bakside--facebook.jpg

 

Etter 5 år er eidsbergingeneJoachim Brøske Kleven og Annette Torp frikjent for å ha mishandlet sin egen sønn.Selv om de er lettet sitter sårene dypt.

Paret sitter sammen på kontoret til advokat Eva Frivold .

Sammen, som de har vært  gjennom 5 år , har de hele tiden hevdet sin uskyld i beskyldningene om mishandling av sin egen sønn.

Sist uke falt beslutningen i Lagmannsretten og paret fra Eidsberg ble frifunnet ..

Det har vært ett helvete , men nå har retten tror på oss og det betyr enormt mye , sier Joachim Brøske Kleven-

Vi har fått litt av hverdagen tilbake .

Mange kilo fra skuldrene er nå borte , supplerer samboeren Anette Torp.

I 2014 ble paret pågrepet av politiet på sykehuset etter at det ble oppdaget at sønnen deres hadde fått spiralbrudd i høyre overarm , spiralbrudd i høyre kinnbein , brudd i ett ribben, , brudd-brist i hodeskallen , blodansamling uker hjernehinnen, mikroblødninger  i storhjernen venstre bakhodelappog ett brudd i nedre del av venstre lårbein.

Den 2,5 måneder gamle gutten ble tatt hånd om av barnevernet og har siden vært i fosterhjem.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle havne i denne situasjonen.

I starten gikk det ikke opp for oss hva som var iferd med å skje .

Vi trodde vi gjorde alt riktig da vi oppsøkte legevakta etter falluhellet hjemme , sier Anette Torp.

Dermed ble livet snudd på hodet og en nærmest endeløs kamp skulle begynne.

Frifinnelsen i Lagmannsretten viser at vi ble frarøvet sønnen vår på feil grunnlag .

Påtalemyndigheten har i flere år stått fast på at foreldrene hadde mishandlet gutten , slik at han ble påført flere beinbrudd.

Dette mener påtalemyndigheten er bevist gjennom flere forklaringer fra de sakkyndige leger, som mener at skadene skyldes røffere behandling enn foreldrene forklarte .

Systemet kom med konklusjonen med en gang , barnemishandling .

De gjorde noen undersøkelser etterpå, men endret ikke syn , de undersøkte heller ikke alle muligheter , kommenterer Torp.

Ved en tilfeldighet fikk jeg øye på en artikkelom medfødt beinskjørhet.

Dette sammen med guttens alvorlige hjertefeil , ga en forklaring på hva som hadde skjedd .

Paret hevder at  deres påstander om at dette kunne være grunnen til at deres sønn fikk letter brudd i bein letter enn andre barn , ble nærmest bagatellisert av politiet og barnevernet .

Vi følte ikke at barnevernet ville samarbeide med oss . De ville at vi skulle være enige med dem . Vi ble skilt i forskjellige rom . 

Der fikk jeg spørsmål om hvordan jeg kunne tro på Joachim , når sønnen min hadde skader som gjorde han døden nær . De ville at jeg skulle legge skylden på han, sier Anette .

Paret hevder at de motstod presset de ble utsatt for og stod på sitt  og at ingen av dem hadde mishandlet sønnen .

Retten bestemte at sønnen skulleplasseres i fosterhjem.

I løpet av de siste årene har de truffet sønnen 3 ganger i året , hvert besøk har vart i 1,5 time .

Vi har kommet til ett kontor i Sandvika .

I ett lunsjrom har vi fått leke med de få leker som ligger i en krok .

De første rapportene fra møtene var positive , men da en ny tilsynsfører fra barnevernet ble med , ble rapportene negative .

Barnevernet driver ett råttent spill, sier advokat Eva Frivold .

Vi ble motarbeidet hele tiden, , hadde jeg visst det jeg vet idag, hadde vi nok gravd oss ned for 5 år siden , sier paret,

Tidligere barnevenrsleder I Eidsberg Monica Berge -Tuch har håndtert saken fra barnevernets side , kan som vanlig ikke gå inn på detaljer , men uttaler seg på ett generelt grunnlag

I en situasjon der det er fare for barnets liv og helse har barnevernet myndighet til å fatte akuttvedtak og flytte barnet  i ett beredskapshjem .

I etterkant av ett ajkkuttvedtak har loven fastsatt at barnevernet har 6 uker på seg til å finne ut om det er trygt for barnet å flytte tilbake til sine foreldre med hjelpetiltak eller om barnet over lengre tid må bli ivaretatt  i ett fosterhjem .

Behandlingen om omsorgsovertakelse ble utsatyttil de oppnevnte sakkyndige fra straffesaken hadde ferdigstilt sitt arbeide og hadde foretatt ytterligere undersøkelser av barnet.

Barneverntjenesten mente dette var en god løsning , fordi dette sikret at saken ble bredt belyst i de påfølgende rettsrundene .

Barnevernet samarbeidet med andre instanser for å belyse barnets og foreldrenes situasjon .

I denne saken har det vært viktig for barneverntjenesten og lytte til hva de sakkyndige har vurdert 

Saken om omsorgsovertakelse har vært til behandling i Fylkesnemda, tingretten og lagmannsretten.

Alle instanser har kommet fram til samme konklusjon .

At foreldrene påstår at brnevenrtjenesten er forutinntatt , er vanskelig å forstå , sier Monica Berge - Tukh.

Hvilken kontakt barnet skal ha etter en omsorgsovertakelse er det opp til retten å vurdere.

Retten kan også beslutte at det skal være en tilsynsfører tilstede når ett barn skal møte sine foreldre .

Foreldrene har fått møte gutten 3 ganger i året med tilsyn.

Eva Frivold har representert Anette Torp hele tiden .

Joachim Brøske Kleven har fått bistand av advokat Bjørn Skuggevik,

Å finne leger son våget å stå opp mot andre sakkyndige var utrolig vanskelig .

Rettsmedisinerne brukte Rikshospitalet som referent .

Å gå mot Riksen er skadelig for karrieren , så det var ingen som ville det .

Men vi fikk tak i 2 pensjonister , som er eksperter for skjelettet /nervologi .

Vi hadde også med oss en ekspert på skjelettet .

De våget å være objektive og så at nor var galt .

I Lagmannsretten følte de at dommerne lyttet til dem på en helt annen måte enn i tingretten .

Tingretten dømte foreldrene til ett år og 4 måneders fengsel , samt at de må betale 150000 i erstatning til fornærmede .

Den beslutningen ble anket .

Først i Lagmannsretten fikk vi gehør for våre meninger .

Deriblant at barnet hadde gått dramatisk ned i vekt etter hjerteoperasjonenog at kroppen hans prioriterte vitalle organer .

Dermed ble skjelettet hans spist opp , sier Frivold .

Flertallet av lagdommerne mente at det ikke kan utelukkes at skadene på barnet kan skyldes andre forhold enn mishandling. , dette mente 5 av 7 lagdommere .

Dermed ble konklusjonen at mor og far frifinnes både fra skyldspørsmålet og pålegget om oppreisning..

Selv om samboerne nå er frifunnet, får de ikke automatisk barnet tilbake .

Frivold har lang erfaring med barnevernet og fyrer løs mot ett system, som hun mener behandler mistenkte familier dårlig .

Jeg har sett lignende tilfelle før . Barnevernet er helt upåvirkelig og ser på seg selv som guder .

Jeg er helt sikker på at det har skjedd ett justismord som følge av feilbehandling hos barnevernet  og at denne saken vil bane vei for lignende tilfelle, avslutter advokat Eva Frivold .

En noe forkortet utgave av Smaalenene avis 

15.07.19

 

Annonser

bakside--facebook

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.

Han beskriver situasjonen i begnnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. 

EMD-STORM MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende.

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge.

Departementet opplyser Dagbladet om at EMD har besluttet å behandle 16 nye barnevernsklager mot Norge.

Til sammen utgjør dette 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet.

23 er fortsatt til behandling.

- Dette tar vi på stort alvor. Vi har i dag fått beskjed om at sakene er kommunisert, det vil si at de ønsker å få sakene kommentert fra norske myndigheter, men vi har ikke fått sett sakene ennå. Vi vil nå i samarbeid med regjeringsadvokaten se nærmere på de enkelte sakene, og forberede sakene i samsvar med EMDs prosedyrer, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han påpeker at barnevernssaker alltid innebærer vanskelige vurderinger. Alle sakene har vært behandlet i det norske rettssystemet.

- Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, sier Ropstad.

Statsråden understreker at Norge har et omfattende rettssikkerhetssystem i saker om omsorgsovertakelser.

- Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Men det er viktig at debatten om barnevernet tar utgangspunkt i de verdiene som står sentralt i Norge, sier Ropstad og legger til:

- Når EMD gjennomgår disse klagesakene, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en internasjonal domstol. Dette kan bidra til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forbedre norsk barnevern. Målet er at barn og familier får rett hjelp til rett tid.

Til nå er staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak. Nå skal EMD altså ta stilling til ytterligere 23 saker.

De nye sakene

Dagbladet har en viss oversikt over hva noen av de nye norske EMD-sakene omhandler.

Advokat Rikke Arnesen opplyser om at to saker hun har klaget inn for EMD nå er kommunisert mot Norge.

- Den ene saken omhandler omsorgsovertakelse på fødestua, den andre er en tvangsadopsjonssak hvor det er psykisk sykdom hos biologisk mor, sier Arnesen.

70330508.jpg

Advokat Ann Iren Skjelbred opplyser også at hun har fått beskjed fra Menneskerettsdomstolen om at to saker hun har klaget inn har sluppet gjennom nåløyet i EMD.

- Begge sakene reiser spørsmål om krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. I den ene saken er det også spørsmål om det foreligger brudd på EMK artikkel 6, som omhandler retten til rettferdig rettergang, sier Skjelbred.

Dagbladet er også kjent med at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse vil bli satt under lupen i minst én av de nye EMD-sakene.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har såkalt «kommunisert» en klage fra Barneadvokatene i en barnevernssak. Det betyr at domstolen i stedet for å avvise saken, slik den gjør med de aller fleste klager til EMD, vil se nærmere på den. EMD har nå bedt Regjeringsadvokaten redegjøre nærmere for saken og kommentere Barneadvokatenes klage, før det avgjøres om saken skal tas opp til full behandling ved domstolen i Strasbourg», skriver Barneadvokatene på Facebook.

- Saken dreier seg om hvorvidt norske domstoler har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som beskytter borgernes rett til respekt for bl.a. familieliv. I den aktuelle saken har en far fått samvær med barna sine kun en gang årlig, og da i noen få timer med tilsyn, sier farens advokat, Thea W. Totland i samme facebookinnlegg.

Fikk beskjed i dag

Regjeringsadvokaten opplyser Dagbladet om at de nye sakene er saker som er klaget inn til Strasbourg i perioden 2016-2019, og som nå altså tas til behandling av domstolen.

- Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i en sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Videre opplyser Sejersted om at sakene kom inn i dag,. Det vil derfor ta noe tid å gå gjennom dem.

- Vi kan derfor ikke kommentere innholdet nærmere. Men hver og en vil bli grundig behandlet, på vanlig måte, ut fra forholdene i den enkelte sak. Prosessen for EMD er at partene nå først har en foreløpig frist til slutten av september for å uttale seg, og hvis sakene så går videre, vil norske myndigheter ha en ny frist til å inngi sine merknader til retten senere, sier Sejersted.

63636038.jpg

EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari

Før dette nye skredet av EMD-saker som er kommunisert mot Norge, har Menneskerettsdomstolen tatt ti norske barnevernssaker til behandling.

Her er en kortfattet gjennomgang av disse sakene:

Trudes sak

Dagbladet har i en rekke artikler skrevet om Trude som mistet omsorgen for sin sønn like etter fødselen i 2008.

Senere ble gutten tvangsadoptert bort til fosterforeldre, og Trude har ikke sett ham på sju år.

Trude hadde fått et nytt barn, en datter, da tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ble rettskraftig. I dag bor Trude med ektemann og to barn som barnevernet mener får god nok omsorg i foreldrehjemmet.

For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

 

Trudes sak er en av fem norske tvangsadopsjonssaker som EMD har tatt tak i. Da saken ble behandlet i domstolens femte avdeling, ble Norge frikjent under skarp dissens, fire mot tre dommere.

Saken ble anket, og i oktober i fjor var det rettslig høring i EMDs storkammer. Dom fra storkammerets 17 dommere er ennå ikke falt.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg er veldig spent på utfallet av denne saken. Sannsynligheten for at det blir veldig jevnt er stor. Jeg tror på en avgjørelse med knappest mulig margin, 9 mot 8 dommere, den ene eller andre veien, sier Søvig.

Saken til polsk alenemor

1. april 2016 ble den andre av de ti barnevernssakene kommunisert mot Norge.

Saken omhandler en polsk alenemor som fikk en sønn i desember 2009 etter kunstig befruktning.

Myndighetene mente mora hadde utvist svært mangelfulle omsorgsevner,. I mars 2012 overtok det offentlige omsorgen for gutten hennes, og hennes årelange kamp i det norske rettssystemet har ikke ført fram.

I dag bor gutten på hemmelig adresse, og mora er nektet all kontakt med ham.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Sak om splittede søsken

Den tredje saken ble kommunisert mot Norge 25. april 2016 og omhandler ei norsk mor født i 1987.

Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Dette er den første av tre saker som til nå er avgjort i EMD. Dom falt 7. september 2017.

Norge ble frikjent, da domstolen mente at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse.

 

Saken Norge er dømt i

Den fjerde saken ble kommunisert mot Norge 27. april 2016 og omhandler en norsk romkvinne som ble nektet all kontakt med sitt barn.

I denne saken ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene 6. september 2018.

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg slår ned på.

Saken til irakisk kvinne

Den femte saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2016 og omhandler en irakisk kvinne i et voldelig ekteskap.

Etter år med mange hendelser og opphold på krisesenter, bestemte norske myndigheter i 2014 at de to jentene skulle adopteres bort til fosterforeldre.

Det ble vurdert at mora ikke var i stand til å beskytte barna mot far.

26. april 2018 frikjente EMD Norge for brudd på menneskerettighetene i denne saken.

Saken til Terje og Merlita

Den sjette saken ble kommunisert mot Norge 22. august 2016 og omhandler Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon. Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige senere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra

71365089.jpg

TVANGSADOPSJON: Sønnen til Terje og Merlita er adoptert bort til fosterforeldre. Saken deres er til behandling i EMD. Foto: Siv Johanne Seglem

- Vi får bare se ham to timer to ganger i året, sier Terje.

- Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, fant at barnet hadde fått «slik tilknytning til mennesker og miljø der det er» at en flytting fra fosterhjemmet tilbake til de biologiske foreldrene ville føre til alvorlige problemer for barnet, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten og legger til:

- Høyesterett fant at adopsjon var til barnets beste, og at tiltaket derfor ikke krenket foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til somalisk kvinne

Den sjuende saken ble kommunisert mot Norge 20. september 2016 og omhandler somalisk borger og muslim som kom til Norge i 2009.

I 2010 overtok barnevernet omsorgen for barnet hennes. I 2014 ble barnet hennes tvangsadoptert bort til en kristen familie. Høyesterett stadfestet beslutningen i 2015.

Kvinnen klager til EMD over tvangsadopsjonen og at barnet skal oppfostres i den kristne tro.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Saken til svensk mann

Den åttende saken ble kommunisert mot Norge 13. oktober 2016 og omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem. Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til Ken og Vibeke

Den niende saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017 og omhandler Vibeke og Ken som ble fratatt deres førstefødte kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

Foreldrene ble fortalt at barnet skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken .

- Vi har ingen prestisje i denne saken, uttalte kommunaldirektøren til Dagbladet 25. mai 2017.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Naustdal-saken

Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.

Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.

De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829

 

 

raundalen

 

Jeg bodde i Fredrikstad i over 20  år , og i denne tiden startet vi opp en frivillig organisasjon vi kalte for Klientaksjonen i Fredrikstad-distriktet , hvor vi hadde ett rådgivningskontor og hadde en del kurser med ansatte på arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor og vi kom i kontakt med foreldre som hadde problemer med barnevernet.

I en spesiell sak gikk jeg innom barnevernskontoret en dag og ba om å snakke med kommuneadvokaten , noe som viste seg å være vanskelig. 

Istedet snakket jeg med henne som var barnevernsleder og hun forekom meg meget kunnskapsløs og lite opptatt av denne morens rettigheter , som hadde fått diagnosen Borderline , der barnevernet kom med påstand om at moren var gal, men klarte å spille normal når det var behov for det .

Denne damen fortalte meg også at barnevernsbarn fikk sterke medisiner når de gråt etter foreldrene og ikke ville sove. 

Dette var medisiner som ble brukt til barn som lider av ADHD og Asberger .

En honnør til Jon Jacobsen som faktisk våger å skrive en slik artikkel 

Hverdagen i barnevernet i Fredrikstad er satt under lupen i en ny granskningsrapport. Det som kommer frem er hårreisende – og avdekker et redselskabinett av dårlig ledelse, skriver FBs Jon Jacobsen i denne kommentaren.

Utilbørlig seksuell atferd, trakassering, overstadig beruselse, frykt og angst. Det høres ut som noe barnevernet er nede i samfunnets mørke kjellere for å rydde opp i. I stedet dreier det seg om hva de ansatte selv har blitt utsatt for fra sin leder, ifølge en granskningsrapport som nå foreligger. Konklusjonene er sjokkerende lesning, og som utenforstående må man stille seg spørsmålet: Hvordan i alle dager greide Fredrikstad kommune å rekruttere inn en slik leder?

FB har i flere artikler omtalt en usedvanlig stor turnover ved én av seks avdelinger i det kommunale barnevernet. Nesten hele staben ved avdelingen sluttet i løpet av en begrenset tidsperiode, angivelig som følge av samarbeidsproblemer og misnøye med avdelingslederen. Men var det virkelig så ille? Fredrikstad kommune satte advokatfirmaet Hjort til å undersøke situasjonen, og nå foreligger svaret: Det var ikke bare så ille som hva FB og Demokraten hadde fått tips om, det var mye verre.

Avdelingslederen selv har overfor granskerne pekt på at det er medarbeiderne på avdelingen som er spesielt sensitive, og at det er subjektive forhold ved dem som gjør at de har oppfattet arbeidsmiljøet som så problematisk. Etter en stor og grundig gjennomgang av situasjonen ved avdelingen – hvor blant annet hele 28 personer er intervjuet – er dette en virkelighetsbeskrivelse som ikke blir funnet troverdig. I stedet konkluderes det i rapporten med at det er overraskende at ikke flere har blitt sykemeldt eller sluttet. Avdelingslederen har brutt arbeidsmiljøloven på flere punkter. Dessuten er det utøvd ledelse i strid med kommunens etiske prinsipper ledelsesfilosofi, slås det fast.

Den 40 sider lange rapporten er nærmest å regne som åpnede dagboknotater fra en virksomhet som vanligvis fremstår som lukket for omverdenen. Den ene episoden mer utrolig enn den andre ramses opp. De ansatte forteller om en overordnet som bevisst og usaklig har forskjellsbehandlet, utsatt dem for utilbørlig seksuell atferd og trakassert. «På bakgrunn av intervjuene med de ansatte legger vi til grunn at XX hadde et overdrevent seksuelt fokus på jobb. Vi legger også til grunn at XX forskjellsbehandlet to medarbeiderens på en usaklig måte. Gjennom XXs mistillit, humørsvingninger og bruk av hersketeknikker utviklet det seg en fryktkultur på avdelingen», slår granskerne fast.

Dessuten trekkes det frem episoder fra en sommerfest på rådhuset i fjor og et julebord hvor ansatte skal ha reagert på det de oppfattet som overstadig beruselse fra avdelingslederen. Etter sommerfesten vurderte kommunens bedriftshelsetjeneste (HMS-avdeling) om det var grunnlag for å suspendere avdelingslederen. Konklusjonen var at det var det ikke, i stedet er vedkommende i to perioder gitt lønnet permisjon. HMS-avdelingens involvering i den langvarige konflikten mellom de ansatte og mellomlederen havner for øvrig også i et underlig lys. I granskningsrapporten fremgår det at ansatte ved HMS-avdelingen skal ha ment at kritikken fra de ansatte inneholdt mye føleri og lite fakta. En mildt sagt underlig konklusjon når rapporten fra Hjort ligger på bordet. Avdelingens forsøk på å gjennomføre såkalte HMS-dager i barnevernet gikk også skeis. Forholdene på avdelingen ble tvert imot verre, kommer det frem av granskningen.

Av rapporten kommer det frem at barnevernssjef Anne-Beth Brekke Tvedt ikke lenger har tillit til vedkommende i en lederrolle. Noe annet ville også vært utenkelig etter det som kommer frem i rapporten. Torsdag morgen, like etter at FB omtalte den oppsiktsvekkende rapporten, bekrefter Tvedt at avdelingslederen selv har valgt å si opp.

Spørsmålet jeg sitter tilbake med etter å ha lest rapporten, er hvordan kommunen i utgangspunktet kunne rekruttere inn en leder med så manglende evner til nettopp å lede andre. Hvilke referansesjekker og bakgrunnsundersøkelser ble gjort? Umulig å vite, men godt nok var det i hvert fall ikke. Derfor bør rapporten også være en kraftig vekker for rådmann Nina Tangnæs Grønvold og kommuneledelsen på rådhuset. Byens største arbeidsplass kan ikke ansette flere ledere som totalkrasjer arbeidsmiljøet på en hel avdeling

https://www.f-b.no/debatt/kommentar/barnevernet/kommentar-sjokkerende-lesning-om-barnevernets-indre-liv/o/5-59-1471210?access=granted#am-commentArea

 

barnas skadevoldere

 

En av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, Gro Hillestad Thune, varslet Barnevernet i Hønefoss om mulige lovbrudd, etter at Trond Rikard (40) og Sylvia Ensby (44) ble fratatt sønnen sin – men ingenting skjedde.

Det var moren til Sylvia som fortvilet tok kontakt med Gro Hillestad Thune da babyen var blitt tatt av Barnevernet.

Det hadde blant annet kommet en anonym bekymringmelding om at Sylvia var lett psykisk utviklingshemmet, noe som er dokumentert feil. Hillestad Thune, som har vært dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, valgte å varsle.

– Jeg kontaktet sosialtjenesten eller barneverntjenesten i kommunen. For å minne dem om sitt ansvar for å handle i samsvar med menneskerettighetene, sier hun til TV 2.

Jeg ble vel egentlig feid av banen.

Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose

TV 2 har vært i kontakt med kommunalsjef Marianne Mortensen i Ringerike kommune. Hun ønsker ikke å kommentere varslingen fra Hillestad Thune.

– Saken er anket til lagmannsretten og vi ønsker ikke å forhåndsprosedere denne i media, skriver hun i en tekstmelding.

Får aldri se barnet sitt igjen

Hillestad Thune kritiserer også tingretten som besluttet tvangsadopsjon – som betyr at Sylvia og Trond Rikard aldri mer skal få se barnet sitt. Tvangsadopsjonen ble gjennomført uten at det ble forsøkt løsninger der familienettverket trekkes inn.

Sånn som menneskerettighetene tolkes i menneskerettighetsdomstolen, så er det ikke anledning til så inngripende tiltak på et grunnlag som dette. For meg er dette åpenbart brudd på menneskerettighetene.

 

Hun har fulgt TV 2s saker om foreldre med lett psykisk utviklingshemning eller kognitive vansker. 200 barn blir fratas denne gruppen hvert år, ifølge beregninger fra NTNU.

– Det er høyst sannsynlig at i et stort antall i disse sakene så er foreldrene og barna deres utsatt for brudd på sin rett til familieliv under EMK og andre konvensjoner.

– Hvorfor det?

– Omsorgsovertakelse er et veldig, veldig alvorlig inngrep i familielivet som krever tilsvarende veldig, veldig sterk begrunnelse fra myndighetenes side. Utviklingshemning er ikke tilstrekkelig sterkt og må suppleres med andre langt, langt sterkere årsaker, sier Gro Hillestad Thune.

https://www.tv2.no/nyheter/8931017/

 

 

 

 

 

 

rettssytemet

I møte med rettssystemet får sjølv den minste kjeltring oppnemnt ein forsvarar, men i møte med eit barnevern som i mange samanhengar opptrer som både aktor og politi, står foreldra aleine, skriv Johannes Idsø.

For et par måneder siden ble jeg kontaktet av en ung kvinne. En helsesøster ved Sogndal Helsestasjon hadde sendt bekymringsmelding til barnevernet. Nå hadde kvinnen fått innkalling til et møte med Sogn Barnevern. Hun var svært utrygg og  ante ikke hva hun skulle gjøre. I møteinnkallingen var det gjengitt hva bekymringsmeldingen gikk ut på:

  • Mor strevar med grensesetting
  • Manglande oppfølging av barnet
  • Manglande fokus på barnet
  • Mor takka nei til lågterskel tilbod i kommune, foreldrerettleiing

Strever med grensesetting? Rett nok hadde hun på en av kontrollene blitt spurt om det kunne være vanskelig å si nei til barnet.  Til det hadde hun svart at av og til kunne det være vanskelig. Men at helsesøster ut fra svaret skulle konkludere med at  «mor strever med grensesetting» og bruke dette i en bekymringsmelding til Sogn Barnevern var hun fullstendig uforberedt på. Og dessuten: Hvem kan vel si hva som er rett grensesetting i forhold til et lite barn som enda ikke var to år?

Babysvømming, Lustrabadet,  lekeplassen, turer i skog og mark og lek med andre barn. Påstanden «manglande oppfølging» hadde da ingen ting med virkeligheten å gjøre.

Og påstanden «manglande fokus på barnet»: I journalen fra Sogndal Helsestasjon stod det at mor hadde for mye fokus på barnet.

Det stemte at hun hadde takka nei til et «lågterskel tilbod». Hun hadde lest at frivillig tilbud var frivillig og ante ikke den gang at å takke nei til et frivillig tilbud blir sett på som mistenkelig og bekrefter en har behov for tilbudet.

Mor hadde vært i diskusjon med helsesøster om forskjellige tema og etter hvert hadde mor mistet tilliten til henne. Siden det er frivillig å være tilknyttet helsestasjonen og siden mor hadde mistet tilliten til helsesøster valgte mor å ta toårs-kontrollen hos lege. Dette var ikke bra fikk hun høre. Ifølge helsestasjonen var kontroll av barnet hos lege ikke så god som kontroll på helsestasjonen.

Bare dager etter at mor og barn hadde vært hos legen – som for øvrig fant ut at alt var i skjønneste orden med barnet – sendte Sogndal Helsestasjon bekymringsmelding til Sogn Barnevern. Bekymringsmeldingen ble sendt av en helsesøster som aldri har sett barnet. Fylkesmannen har nå oppretta tilsynssak mot denne helsesøstera, men konklusjonen foreligger ikke enda.

Nå satt mor i klisteret: Barnevernet betraktet saken som en akuttsak som krevde rask reaksjon. Vi ble fortalt at de allerede før møtet hadde bestemt seg for å iverksette en undersøkelsessak med husundersøkelse (i barnevernsjargongen kalles dette «besøk i hjemmet») og observasjon av samhandlingen mellom mor og barn.

For å iverksette undersøkelsessak må det eksistere en grunn. Vi prøvde å få barnevernet til å fortelle oss hva som var grunnen i dette tilfellet. Var det manglende grensesetting eller var det manglende fokus? Vi fikk denne forklaringen: Barnevernet har fått så mye kritikk i media. Dessuten fikk vi vite: «Vi kjenner ikke mor».

I forhold til mor truer Sogn Barnevern med omsorgsovertakelse. Toåring, grensesetting, omsorgsovertakelse. Det er ikke til å tro men slik står saken.

Saken som er omtalt ovenfor er dessverre ikke unik hverken lokalt eller nasjonalt. Lokalt er det nok å vise til Bratteteigsaken (omtalt i Sogn Avis 23. februar). På nasjonalt plan har det kommet massiv kritikk mot barnevernet. 250 fagpersoner (leger, psykologer, jurister o.a)  har undertegnet en nasjonal bekymringsmelding om barnevernets metoder og mange lovbrudd. Denne bekymringsmeldingen ble overlevert myndighetene i 2015, men så langt har Stortinget ikke reagert nevneverdig.

Menneskerettsjuristen Gro Hillestad Thunemed 17 års praksis som dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kommer med følgende utsagn om barnevernet (Aftenposten 30.3 2017):

«Barn utsettes hver dag, mange steder i landet, for alvorlig uforstand og maktmisbruk, ofte i strid med de grunnleggende rettigheter Stortinget har gitt dem i menneskerettsloven og § 104 Grunnloven.»

Sogndal kommune har en avtale med et firma som kaller seg Barnevernkompetanse AS. En av konsulentene i saken ovenfor var engasjert via denne bedriften. Å tilby barneverntjenester har blitt god butikk. Ifølge Brønnøysundregistrene hadde Barnevernkompetanse AS syv ansatte i 2017 og i det året kunne de to eierne smile hele veien til banken: Årsresultetet etter skatt var på 5,7 millioner hvilket tilsvarer en profitt på 823 tusen pr ansatt. De ansatte i Barnvernkompetanse tjente nok også bedre enn de fleste offentlig ansatte. Daglig leder hadde 1,5 millioner kroner i lønn og gjennomsnittlig lønn til de resterende seks ansatte var om lag 1,2 millioner kroner (inkludert sosiale kostnader). Det er ikke utenkelig at konsulenter i denne typen bedrifter har en privatøkonomisk motivasjon for å holde høy aktivitet i barnevernet og av den grunn holder liv i saker som burde vært henlagt.

Barnevernet er et lukket system hvor få eller ingen har innsyn i de beslutningene som tas. De ansatte kan derfor føle seg rimelig trygge på at ingen kikker dem i kortene. De har vide fullmakter og saker blir ofte avgjort ved subjektiv synsing av inkompetente personer. Gro Hillestad Thune sier det på denne måten (Aftenposten 9.9.15): «Det er til tider en rystende uoverensstemmelse mellom den kompetansen barnevernet sitter inne med og den makt etaten har myndighet til å utøve overfor familier.»

I møte med rettssystemet får selv den minste kjeltring oppnevnt en forsvarer, men i møte med et barnevern som i mange sammenhenger opptrer som både aktor og politi, står foreldrene alene. Rettsvernet til de familier som kommer i kontakt med denne etaten er svakt. Det er på tide at politikerne våkner og gjør noe med barnevernet både nasjonalt og i Indre Sogn.

Innlegget vart først publisert i Sogn Avis 06.03.2019.

https://grafen.media/2019/03/07/barnevern-og-maktmisbruk/

 

 

1

enerly 2.jpg

 

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min på Hole Medisinske Senter, Gaarder, da vi var der og fikk konstatert at vi skulle ha barn. I forkant hadde vi nesten vantro gått til innkjøp av graviditetstester, for å få visshet om vår mistanke, vi skulle ha barn!

Jeg hadde for mange år siden fått konstatert at jeg aldri ville kunne bli gravid. Jeg var utredet ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) for mange år siden, og hadde fått den nedslående beskjeden at det ikke var mulig for meg bli gravid, på grunn av hormonforstyrrelser, polycystisk overiesyndrom (PCOS). Det var i 2015 cirka 15 år siden denne utredningen.

Men jeg VAR faktisk gravid. Ingen av oss reagerte noe spesielt på vektoppgang denne høsten blant annet på grunn av at jeg stadig gikk opp og ned i vekt. Ikke hadde jeg følelsen av noe «liv i magen» heller. Ikke før i slutten av oktober 2015 fattet vi mistanke om at jeg ikke bare var overvektig, men at det måtte være noe annet.

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min, Gaarder, og sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Det var jaggu litt av en støtte.

Vi var innkalt til møte på Ringerike sykehus 19. november 2015. Til stede var to fra barnevernet, Åshild Gjerstad Lad, Lisa Omtvedt og jordmor Marit Olsen. Åshild Gjerstad Lad førte ordet. Hun gikk til verbalt angrep på oss og nærmest «valset over» oss. Hun refererte til en anonym bekymringsmelding barnevernet hadde fått inn på meg. Meldingen var maskinskrevet og språket bar tydelig preg av å være skrevet av en fagperson. Ord og uttrykk som var brukt, som vanlige folk ikke verken kjenner eller bruker.

Følelsesløse steinansikter

17152_1260727690256_968433_n.jpg

Vi ble skjelt ut, og sjokkerte som vi var, ble vi kalt følelsesløse steinansikter. Dette var en sak med alvorlig bekymring, hvor de så for seg en omsorgsovertakelse, sa barnevernet. Verken jordmor eller Lisa Omtvedt, tok til motmæle eller forsvarte oss på noen måte, de var tydelig enige i trakasseringen.

Barnevernet bestemte at fødselen skulle skje 26. november 2015.

Vi var satt helt ut av spill og på grunn av behandlingen vi hadde fått den 19. november, så gråt jeg og var fryktelig nedtrykt og helt ute av meg hele kvelden. Etter hvert så gikk de psykiske smertene over til fysiske smerter, og da var fødselen i gang og gutten vår født tidlig neste morgen. Hastekeisersnitt, hodet satt fast og pulsen hans sank. Dette var ingen fin opplevelse av slutten på et svangerskap og en fødsel.

Helvete fortsatte for alvor.

Drapsforsøk

Jeg ble umiddelbart nektet å ha noe med sønnen min å gjøre, unntatt å amme han. Ut over det så skulle jeg holde meg unna. Det kom etter hvert fram at «det hadde vært like greit om mor døde under fødselen», og jeg var farlig, for eksempel påstander om at «mor kunne komme til å drukne barnet». Spesielt når man har ønsket seg barn i årevis, så blir man helt knust innvendig når man som høygravid, og deretter som nybakt førstegangsmor, blir trakassert av barnevernet mens jordmor ser og hører på uten å gripe inn.

Psykisk utviklingshemmet, moderat mental retardasjon, jeg kunne dermed skade barnet.

18193809_10211212016768191_8417555400068863189_n.jpg

Denne diagnosen oppdaget vi kom fra min tidligere fastlege ved Skårer legesenter, Jan Emil Kristoffersen, og var nedtegnet i min journal derfra. I journalen sto det også «pasienten er ikke gjort kjent med diagnosen, heller ikke pasientens mor». Den samme legen, som antakelig også mente jeg ikke burde få barn, henviste meg til SiA (nå Ahus) for fertilitetsutredning.

I ettertid har jeg fått tilbakevist diagnosen to ganger uten at dette har blitt hensyntatt av barnevernet. Jeg fikk deretter Kristoffersen til å slette feildiagnosen fra den originale legejournalen, men heller ikke dette var godt nok for barnevernet og rettssystemet. De hadde tydeligvis bestemt seg for at denne diagnosen passet inn i saken deres og valgte derfor å beholde den, selv om de visste at den var feil, noe som var grundig dokumentert.

Kristoffersen var rask med å fjerne feildiagnosen, noe som først gjorde at jeg ble veldig glad, men deretter ble jeg sint fordi han tydeligvis så at dette var en åpenbar feil, og han kunne ikke svare på hvorfor han satte denne diagnosen i sin tid når han deretter kan slette hele diagnosen uten å måtte ta en ny vurdering. En slik alvorlig feildiagnose får bare konsekvenser for pasienten, aldri får den som har satt feildiagnosen – attpåtil uten å informere om det.

Nytt drapsforsøk

I påvente av å bli plassert på et foreldre- og barnsenter, var vi noen få dager i vårt eget hjem. Barnevernets to tanter, Lisa Omtvedt og Lene Sørland, kom og gikk, og gjorde akkurat det Kari Killén skriver om, å stresse foreldrene for å få frem «hvordan de virkelig er». Lisa Omtvedt uttalte også at hun var redd for at sønnen vår kom til å dø hjemme hos oss, med meg tilstede. Så veldig redd var hun nok ikke, for hun reiste gladelig hjem til seg selv uten å gi oss noen oppfølging før neste dag.

Mor skal ikke ha noe med barnet å gjøre

 

På foreldre- og barnsenteret Stiftelsen Vilde, så møtte det oss en gul lapp på tavlen på rommet vårt, «Mor skal ikke være alene med barnet». Litt av velkomst å få på et foreldre- og barnsenter hvor hovedfokuset burde ha vært på å styrke forholdet mellom mor og barn – ikke å splitte dem med tvang.

Hvis jeg uttrykte misnøye med noe, eller sa fra om noe, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne reise hjem, underforstått så hadde jeg ikke noe der å gjøre. Jeg følte meg som en melkefabrikk uten å få mulighet til å utøve min rolle som mor.

Som sikkert mange har fått med seg på Facebook, er et opphold på mødrehjem/familiehjem, i de fleste tilfeller et sant helvete for de som utsettes for det. Mange sidestiller oppholdet med fengelsopphold, men det er mye verre, fordi som innsatt i et fengsel så har du faktisk rettigheter som du aldri vil få på et foreldre- og barnsenter. Det var et helvete for mange, og det var det også for oss. Alt vi sa og gjorde ble skrevet ned, og endte opp i en tettskrevet «rapport» på nesten 100 sider. Ikke ett positivt ord om oss er å finne i denne rapporten. Det meste er løgner og grove overdrivelser.

14. januar 2016 ble gutten vår stjålet fra oss. Siden den gang kan vi telle på to hender de få gangene vi har fått være sammen med ham. Kun én time var avsatt, nesten ingen nærkontakt, særlig ikke jeg som var ansett som mulig drapsperson. Vaktholdet de første gangene var omfattende, fire voksne som passet på at vi ikke nærmet oss sønnen vår for mye. Ikke ta på, ikke stryke, ikke løfte. De siste gangene fikk Trond holde sønnen vår, men ikke jeg, selvfølgelig, som barnevernet ser på som en veldig farlig person.

Fosterforeldrene var pådrivere for at vi ikke skulle ha kontakt med gutten vår. Planen deres var jo adopsjon helt fra første stund. De mener at de kun har hatt en passiv rolle i denne saken, men de var veldig aktive både på samvær, i rettssakene som fulgte og ikke minst i at de helt frivillig signerte på adopsjonssøknaden for å tvangsadoptere sønnen vår. Det var helt åpenbart at de ikke var interessert i å være fosterforeldre for sønnen vår, det var kun tvangsadopsjon uten samvær som var godt nok for dem.

Vi kommer aldri til å gi opp å få gutten vår tilbake. De som tror noe annet må tro om igjen. Vi har mange tunge dager hvor alt virker håpløst svart, men vi gir oss aldri. Kampen vår vil vare livet

52274801_2331917890388551_4372667583711674368_n.jpg

Kilde: Sylvia Gustavsen Ensby sine egne ord og historie.

Tusen hjertelig takk til Sylvia og Trond Rikard Ensby. Ikke minst en stor takk til guttens bestemor som kjemper sammen med dem for å få gutten, hennes eneste barnebarn hjem igjen.

barnas skadevoldere

Mange av oss har fulgt denne moren som i desperasjon forsøkte å rømme til Polen ,men som ble stoppet av tysk politi , som faktisk ble oppfordret av norsk politi å sende gutten tilbake og la moren være igjen .

De fleste av oss kjenner til hvordan norsk politi opererer i Norge , uten å sette seg inn i sakens kjerne ,følger de slavisk barnevernet .

Politiet kjenner ikke engang Grunnlovens ‘§ 102, som sier at det må foreligge kriminelle handlinger før de kan bryte seg inn i ett privat hjem.

I dette tilfelle er dette barnet så fortvilt at han truer med selvmord hvis han blir fraktet tilbake til institusjonen.

Dette bryr saksbehandler seg lite om , så jeg stiller spørsmålet om saksbehandler vil påta seg ansvaret for ett eventuelt selvmord,som vi begynner å få alt for mange av .

En undersøkes fra 2005 sier følgende .

Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og overfall. I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære barnebefolkning. Spedbarnsdødelighet unntatt. * Det er langt flere selvmord blant barnevernsbarn enn blant andre barn. 150 barn og unge tilknyttet barneverntiltak begikk selvmord i 1990-2001, åtte ganger flere enn for andre barn og unge.* Barn med tilknytning til barnevernet, og deres biologiske foreldre, er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer. Det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre.

https://www.aftenposten.no/norge/i/LljMV/Hoy-dodelighet-hos-barnevernsbarn.

Hør psykologspesialist Ester Solberg i samtale med Rune Fardal Familiekanalen om moren og hennes sønn som prøvde komme seg til Polen, men ble stoppet av tysk politi i Rostock. Psykolog Solberg nekter gå på akkord med sin moral og etiske overbevisning. Hun er skremt av hva hun møter fra barnevernet i denne saken.

Det er direkte skremmende at en saksbehandler i Østensjø barnevern, som selv har barnevernsfirma, overstyrer norsk politi, tysk politi og minst 3 sakkyndige med langt mer kompetanse. Ja denne saksbehandleren overstyrer også domstolene som premissleverandør.

Dette er et ekstremt utslag av maktarroganse der moral og etikk er kastet ut og der det åpenbart ikke handler om barnets beste, men om en saksbehandler som skal demonstrere makt. Det er et symptom i store deler av barnevernet at de med minst kompetanse har mest makt.

At denne saken vil få ettervirkninger for både Østensjø og Oslo er det ingen tvil om. Det er så til de grader brudd på etiske normer og menneskeretter at dette må få konsekvenser for denne saksbehandleren.

https://www.facebook.com/familiekanalennorge/videos/1418926231610251/UzpfSTU1MDk3OTE4MTc2NzA3NzoxMDI2MDE4MDE0MjYzMTg5/?__tn__=kCH-R&eid=ARA3F2vV5jI48iaLZnzZkIfg780b0aGty4h0yoCdkA628bBJE-Wr53XWwn1LB_1rWUZg7-9IOFOTPPeg&hc_ref=ARRa7hM7FHY2fsxYUZoCzVoEtzSMpitXZ2tvla8t4kpS0RMrN7voCKbUW9Jq3Md2nyk&fref=nf&__xts__[0]=68.ARCXcl6B0fC5hor2iaSJPAvP5FzLct27O28Flj7UHtlIo-Hrq5foqBirG7xIzyYeSgdUKNpbx-Tl5-ANvp6rhBKkWT15r5MDwlSWmXAfDC7--zYArcKZ7V4ZMsGnWn2AAR2K2Xgig6HFYIsacJUVuL-OZQgGZrttdiZOjAjes5FnP4RJxnYCD6All2X5HaMLGbEuLLNacIpDnSuRtCZXh8XnxTFd78wWHgVNEkmk6G91OFTpxBt07P4eP61SONgx2BtvKCa_tHsvQn_BoMxbrQGM403JLggCJsoHDBaPq8MraoxXH30-DFKULidJe6wJa6XHGOv5_gHc4ddDt3jXaLX7DR_BHJAW

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger viser til barnevernets annenhånd opplysninger – 35 sakkyndige utredninger – info basert på sladder og rykter – BEKYMRINGSMELDINGER – sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse–og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323

FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.

I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.

Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn – konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .

BEGREPSAVKLARING.

37 UTREDNINER -mangel på redegjørelse for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.

Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre - lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning

https://www.norli.no/kampen-om-barnets-beste?gclid=CjwKCAiAkrTjBRAoEiwAXpf9CbzDpOOVZnSLuDRoc-txtfsWQstbJj8uIfLMGj2AwOp-57Gf2ohPqxoCzWoQAvD_BwE

Ordo Luris og Jerzy Kwasniewski ble i april tildelt Familevernprisen for 2018  av den norske organisasjonen Kristen Koalisjon Norge .

Pinsemenighetspastor Jan Aage Torp la ved prisutdelingen vekt på Ordo Luris arbeide for polske og norske familiers rettigheter og familiens status i polsk lovgivning og europeiske rettigheter for dens mot og klarsyn i forsvaret av barnet i mors liv.

Nå jobber Ordo Luris med en stor rapport om barnevernet i Norge og ordningen med fosterfamilier .

De  sakene. vi Jobber med er godt dokumentert og vi mener at disse sakene bærer preg av urettmessige overgrep fra barnevernets side .

http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/12/15/romte-fra-det-norske-barnevernet-fikk-beskyttelse-i-polen/

Det mest utrolige i denne saken er at en saksbehandler kan gi ordre til også tysk politi om å utlevere denne gutten som kun vil være hos sin mor .

Det er temmelig svakt å frata denne moren hennes rettigheter grunnet for mange flyttinger , som sannsynligvis kommer av svak økonomi som mange lider av i dagens Norge .

Denne saken bør få ettervirkninger og saksbehandler bør stå juridisk til rette for dette overgrepet 

 

1

Silje Garmo

Norske Silje Garmo søkte politisk asyl i Polen fordi hun var redd for å miste barnet sitt til det norske barnevernet.

Nå garanterer polsk UD at de vil beskytte henne .

Det bekrefter Jerzy Kawasniewski , jurist og leder av organisasjonen Ordo Luris i Polen overfor Aftenposten .

Utenriksdepartementet har kunngjort at Garmo vil få beskyttelse mot rettsforfølging fra det norske barnevernet ..

Beskyttelsen gjelder så lenge det er nødvendig og inntil situasjonen i Norge er avklart.

Dette betyr utrolig mye , men situasjonen min er absurd, sier Garmo .

Hun forteller at hun nå bor på hemmelig adresse i utkanten av Warsjava , beskyttet av polsk politi .

Siden hun reiste til Polen for ett og ett halvt år siden, har hun ikke kunne ta en betalt jobb, men dette endrer seg nå når hun har beskyttelsesgaranti fra polske myndigheter.

Advokat Signe Blekastad har bistått Garmo tidligere og uttrykker glede over det som har skjedd .

Garmo har bodd i Polen siden mai 2017. 

Det hele startet med at barnevernet stilte spørsmål ved hennes omsorgsevne etter angivelig å ha mottatt bekymringsmeldinger .

I 2015 tok Garmo sin eldste datter til Spania for å komme vekk fra norske myndigheter.

Ifølge TV 2 koblet barnevernet inn politiet , som etterlyste henne for å ha kidnappet sitt eget barn.

Garmo ble arrestert av spansk politi , men politiet henla senere saken .

Da Garmo fødte sitt andre barn i 2017 , var barnevernet på plass på fødestuen .

.

Ifølge TV2 var det igjen bekymringsmeldinger om hennes angivelige omsorgsevne.

Barnevernet har ikke ønsket å kommentere denne saken , tiltross for at taushetsplikten deres ble opphevet, heller ikke Barne- og Omsorgsdepartementet ønsker å kommentere dette .

Garmo fikk innvilget midlertidig opphold i Polen i april iår .

Både Norge og Polen har ratifisert den såkalte Haag-konvensjonen , som skal styrke det internasjonale samarbeidet i foreldrekonflikter og barnevernsaker på tvers av landegrensene .

Norge har ratifisert Haagkonvensjonen 1996. Konvensjonen og lov om Haagkonvensjonen 1996 som gjennomfører konvensjonen i norsk rett, trer i kraft 1. juli 2016.

Dette betyr at flere internasjonale foreldretvister og barnevernssaker kan løses til barnets beste. Henvendelser fra andre konvensjonsstater etter konvensjonen rettes til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som er norsk sentralmyndighet for konvensjonen.

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/haagkonvensjonen-1996/informasjon-om-haagkonvensjonen-1996/id2506528/

. Utenriksdepartementet jobbet onsdag kveld med å sjekke saken , men ønsker  foreløpig ikke å kommentere den.

Ordo Luris og Jerzy Kwasniewski ble i april tildelt Familevernprisen for 2018  av den norske organisasjonen Kristen Koalisjon Norge .

Pinsemenighetspastor Jan Aage Torp la ved prisutdelingen vekt på Ordo Luris arbeide for polske og norske familiers rettigheter og familiens status i polsk lovgivning og europeiske rettigheter for dens mot og klarsyn i forsvaret av barnet i mors liv.

Jan-Aage Torp (født 26. juni 1957 i Japan) er en norsk pastor i den frikirkelige pinsemenigheten Oslokirken som gjenoppsto i juli 2013 under navnet Trossamfunnet Restoration Oslokirken.[1] Utenfor menigheten er han i Norge særlig kjent for flere omstridte synspunkter og medieutspill. Han hører hjemme i hovedstrømmen av vekkelseskristendom og samarbeider med kristenledere og politiske ledere i Europa, USA, Afrika[2] og Asia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jan-Aage_Torp

Arbeidet som den polske organisasjonen gjør for Silje Garmo og hennes barn ble også vektlagt.

Ordo Luris har kontakt med flere norske familier , som har konflikter med barnevernet og gir råd og bistand i enkeltsaker , men Silje Garmo er den første som har fått beskyttelse .

Nå jobber Ordo Luris med en stor rapport om barnevernet i Norge og ordningen med fosterfamilier .

De  sakene. vi Jobber med er godt dokumentert og vi mener at disse sakene bærer preg av urettmessige overgrep fra barnevernets side .

Kilde -Aftenposten 14,12.18

 

aktivistgruppe ost haha.jpg

 

Jarl Eik var sønn av en norsk SS-offiser og en alkoholisert mor..

Da han vokste opp , ble han møtt av en avsky han ikke forsto , da både voksne og barn kalte han for nazi-ungen, men han skjønte ikke betydningen av ordet .

Da han var 9 år , låste moren han ute fra leiligheten sin , noe som ofte skjedde når hun skulle ha fest.

Men dette var vinter og bitende kaldt, han fant noen gamle aviser i kjelleren som han rullet rundt seg .

Neste morgen ble han oppdaget av en nabo , som jaget han ut i kulden , halvt ihjelfrosset.

Hvor er empatien til disse mennesker , som skal straffe barn for noe de ikke er skyld i .

Ingen slapp han inn slik at han kunne få vermeen i kroppen.

Naboen ringte barnevernet , og Jarl ble fraktet til Våk Statlige skolehjem i en alder av 11 år og året var 1956.

Barnehjemsbarn forble analfabeter fordi de måtte jobbe istedet for å gå på skole. Det hevder to Oslogutter som var på Våk skolehjem i Østfold på 1940 og 50-tallet. En av dem, Finn Helgesen, sier han også ble leid ut til nabogårder i området, som billig arbeidskraft:

– Ikke bare måtte vi jobbe på gårdsbruket på Våk skole, vi ble også leid ut til nabogårdene.

Våk gård ligger i Våler i Østfold. Gården var stor, 800 mål, og besto også av et statlig skolehjem for 40 vanskelige gutter fra hele landet.

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/skolehjem-var-barnefengsel-1.364952

Her ble Jarl og de andre møtt med psykisk og fysisk mishandling.

En av de verste læreren ble kalt Freseren .

En av guttene ble beskyldt for å stjele en tomat fra gartneriet og ble slått nesten i hjel av denne læreren. En nyansatt lærer ved navn Henning Karlstad var sjokkert over behandlingen disse ungene ble utsatt for og prøvde på beste måte å stanse det.

Han leverte inn en klage til ledelsen , men kritikken ble avslått og Karlstad ble frosset ut i jobben og måtte tilsist finne seg en annen jobb. Mens den verste overtrederen ble forfremmet ved det som skulle være en skole , men i realiteten var en straffeanstalt for barn som hadde på forhånd vokst opp under meget vanskelige forhold .

I stedet ble barna skjøvet inn i ett mareritt der volden var industrialisert og frykten satt i system .

Ett eksempel på den umenneskelige behandlingen opplevde Jarl da noen stjel ytterjakken hans og gradestokken viste 26 minusgrader , ble han kastet ut med meget tynne klær .

Der stod hans med snøen piskende ned .

I flere timer stod han der og ventet på å komme inn og håpet at straffen skulle være over , men ingenting skjedde .

Han var sikker på at han skulle dø , men tilsigt fant han en åpning ned til møkkakjelleren, der han fant en tørr hylle der han kunne sitte,

Han forsøkte å snike seg usett inn i frokostsalen , men lukten fra kukjelleren avslørte han .

Som straff fikk han rundjuling 

Jeg har lest en del om behandlingen av barn gjennom tidene og det som er en rød tråd gjennom det hele er den totale mangel på godhet og empati som preger disse mennesker  som jobber i barnevern, institusjoner og fosterhjem.

Ingenting har forandret seg .

Ett granskingsutvalg skulle undersøke hvordan barn ble behandlet på disse institusjoner , men Fylkesmannen mente det ville ta for lang tid .

En full granskning av barnehjemmene vil ta for lang tid, mener fylkesmannen i Oslo og Akershus. Derfor dropper granskningsutvalget en rekke barnehjem utenfor Oslo.

Utvalget som gransker overgrep på barnehjem, hadde som utgangspunkt å undersøke samtlige institusjoner der Oslo-barn ble plassert i perioden 1954-1993. Det innebar at mandatet ikke bare omfattet kommunens egne hjem, men også statlige og private barnehjem og skoler utenfor byens grenser. Men på bakgrunn av utvalgets erfaringer til nå, har Fylkesmannen bestemt seg for å begrense mandatet til bare å gjelde institusjoner der Oslo kommune hadde tilsynsansvar.

Barn kan ha blitt sendt over hele landet, og vi var ikke klar over det store omfanget av denne saken. Det ville tatt svært lang tid å granske dette i sin helhet. For å få en forsvarlig ramme, var det nødvendig med en begrensning, sier Hans J. Røsjorde, fylkesmann i Oslo og Akershus.- Hva med Oslo-barn som kan ha blitt sendt til institusjoner der kommunen ikke hadde tilsyn?- Det er ikke slik at de er avskåret fra å ta kontakt. De som mener de har behov for det, bør kontakte utvalget, som kan be meg om en utvidelse av mandatet, hvis det er ønskelig, sier Røsjordet.

https://www.aftenposten.no/osloby/i/OoEeO/Farre-barnehjem-granskes

Denne boken er basert på intervjuer med 10 barnevernsbarn som vokste opp på 60-, 70-, 80- og 90-tallet i forskjellige deler av landet. De forteller om en oppvekst med foreldre og omgivelser som ikke maktet å bry seg. Disse barna, "løvetannbarna", klarte seg, men de ønsker å åpne øynene for problemene barnevernsbarn sliter med.

https://bokelskere.no/bok/loevetannbarn-de-klarte-seg-mot-alle-odds/72231/

Kilde 

SKAMMENS HISTORIE 

Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat. Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt. Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling. Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning. Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Skammens-historie/I9788202388393?gclid=Cj0KCQiA_s7fBRDrARIsAGEvF8QvSRCam5p_1NeHWZOtlppxlfLlQ-7o4vEcD5KJgDnqqrkWWTpnxDAaAn6gEALw_wcB

 

2

barnevernet dreper barn.

Jeg referer til den artikkel og intervju som stod i Aftenposten 29.08.18.

For meg og andre som har kjempet mot dette systemet gjennom mange år, er det totalt uforståelig den holdning som blir presentert .

Kanskje du burde begynne lytte til de barn og foreldre som får hele sine liv ødelagt .

Du uttaler at loven er det viktigste ,men loven og menneskerettighetene blir brutt , nettopp fordi ansatte på diverse barnevernskontor mangler den nødvendige kunnskap og kompetanse som er nødvendig .

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .

Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:

Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

De rettslige utgangspunkter.

• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .

Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..

Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .

Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.

De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.

Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.

Kun 6 % av sakene startet med problemer barn 

Kilde-http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/07/21/apent-brev-til-justis-og-beredskapsminister-per-willy-amundsen/

Professor Marianne Haslev Skånland har skrevet en artikkel med tittel

Dr Mengele &co på ferde i norske  :hjem”:http://www.mhskanland.net/page2/page40/page40.html

Artikkelen kom ut i 1995 og stod i avisene “Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt “.

Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen.

Noen eksempler på omsorgsovertakelse.

Datteren liker ikke fiskeboller, det er ett tegn på incest.

Barnet spiser så fort at det må foreligge incest

. Barnet spiser så langsomt at det må foreligge incest.

Moren hadde en husvert som ble sint fordi kattene tisset på gulvet, dette skjedde riktignok adskillige år før datteren ble født, men ble likevel brukt som et argument for at moren ikke kunne gi datteren et godt miljø.

Moren har cerebral parese og går med stokk, hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og kan heller ikke gå på ski med barnet.

Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver.

Klærne ligger ikke i militær orden i klesskapet.

Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet.

Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke klare å ta seg av mere enn et barn. Barnevernet tar derfor den ene av de nyfødte tvillingene fra moren.

Faren er syk, og moren får ikke arbeide utenfor hjemmet.

De seneste årene har barnevernet senket nivået for begrepet omsorgsovertakelser, slik at det som tidligere var normaltilstander nå med ett er blitt symptomer på at noe er galt.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/omsorgsovertakelse/

Er det ikke på tide å se etter omsorgssvikt og seksuelle overgrep der de finnes , nemlig i fosterhjem og institusjoner istedet for å kriminalisere foreldre og annen familie .

Jeg vedlegger en film av en mor som har kjempet i en årrekke mot ett system der barnevernsarbeidere lyver .

Jeg har selv vitnet i fylkesnemnd og tingrett , der foreldre ikke kjente seg igjen i den beskrivelse som ble gitt.

Alle land kjenner ordet BARNEVERNET  og Norge er beryktet på grunn av sine angrep på familie,

Så du er nok på feilspor hvis du tror at andre land vil følge Norge med sin lovbrudd .