noe som viste seg å være vanskelig. 

Istedet snakket jeg med henne som var barnevernsleder og hun forekom meg meget kunnskapsløs og lite opptatt av denne morens rettigheter , som hadde fått diagnosen Borderline , der barnevernet kom med påstand om at moren var gal, men klarte å spille normal når det var behov for det .

Denne damen fortalte meg også at barnevernsbarn fikk sterke medisiner når de gråt etter foreldrene og ikke ville sove. 

Dette var medisiner som ble brukt til barn som lider av ADHD og Asberger .

En honnør til Jon Jacobsen som faktisk våger å skrive en slik artikkel 

Hverdagen i barnevernet i Fredrikstad er satt under lupen i en ny granskningsrapport. Det som kommer frem er hårreisende – og avdekker et redselskabinett av dårlig ledelse, skriver FBs Jon Jacobsen i denne kommentaren.

Utilbørlig seksuell atferd, trakassering, overstadig beruselse, frykt og angst. Det høres ut som noe barnevernet er nede i samfunnets mørke kjellere for å rydde opp i. I stedet dreier det seg om hva de ansatte selv har blitt utsatt for fra sin leder, ifølge en granskningsrapport som nå foreligger. Konklusjonene er sjokkerende lesning, og som utenforstående må man stille seg spørsmålet: Hvordan i alle dager greide Fredrikstad kommune å rekruttere inn en slik leder?

FB har i flere artikler omtalt en usedvanlig stor turnover ved én av seks avdelinger i det kommunale barnevernet. Nesten hele staben ved avdelingen sluttet i løpet av en begrenset tidsperiode, angivelig som følge av samarbeidsproblemer og misnøye med avdelingslederen. Men var det virkelig så ille? Fredrikstad kommune satte advokatfirmaet Hjort til å undersøke situasjonen, og nå foreligger svaret: Det var ikke bare så ille som hva FB og Demokraten hadde fått tips om, det var mye verre.

Avdelingslederen selv har overfor granskerne pekt på at det er medarbeiderne på avdelingen som er spesielt sensitive, og at det er subjektive forhold ved dem som gjør at de har oppfattet arbeidsmiljøet som så problematisk. Etter en stor og grundig gjennomgang av situasjonen ved avdelingen – hvor blant annet hele 28 personer er intervjuet – er dette en virkelighetsbeskrivelse som ikke blir funnet troverdig. I stedet konkluderes det i rapporten med at det er overraskende at ikke flere har blitt sykemeldt eller sluttet. Avdelingslederen har brutt arbeidsmiljøloven på flere punkter. Dessuten er det utøvd ledelse i strid med kommunens etiske prinsipper ledelsesfilosofi, slås det fast.

Den 40 sider lange rapporten er nærmest å regne som åpnede dagboknotater fra en virksomhet som vanligvis fremstår som lukket for omverdenen. Den ene episoden mer utrolig enn den andre ramses opp. De ansatte forteller om en overordnet som bevisst og usaklig har forskjellsbehandlet, utsatt dem for utilbørlig seksuell atferd og trakassert. «På bakgrunn av intervjuene med de ansatte legger vi til grunn at XX hadde et overdrevent seksuelt fokus på jobb. Vi legger også til grunn at XX forskjellsbehandlet to medarbeiderens på en usaklig måte. Gjennom XXs mistillit, humørsvingninger og bruk av hersketeknikker utviklet det seg en fryktkultur på avdelingen», slår granskerne fast.

Dessuten trekkes det frem episoder fra en sommerfest på rådhuset i fjor og et julebord hvor ansatte skal ha reagert på det de oppfattet som overstadig beruselse fra avdelingslederen. Etter sommerfesten vurderte kommunens bedriftshelsetjeneste (HMS-avdeling) om det var grunnlag for å suspendere avdelingslederen. Konklusjonen var at det var det ikke, i stedet er vedkommende i to perioder gitt lønnet permisjon. HMS-avdelingens involvering i den langvarige konflikten mellom de ansatte og mellomlederen havner for øvrig også i et underlig lys. I granskningsrapporten fremgår det at ansatte ved HMS-avdelingen skal ha ment at kritikken fra de ansatte inneholdt mye føleri og lite fakta. En mildt sagt underlig konklusjon når rapporten fra Hjort ligger på bordet. Avdelingens forsøk på å gjennomføre såkalte HMS-dager i barnevernet gikk også skeis. Forholdene på avdelingen ble tvert imot verre, kommer det frem av granskningen.

Av rapporten kommer det frem at barnevernssjef Anne-Beth Brekke Tvedt ikke lenger har tillit til vedkommende i en lederrolle. Noe annet ville også vært utenkelig etter det som kommer frem i rapporten. Torsdag morgen, like etter at FB omtalte den oppsiktsvekkende rapporten, bekrefter Tvedt at avdelingslederen selv har valgt å si opp.

Spørsmålet jeg sitter tilbake med etter å ha lest rapporten, er hvordan kommunen i utgangspunktet kunne rekruttere inn en leder med så manglende evner til nettopp å lede andre. Hvilke referansesjekker og bakgrunnsundersøkelser ble gjort? Umulig å vite, men godt nok var det i hvert fall ikke. Derfor bør rapporten også være en kraftig vekker for rådmann Nina Tangnæs Grønvold og kommuneledelsen på rådhuset. Byens største arbeidsplass kan ikke ansette flere ledere som totalkrasjer arbeidsmiljøet på en hel avdeling

https://www.f-b.no/debatt/kommentar/barnevernet/kommentar-sjokkerende-lesning-om-barnevernets-indre-liv/o/5-59-1471210?access=granted#am-commentArea