barnevernet dreper barn.

Jeg referer til den artikkel og intervju som stod i Aftenposten 29.08.18.

For meg og andre som har kjempet mot dette systemet gjennom mange år, er det totalt uforståelig den holdning som blir presentert .

Kanskje du burde begynne lytte til de barn og foreldre som får hele sine liv ødelagt .

Du uttaler at loven er det viktigste ,men loven og menneskerettighetene blir brutt , nettopp fordi ansatte på diverse barnevernskontor mangler den nødvendige kunnskap og kompetanse som er nødvendig .

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .

Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:

Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

De rettslige utgangspunkter.

• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .

Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..

Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .

Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.

De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.

Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.

Kun 6 % av sakene startet med problemer barn 

Kilde-http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/07/21/apent-brev-til-justis-og-beredskapsminister-per-willy-amundsen/

Professor Marianne Haslev Skånland har skrevet en artikkel med tittel

Dr Mengele &co på ferde i norske  :hjem”:http://www.mhskanland.net/page2/page40/page40.html

Artikkelen kom ut i 1995 og stod i avisene “Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt “.

Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen.

Noen eksempler på omsorgsovertakelse.

Datteren liker ikke fiskeboller, det er ett tegn på incest.

Barnet spiser så fort at det må foreligge incest

. Barnet spiser så langsomt at det må foreligge incest.

Moren hadde en husvert som ble sint fordi kattene tisset på gulvet, dette skjedde riktignok adskillige år før datteren ble født, men ble likevel brukt som et argument for at moren ikke kunne gi datteren et godt miljø.

Moren har cerebral parese og går med stokk, hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og kan heller ikke gå på ski med barnet.

Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver.

Klærne ligger ikke i militær orden i klesskapet.

Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet.

Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke klare å ta seg av mere enn et barn. Barnevernet tar derfor den ene av de nyfødte tvillingene fra moren.

Faren er syk, og moren får ikke arbeide utenfor hjemmet.

De seneste årene har barnevernet senket nivået for begrepet omsorgsovertakelser, slik at det som tidligere var normaltilstander nå med ett er blitt symptomer på at noe er galt.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/omsorgsovertakelse/

Er det ikke på tide å se etter omsorgssvikt og seksuelle overgrep der de finnes , nemlig i fosterhjem og institusjoner istedet for å kriminalisere foreldre og annen familie .

Jeg vedlegger en film av en mor som har kjempet i en årrekke mot ett system der barnevernsarbeidere lyver .

Jeg har selv vitnet i fylkesnemnd og tingrett , der foreldre ikke kjente seg igjen i den beskrivelse som ble gitt.

Alle land kjenner ordet BARNEVERNET  og Norge er beryktet på grunn av sine angrep på familie,

Så du er nok på feilspor hvis du tror at andre land vil følge Norge med sin lovbrudd .

 

Advertisements

barnevernet dreper barn.

 

Dette er saken-

* Barne- og Familieministeren har fått kritikk fordi hun i sommer avslo å møte BBCs journalist for å kommentereden andre kritiske kommentaren om norsk barnevern- Norway silent  scandal.

*kritikerne har i flere leserinnlegg  gitt uttrykk for at hun lot en ypperlig anledning gå fra seg til å fortelle ett stort publikum hvordan norsk barnevern fungerer.

*Norsk barnevern har også fått kritikk fra tunge aktører nasjonalt og internasjonalt fordi omsorgsovertakelsene er for mange eller hjelpetiltak i familien ble oppgitt for fort eller overhodet ikke prøvd.

*Interressegrupper som er negative til norsk barnevern tar opp enkeltsaker der de mener at omsorgsovertakelsene ble foretatt på sviktende grunnlag

Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern .

Norge er ett foregangsland når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier Linda Hofstad Helleland..

Hun mener at historien vil vise at Norge har rett selv om det kommer mye kritikk fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt.

Alle land vil se til Norge . De  vil komme etter oss , både når det gjelder lovreguleringer og holdninger.

Vi blir rent ned av invitasjoner fra utlandet for å komme og fortelle hvordan vi har klart det .

Om noen år er det den norske barneministeren som blir invitert rundt i verden for å holde foredrag om hvordan man i større grad kan ivareta og beskytte barn gjennom bruk av loven, spår Helleland.

Men hva sier du til kritikken som har kommet opp at barn  taes fra foreldre på sviktende grunnlag_

Jeg ønsker debatten velkommen, men syne sikke ut fra enkeltmenneskets handlinger skal dømme et helt system og lovverk .

Hun trekker frem mange angrep fra utenlandsk hold , som blir presentert kun fra foreldrenes synspunkt , uten at man får vite hva som ligger til grunn for omsorgsovertakelsene .

Skal man diskutere norsk barnevern , må man diskuterer systemene og lovverket, fastslår hun.

Når fokus rettes mot enkeltsaker , er det vel fordi at det er der feilene begåes.

Vi som lager og utarbeider loven og barnevernsansatte som gjør en fantastisk jobb for sårbare barn , vet at det alltid kan skje feil.

Vi prøver alt vi kan for å forbedre tjenesten , systemet og omsorgen vi gir til barna og gjennomgår enkeltsaker for å redusere risiko for svikt .

Men vi kan aldri helgardere oss mot feil , understreker hun .

Helleland har nylig fått kritikk fordi hun avslo å møte BBC-journalisten , som laget dokumentaren Norways sitert scandal.

.

Så fikk hun kritikk for svaret sitt der hun forklarer hvorfor hun ikke møtte han.

Ett plett forsøk på å blidgjøre alle, både støttespillere og kritikere, heter det i ett av innleggene fra en som selv jobber i barnevernet.

Sentralt i BBC-dokumentaren står en norsk barne- og ungdomspsykiater , som har vært medlem av barnesakkyndig kommisjon. og vært sakkyndig i flere barnevernssaker.

Han ble i vår dømt for 22 mndrs fengsel for nedlasting og deling av overgrepsbilder .

Angrer du på at du sa nei til BBC- journalisten.

Hele forespørselen om intervju baserte seg på en en enkeltpersons handlinger .Jeg som barneminister er satt til å utarbeide ett lovverk og ha ansvar for barnevernet på systemnivå-Jeg vil gjerne debattere og fortelle hvordan norsk barnevern og loven fungerer, sier hun.

Jeg vil ikke finne meg i at norsk barnevern blir dømt ut fra feil som enkeltmennesket gjør..

Det må de stå til rette for selv.

Men du kunne sagt at du ikke vill diskuterer enkeltsaker , men norsk barnevern generelt

Det er ikke salet å løfte debatten opp på ett prinsipielt nivå.

Mitt hovedanliggende er ikke hva som er best for BBC , men hensynet til barnets beste .

I ettertid har Barne- og likestillingsdepartementet sagt at de vil vurdere de barnevernssaker som barnepsykiateren var sakkyndig for .

Vi jonbber med den saken nå og hvordan vi skal følge opp de kommunene det gjelder .

Helleland påpeker at det utarbeides en ny lov .

Ett viktig spørsmål er hvordan prinsippene om rett til familieliv og barnets rett til beskyttelse .

Statsråden såpeker at barnevernet gir hjelp til 82 % i form av hjelpetiltak .

Det er kun i 28 % av sakene der det setter inn tvangstiltak.

Vi er opptatte av å gi foreldre større medvirkning og mulighet til å bli hørt .

Derfor er det viktig at barnevernsansatte har den rette kompetansen til å ta de rette beslutninger .

DET ER DERFOR VI HAR SATT IGANG ETT HISTORISK KOMPETANSELØFT I BARNEVERNET OG ER IGANG Å SE PÅ PÅ UTDANNELSEN TIL BARNEVERNSANSATTE,

Kilde

Aftenposten 29.08.18

 

barnevernet dreper barn.

 

Eidsberg Frp setter søkelys på kostnadene med en eventuell omsorgsovertakelse av ett barn .

Idag er det slik at før en beslutter å overta omsorgen for ett  eller flere barn. Så skal alle midler proves.

Ett av disse midlene er forsterkede tiltak I hjemmmet.

Det er en vesentlig forskjell på forsterkede tiltak I hjemmet og en eventuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Utgiftene til forsterkede tiltak I hjemmet for ett barn , ligger på rundt 35000 pr. År , men ved en eventuell omsorgsovertakelse er utgiftene for ett barn ca. 350000 .

Eidsberg Frp mener at alt må vœre prøvd før en evetuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Først og fremst skal barna ha det bra I hjemmet .

For hvert barn en sllpper omsorgsovertakelse, men bruker forsterkede tiltak I hjemmet , så sparer en ca. 315000.

Det er også ett faktum at I løpet av 5 år har utgiftene til barnevernsteget fra 12millioner til 50 millioner  pr. År for Eidsberg kommune..

Det bør derfor vœre fornuftig å se på andre tiltak enn omsorgsovertakelse bade fra ett økonomisk synspunkt og ikke minst for de berørte parter .

Klipp fra Smaalenene avis 23.04.18

2

celelstrukturer:

 

  • Som Olje – og Energiminister i  regjeringen Syse rakk Eivind Reiten å få gjennom en ny energilov I Stortinget iverksatt I 1990 under Bildeberger Gro Harlem Brundtland.
  • Før dette skjedde hadde kraftverkene plikt til å levere strøm til norske forbrukere og landet var selvforsynt
  • Egenforsyning hadde I alle år vœrt en grunnpilar for norsk kraft – og industripolitikk.
  • Kraftselskapene ble betraktet som fellesskapets eiendom og de var I stor grad nedbetalt.

Kombinasjonen Reitan/Harlem Brundtland  avskaffet selskapenes leveringsplikt på strøm og innførte ett markedsliberalistisk kraftregime  , som medforte at strømmen ble til en vare på det internasjonale marked .

Kraftprisen gikk rett til himmels og Reitan fikk Stortinget med på at vi I prinsippet kunne selge ut arvesølvet vårt.

 

I snart 100 år har de norske konsesjonslovene om at private rettigheter til norsk vannkraft skal overføres til staten etter 60 år , fordi vannet og vannkraften er en naturressurs som kommer gratis fra himmelen, som er evigvarende og som tilhører “samfunnet”:http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/bokanmeldelse-av-ertresvags-sov-mitt-lille-norge-2

 

Kraftbransjen selger opprinnelsesgarantier for 85 % av strømmen til  utlandet.

Dermed blir strømmen I realitet solgt 2 ganger , først til de som bruker den og så til de som tror de bruker den.

 

Hva er så begrunnelsen , som får myndighetene til å se gjennom fingrene med svindelen ?

Svaret er det samme argumentet som har vist seg effektivt på andre områder ”: Klimaområdet ”Opprinnelsesgarantien” skal motivere flere til å bygge ut mer fornybar energi , fordi ”garantiene” gjør at produktet kan selges to “ganger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/01/20/opprinnelsesgarantier-autorisert-svindel/

 

Men toppen på det hele  er denne  tvungne innstalleringen  av smartmålere , som beklageligvis de fleste nordmenn aksepterer uten å protestere , fordi de stoler  på myndighetene .

Dette har overhodet ikke vœrt oppe til debatt I Stortinget .

Det siste er likevel at Norge skal knyttes til EUs energimarked, der etter sigende kun 79 av 169 representanter stemte ja til dette .

 

 

Når vi knytter oss til EUs kraftmarked med sine massivt høyere priser, da skal kraftprisene i Norge forbli upåvirket i følge regjeringen. Slik taler en ekte bruktbilselger, for gjett hvem som må betale sluttregningen for nye strømmålere, monteringen av dem i millioner av hjem, og nye overføringskabler til EU? Jo det blir deg.

Som alltid. Energiminister Søviknes fra Frp forsvarer omleggingen med nebb og klør i all sin privatiseringsiver. De nye «smarte» strømmålere som presses på alle norske hus og hytter har knapt noen fordeler for norske strømkunder, men de selges inn som høyst «nødvendige», og skal visstnok bety forenklinger, sikrere strømforsyning, effektivisering og billigere kraft til strømkundene.

Det var salgsbrosjyren, men i virkeligheten er det slett ikke deg de tenker på. (Trodde du virkelig det?) Nei, her er årsaken: For at de nye kraftkablene og sammenknyttingen til ACER skal fungere, må «smarte» strømmålere kunne rapportere forbruket ditt hvert minutt på døgnet. I praksis monterer myndighetene en automatisk overvåkningsenhet i hjemmet ditt, som sladrer om hvordan og når du bruker strøm. .

Det er påfallende lite informasjon om helseplager og overvåking fra NVE og karftselskapene .

De tynnslitte argumenter fra disse kanter er stort sett at man slipper den tunge jobben å lese av måleeren selv

Stortingsrepresentantenes jobb er å sikre at Norge, hjemfylkene og Ola Nordmann har en trygg, sikker og rimelig kraftforsyning som før. Det er det viktigste! Førsteprioritet faktisk. De er ikkevalgt av EU-velgere, så deres jobb er ikkeå sørge for at EU får vannkraft eller vindmøllekraft fra Norge. Men sånn går det altså når representanter uten særlig teknisk innsikt sauser sammen energipolitikk med globalisme, grådighet og klimapoltikk. De holder ikke tunga rett i munnen der på Løvebakken, og det skal familieøkonomien din få svi for. Igjen. Derfor vokser protestene blant folket, og det er bra. Det synes ikke etablerte media er bra.

 

Kraftnettselskapene – på ordre fra myndighetene – installerer nå såkalte AMS “smarte” strømmålere i all bygningsmasse i hele landet, i offentlige bygg, skoler, barnehager, sykehus, sykehjem, eldreboliger, omsorgsboliger, i næringseiendommer, i private boliger og hytter.  Kraftnettselskapene har fått frihet til selv å velge teknologi, og de har da valgt å satse på TRÅDLØSE målere.

 

Disse målerne gir helseskader. Noen reagerer akutt, andre først over tid. Livet er ikke bygd for å tåle slik stråling døgnet rundt. Myndighetene hevder at strålingen er “svak” og “sjelden”, at “det ikke er påvist helseskader”, og at målerne er trygge for helse, miljø, privatliv og personvern. Det er feil.

 

De formidler ikke sannheten – de har ikke ryggdekning i vitenskapen, de ser bort fra vitenskapelig fastslått helserisiko, og de har valgt å se bort den svært høye datasikkerhetsrisiko som teknologiløsningene er forbundet  “med”:https://smartskandalen.info

 

Da har smartmålermotstanderne i Norge fått etablert en formell organisasjon som vil hjelpe oss alle å intensivere arbeidet med å få stoppet tvangsutrullingen av disse målerne. Dette er fullt mulig å oppnå, da motstanden i hele landet er stor, og kommer til sterkt uttrykk i alle sosiale lag, blant folk flest, i foreninger, organisasjoner, bedrifter, ja til og med hos Datatilsynet som sier “de ble overkjørt”.

 

Men skal organisasjonen kunne hjelpe oss, så må vi alle trå til hver i sær med å hjelpe organisasjonen. BLI MEDLEM og støtt med noen kroner slik at organisasjonen får handlekraft og handlingsrom. Og husk å DEL nettsiden på sosiale medier!

En viktig sak organisasjonen STOPP smartmålerne allerede forbereder, er en stordemonstrasjon i Oslo, 2. “juni”:https://smartskandalen.info/2018/03/den-formelle-organisasjonen-stopp-smartmalerne-er-na-etablert-og-lansert-med-egen-nettside/

 

Uavhengige forskere advarer oss alle mot smartmålere, som vil gjøre oss alle syke.

 

Strålingen fra smartmålere sprer seg nå overalt. Målerne avgir sterke, lavfrekvente pulser, påvist gang på gang å gi skadelige helsevirkninger. Pulsene har meget lang rekkevidde, og de er sterkere enn signalene fra WiFi og mobiltelefoner. Denne strålingen er i ferd med å bli den ene mest invaderende kilden til elektronisk støy i det moderne liv, og kan ikke slås av.

 

Kunnskapen om at slike lavfrekvente pulser forstyrrer livet både til mennesker, insekter, fugler, trær og planter – kort sagt alt liv – går langt tilbake, og er framkommet ved alle tenkelige vitenskapelige metoder og med de strengeste krav til vitenskapelig bevisførsel. Den er gjort tilgjengelig i biblioteker over hele verden, den utnyttes i våpenindustrien, i kirurgi, ortopedi, og i biomedisinsk forskning. Men denne kunnskapen fanges ikke opp av Statens strålevern kunnskapsgrunnlag eller av deres grenseverdier. De går ganske enkelt under radaren, fordi man bruker rådgivere med slagside erhvervet gjennom en faghistorie, interesser og måleverktøy som gjør dem  “blinde”:https://einarflydal.com/2018/03/17/nkoms-nye-malinger-bekrefter-at-helsedirektoratet-kjemper-mot-virkeligheten/

 

 

 

 

 

 

 

 

1

skogens konge

Ill"; Rune Olsen.

 

Vi hadde lang vei til butikken , veien over isen tok nesten en time og fremdeles var det en halv time å gå , så vi måtte planlegge innkjøpene nøye .

Jeg fant ut at det var bedre å bake brød selv.

Jeg hadde ikke prøvd å bake I en gammel vedovn før , så men’s brødene stekte måtte vi fylle på mye ved slik at varmen ble jevn.

Etterhvert bl det mangel på tørr ved og det vi fant var fuktig og brente dårlig.

En viktig sak var at det ble lett pipebrann av fuktig ved.

En kveld vi satt og snakket om lost og fast og Rune bekymret seg over at vedlageret nesten var tomt , fikk jeg en ide og sa “:Hvis det er mulig å bake brød I denne fine gamle ovnen , burde det også vœre muligt å tørke ved I den.

Rune brast I latter og sa “: Vet du hva , når har vi tilbrakt så mange år her ute , Arne og jeg , men den tanken har aldri falt oss inn .

Som sagt så gjort , vi tørket ved der og klarte oss fint fram til våren

Matlagingen var mye enklere på denne ovnen , fordi man kunne bruke hele ovnsplaren til å koke poteter, grønnsaker og hva vi måtte finne på av til middagsmat og jeg syntes det fikk en helt annen smak enn det det gjør på en elektrisk ovn .

http://galleri-grablsdegarden.business.site

 

2

raundalen

 

Jeg er en av ca. 40000 som har sett filmen der Ås barnevern sammen med sine trofaste lakeier I politiet , begår overgrep mot en 12 år gammel gutt men’s foreldrene står maktesløse og ser “på”:http://stepup4childrensrights.com/barnevernet-took-12-year-old-canadian-norwegian-boy-away-from-his-parents-like-a-criminal/.

 

Jeg har fulgt med utallige barnevernssaker løpet av mange år og har sett hvordan skoleledelsen frasier seg ansvaret når barna blir mobbet på skolen og kobler inn barnevernet , some r ,totalt uegnet til å verne barn.

Hvilke skader har barnevernet påny påført dette barnet I tillegg til mange andre I dette landet .

 

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

 

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
 kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av m 
barna.
Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
  barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn  
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
  fosterhjem og institusjoner.
Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle
  dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at  
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
  offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir  
brutt hver eneste gang.
Artikkel 3 sier, «Alle tiltak skal vœre
  til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår “barnet”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/12/barnekonvensjonen/

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte .

EMK artikkel 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6  “ne.1”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

 

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.
At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.
De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

 

Anbefaler Ås barnevern å lese boken ”KAMPEN OM BARNETS ”BESTE”:https://bokelskere.no/bok/kampen-om-barnets-beste-er-rettssikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/376016/

 

Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre - lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.

 

KILDEKRITIKK

.
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger viser til barnevernets annenhånd opplysninger – 35 sakkyndige utredninger – info basert på sladder og rykter – BEKYMRINGSMELDINGER – sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse–og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.
I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.
Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn – konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .
BEGREPSAVKLARING.
37 UTREDNINER -mangel på redegjørelse for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.

 

 

Kopi til Barne –og Familiedepartementet

ÅS POLITIKAMMER

Barneombudet.

Justisdepartementet.

Stortingspolitikerne

 

 

 

 

 

 

 

374698_2993600405607_1037343629_n

Aftenposten har foretatt en kartlegging over de norske nettovergriperne av 89 aktører , som er tiltalt, siktet og dømt I operasjonen “Dark room” og operasjon “Duck”

 

  • Alle 89 er norske statsborgere med norske navn med unntagelse av 1 .
  • 50 av disse er fedre eller stefedre, som alle bodde sammen med egne barn eller stebarn da de ble pågrepet .
  • 69 av disse var I fast jobb eller studerte og jobbet I yrker som politikere, direktører, arkitekter , ingeniører, uføretrygdede og anleggsarbeidere hvor flere hadde en årsinntekt på over en million kroner .
  • 10 av dsse jobbet med barn , som lœrere, barnehageansatte SFO- assistenter og tilsynsførere I barnevernet . Minst en av disse hadde seksuliserte chatter om konkrete barn han hadde vœrt lœrer for .
  • I tillegg til de 10 som jobbet med barn , hadde ytterligere 4 omsorgsyrker som sykepleiere og ambulansearbeidere. Noen av disse er dømt for grove fysiske overgrep, men’s andre hadde mengder med overgrepsbilder.
  • Mange er svœrt unge , 21 av disse var under 30 år, mens de to eldste var 70 år. Den yngste var under 15 år , men saken ble henlagt på grunn av hans alder .
  • Nesten halvparten av disse var gifte eller samboere, noen av disse ble skilt da det et ble kjent hva de hadde drevet med .
  • Drøyt to tredjedeler var ukjente for politiet , men’s 23 var tidligere straffedømte.
  • 14 av disse  var siktet eller dømt for fysiske overgrep I tillegg til billeddeling/

De tiltalte har delt overgrepsbilder I en årrekke og chattet om hvordan de skulle voldta små barn på en måte uten at overgrepene oppdages .

 

Politiet fant også e “Håndbok for pedofile”.

På sosiale medier fremstår disse som engasjerte “samfunnsborgere”:https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-avslorte-de-norske-overgriperes-skjulte-liv-det-planlegges-et-overgrep-som-skal-skje-neste-uke/65371650

 

 

Kilde “: A-magasinet # 5 .

02.02.1018

 

 

 

 

 

oddvar

I 1996 leide vi “Hagestua”

I Fredrikstad , ett gammelt hus med 2 etasjer, den ene delen ble gjort om til atelier og I den andre delen hadde jeg datarom .

Ett gammelt hus med skjulte leieboere.

Her ble vi kjent med “Martin” , som var en venn av vår gode venn gjenom mange år ,

 

“Martin” hadde vœrt utsatt for en ulykke I barndommen , slik at han ble pukkelrygget .

 

Til tross for dette jobbet han iherdig I over 25 år I en større bedrift som medførte tunge løft , hvor han dag etter dag ble mobbet på grunn av en lyte han hadde .

 

I helgene pleide vi å spille “Geni “ og drikke hjemmelaget vin og “Martin” var en meget intelligent mann og hadde utrolige store kunnskaper på mange områder .

 

Rune laget en tegning av han , som noen påstod var mere lik “Martin” enn originalen .

 

Like etter innflyttingen inviterte vi til selskap til Runes fødselsdag og huset var fylt oppp av koselige mennesker og livlig diskusjon om kunst og litteratur og fotball .

Rune hadde spilt på A- laget I sin ungdom og han mente at fotballen hadde gjort han til en bedre kunstner .

Jeg kan ikke forstå at voksne mennesker er så uforstandige at de mobber ett menneske til sykdom , for etter 25 år som mobbeoffer ble “Martin” syk og matte slutte jobben , som han trivdes I , men han trivdes I kretsen vår , som inneholdt mange forskjellige individer .

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

logo.akt.gruppe

 

I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen – ved at barn under 12 år kan bli “lurt” til å bistå politiet med å angi sine nærmeste.
Det er en menneskerett at det skal være frivillig å forklare til myndighetene om noe som kan medføre straffereaksjon for en selv eller sine nærmeste. I siviliserte samfunn har en da ikke forklaringsplikt, for en ønsker ikke å belaste noen med å måtte tvinges til å lyve – for det er jo alltid alternativet til å snakke sant. I usiviliserte samfunn, fremtvinges derimot inkremenerende forklaringer enten den som skal forklare seg vil gi dette eller ei, ofte gjennom tortur og lignende metoder som vi her i Norge finner avskyelige.
I denne fremstillingen skal jeg forsøke å belyse nærmere hvordan Norge praktiserer regelen om slikt fritak for for barns del, og om regelverket vi har i dag bryter med menneskerettighetene. Det er særlig viktig å ha klart for seg hva dette spørsmålet dreier seg om; nemlig om barn bør kunne tvinges til å snakke om sine egne foreldre eller andre nærstående; herunder om de derved skal presses til å “lyve” eller “snakke sant”. Begge deler antas å være en stor psykisk påkjenning for barnet både når forklaring gis og senere gjennom livet.
Jeg vil i fremstillingen holde utenfor andre relaterte problemstillinger som er vel så viktige, så som problemene knyttet til måten dommeravhørene foretas på (ledende og gjentatte spørsmål) og gjentatte dommeravhør hvor det åpnes for “input” utenfra om forventninger til hva barnet skal forklare. Begge deler har stor betydning for verdien av dommeravhørene som bevis.

I Bjugnsaken var det slike feil som medførte at alle mennene som vanligvis gikk fremst i 17-mai toget angivelig skulle ha utført overgrep mot ca. 40 barn. Det hører med til historien at Riksadvokaten senere beklaget “glippen” i systemet, og det offentlige tildelte de uheldige i 17-mai toget noen tusenlapper i kompensasjon for de uriktige beskyldningene det norske statsapparatet hadde fått barna til å gjengi.
Straffeprosessloven § 122 lyder som følger:
“Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle.”
I 2008 ble loven endret. Da ble det vedtatt at fritaksbestemmelsen ikke skulle gjelde for barn under 12 år. Loven ble gitt følgende tillegg:
“Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.”
Det som drøftes i denne artikkelen, er nærmere bestemt om denne lovendringen bryter med menneskerettitghetene.
Før lovendringen var utgangspunktet at barn hadde samme vitneplikt som voksne, jf. straffeprosessloven § 108 og at de samme unntak for forklaringsplikt også gjaldt for dem, dvs. også fritaket i § 122 som nevnt ovenfor før lovendringen.
Det var før 2008 ikke gitt ikke egne lovregler om hvordan bestemmelsen skulle praktiseres for barn, med de særlige problem det medfører for dem (herunder når de er modne nok til å danne sine egne synspunkter).
Spørsmålet ble behandlet av Høyesterett i Rt. 2005 s. 1293. Problemstillingen i den konkrete saken var hvorvidt to barn på seks og åtte år skulle underrettes om muligheten for fritak for forklaringsplikt og selv ta stilling til om muligheten skulle benyttes.
Høyesterett konkluderte i denne saken den gang med at barna skulle gjøres kjent med fritaksretten, men at settevergen skulle ta standpunkt til om barna skulle gi forklaring. Det var denne dommen som medførte at straffeprosessloven § 122 fikk unntaket i 2008.
Det synes som at Høyesterett indirekte (uten at det ble drøftet eksplisitt) anvendte bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12, ved at det ble vist til bestemmelsen i Barneloven som kort tid forut hadde blitt endret fra 12 til 7 år med hensyn til barnets medbestemmelsesrett for å komme i samsvar med Barnekonvensjonen.
Før lovendringen måtte således dommeren i forbindelse med dommeravhør se til at barnet ble gjort kjent med at det ikke hadde plikt til å forklare seg. Etter lovendringen, så får barnet bare orientering om at det må forklare seg at at det er viktig å snakke sant. Deretter blir det foretatt dommeravhør, og i praksis gjentatte dommeravhør ved senere anledninger ut fra samme forutsetning.
FN´s barnekonvensjon som en antar at Høyesterett i 2005 indirekte bygde på, som også gjelder for Norge, bestemmer i artikkel 12 at:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Barnekonvensjonen angir ikke hvor gammelt barnet skal være, og bygger på den forutsetning at det avgjørende er at det er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Mange hadde innvendinger mot forslaget til lovendringen i 2008.  Disse mente at barn hadde rett til å bli hørt også når de var yngre enn 12 år (mange barn under 12 år antas av det fleste å være istand til å danne seg egne meninger jf. konvensjonen), og at det kunne bli en belastning for dem å bli “tvunget” eller “lurt” til å forklare seg for eksempel mot egne foreldre.
Blant dem som “protesterte” var Barne- og likestillingsdepartementet . Dette departementet (det var Justisdepartementet som hadde arbeidet med lovendringen), uttalte at det savnet en nærmere vurdering av forslaget i forhold til barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til medvirkning.
Videre protesterte daværende Barneombud, og uttalte følgende:
«Barneombudet har fått tilbakemeldinger om at Høyesteretts avgjørelse gir forskjellig praksis i Norge i dag (før 2008 red anm). Det er uheldig at dommere tolker avgjørelsen forskjellig og det vil gi barn ulike muligheter/rettigheter i disse sakene. Det er derfor behov for klarere regler på området.

bilde-av-3-sma%cc%8a-barn
Å informere barn om muligheten for fritak fra forklaringsplikten, kan være komplisert fordi det er vanskelig å forstå hvilke konsekvenser et vitneutsagn kan ha. Diskusjonen er også komplisert fordi barnets rett til å uttale seg og barnets generelle rett til beskyttelse for konsekvensen av uttalelsen kan være motstridende. Dessuten kan det handle om påtalemyndighetens behov for bevis i en straffesak der barnet er fornærmet, slik at barnets vitnemål blir avgjørende [for] tiltalen.
Bruk av fritaksretten krever at barnet forstår hva et vitnemål innebærer og denne innsikt må barnet få før det kan uttale seg. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 12 kreves det ikke at barnet forstår konsekvensen av sine uttalelser. Barneombudet mener det generelt er viktig at barn ikke blir presset til å uttale seg.
Det er nødvendig med spesialbestemmelser for barn i forhold til barnas alder. Barneombudet mener barn bør informeres om fritaksretten gjennom en samtale i dommeravhøret. Intervjuer må ha god erfaring og dommerne som overvåker må ha god kunnskap om hvordan det er å snakke med barn. Samtalen om fritaksrett må komme i sammenheng med den innledende samtalen av dommeravhøret.

Det er viktig at spørsmålet stilles gjennom samtalen på en barnevennlig måte. Avhører må ha god barnefaglig kompetanse og lang erfaring. Barnet må selv kunne påvirke hvordan samtalen utvikler seg. Samtalen må legges til rette etter barnets modenhet og alder.
Det er viktig at avhører danner seg et inntrykk [av] om barnet vil si noe eller ikke.
Barneombudet mener samtalen om fritaksrett må foretas av den samme personen som foretar dommeravhør av barnet, men at det er verge/setteverge som bestemmer om barnet skal benytte seg av fritaksrett.
Barneombudet mener det skal være dommeren som treffer avgjørelsen om barnet har gitt uttrykk for fritaksrett. Barn bør informeres om fritaksrett etter alder og modenhet. For de yngste barna – under 5 år, skal det kanskje ikke gjelde noen fritaksrett. Eventuelt at det åpnes for en vurdering etter barnets modenhet og alder.»
Redd Barna gikk enda lenger og uttalte at forslaget om at alle barn under 12 år automatisk skulle forklare seg, “fratar barn en rett andre mennesker har”. Redd barna uttalte videre at:
«Barnet er et eget rettssubjekt på linje med en voksen. Å vitne mot ens nærmeste er ikke enklere for barn enn for voksne. Avgjørelsen må tas av barnet selv eller vergen. Avveiningen av hvem som skal foreta vurderingen må gjøres på samme måte som ellers hvor man foretar en vurdering av barnets alder og modenhet. Det forutsettes at myndighetene sikrer at barnet får tilpasset informasjon, og kan ta stilling til avgjørelsen på egne premisser slik [barnekonvensjonen] artikkel 12 forutsetter for retten til å bli hørt. Informasjon og vurdering av forklaringsplikten kan være en del av dommeravhøret.»
Departementet drøftet ikke problemstillingen i forhold til bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12. Det departementet uttalte var følgende:Departementet har som utvalget kommet til at det ikke bør gjelde noen fritaksrett for barn under 12 år. Departementet viderefører ikke utvalgets forslag om å la dommeren avgjøre om vitnet skal benytte seg av sin rett til å nekte å avgi forklaring, men foreslår i stedet at barn over 12 år selv skal ta stilling til om de ønsker å påberope seg fritaksretten eller ikke.

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og som foretas av blant annet domstoler og lovgivende organer.
Både fritaksrett og forklaringsplikt kan hver for seg være til det beste for barnet på ulike måter. På den ene siden kan det sies å være til barnets beste at det skal slippe å bli tvunget til å forklare seg mot en nærstående. For eksempel kan man tenke seg en sak der barnet har vært vitne til at far har utøvd vold mot mor. Det kan da virke urimelig om barnet skal være nødt til å forklare seg når mor har rett til å la være. I mange saker der barn er vitne til eller utsatt for en straffbar handling begått av en nærstående, vil det være slik at barnets forklaring er det helt avgjørende beviset. Det kan være en tung belastning for barn å vite at de på denne måten har bidratt til at en nærstående blir straffet.
På den annen side kan det være en stor påkjenning for barnet å måtte velge om det skal forklare seg mot en nærstående eller ikke, og at det vil være til deres beste å slippe en slik lojalitetskonflikt. Det kan også reises spørsmål om hvorvidt barnet har forutsetninger for å ta stilling til valget. Det er ikke utenkelig at barnet lett vil la seg påvirke av hva det tror er forventet av det, og at valget vil bli foretatt ut fra antagelser om slike forventninger i stedet for ut fra hva barnet selv ønsker.
Det kan også være at barnet tidligere har blitt utsatt for press om hemmelighold eller trusler fra tiltalte, og at dette vil bli utslagsgivende for om det ønsker å forklare seg eller ikke.
Det kan også være vanskelig for barnet å forstå innholdet i regelen om fritak fra forklaringsplikt, og dette kan skape usikkerhet og tvil hos barnet i avhøret.
Videre kan det argumenteres for at det i mange saker der barnet selv har vært utsatt for overgrep fra en nærstående, objektivt sett vil være til barnets beste at det forklarer seg, slik at overgrepet kan stoppes og overgriperen kan straffes.
De sistnevnte hensynene har særlig stor vekt i tilfeller der barnet selv er fornærmet. Hvis barnet kun er vitne til en straffbar handling foretatt av en nærstående, kan de ha mindre vekt. Også i slike tilfeller, for eksempel hvis barnet er vitne til vold, kan likevel barnet komme i en vanskelig lojalitetskonflikt.
Departementet er enig i at barn i utgangspunktet bør ha de samme rettighetene som voksne. På den annen side kan barns utviklingsnivå og særlige behov for beskyttelse tilsi andre løsninger enn for voksne.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at fritaksretten ikke bør gjelde for barn under 12 år. Det har vært vurdert hvorvidt regelen bør begrenses til fornærmede under 12 år, slik at fritaksretten skal gjelde for mindreårige vitner som ikke er fornærmede. Som påpekt foran kan avveiningen av de ulike hensynene slå forskjellig ut etter hvorvidt barnet er fornærmet eller bare et vitne. Ytterpunktene er der barnet utsettes for overgrep fra foreldre eller besteforeldre og der barnet er vitne til at noen av dem stjeler i en butikk. Også situasjoner der barn er vitne til straffbare handlinger kan imidlertid være meget alvorlige, for eksempel i saker om vold i nære relasjoner eller der søsken blir utsatt for seksuelle overgrep.

I slike tilfeller vil ikke situasjonen være særlig annerledes enn for barn som er fornærmet. På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør skilles mellom mindreårige fornærmede og andre vitner. I den grad det vil virke urimelig om barn skal være pålagt å forklare seg i saker om andre typer straffbare handlinger begått av nærstående, bør det vurderes i det enkelte tilfellet om barnet i det hele tatt bør avhøres som vitne.
Barn over 12 år bør etter departementets mening selv få ta stilling til om de ønsker å forklare seg eller ikke. På denne måten unngår man å etablere en mellomkategori der noen må ta stilling til spørsmålet om fritaksrett eller forklaring på barnets vegne. Er barnet først i stand til å forstå spørsmålet og foreta et valg, bør det også selv få ta avgjørelsen i et tilfelle som dette.
Erfaringene fra dommeravhør som det vises til i brevet fra Stine Sofies Stiftelse, synes å vise at barn på 12 år normalt forstår hva som ligger i regelen. Departementet er enig med Agder lagmannsrett i at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom aldersgrensen for når barn skal forklare seg i dommeravhør, og når de kan ta stilling til om de vil forklare seg eller ikke. I de saker der avhøret foretas som dommeravhør bør det etter departementets oppfatning være avhørspersonen, ikke dommeren, som forklarer regelen for den mindreårige.

Konklusjonen på vurderingen bør være at lovendringen fra 2008 strider med Barnekonvensjonen artikkel 12. Det vil si at straffeprosessloven § 122 sin bestemmelse om at alle barn under 12 år har vitneplikt uten fritaksrett slik eldre har, antas være konvensjonsstridig.
Mange barn blir i dag isåfall tvunget til å forklare seg mot sine nærmeste, med de psykiske følger dette får for dem senere i livet. Hvor omfattende slike senfølger blir, vil vise seg når disse barna blir store. Jeg vil anta at det fortsatt vil gå noen år før vi ser “resultatene”:http://www.barnefjern.org/barn-blir-lurt-til-a-angi-sine-foreldre/
Publisert 7.02.14 av Advokat Olav Sylte

 

 

 

1

logo.akt.gruppe

Jeg referer til artikkelen  som tv2.no  refererer “til”:http://www.tv2.no/2014/11/13/nyheter/gutt-10/oslo/omsorgssvikt/6223090, 
hvor De uttaler Dem om at 100000 barn blir utsatt for omsorgssvikt hvert år .
Jeg ønsker en dokumentasjon på dette , da dette er tall som er ukjent for oss som job ber med rettesikkerhet og rettferdighet  for biologiske foreldre og deres barn .

Er dette andelen av bekymringsmeldinger som kommer inn av potensielle angivere barnevernet  betaler .

Siden 2011 har barnevernt oppfordret alle ansatte i helseforetak, barnehager , skoler , nabolag til å melde fra om bekymringer

.
Sitat”:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascistånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/

 

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med.

. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om det marxistiske sosialistiske system som ble praktisert under Lenin og Stalin og i kommunistiske Sovjet og Øst-Tyskland

Der er ikke ett eneste parti i Norge som stiller spørsmål ved hvordan Staten bryter inn i menneskers familieliv, enten ved hjelp av påtvungne sosiale institusjoner som barnehager eller skoler, eller ved at barn blir tatt fra foreldrene og overlatt til den «extended familie» – storfamilien, den Statlige omsorg.

Dette system var i stor grad ment for det første for at statsoverhodene skulle kunne produsere lydige og trofaste undersåtter, og for det andre at innbyggerne skulle instigeres en slik frykt at de ikke på noe vis skulle si imot Staten og dens beherskere.

Kommunister og fascister er skjønt enige i dette systemets fortreffelighet, av den enkle årsak at begge politiske sider er sosialister. Så i virkeligheten er der bare en side i politikken.
Alle statens beherskere i politikken som har plassert sine never i statens pengesekk for sin livslange forsørgelse er skjønt enige om at slik må dette være, for sin egen del. Politikken er for dem, for deres agenda,  ikke for folk “flest”:http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/angiversamfunnet-big-sister-er-her

/

Jeg fulgte med i Kristoffersaken og jeg og mange med meg har virkelig spurt oss selv om hvorfor ingen grep inn , for ingen kunne vel unngå å se at dette  barnet døde langsomt og smertelig det siste året han levde .

I mitt brev til stasminister Erna Solberg har jeg tatt opp hvorfor ingen reagerte .

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med.

De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult.

Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.
Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet.

Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer.

Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og i dag, 2. februar 2005, er Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Lærere på skolen skal ha varslet rektor om alle skadene på Christoffer. Men rektor varslet aldri videre til Barnevernet. 
Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke.

Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop.

På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre.

Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig  “selvmord”:http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.UlqdNSRK5z8

I hele denne tiden var barnevernet på hjemmebesøk mellom 1-2 ganger pr,uke  uten å foreta seg annet enn at de sørget for at Kristoffers biologiske far ble nektet samvœr med sin sønn.
Hvilken mor kunne se dette uten å reagere .
Jeg nevner i samme forbindelse den lille gutten som ble drept av sin fosterbror, der også barnevernet var “tilstede”:http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trearingens-foreldre-i-dyp-sorg-2984332.html#.UlqaOSRK5z9


 

For  en tid siden  viste nrk 1 ette interju med 3 søsken som forgjeves hadde søkt hjelp hos barnevern og politi , faktisk i 5 år hade de ringt fortvilt for å ƒa hjelp mot sin voldelige far uten noen reaksjon- 
Men ingen brydde seg denne gangen heller .

Dagen etter var det en debatt på  NRK  der Linda Helleland fra Høyre og Abid Raja fra Venstre satt tilsynelatende sjokkerte og tørket tårer etter innslaget.

Dessverre er ikke dette det eneste tilfellet norsk barnevern gjør seg skyldige i og ingen av de 167 representanter som sitter på stortinget kan si at de ikke har kunnskap om hva som skjer med barn under barnevernets grusomme “omsorg”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/n%C3%A5r-barnevernet-svikter-/10151851577594826

Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden.

Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer.

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://www.nibr.no/pub109

Har Professoren noen empati med alle barn som blir utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner eller er det kun hets mot biologiske foreldre som er aktuelt .
I min barndom og ungdom var det 2 promille av folket som bodde i Finnmark som hade behov for hjelp fra det offentlige.
Hysteriet vedrørende “omsorgsvikt” begynner å ligne faretruende på Bjugn-saken , der hysteriet bredte seg i hele bygda takket vœre ett barneombud som satte hjulene  igang .

Fram til 1980 ble det utbetalt 1,3 milliarder til ofre ursatt for overgrep under barneevrnets ~”omsorg”:http://www.nrk.no/norge/1_3-milliarder-til-barnevernsbarn-1.7079907

Svein Otto Nilsen sier Trondheim kommune har gjort en god jobb med å betale ut erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Men han er overbevist om at det fortsatt begås overgrep fra barnevernet i byen

- Dessverre skjer det fortsatt overgrep mot barn. Vi må vi skjerpe oss, for overgrepene skjer.

Underlig er det at media svelger rått alle udokumenterte tall som blir servert om dette tema .
Hvorfor er det ingen som reagerer på at saker som kommer inn for fylkesnemda , vinner kommunen i 98 % av sakene .
Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne - og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .

I NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1 

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne - og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .

Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .

Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av  EMK.

I domstolen er det nesten utelukkende barnevern og sakkyndige som blir hørt, foreldrene blir kjent skyldige fra den dagen bekymringsmeldinger kommer inn og avsenderne blir aldri sjekket uansett hvilke motivasjoner som ligger bak .

Biologiske foreldre er kriminalisert gjennom Raundal-utvalget der det gjelder å la staten overta barna.  .
Jeg vokste opp i etterkrigstidens Finnmark der min betsefar ble skutt av nazistene på grunn av angiveri.

Den gangen trodde jeg det skyldes en tilfeldig og vond svakhet , men i løpet av de åerene jeg har jobbet mot barnevernet overgrep , tror jeg at angiveri ligger til nordmenn . 
Burde ikke noen ta lœring av forskning på adskillelse som har vœrt kjent i over 60 år for å forebygge flere tragedier for barn .

Er Turid Kavli troverdig når hun presser små barn til å tilstå overgrep som aldri har funnet  sted.