logo.akt.gruppe

 

I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen – ved at barn under 12 år kan bli “lurt” til å bistå politiet med å angi sine nærmeste.
Det er en menneskerett at det skal være frivillig å forklare til myndighetene om noe som kan medføre straffereaksjon for en selv eller sine nærmeste. I siviliserte samfunn har en da ikke forklaringsplikt, for en ønsker ikke å belaste noen med å måtte tvinges til å lyve – for det er jo alltid alternativet til å snakke sant. I usiviliserte samfunn, fremtvinges derimot inkremenerende forklaringer enten den som skal forklare seg vil gi dette eller ei, ofte gjennom tortur og lignende metoder som vi her i Norge finner avskyelige.
I denne fremstillingen skal jeg forsøke å belyse nærmere hvordan Norge praktiserer regelen om slikt fritak for for barns del, og om regelverket vi har i dag bryter med menneskerettighetene. Det er særlig viktig å ha klart for seg hva dette spørsmålet dreier seg om; nemlig om barn bør kunne tvinges til å snakke om sine egne foreldre eller andre nærstående; herunder om de derved skal presses til å “lyve” eller “snakke sant”. Begge deler antas å være en stor psykisk påkjenning for barnet både når forklaring gis og senere gjennom livet.
Jeg vil i fremstillingen holde utenfor andre relaterte problemstillinger som er vel så viktige, så som problemene knyttet til måten dommeravhørene foretas på (ledende og gjentatte spørsmål) og gjentatte dommeravhør hvor det åpnes for “input” utenfra om forventninger til hva barnet skal forklare. Begge deler har stor betydning for verdien av dommeravhørene som bevis.

I Bjugnsaken var det slike feil som medførte at alle mennene som vanligvis gikk fremst i 17-mai toget angivelig skulle ha utført overgrep mot ca. 40 barn. Det hører med til historien at Riksadvokaten senere beklaget “glippen” i systemet, og det offentlige tildelte de uheldige i 17-mai toget noen tusenlapper i kompensasjon for de uriktige beskyldningene det norske statsapparatet hadde fått barna til å gjengi.
Straffeprosessloven § 122 lyder som følger:
“Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle.”
I 2008 ble loven endret. Da ble det vedtatt at fritaksbestemmelsen ikke skulle gjelde for barn under 12 år. Loven ble gitt følgende tillegg:
“Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.”
Det som drøftes i denne artikkelen, er nærmere bestemt om denne lovendringen bryter med menneskerettitghetene.
Før lovendringen var utgangspunktet at barn hadde samme vitneplikt som voksne, jf. straffeprosessloven § 108 og at de samme unntak for forklaringsplikt også gjaldt for dem, dvs. også fritaket i § 122 som nevnt ovenfor før lovendringen.
Det var før 2008 ikke gitt ikke egne lovregler om hvordan bestemmelsen skulle praktiseres for barn, med de særlige problem det medfører for dem (herunder når de er modne nok til å danne sine egne synspunkter).
Spørsmålet ble behandlet av Høyesterett i Rt. 2005 s. 1293. Problemstillingen i den konkrete saken var hvorvidt to barn på seks og åtte år skulle underrettes om muligheten for fritak for forklaringsplikt og selv ta stilling til om muligheten skulle benyttes.
Høyesterett konkluderte i denne saken den gang med at barna skulle gjøres kjent med fritaksretten, men at settevergen skulle ta standpunkt til om barna skulle gi forklaring. Det var denne dommen som medførte at straffeprosessloven § 122 fikk unntaket i 2008.
Det synes som at Høyesterett indirekte (uten at det ble drøftet eksplisitt) anvendte bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12, ved at det ble vist til bestemmelsen i Barneloven som kort tid forut hadde blitt endret fra 12 til 7 år med hensyn til barnets medbestemmelsesrett for å komme i samsvar med Barnekonvensjonen.
Før lovendringen måtte således dommeren i forbindelse med dommeravhør se til at barnet ble gjort kjent med at det ikke hadde plikt til å forklare seg. Etter lovendringen, så får barnet bare orientering om at det må forklare seg at at det er viktig å snakke sant. Deretter blir det foretatt dommeravhør, og i praksis gjentatte dommeravhør ved senere anledninger ut fra samme forutsetning.
FN´s barnekonvensjon som en antar at Høyesterett i 2005 indirekte bygde på, som også gjelder for Norge, bestemmer i artikkel 12 at:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Barnekonvensjonen angir ikke hvor gammelt barnet skal være, og bygger på den forutsetning at det avgjørende er at det er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Mange hadde innvendinger mot forslaget til lovendringen i 2008.  Disse mente at barn hadde rett til å bli hørt også når de var yngre enn 12 år (mange barn under 12 år antas av det fleste å være istand til å danne seg egne meninger jf. konvensjonen), og at det kunne bli en belastning for dem å bli “tvunget” eller “lurt” til å forklare seg for eksempel mot egne foreldre.
Blant dem som “protesterte” var Barne- og likestillingsdepartementet . Dette departementet (det var Justisdepartementet som hadde arbeidet med lovendringen), uttalte at det savnet en nærmere vurdering av forslaget i forhold til barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til medvirkning.
Videre protesterte daværende Barneombud, og uttalte følgende:
«Barneombudet har fått tilbakemeldinger om at Høyesteretts avgjørelse gir forskjellig praksis i Norge i dag (før 2008 red anm). Det er uheldig at dommere tolker avgjørelsen forskjellig og det vil gi barn ulike muligheter/rettigheter i disse sakene. Det er derfor behov for klarere regler på området.

bilde-av-3-sma%cc%8a-barn
Å informere barn om muligheten for fritak fra forklaringsplikten, kan være komplisert fordi det er vanskelig å forstå hvilke konsekvenser et vitneutsagn kan ha. Diskusjonen er også komplisert fordi barnets rett til å uttale seg og barnets generelle rett til beskyttelse for konsekvensen av uttalelsen kan være motstridende. Dessuten kan det handle om påtalemyndighetens behov for bevis i en straffesak der barnet er fornærmet, slik at barnets vitnemål blir avgjørende [for] tiltalen.
Bruk av fritaksretten krever at barnet forstår hva et vitnemål innebærer og denne innsikt må barnet få før det kan uttale seg. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 12 kreves det ikke at barnet forstår konsekvensen av sine uttalelser. Barneombudet mener det generelt er viktig at barn ikke blir presset til å uttale seg.
Det er nødvendig med spesialbestemmelser for barn i forhold til barnas alder. Barneombudet mener barn bør informeres om fritaksretten gjennom en samtale i dommeravhøret. Intervjuer må ha god erfaring og dommerne som overvåker må ha god kunnskap om hvordan det er å snakke med barn. Samtalen om fritaksrett må komme i sammenheng med den innledende samtalen av dommeravhøret.

Det er viktig at spørsmålet stilles gjennom samtalen på en barnevennlig måte. Avhører må ha god barnefaglig kompetanse og lang erfaring. Barnet må selv kunne påvirke hvordan samtalen utvikler seg. Samtalen må legges til rette etter barnets modenhet og alder.
Det er viktig at avhører danner seg et inntrykk [av] om barnet vil si noe eller ikke.
Barneombudet mener samtalen om fritaksrett må foretas av den samme personen som foretar dommeravhør av barnet, men at det er verge/setteverge som bestemmer om barnet skal benytte seg av fritaksrett.
Barneombudet mener det skal være dommeren som treffer avgjørelsen om barnet har gitt uttrykk for fritaksrett. Barn bør informeres om fritaksrett etter alder og modenhet. For de yngste barna – under 5 år, skal det kanskje ikke gjelde noen fritaksrett. Eventuelt at det åpnes for en vurdering etter barnets modenhet og alder.»
Redd Barna gikk enda lenger og uttalte at forslaget om at alle barn under 12 år automatisk skulle forklare seg, “fratar barn en rett andre mennesker har”. Redd barna uttalte videre at:
«Barnet er et eget rettssubjekt på linje med en voksen. Å vitne mot ens nærmeste er ikke enklere for barn enn for voksne. Avgjørelsen må tas av barnet selv eller vergen. Avveiningen av hvem som skal foreta vurderingen må gjøres på samme måte som ellers hvor man foretar en vurdering av barnets alder og modenhet. Det forutsettes at myndighetene sikrer at barnet får tilpasset informasjon, og kan ta stilling til avgjørelsen på egne premisser slik [barnekonvensjonen] artikkel 12 forutsetter for retten til å bli hørt. Informasjon og vurdering av forklaringsplikten kan være en del av dommeravhøret.»
Departementet drøftet ikke problemstillingen i forhold til bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12. Det departementet uttalte var følgende:Departementet har som utvalget kommet til at det ikke bør gjelde noen fritaksrett for barn under 12 år. Departementet viderefører ikke utvalgets forslag om å la dommeren avgjøre om vitnet skal benytte seg av sin rett til å nekte å avgi forklaring, men foreslår i stedet at barn over 12 år selv skal ta stilling til om de ønsker å påberope seg fritaksretten eller ikke.

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og som foretas av blant annet domstoler og lovgivende organer.
Både fritaksrett og forklaringsplikt kan hver for seg være til det beste for barnet på ulike måter. På den ene siden kan det sies å være til barnets beste at det skal slippe å bli tvunget til å forklare seg mot en nærstående. For eksempel kan man tenke seg en sak der barnet har vært vitne til at far har utøvd vold mot mor. Det kan da virke urimelig om barnet skal være nødt til å forklare seg når mor har rett til å la være. I mange saker der barn er vitne til eller utsatt for en straffbar handling begått av en nærstående, vil det være slik at barnets forklaring er det helt avgjørende beviset. Det kan være en tung belastning for barn å vite at de på denne måten har bidratt til at en nærstående blir straffet.
På den annen side kan det være en stor påkjenning for barnet å måtte velge om det skal forklare seg mot en nærstående eller ikke, og at det vil være til deres beste å slippe en slik lojalitetskonflikt. Det kan også reises spørsmål om hvorvidt barnet har forutsetninger for å ta stilling til valget. Det er ikke utenkelig at barnet lett vil la seg påvirke av hva det tror er forventet av det, og at valget vil bli foretatt ut fra antagelser om slike forventninger i stedet for ut fra hva barnet selv ønsker.
Det kan også være at barnet tidligere har blitt utsatt for press om hemmelighold eller trusler fra tiltalte, og at dette vil bli utslagsgivende for om det ønsker å forklare seg eller ikke.
Det kan også være vanskelig for barnet å forstå innholdet i regelen om fritak fra forklaringsplikt, og dette kan skape usikkerhet og tvil hos barnet i avhøret.
Videre kan det argumenteres for at det i mange saker der barnet selv har vært utsatt for overgrep fra en nærstående, objektivt sett vil være til barnets beste at det forklarer seg, slik at overgrepet kan stoppes og overgriperen kan straffes.
De sistnevnte hensynene har særlig stor vekt i tilfeller der barnet selv er fornærmet. Hvis barnet kun er vitne til en straffbar handling foretatt av en nærstående, kan de ha mindre vekt. Også i slike tilfeller, for eksempel hvis barnet er vitne til vold, kan likevel barnet komme i en vanskelig lojalitetskonflikt.
Departementet er enig i at barn i utgangspunktet bør ha de samme rettighetene som voksne. På den annen side kan barns utviklingsnivå og særlige behov for beskyttelse tilsi andre løsninger enn for voksne.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at fritaksretten ikke bør gjelde for barn under 12 år. Det har vært vurdert hvorvidt regelen bør begrenses til fornærmede under 12 år, slik at fritaksretten skal gjelde for mindreårige vitner som ikke er fornærmede. Som påpekt foran kan avveiningen av de ulike hensynene slå forskjellig ut etter hvorvidt barnet er fornærmet eller bare et vitne. Ytterpunktene er der barnet utsettes for overgrep fra foreldre eller besteforeldre og der barnet er vitne til at noen av dem stjeler i en butikk. Også situasjoner der barn er vitne til straffbare handlinger kan imidlertid være meget alvorlige, for eksempel i saker om vold i nære relasjoner eller der søsken blir utsatt for seksuelle overgrep.

I slike tilfeller vil ikke situasjonen være særlig annerledes enn for barn som er fornærmet. På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør skilles mellom mindreårige fornærmede og andre vitner. I den grad det vil virke urimelig om barn skal være pålagt å forklare seg i saker om andre typer straffbare handlinger begått av nærstående, bør det vurderes i det enkelte tilfellet om barnet i det hele tatt bør avhøres som vitne.
Barn over 12 år bør etter departementets mening selv få ta stilling til om de ønsker å forklare seg eller ikke. På denne måten unngår man å etablere en mellomkategori der noen må ta stilling til spørsmålet om fritaksrett eller forklaring på barnets vegne. Er barnet først i stand til å forstå spørsmålet og foreta et valg, bør det også selv få ta avgjørelsen i et tilfelle som dette.
Erfaringene fra dommeravhør som det vises til i brevet fra Stine Sofies Stiftelse, synes å vise at barn på 12 år normalt forstår hva som ligger i regelen. Departementet er enig med Agder lagmannsrett i at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom aldersgrensen for når barn skal forklare seg i dommeravhør, og når de kan ta stilling til om de vil forklare seg eller ikke. I de saker der avhøret foretas som dommeravhør bør det etter departementets oppfatning være avhørspersonen, ikke dommeren, som forklarer regelen for den mindreårige.

Konklusjonen på vurderingen bør være at lovendringen fra 2008 strider med Barnekonvensjonen artikkel 12. Det vil si at straffeprosessloven § 122 sin bestemmelse om at alle barn under 12 år har vitneplikt uten fritaksrett slik eldre har, antas være konvensjonsstridig.
Mange barn blir i dag isåfall tvunget til å forklare seg mot sine nærmeste, med de psykiske følger dette får for dem senere i livet. Hvor omfattende slike senfølger blir, vil vise seg når disse barna blir store. Jeg vil anta at det fortsatt vil gå noen år før vi ser “resultatene”:http://www.barnefjern.org/barn-blir-lurt-til-a-angi-sine-foreldre/
Publisert 7.02.14 av Advokat Olav Sylte

 

 

 

Advertisements

1

logo.akt.gruppe

Jeg referer til artikkelen  som tv2.no  refererer “til”:http://www.tv2.no/2014/11/13/nyheter/gutt-10/oslo/omsorgssvikt/6223090, 
hvor De uttaler Dem om at 100000 barn blir utsatt for omsorgssvikt hvert år .
Jeg ønsker en dokumentasjon på dette , da dette er tall som er ukjent for oss som job ber med rettesikkerhet og rettferdighet  for biologiske foreldre og deres barn .

Er dette andelen av bekymringsmeldinger som kommer inn av potensielle angivere barnevernet  betaler .

Siden 2011 har barnevernt oppfordret alle ansatte i helseforetak, barnehager , skoler , nabolag til å melde fra om bekymringer

.
Sitat”:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascistånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/

 

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med.

. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om det marxistiske sosialistiske system som ble praktisert under Lenin og Stalin og i kommunistiske Sovjet og Øst-Tyskland

Der er ikke ett eneste parti i Norge som stiller spørsmål ved hvordan Staten bryter inn i menneskers familieliv, enten ved hjelp av påtvungne sosiale institusjoner som barnehager eller skoler, eller ved at barn blir tatt fra foreldrene og overlatt til den «extended familie» – storfamilien, den Statlige omsorg.

Dette system var i stor grad ment for det første for at statsoverhodene skulle kunne produsere lydige og trofaste undersåtter, og for det andre at innbyggerne skulle instigeres en slik frykt at de ikke på noe vis skulle si imot Staten og dens beherskere.

Kommunister og fascister er skjønt enige i dette systemets fortreffelighet, av den enkle årsak at begge politiske sider er sosialister. Så i virkeligheten er der bare en side i politikken.
Alle statens beherskere i politikken som har plassert sine never i statens pengesekk for sin livslange forsørgelse er skjønt enige om at slik må dette være, for sin egen del. Politikken er for dem, for deres agenda,  ikke for folk “flest”:http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/angiversamfunnet-big-sister-er-her

/

Jeg fulgte med i Kristoffersaken og jeg og mange med meg har virkelig spurt oss selv om hvorfor ingen grep inn , for ingen kunne vel unngå å se at dette  barnet døde langsomt og smertelig det siste året han levde .

I mitt brev til stasminister Erna Solberg har jeg tatt opp hvorfor ingen reagerte .

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med.

De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult.

Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.
Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet.

Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer.

Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og i dag, 2. februar 2005, er Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Lærere på skolen skal ha varslet rektor om alle skadene på Christoffer. Men rektor varslet aldri videre til Barnevernet. 
Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke.

Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop.

På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre.

Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig  “selvmord”:http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.UlqdNSRK5z8

I hele denne tiden var barnevernet på hjemmebesøk mellom 1-2 ganger pr,uke  uten å foreta seg annet enn at de sørget for at Kristoffers biologiske far ble nektet samvœr med sin sønn.
Hvilken mor kunne se dette uten å reagere .
Jeg nevner i samme forbindelse den lille gutten som ble drept av sin fosterbror, der også barnevernet var “tilstede”:http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trearingens-foreldre-i-dyp-sorg-2984332.html#.UlqaOSRK5z9


 

For  en tid siden  viste nrk 1 ette interju med 3 søsken som forgjeves hadde søkt hjelp hos barnevern og politi , faktisk i 5 år hade de ringt fortvilt for å ƒa hjelp mot sin voldelige far uten noen reaksjon- 
Men ingen brydde seg denne gangen heller .

Dagen etter var det en debatt på  NRK  der Linda Helleland fra Høyre og Abid Raja fra Venstre satt tilsynelatende sjokkerte og tørket tårer etter innslaget.

Dessverre er ikke dette det eneste tilfellet norsk barnevern gjør seg skyldige i og ingen av de 167 representanter som sitter på stortinget kan si at de ikke har kunnskap om hva som skjer med barn under barnevernets grusomme “omsorg”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/n%C3%A5r-barnevernet-svikter-/10151851577594826

Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden.

Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer.

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://www.nibr.no/pub109

Har Professoren noen empati med alle barn som blir utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner eller er det kun hets mot biologiske foreldre som er aktuelt .
I min barndom og ungdom var det 2 promille av folket som bodde i Finnmark som hade behov for hjelp fra det offentlige.
Hysteriet vedrørende “omsorgsvikt” begynner å ligne faretruende på Bjugn-saken , der hysteriet bredte seg i hele bygda takket vœre ett barneombud som satte hjulene  igang .

Fram til 1980 ble det utbetalt 1,3 milliarder til ofre ursatt for overgrep under barneevrnets ~”omsorg”:http://www.nrk.no/norge/1_3-milliarder-til-barnevernsbarn-1.7079907

Svein Otto Nilsen sier Trondheim kommune har gjort en god jobb med å betale ut erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Men han er overbevist om at det fortsatt begås overgrep fra barnevernet i byen

- Dessverre skjer det fortsatt overgrep mot barn. Vi må vi skjerpe oss, for overgrepene skjer.

Underlig er det at media svelger rått alle udokumenterte tall som blir servert om dette tema .
Hvorfor er det ingen som reagerer på at saker som kommer inn for fylkesnemda , vinner kommunen i 98 % av sakene .
Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne - og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .

I NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1 

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne - og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .

Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .

Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av  EMK.

I domstolen er det nesten utelukkende barnevern og sakkyndige som blir hørt, foreldrene blir kjent skyldige fra den dagen bekymringsmeldinger kommer inn og avsenderne blir aldri sjekket uansett hvilke motivasjoner som ligger bak .

Biologiske foreldre er kriminalisert gjennom Raundal-utvalget der det gjelder å la staten overta barna.  .
Jeg vokste opp i etterkrigstidens Finnmark der min betsefar ble skutt av nazistene på grunn av angiveri.

Den gangen trodde jeg det skyldes en tilfeldig og vond svakhet , men i løpet av de åerene jeg har jobbet mot barnevernet overgrep , tror jeg at angiveri ligger til nordmenn . 
Burde ikke noen ta lœring av forskning på adskillelse som har vœrt kjent i over 60 år for å forebygge flere tragedier for barn .

Er Turid Kavli troverdig når hun presser små barn til å tilstå overgrep som aldri har funnet  sted.

 

 

aktivistgruppe ost haha

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .
Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:
Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle. Dette er psykologer og sosionomer, som også får oppdrag fra kommunen for å utrede andre saker før de kommer opp i nemnda. Ifølge Thiis gjør dette at de ikke er uhildet når de skal fungere som meddommere i en  sak.
På blioteket her jeg bor kom jeg over en rapport fra Barne og Familiedepartementet med tittelen “STRATEGI FOR Å BEKJEMPE VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN ( 2014-2015 ) der det faktisk kommer fram at det finnes ingen reell forskning som kan dokumenteres når det gjelder omsorgssvikt og overgrep I familien .
Øyvind Kvello har skrevet boken ”Barn i risiko” der han skisserer nye former for omsorgssvikt .
*Fysisk omsorgssvikt- der barnet ikke får tilstrekkelig med ernœringsriktig mat , påkledning eller hygiene .
*Emosjonell omsorgssvikt – der foreldre ignorerer barnets kontaktsøking, overser barnets signaler og ignorerer barnet.
Paramentifisering – barn trekkes inn i voksenlivet , pass av søsken, husarbeide eller inntektsgivende arbeide .
• Infantilisering – gjøre barnet mer hjelpesløs, overbeskyttelse slik at barnet ikke får delta i aktiviteter uten foreldrene eller ferdes ute  alene.
Det mest idiotiske av disse grunner er at “paramentifisering” skulle vœre omsorgssvikt.
Jeg kjenner til flere utredninger det dette argumentet blir brukt .
Selv var jeg eldst av 4 søsken og jeg syntes det var en glede å avlaste min mor en stakket stund ved å passé mine søsken .
Stortinget har vedtatt lov av 21 mai , nr. 30 1999 om styrking av menneskerettenes stilling I norsk rett.
Gjennom denne loven er bl.a Menneskerettskonvensjonen (EMK)og Barnekonvensjonen gjort til norsk rett,
Barnekonvensjonens artikkel 9 lyder ”:
”Partene skal sikre at barn ikke skal skilles fra sine foreldre mot deres vilje , unntatt når kompetente myndigheter , som er underlagt rettslig prøving , i samsvar med gjeldende lover og sakbehandlingsregler, beslutter at slik adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste .

urettferdighetens gudinne.
De rettslige utgangspunkter.
• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .
Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.
De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.
Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.
Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på noen få hundre  sider.

Radio Norge meldte  på en nyhetssending om ett foreldrepar i en østlandsby som hadde blitt anklaget for vold mot sine barn , der anklagen ble frafalt.
Det som skjedde var at barna fikk se filmen Sinna mann og de begynte å tenke på at kanskje var det dette som hadde skjedd likevel og saken ble anket

.
En av dommerne var fantasifull nok til å stille spørsmål om filmen kunne hatt en viss innvirkning på barnas utsagn om vold .
Små barn har en livlig fantasi og klarer ikke alltid å skjelne mellom virkelighet og fantasi og etter min mening burde dommeravhør av barn bli  totalforbudt.
Filmen “Sinna Mann” er utrolig diskriminerende mot alle fredre og burde ikke vises til små barn som ikke klarer å se forskjell på fantasi og “virkelighet”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8
Det mest tragisk er at ingen I Frp fører arven fra Jon Alvheim videre, en politiker som var til for folket .
John Alvheim var en meget avholdt diakon og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var ansatt ved. Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget "falske statistikker" som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse..
Allerede i 1995 la John Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:
* Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
* Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
* Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
* Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
* Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
* Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.
* Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
* Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende "arbeide":http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/

 

 

 

 

1

bakside--facebook

Jeg referer til hva som kommer frem i rapporten som Barnevoldsutvalget har kommet frem til etter at de har gått gjennom 20 saker hvor det påståes at som vanlig er det de biologiske foreldre som sitter med skylden for påståtte overgrep .

Referat”:
Utvalget har ifølge Olsen gjort en rekke funn i de til sammen 20 sakene de har gransket, saker hvor det foreligger domfellelse for overgrep, grov vold eller alvorlig omsorgssvikt:
• Det gikk veldig lang tid før det offentlige avdekket at barnet var utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
• Barna har fått diagnoser, ofte ADHD, uten at de offentlige tjenestene undersøkte hvorfor barnet oppførte seg som det gjorde, men bare behandlet diagnosen.
• De offentlige tjenestene snakket i svært liten grad med barna selv.
• Det ble avdekket lovbrudd, som at meldeplikten ikke er overholdt, i flere av sakene.
• I noen saker hadde barna selv varslet om tilfeller av vold i hjemmet, men når den offentlige tjenesten forela anklagene for en av foreldrene, som avviste dem, ble sakene lagt bort.
• Barn har ikke fått hjelp, fått for dårlig hjelp eller hjelp for sent.
• Foreldres risikofaktorer, som rusproblemer eller tidligere voldshistorikk, ble ikke fanget opp, eller ble undervurdert.
• Myndighetene har ikke sett helheten i barnets situasjon.
• Lojaliteten hos de offentlige tjenestene går mot foreldrene, ikke mot “barna”:https://www.nrk.no/norge/avdekket-massiv-svikt-mot-barn-som-er-utsatt-for-vold_-overgrep-og-omsorgssvikt-1.13571020

 

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
 kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av m 
barna.
Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
  barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn  
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
  fosterhjem og institusjoner.
Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle
  dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at  
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
  offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir  
brutt hver eneste gang.
Artikkel 3 sier, "Alle tiltak skal vœre
  til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår “barnet”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/12/barnekonvensjonen/

 


Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder  
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensurium  av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.
Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm  og barnevernets egen domstol.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet ,
Den enkelte skal vœre beskyttet mot vilkårlighet og overgrep fra myndighetenes side go han (hun) skal ha mulighet for å forutberegne sin rettstillingog forsvare sine rettslige interresser. ( Eckhoff1966.86)
Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.
Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe.
Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.
Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat.
Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.
Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet.
I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.

I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.
De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak “økonomi”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/omsorgsovertakelse/

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte .

EMK artikkel 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6  “ne.1”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

 
KILDEKRITIKK

.
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger viser til barnevernets annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger - info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.
I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.
Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn - konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .
BEGREPSAVKLARING.
37 UTREDNINER -mangel på redegjørelse for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.
KILDEKRITIKK.
I 52 AV 61  UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter   som den fulle og hele sannhet -_konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger visert  il barnevernets  annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger -info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke  vurdert motivasjonen til avsenderne  av  “bekymringsmeldinger”: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.
Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.
I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

 
Det er ikke første gang noen i barnevernet er siktet/dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre løsninger.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.
At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.
De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm
Raundalutvalget og opprettelsen av fylkesnemdene har totalt rasert rettighetene til barn og foreldre ..
Det mest groteske er hvordan små barn blir manipulert av drevne manippulører som f. eks. Denne damen.
Turid Kavli ved Betania Malvik, del av Lukas stiftelsen, manipulerte barn til å bekrefte overgrep som ikke var reelle og forårsaket således justismord og mange andre alvorlige “følger”: https://www.youtube.com/watch?v=mAPKSZbpe-U
En annen film er “Sinna Mann” som vises I barnehage og småskole, der mannshatet er tydelig og denne filmen har fått mange barn til å “tilstå” overgrep som aldri har funnet “sted”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8

 
Er det ikke snart på tide at de ansvarlige må stå til rette for sine udåder og gjerninger .

Her er rapporten http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts "omsorg"!

Hvem er det som er den øverste “ansvarlige”:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/d%C3%B8den-i-barnevernet-1.443776

 
Barneminister Solveig Horne uttaler at hun blir lei seg når hun ser denne rapporten .
Hun vet utmerket godt hva som foregår at barn blit hentet med tvang fra sine familie av en politietat som er lydige lakeiert for en etat som minner om nazismen .
Hele verdens øyne er rettet mot norsk barnevern og denne rapporten er kun ett forsøk på å rettferdiggjøre de overgrep som skjer daglig i ett land som skulle vœrt ett demokrati .
Jeg håper at medlemmene av barnevoldsutvalget kan se på denne filmen som viser baksiden av medaljen av en etat som skulle hjelpe og støtte de som strever i “samfunnet”:https://www.youtube.com/watch?v=hlihwiW5Aps

 

 

 

 

 

bakside--facebook.jpg

John Hollen (født 16. september 1944 i Molde) er en norsk forfatter som har skrevet både scenedramatikk, fjernsynsdrama, dikt, hørespill, barnebøker, sakprosa og romaner. Han er siden 2004 bosatt i Hafrsfjord i Stavanger.[1]

Han vokste opp i Kristiansund, og flyttet 21 år gammel til Oslo.[1] Han arbeidet i reklamebransjen fra 1965 til 1975, ble deretter frilans forfatter.[1] Han debuterte med barneboka Ruska (Gyldendal, 1976). Hans første roman for voksne var Det spanske eventyret (1988). På 1980- og 1990-tallet var han skribent i Aftenpostens kulturavdeling og medarbeider i NRK P2.

Sammen med komponist Gisle Kverndokk laget han i 1995 en barneopera basert på Roald Dahls Georgs magiske medisin.[2] Han har også skrevet libretto til operaen Eldorado Bacalao (1992) og Blåere enn havet (1997), alle tre var bestillingsverk fra Operaen i Kristiansund. Kjøttbeinmysteriet (1988) er et dukketeaterstykke i crime noirstil, først oppført på Oslo Nye Teater 1988.[3] Enakteren Invitasjonen ble oppført på Det Norske Teatret våren “1989”:https://no.wikipedia.org/wiki/John_Hollen

John Hollen skrev “Formynderterror “ I 2002 .

Ole Sigurd og Kamilla Fagereng fikk i 2002 en datter. De forutså at når de kom hjem med den nyfødte, ville de trenge en god del hjelp i hjemmet. I tillegg til det vanlige strevet som alle med småbarn kjenner godt, har Kamilla nemlig epilepsi, og trengte på grunn av sykdommen og medisineringen mye søvn og ro og kunne ikke stå for husarbeid og barnestell selv.

Istedenfor at de fikk den hjelpen som de har krav på etter pasientrettighetsloven, startet barnevernet hele det vanlige sirkuset med å prøve å tvinge frem en omsorgsovertakelse. Saken er faktisk langt fra enestående.
Mange friske og normale foreldre har opplevet omtrent det samme, men dertil opptrer barnevernet jevnlig verre enn middels nettopp mot syke eller handikappede foreldre (og mot syke og handikappede barn).

Da foreldreparet søker kommunen om å få hjelp hjemme når de kom hjem med den nyfødte, dukker barnevernsarbeiderne Marit Sæter og Lise Eide opp på sykehuset og kommer uten foranledning aggressivt med krigserklæringen: "Dette barnet må nok plasseres i fosterhjem"

I de følgende ukene og månedene går barnevernet frem i kjent stil:
Barnevernet er hele tiden på jakt etter å kunne ta barn og bemektige seg hele familiens liv, ikke etter å yte hjelp til barnets beste

De lyver og fordreier systematisk, blant annet i sine rapporter, både hva familien sier og gjør og hva andre sier og gjør

De nekter å sette inn alminnelige, fornuftige hjelpetiltak i form av hjemmehjelp o.l. og hevder at barnevernet ikke har
ressurser til dette;
Kamillas mor, som ellers arbeider som hjemmehjelper i kommunens hjemmebaserte tjenester, nektes å hjelpe datteren og barnebarnet med noe som helst. Barnevernet nekter altså ikke bare å bruke penger på å ansette Kamillas mor - eller noen annen - som hjelper for Kamilla som lider av epilepsi, og spebarnet som trenger stell, de nekter også diktatorisk mormoren og hele det store familienettverket å hjelpe, selv gratis

Motivet kommer utilsløret frem: et stort, aktivt familienettverk gir barnevernet mindre kontroll og makt - trass i at barnevernet generelt angriper folk som har "for lite" nettverk;

Men barnevernet har penger til å stille opp med døgnvakt på 3 skift folk som ifølge barnevernets plan skal sitte passive i en stol og skrive ned alt familien gjør av uperfekte ting, samt fotfølge dem hvis de går opp i 2. etasje til svigerforeldrene, i et ubegrenset antall uker inntil barnevernet (håper de) finner bevis for at foreldrene er uskikket.
De har også plenty av penger til å sende 2 eller flere personer til møter for å "informere" familien og "diskutere" hjelpetiltak (som de allikevel aldri har planer om å gi/til reise hit og dit og foranstalte endeløst mange meningsløse møter med sykehuspersonale og til å beordre tvangsplassering og innestengning av foreldre og barn på et "mødrehjem" som skal fortsette å "vurdere" dem .

 

Barnevernets observatører, som overvåker familien 24 timer i døgnet for å levere stoff til barnevernets "utredning" av barnets/familiens behov, nektes også å hjelpe familien med noe som helst .
Barnevernet SIER at de skal utrede familien men i realiteten er det overvåking med det formål å finne noe som kan brukes for å få til omsorgsovertakelse .

Det de finner av "galt" er latterlig: sånt som at moren fomler når hun skal knappe en knapp i barnets skjorte , at barnet snur hodet den "gale" veien når faren bader det (s 106), at mormoren har gitt en hånd i husarbeidet .

 

De utsetter stadig barnets foreldre for meningsløst og alvorlig press, som at foreldrene må skynde seg fordi overvåkeren er kommet   og at de ikke får lov å bevege seg i mer enn 1 time per dag utenfor det mødrehjemmet hvor barnevernet (ulovlig, har tvunget foreldrene til å skulle oppholde seg i ukevis , gjennom trusler om omsorgsovertakelse hvis foreldrene ikke adlyder barnevernet uansett hvor urimelig de farer frem .

De kjører barnets mor helt reelt til dødens rand uten å bry seg det minste om skadevirkningene hverken for henne, barnet, barnets far, eller øvrig familie

Det er ingen legitim grunn til at barnevernet i Norge skal få lov å fortsette på denne måten, med krig og fiendtlig mistenksomhet overfor virkelige foreldre og ubegrunnet tiltro til fosterforeldre, som barnevernet øser ut penger til. Per juni 2005 annonseres det etter fosterforeldre som skal ha en lønn på mellom 200 og 300.000 per år, pluss avlastning, pluss pensjon og feriepenger. Avlastningshjem rekrutteres med løfte om 20.000 per måned for å ha et rom stående; i de måneder hvor det faktisk bor barn på rommet, gir det 6.000 ekstra.

 

Barnevernsakene trenger å legges frem for allmennheten akkurat slik John Hollen gjør det. Vi får håpe at flere barnevernsofre vil slutte å la seg true til taushet eller skremme av barnevernet - og gud hjelpe oss også av egen advokat - til å stole ensidig på rettsapparatet.
Isteden må de publisere sakene sine, gjennom bøker og artikler og rapporter. Skrive ned i detalj alt som foregår. Skrive sine egne referater av alle møter og samtaler. Gjøre lydbåndopptak av alle samtaler med barnevernet. Nekte å la den offentlige propaganda fortsette “uimotsagt”:http://www.nkmr.org/sv/recensioner-bokannonser/174-import/898-formynderterror-et-mesterverk-av-forfatteren-john-hollen

Og har noe forandret seg siden denne boken ble skrevet .
Dessverre tar biologiske foreldre og deres barn sine egne liv I kampen mot ett terrorregime, der diverse barneministre og barneombud har lukket øyne og ører for de overgrep som blir gjort.

Jon Alvheim er den eneste politiker som virkelig forsøkte å belyse barnevernet overgrep.

Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget “falske statistikker” som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse*.

Han laget dessuten 10 regler for å unngå kontakt med barnevernet og dermed bli forfulgt og trakassert av dem.
Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt imot deg.

Ta straks kontakt med advokat. Oppsøk psykolog, selv om du er frisk.

Ta ikke imot hjelp- det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
Ta aldri imot tilbud om plass på mødrehjem, dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

Ank alle vedtak.

Ta aldri imot tilbud om beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak, mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

Trenger du hjelp, bruk venner og Slektninger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/

 

urettferdighetens-gudinne

 

Platon levde fra 427 – 347 f.kr.
A hans skrifter kan man lese at han var av den mening at mennesker den gang var ute av stand til å styre sine egne liv og at oppdragelsen av barn var for viktig til å overlates til foreldrene .

Aldous Huxley skrev en framtidsroman " Vidunderlige nye verden " , som ble utgitt i 1932 , hvor mennesket ble laget i labatorium og barna ble oppdratt til at det var en skam å uttale ordene "mamma og pappa "

Dette minner mistenkelig om om dagens situasjon , hvordan barnevernet river barna løs fra foreldrene og ofrer ikke skadevirkningene de forårsaker en tanke ..
De påstår at de handler til barnas beste og tar ikke hensyn til de nedbrutte mennesker de etterlater seg i sporet av jernskodde hœler .

Barnekonvensjonenes artikkel 3 lyder " Alle tiltak skal vœre til barnets beste , alle barn har rett til å bli hørt , eventuelt gjennom en representant som har å gjøre med saker som omhandler barnet "
Artikkel fortsetter med " Staten har ansvar for å beskytte og gjenetablere grunnleggende behov for barnets identitet så snart som mulig ".

Dette blir overhodet ikke fulgt opp .

Ingen som idag som er berørt av dette , er ett øyeblikk i tvil om at dette dreier seg om ren handel med barn .
Noen alvorlige begrunnelser for omsorgsovertakelse sett fra barnevernets side .

1 . Moren bruker for mye såpe når hun vasker , dette ble rapportert av en hjemmehjelp som var blitt instruert av barnevernet til å observere familien.

2 . Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og skjœrer dessuten for tykke brødskiver .

3 . Datteren liker ikke fiskeboller , dette blir tatt som tydelig tegn på incest .

4. Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem og viser derved at de ikke kan " samarbeide " med barnevernet .

5 . Moren er svœrt lav av vekst og barnevernet har kommet til den slutning at hun ikke vil mestre datteren som tenåring.

6 . Foreldrene vil ikke la psykologen filme dem hjemme for å vise hvor dårlig deres samspill med barna er.

De tyske nazistene filmet også sine hjelpeløse offer for sine medisinske eksperimenter .

I Danmark har flere barneleger tett forbindelse med legemiddelindustrien .

Den danske overlegen Per Hove Thomsen er leder for gruppen som utarbeider retningslinjer for barn med ADHD , ER FOREDRAGSHOLDER, LŒRER OG KONSULENT FOR LEGEMIDDELPRODUSENTEN NOVARTIS, SOM FRAMSTILLER RITALIN .

Han er også produsent for legemiddelselskapet UCB, som også fremstiller medisin for barn med ADHD.

I Norge er dobbelt så mange diagnostisert med ADHD i alderen 0- 19 år, som for 6 år siden.
Seniorrådgiver I Bufetat , region øst Tom Bache – Gabrielsen uttaler i Smaalene avis at fokuset er rettet negativt på millionlønnen som blir utbetalt til fosterforeldre .

Det er patetisk og grotesk at omsorgsovertakelser starter nettopp med at foreldre oppsøker sosialetaten for økonomisk bistand i en vanskelig periode og resultet blir at barnet fjernes og fosteforeldre mottar " lønning" opptil kr. 70000 pr. mnd , noe de ikke trenger å oppgi på ligningen .
Barnevernet i sin nåvœrende form må legges ned .

I min i tid som medarbeider i den frivillige organisasjonen " Klientaksjonen i Fredrikstaddistriktet " oppdaget jeg at sosialarbeidere reagerte meget negativt på klienter som hadde mere håndbagasje enn dem, dvs var mere intelligente og brøt ofte " Lov om sosiale tjenester " i den forbindelse .

Jeg undrer meg meget over motivasjonen til barnevernsarbeidere som ødelegger familier i sin psykotiske trang til å bryte over familebånd .
Men det som sjokkerer aller mest, er at befolkningen i Norge har blitt betalte spioner for barnevernet .

Du finner dem overalt, på skoler, sykehus, barnehager, tannleger, helsestasjoner og i nabolaget .
Hvor har det blitt av solidariteten og medmenneskeligheten .

 

iqtest-3For ca. 100 år siden ble store grupper av “såkalte åndssvake“ definert som samfunnsfarlige i Danmark, og det ble innledet ett korstog mot åndssvake, som senere spredte seg til Norge, som mente at begrepet og diagnosen “moralsk åndssvake“, mennesker som førte ett moralsk klanderverdig liv, hadde en smitteeffekt på “normale mennesker“.

Som ett eksempel kan nevnes at i USA ble det registrert ca. 5 millioner åndssvake , der ble også mennesker som ble betraktet som sosial deprivasjon (mennesker som føler seg satt utenfor av samfunnet) også betraktet som åndssvake.

Åndssvakeomsorgen, som trådte i kraft i begynnelsen av 1930-årene ble flyttet fra Kirke-, og Undervisningsdepartementet til Innenriksdepartementet som Helsevesenet da sorterte under.
På den tiden var det 3 skoler for åndssvake og 2 pleiehjem, som da ble overført til Sosialdepartementet.

Åndssvake som hadde en IQ på under 35, ble hovedsaklig brukt til sjokkbehandling, sterilisering og kastrasjon.

Alle de nordiske landene etablerte en ordning med tvangssterilisering, og dette ble etablert i alle de nordiske land mellom årene 1929 og 1938.
Denne loven fikk senere navnet “Forsøksloven“, der institusjonsanbrakte, som fikk betegnelsen “psykiske abnorme“, kunne steriliseres uten samtykke.

I 1935 ble Forsøksloven avløst av en permanent lov som regulerte frivillig sterilisering av psykiske normale på sosialt og eugenisk grunnlag.
I 1946 ble “Lov om omsorg for åndssvake“ publisert av Sosiallovkomiteen.

Åndssvake ble inndelt i 3 grupper:
1. Debile (svake) med en IQ mellom 55 og 75
2. Imbesile åndssvake/ åndssløve/undermåls med IQ mellom 35 og 54
3. Idioter / sterk grad av åndssløvhet med en IQ under 35.

Det å tilhøre en gruppe som ble kalt “omstreifere” ble satt i same kategori som det å vœre drikkfeldig, ansvarsløs, usedelig, ulike former for sinnslidelser, tilbakestående, epilepsi sykelig eller tuslete.

Mot slutten av 1950 -årene begynte ett normaliserings-paradigme med større rettigheter for psykisk utviklingshemmede.
Men ved slutten av 1800-tallet ble kastrasjon brukt i den hensikt mot uønsket adferd, både i og utenfor psykiatriske behandlingsinstitusjoner.

Særlig gjaldt dette i Vest- Europa og en del stater i USA.
Psykiatriske kastrasjons-eksperter betegnet dette som kriminalterapeutiske tiltak, som hadde 2 formål, individet og samfunnet og skulle vœre til individets beste.

Det ble opprettet et råd som skulle avgjøre hvem som skulle kastreres, dette bestod av Helsedirektøren, en dommer og 2 leger, minst ett av medlememne skulle vœre en kvinne.
Pasienten hadde ingen muligheter for å anke ett slikt vedtak.

Fra 1 juni- 31 desember 1942 ble 663 mennesker steriliserte og fra 1 januar – 8 mai 1945 var tallet 487.
Fra mai 1945 – 30 november 1954 ble 285 personer steriliserte, her var det få som tilhørte gruppen “med svekkede sjelsevner”.

Idag brukes det IQ-testing for å begrunne hvorfor kvinner er uønsket som mødre for sine barn.
Svanhild-saken er ett eksempel på hvordan myndighetene fratok en kvinne sine 2 barn fordi de mente at hun var uegnet som mor til sine 2 barn, basert på IQ-testing på et tidspunkt da hun var syk.
Det merkelige er at den testen som ble foretatt av myndighetene og som ble godtatt av retten viste en IQ-test på 55, mens ett år etter da hun var frisk viste den samme testen "895":http://barnasrett.no/enkeltsaker/svanhildsaken.htm

dag er ca. 53000 barn under såkalte hjelpetiltak i barnevernet , ca. 13000 barn er tvangsfjernet fra sine hjem grunnet påståtte psykiatriske diagnoser og rusproblemer , alt dette er udokumenterte påstander som går gjennom rettsinstansen.

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av "informasjon":http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

EMK artikkel 6 sier:

«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»

Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?

Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.

 

baksidebildet-til-fb

 

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av
barna.

 


Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
fosterhjem og institusjoner.

 
Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene
ble innført i 1992, skulle
dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir
brutt hver eneste gang.

 
Artikkel 3 sier, "Alle tiltak skal vœre
til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår barnet."

 
Artikkel 8 sier som følger, "Staten har
ansvar for å beskytte og eventuelt gjenetablere grunnleggende behov for
barnets identitet så snart som mulig."

 
Så mitt spørsmål til slutt er; hvorfor
står barnevernsloven over Norges Grunnlov, menneskerettighetene og
Barnekonvensjonen??Som tidligere sagt så står altså Norges Grunnlov over
alle andre lover og forordninger. Norges Grunnlov har rett av første
rang. Hva er da motivet for dette barnevernets menneskefiendtlige
virksomhet?

 

BARNEVERN SOM
POLITISK INSTRUMENT

 
Grunnloven blir konsekvent satt til
side for dette politiske instrumentet til den marxist- kommunistiske
satsstyrelsen. Dette er ett ledd i planen for hvordan eliten skal samle
verdens nasjoner og enkeltmennesker under deres lederskap.

 
Det er derfor nødvendig å vise til hva
Arbeiderpartiets nestleder og varaordfører i 1923, Professor og
Historiker Edvard Bull, nedfelte i skrift, i boks form.

 
Han skriver følgende i sin bok i 1923:
"Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen,
ekteskapet og fødsels- registreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den
bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter.

 
Vi skal ha en pågående og hensynsløs
kirkepolitikk, fordi vi mener at religionen i og for seg er en
privatsak. Barna skal gjøres til sosialister og det er lœrerne som skal
gjøre dem til det. Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha
makten i skolestyrene og i kommunestyrene og bruke vår makt hensynsløst.
Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lœre og moral, som
barna lœrer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er
klassepolitikk."

 
Etter å ha lest
ovenfor hva Professor Bull
skrev i sin bok i 1923, får en
både forståelse for, og bekreftelse på AP sin fundamenterte og
ødeleggende framferd av det norske samfunnet. Når samfunnets grunncelle
- familien- systematisk ødelegges på denne måten via deres politiske
verktøy- Barnevernet - er det fordi det er ett ledd i
avnasjonaliseringen og avviklingen av velferdsstaten Norge.

 
Det henger nøye sammen med det
Globalistiske flertall som idag besitter vår nasjonalforsamling –
Stortinget – ca 140 stortingsrepresentanter er Globalister. Dette er ett
ledd i planen for hvordan disse Gale Globale, denne internasjonale
eliten skal samle verdens nasjoner og enkeltmennesker under sitt
lederskap. Landets superglobalister Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre
er idag de 2 mest fremtredende offentlige representanter for disse Gale
Globale sitt strev etter å få Norge under EU og Globalismens vinger.

 
Her kommer de 7 punktene som er deres
overordnede rettesnøre.

 
1. Avskaffelse av monarkiet og all
regjering.

 
2. Avskaffelse av privat eiendom.

 
3. Avskaffelse av arv.

 
4. Avskaffelse av patriotisme og
nasjonalisme.

 
5. Avskaffelse av familien, ekteskap og
moralitet og innføring av kollektiv kontrollert utdannelse.

 
6. Avskaffelse av all religion.

 
7. pprettelse av En Ny Verdensorden med
En Verdensregjering.

 


Kommentar ":

Ja barnevernet har attraktive produkter. Friske fine barn. Ferske retter
fra fødestuen. Det er dokumentert at folk i adopsjonskø får tilbud om
fosterbarn istedet. Da tjener de penger istedet for å betale for dem. Og
fosterbarn er det heller ikke lang ventetid på. Begge deler er
menneskehandel av dimensjoner.

 
Adopsjonsbarn er imidlertid meget
sjelden - grunnet lang ventetid. Disse adopsjonsbarna er i all hovedsak
friske barn som kommer fra fattige foreldre i andre land.

 
Grunnen til at barna blir hentet
rett fra fødestuen her i Norge, er at de er bestilt på forhånd,
barnevernet har bestillinger på barn som blir født, derfor blir de
hentet direkte fra  "fødestuer":https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/del-9-barnekonvensjonen/10152300653849826
 

baksidebildet-til-fb

 

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993

Det er i dag 12 fylkesnemnder, den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker.

*Fylkesnemnda er ett statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann.-

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte .
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg “mot”;http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.

Domstolene er underlagt Justisdepartementet

. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”

. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”, (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm  og barnevernets egen domstol.

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet ,

Den ekelte skal vœre beskyttet mot vilkårlighet og overgrep fra myndighetenes side go han (hun) skal ha mulighet for å forutberegne sin rettstillingog forsvare sine rettslige interresser. ( Eckhoff1966.86)
Kilde, Kampen om barnets  "beste":https://barnasombud.wordpress.com/2013/02/02/kampen-om-barnets-beste-er-rettsikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/

 

baksidebildet-til-fb

 

Jon Alvheim var en meget avholdt lege og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var lege ved.

  • Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget “falske statistikker” som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse*.

11. november forsøkte han å få trykket sin artikkel “Barnevern og manglende rettsikkerhet” i Dagbladet.

Barne- og familieminister Laila Dåvøy uttalte at Alvheims uttalelser i Standpunkt om dette tema burde forbigåes i stillhet, til tross for at det i 1992 ble publisert en rapport som het “Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet” hvor det i denne rapporten ble konkludert med at" det var påvist en betydelig mangel på forståelse for forvaltningsmessige prinsipper og at behandlingsprinsippene må overholdes.

Hovedtyngden av barnevernssaker var allerede i 2003 analogt med Svanhild- Jensen- saken fra Kvœnangen, der barnevernet ynder å fremstille omsorgsovertakelser med den begrunnelse at det dreier seg om store rusproblem, men at det i hovedsak påståes at det dreier seg om “dårlig omsorgsevne”, og at det kan oppstå en omsorgssviktsituasjon en gang i fremtiden.

Det eksisterer vel neppe slike saker under andre myndigheter her i landet hvor mennesker blir idømt en straff for noe de “kanskje blir skyldige i” en gang i fremtiden?

Sakkyndige psykologer blir koblet inn etter at barnevernet har konkludert med at her foreligger det omsorgssvikt. Disse igjen er avhengige av den inntekt de mottar.

Den ene dagen kan de utrede for ett sosialkontor, dagen etter er den samme psykologen “fagkyndig dommer” i Fylkesnemnda.

Under slike forhold er rettssikkerheten for foreldre og barn nærmest ikke-eksisterende og de ender nesten alltid opp som tapere.

Allerede i 1995 la Jon Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:

Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.

Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.

Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet

. Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.

Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.

Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.

Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.

Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.

Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker

. Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.

Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende  "arbeide": https://www.facebook.com/notes/1199759980040977/

Han laget dessuten 10 regler for å unngå kontakt med barnevernet og dermed bli forfulgt og trakassert av dem.

Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt imot deg.

Ta straks kontakt med advokat. Oppsøk psykolog, selv om du er frisk.

Ta ikke imot hjelp- det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

Ta aldri imot tilbud om plass på mødrehjem, dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

Ank alle vedtak.

Ta aldri imot tilbud om beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak, mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

10. Trenger du hjelp, bruk venner og slekninger .