baksidebildet-til-fb

 

Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra “barnets beste” og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro.

Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt.

Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør.

Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne.

Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade.
Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.

I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til.

Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike "situasjoner":http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/adele_johansen.htm

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?

I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny.

Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 “marcuser” fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere.

En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner.

Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.

 

Advertisements

Barnevernet i Norge – i fortid og nåtid
Kapittel 1 .

Den 6. juni 1886 ble Vergeråds- loven etablert i Norge, med ikrafttredelse fra den 1. januar 1900.

Norge var da det første land i verden som fikk ett offentlig barnevern og denne loven ble utarbeidet av riksadvokat Bernhard Getz.

For å kunne administrere denne loven, ble det oppnevnt ett vergeråd med presten som fast medlem, og seks andre medlemmer oppnevnt av kommunestyrAlle kommuner ble pålagt å ha vergeråd og deres oppgaver bestod i å iverksette tiltak mot moralsk utglidning eller forsømmelse i hjemmet.

Kirkedepartementet ga Den norske kirke og “Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet” som noe senere ble omdøpt til “Norsk misjon blant hjemløse”, oppdraget med å tvangsbosette taterne.

Mellom 1900 – 1970 ble minst 1500 barn fjernet fra sine familier og plassert i fosterhjem og barnehjem, ofte ble det ikke en gang fattet noe vedtak på dette.
Fra Minnehøytideligheten ved SKAMMENS STEIN i "2012":https://myspace.com/valerius_hildonen_nilsen/video/ris-kirke-oslo-minnestund-romani-taterfolket/58050763

Den dag idag er det mange som leter etter sin biologiske familie som resultat av disse overgrepene.

Den norske stat har bedt om unnskyldning til Romanifolket og millioner av kroner er utbetalt i erstatning.

Vergerådsloven ble erstattet av “Lov om barnevern” i 1953.

Igjen har skandalene stått i kø og igjen har det blitt utbetalt millioner av kroner for overgrep begått av barnevern og diverse barnehjem.

Denne loven trådte i kraft 1. juli 1954 og var gjeldende fram til 1993.

Med denne loven fulgte noe nytt, Fylkesnemndene for sosiale saker.

Barnevernet bruker Fylkesnemnda når de tvangsfjerner barn fra deres biologiske familie.

Ett år etterat denne loven trådte i kraft, økte omsorgsovertakelsene med ca. 400%.

I 2007 var barnevernets budsjett på kr. 10 477 335 000 kroner, altså nesten 10,5 "milliarder":http://www.barnasrett.no/erland_loken/barnevernet_i_norge.htm

Hvorfor går det så galt i barnevernet? Mye er basert på ideologi, og en utdanningen som ikke står i forhold til den makten de forvalter. Et forskerteam fra høyskolen på Lillehammer konkluderte i 2006 med at utdanningen til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke holder mål. De sier blant annet: Helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger fungerer kun som halvfabrikata, disse skulle aldri blitt sluppet løs på befolkningen. Dette kan du lese mer om i boken Utakter av forskerteamet ved Høgskolen i  "Lillehammer":http://www.hil.no/forskning/forskningsnyheter/arkiv/profesjonsutdanninger_som_halvfabrikata/om_utakter_og_forskningsprosjektet_kryssild

3

DSC00067

Illustrasjon": Billedkunstner Rune Olsen ( 1948-2005)

 

Jeg  ser av en artikkel at De synes godt om at Norge driver handel med barn og at De kritiserer barneombudet i Russland Pavel Astajhov for å fare med usannhet og at hans opplysninger om norsk barnevern ikke er riktig ,
Jeg referer til Deres uttalelse i Aftenposten av 05.11. “2014”:http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Frp---Ikke-noe-problem-at-private-tjener-penger-pa-gode-tjenester-7771514.html at det å tjene penger på andres tragedier er helt i ordem med Deres begrunnelse at De skylder på de rødgrønne for at mange tjener seg søkkrike på denne geskjeften..

Den gode Jon Alvheim ville snudd seg i vemmelse om han hade sett hva Frp hadde blitt til .
John Alvheim var en meget avholdt  diakon  og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var diakon ved.
Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget "falske statistikker" som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse.
11. november 1995 forsøkte han å få trykket sin artikkel "Barnevern og manglende rettsikkerhet" i Dagbladet. Barne- og familieminister Laila Dåvøy uttalte at Alvheims uttalelser i Standpunkt om dette tema burde forbigåes i stillhet, til tross for at det i 1992 ble publisert en rapport som het "Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet" hvor det i denne rapporten ble konkludert med at" det var påvist en betydelig mangel på forståelse for forvaltningsmessige prinsipper og at behandlingsprinsippene må overholdes.

Hovedtyngden av barnevernssaker var allerede i 2003 analogt med Svanhild- Jensen- saken fra Kvœnangen, der barnevernet ynder å fremstille omsorgsovertakelser med den begrunnelse at det dreier seg om store rusproblem, men at det i hovedsak påståes at det dreier seg om "dårlig omsorgsevne", og at det kan oppstå en omsorgssviktsituasjon en gang i fremtiden.


Det eksisterer vel neppe slike saker under andre myndigheter her i landet hvor mennesker blir idømt en straff for noe de "kanskje blir skyldige i" en gang i fremtiden?

elektroniske_penger

Sakkyndige psykologer blir koblet inn etter at barnevernet har konkludert med at her foreligger det omsorgssvikt. Disse igjen er avhengige av den inntekt de mottar.
Den ene dagen kan de utrede for ett sosialkontor, dagen etter er den samme psykologen "fagkyndig dommer" i Fylkesnemnda. Under slike forhold er rettssikkerheten for foreldre og barn nærmest ikke-eksisterende og de ender nesten alltid opp som tapere.
Stortinget ber regjeringen:
 * Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
* Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
* Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
* Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
 * Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
 * Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.
 * Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
 * Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende  “arbeide”:http://www.samfunnsmagasinet.no/BV-SERIE-SEP/BV-SERIE-SEPPOLA-06.htm

bakside-facebook

Menneskehandel er en kynisk profittmotivert industri der enkeltpersomner og kriminelle nettverk tjener milliarder på kjøp av salg av mennesker.
Menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet som innebœrer grove brudd menenskerettighetene. Menneskehandel kan ikke aksepteres . På bakgrunn av ett voksende prob lem , lanserte regjeringen den første handlingsplanen mot handel med kvinner og barn i “2003”:http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Handlingsplaner/handlingsplan_mot_menneskehandel.pdf

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte .

A general view of participants at the 16th Sssion ot he Human Rights Coucil
A general view of participants at the 16th Sssion ot he Human Rights Coucil

EMK artikkel 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6  “ne.1”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

KILDEKRITIKK.
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredniner viser til barnevernets annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger - info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
Hva skjer med barna når den norske, sosialdemokratiske staten opptrer som omsorgsperson? I dag er Norge på et nivå med Nord-Korea hva angår «den elskende faderens», statens, omsorg for sine barn. Det som skjer er at staten i det skjulte har overtatt eiendomsretten til barna, som fra nå av befinner seg i statens klamme favn.
De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder “kroner”:http://www.nyhetsspeilet.no/2013/01/til-barnets-beste-staten-som-omsorgsperson/

2

reptiler-i-barneevrnet

 

Jeg fikk et tips av denne artikkelen fra 2014 hvor De forsvarer barnevernet og kommer  med  med det vanlige oppulpet om“Barnets beste”.

Jeg har gjennom tidene mottatt utrolig mange “svadabrev” om hvor dyktige  barnevernet og hvor glade vi alle kan  vœre for at vi har ett slikt terrorberedskap I  “Norge”: http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread300393/

 

Hva er barnets beste og hvem avgjør hva som  er det beste  for barnet .

Hvorfor  er foreldre med ett blitt så dårlige foeldre.

1,5millioner mennesker er berørt av dette såkalte “vernet”, foreldre som hvis de  er heldig får  se sine barn 2-4 ganger I  året mens noen vakthunder sitter og noterer ivrig , slik at de kan fortsette  løgnene som barnevernet baserer seg på .

Hvordan  skal foreldre forsvare  seg mot anonyme  bekymringsmeldinger som er skrevet I de fleste tilfeller som misunnelse,ondsinn eller hevn, tiltross  for at   Riksadvokaten har skrevet ett rundskriv om at av  senderen bør stå frem og  dokumentere sine "angrep":http://riksadvokaten.no/filestore/Dokumenter/Eldre_dokumenter/Rundskriv/Rundskrivnr8for1933-Angendeanonymehenvendelsertilpolitietsogptalemyndighetenstjenestemenn2.pdf

De  ansatte I barnevernet som fjerner familiens barn , skal samtidig støtte  foreldrene og skrive klage på seg selv

Fylkesnemda  vinner I ca 98 % av sakene , fordi hverken foreldre eler barna blir hørt.

 

doden-i-barnevernet

LVU-lovenI Sverige broker de samme prinsipper og skjuler seg bak illusjonen om barnetsbeste.

VU-Lagen (1990:52) med särskilda bestämmelser om Vård av Unga är en vacker fasad, tillkommen för att: 'göra det som är bäst  för barnen.' Men med en enkel LVU-etikett, kan ett kidnappat barn   utnyttjas som handelsvara i kommunernas lönsammamä  nniskohandel. Socialtjänsten har totalitär makt över LVU-processen i  början.

Polisens transporttjänst anlitas för att flytta ett LVU-barn mellan olikaHem för Vård och Boende (HVB). LVU/HVB-systemet är en storindustri.

Kommunerna tjänar omkring fyrtio tusen kronor per månad och barn, som de  lyckas fånga in med ett LVU. Genom metoden att förhala ett  LVU-ärende ökas kommunens vinst. Endast en liten bråkdel av  LVU-intäkterna kommer barnen till godo.

Det mesta hamnar i privata fickor  hos HVB-ägare och familjehem.

LVU-systemet och de tillhörande  skenrättegångarna i  förvaltningsdomstolarna dit föräldrar luras för attöverklaga, är en skamfläck för landet.

Europarådet har därför nu beslutatom att granska Sverige för att vi varken följer FN:s Deklarationom Mänskliga Rättigheter eller har inkluderat Barnkonventionen somlag.

Mer än en halv miljon svenskar, barn, föräldrar och släktingar har  direkt erfarenhet eller kännedom om det kränkande LVU/HVB-systemet, och de vill  nu se handling.

Det betyder konkret att om bara hälften av er röstar påsamma parti i nästa val, så kommer det partiet in i Sveriges riksdaghösten 2014 . Där kan vi tillsammans påverka den sjuka LVU-fråganpolitiskt. Alla LVU-drabbade, förenen ”eder”: https://www.vulkanmedia.se/butik/debatt-bocker/lvu-lonsam-kommunal-manniskohandel-av-ove-sviden/

vekt

Når skal politikere ta lœrdom av  hva Romanifolket gikk gjennom da de mistet sine barn uten  lov og dom  , der det offisielle tallet på stjålne barn var 1500 , men er nok temmelig mye høyere .

Bjugn-saken  har dere  heller  ikke lœrt noe som helst av , nå letes det med  lys og lykt I barnas hjem når overgrepene skjer I fosterhjem og institusjoner.

Lommemannen er ett eksempel på hvem som får  arbeide  med det dere kaller for utsatte barn .

Det viser seg at den overgrepssiktede "lommemannen"var ansatt i flere år av barnevernet i Loddefjord/Laksevåg. Barnevernet i  Bergen kommune både lønnet og ga "lommemannen" tilgang til barn, en  person som kanskje blir skrevet inn i historien som en av landets mest  omfattende overgrepsforbryter mot barn og unge!

Vi blir ikke  akkurat overrasket over at det nettopp er Barnevernet i Loddefjord/Laksevåg som  står ansvarlig for å ha ansatt "lommemannen", det var jo    som også var ansvarlig for den elendige "innsatsen" som  medførte at "Knut-saken"i 1998 ble "Norges mest omtalte barnevernssak" (og for de feil og  overgrep det medførte overfor den gang 8 år gamle "Knut", hansfamilie, omgangskrets og andre). Tar sosialsjef Leiv Tungesvik  “ansvar”: http://www.knut.com/2008/01/lommemannen_barnevernet_i_bergen_og_politiet/

Jeg har jobbet  med en del barnevernssaker I mange år og har ett arkivskap fylt med løgner og  udokumenterte påstander fra barnevernet side , som blir brukt som bevis I  kampen mot foreldrene.

 

Barnevernet har lœrt av  kommunenes advokater hvordan de skal trekke egne personlige vinninger av å  forvrenge historier, sette ting på spissen, lure  opplysninger under  bordet og gjøre seg nytte av egne psykologer , som tar private oppdrag for   barnevernet og “slakter” den private part.

Uvitende mennesker som  det er utrolig mange av her i landet , tror på barnevernets lögner som forteller  om foreldres dårlige omsorgsevne og tror at de hjelper barn ved å ringe inn  eller skrive bekymringsmeldinger.

Når innbyggere i Norge  ber barnevernet om hjelp, tolker barnevernet det slik at familien mangler  ressurser , slik at eneste løsning er omsorgsovertakelse.

De fleste  foreldre får ingen støttende tiltak , dette tilfaller  "fosterforeldrene":https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/barnevern-p%C3%A5-ville-vegar/10153128352569826

FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.

I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.

Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn - konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .

BEGREPSAVKLARING.

37 UTREDNINER -mangel på redegjøresle for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.

KILDEKRITIKK.

I 52 AV 61  UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter   som den fulle og hele sannhet -_konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger visert  il barnevernets  annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger -info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke  vurdert motivasjonen til avsenderne  av  “bekymringsmeldinger”: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste

 

 

3

taushet-er-gull

 

Jeg har ved mange anledninger hørt Dem framføre de mest groteske løgner i media , sist var det på nrk 1  hvor De faktisk påstår at foreldre kan nekte barnevern og politi å komme inn når de skal undersøke diverse bekymringsmeldinger , hvor ca. 50 % blir skrevet av barnevernet selv.

Jeg var tilstede på ett møte i Barnevernpanelet hvor leder Helen Bjørnøy  fortalte dette i løpet av den timen vi fikk i audiens hos “henne”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825
Helen Bjørnøy fortaste oss også at nå hadde dårlig økonomi blitt omsorssvikt .
Hvordan De kan med åpne øyne stå og lyve en journalist  rett opp i ansiktet uten å blunke er en gåte og påstå at foreldre har hatt for mye å si og at det nå er barnas tur til å bli hørt.

Da den nye lov om barnevern trådte i kraft i 1993 sammen med den politiske forvaltningsorganet Fylkesnemdene , forsvant også rettighetene til biologiske foreldre .
I løpet av ett år økte omsorgsovertakelsene med 400% .
Når skal Menneskerettskonvensjonen som Norge har undertegnet taes i bruk .
I årene 1970 - 79 var det ca. 3,6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis , mens det idag  blir benyttet akkuttvedtak i over halvparten av sakene .

Barna blir avhørt i Barnehusene , men nåde de hvis de tegner en tegning som noen finner mistenkelig.

Eks. Hvis barna tegner en ape er det ett sikkert tegn på overgrep, det samme er tilfellet med ett ansikt med litt for store ører , for ikke å snakke om høyhus, for det er helt overbevisst  ett fallossymbol .

Barnevernsansatte og sakkyndige psykologer er jo fullstendig besatt av sex , for de ser overgrep overalt , for sannheten er at overgrep skjer sjelden hos foreldrene , men derimot  forhold der en stemor eller stefar er inne i bildet .

I saken til Kristoffer Gjesdal der barnevernet besøkte hjemmet til moren og stefaren mellom 1-2 ganger pr. uke og der barnevernet sørget for at den biologiske faren ble satt helt ut av spill og ble fratatt samvœr med sønnen .

Istedet gikk alle instanser og så på at det stakkars barnet døde litt hver dag , ingen sendte bekymringsmeldinger selv om skolen, tannlegen og sykehuset umulig kunne unngå å se hva som skjedde . Når noen spurte han , svarte Kristoffer, Du ser det vel selv .

5 søsken prøvde i 5-6 år å få hjelp mot en voldelig far , som slo sin kone nesten daglig , de kontaktet barnevern og politi, men ingen hjelp fikk de, først da det skrekkelige  skjedde at de fant sin mor død i en seng , ble det “reaksjoner”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/brev-til-p%C3%A5troppende-sttasminister-erna-solberg/10151908601944826
doden-i-barnevernet
Jeg sitter med tilstrekkelig dokumentasjon på foreldre som er fatatt sine barn uten grunn, der en bekymringsmelding er nok til å felle dem i retten og ødelegge livene deres for all fremtid , for barnevernet trenger ikke å dokumenter noe, de kan kaste fra seg udokumenterte påstander om psykiske lidelser , lav IQ  og omsorgssvikt .
Vedrørende sakkyndige psykologer er det få av dem som behersker utredningsteknikk , som består i at man finner de sterke punkt i familekonstellasjonen og arbeider positivt ut fra  det .

eventyrfortelleren

Illustrasjon": Rune Olsen.

Proffessor Bo Edvardsson - pioner i skandinavisk utredningsmetodikk ( Edvarsson 2003)
Profesjonell saksbehandling - saksbehandler bør lytte og ta innover seg at barnas foreldre har mere kunnskap om barnet enn de selv har - saksbehandler burde redegjøre for hvilke metoder som benyttes  og at de samme metoder bør etterprøves av premisser som legges  til grunn og ikke er usanne , ellers ville vurderingene bli ansett som ugyldige - ikke aksetabelt at en samler info , som taler for en bestemt løsning av saken .
Ifølge Forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler få frem all info som er relevant i aaken
Ressursanalyse skal fokusere på mestring , muligheter og positive egenskaper - mestring handler om positiv identitet .
Informasjon om personen skal innhentes av personen selv , saksbehandler skal sørge for at barnets og foresattes egen fremstilling av deres egen virkelighet blir tatt med i referatet, ved avslutning av møtet skal saksbehandler lese opp hva som står i rapporten , slik at alle parter er enige - skal kunne vise til kildeopplysninger og skal vœre kontrollerbart .
*Edvardsson 2003":12)

Nina Langfeldt og Joar Tranøy har skrevet boken - Kampen om barnets beste - som alle som har med barn å gjøre burde lese.

Utvalget består av 61 saker -alle ble prøvd i fylkesnemda - sakene er fra 2000-2012 - det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse i 59 saker - i 7 sake fra samme tidsrom var det en som ikke endte i omsorgsovertakelse .
Felles for de sakkyndige rapporter bortsett fra fem-5 -- er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumeter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet - vitner som vitnet positivt for den private part ble nesten utelukkende neglisjert .
Eksempel på sluttformulering i mandatet - sakkyndige må vurdere om tilbakeføring vil skape store problemer for M grunnet barnets behov for forutsigbarhet og trygghet .

DOKUMENTASJON PÅ OMSORGSSVIKT.
61 SAKER - 9 utredninger manglet totalt vurdering og beskrivelse av omsorgssvikt - det manglet konkrete  påvisninger av hvilke belastninger barn hadde  blitt utsatt for som defineres som omsorgssvikt - 2 utredninger baserte seg på hvilke behov barna trengte å få tilfredsstilt og hvilke ressurser som fantes hos barna og deres familier og nettverk.
BESKRIVELSER AV FORELDRE .
37 UTREDNINER-beskrivelse av psykiske personlighetsavvik -pesonlighetsforstyrrelse, asosiale trekk , ego-svake-narsissisme psykopati.
4 utredninger , basert på kognitive vansker - moderat/lettere utviklingsshemming - IQ-TESTEN WAISS": hovedkilden i disse utredningene "; patologiske beskrivelser-ett av hovedpremissene i fylkesnemda vedtak i 29 saker - påvisning av psykisk sykdom / lidesler  etter standardiserte kriterier manglet i 27 utredninger .
Hovedkilden ":referanse til psykolog/psykiater - kun i 5 tilfelle hadde det blitt satt en psykiatrisk diagnose - preget av mangelfull, undersøkelsesbasert på omsorgskompetanse og “observasjonsdata”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
Er det dette De mener viser at foreldre har for stor makt ?
Sakkyndige psykologer liker ikke det biologiske prinsipp ,  og det er disse som faktisk har det siste ordet i domstolen .

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”:http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

Og hvem tar ansvaret for alle selvmord blandt foreldre og barn, som ikke lengre orker å kjempe mot ett rettsystem som er gjennområttent.
I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001....
Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!
http://www.nibr.no/pub109

Her er rapporten http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts "omsorg"!

Hvem er det som er den øverste “ansvarlige”:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/
Det er tydelig for meg og mange andre at De er barnevernets ombud og ikke de barn som lider i fosterhjem og institusjoner .

1

bakside-facebook

 

 

Jeg leste   Deres bok om Kristoffer to ganger  og som så mange andre ble jeg rystet I min sjel over den tragiske historien .

Det som sjokkerte meg like mye var at alle snudde ryggen til den lille gutten og unnlot å gjøre noe ,inkludert hans nœrmeste “familie”: https://bokelskere.no/bok/jeg-tenker-nok-du-skjoenner-det-sjoel-historien-om-christoffer/258054/

Jeg har lest flere avisartikler om denne gutten som ble pint I hjel av sin stefar og det har kommet frem at en representant fra barnevernet var til stede I hjemmet til Kristoffer og at denner representanten var meget behjelpelig med å nekte hans biologiske far enhver kontakt  med sin sønn.

For en tid tilbake skrev jeg ett brev til statsminister Erna Solberg med disse ord”:

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av hudeni ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår oglegger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap ivenstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden avvenstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstrelegg.»

Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.”

En annen tragisk historie utspilte seg på Stord der en liten gutt på 3 år ble drept av sin fosterbror , også her var barnevernet til stede .

5 søsken ringte  desperat til barnevern og politi for å få hjelp mot sin voldelige far , som stadig utsatte deres mor for vold.

Ingen lyttet til dem før det grusomme skjedde at moren ble funnet død av sine barn.

Verken  stefaren eller barnevernet m.m ble straffet for ”dette”: http://www.mayharriet.net/412303534

 

barnevernsvakten-jpg

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.

Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.

I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

Monika Nordli - Skammens  “stein”: https://www.youtube.com/watch?v=1mWD5vxnjMs

Save

2

bakside-facebook

 

Politiet har tatt ut siktelse mot en ansatt i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) for utnyttelse av sin stilling til å forgripe seg på en 17 år gammel jente. Personen er i 50-årene og er ansatt i Bufetat som rådgiver for fosterhjem.

I stillingen hos Bufetat reiste mannen rundt i fosterhjem og ga råd og faglig oppfølging.

– Jobben gikk ut på veiledning av fosterforeldre om behandling av barn og ungdom, deres omsorgsbehov og atferdsproblematikk, sier regiondirektør Pål Christian Bergstrøm i Bufetat region nord til VG.

Mens jenta var under barnevernets omsorg ble hun plassert i fosterhjem hjemme hos barnevernskonsulenten og hans familie.

doden-i-barnevernet

Mannen hadde altså to betrodde stillinger i barnevernet, den ene som ansatt i Bufetat den andre som fosterhjem (plasseringssted) for barnevernet i jentas hjemkommune.

De seksuelle overgrepene skal ha skjedd igjennom et helt år mens den 17 år gamle jenta og hennes ett år gamle datter var plassert i fosterhjem i Bufetat-mannens private familiehjem i en by i Nord-Norge. Det er snakk om flere former for seksuelle overgrep, men også tvang for å få jenta til å oversende nakenbilder til “fosterfaren”: http://www.knut.com/2010/06/enda_en_overgriper_ansatt_i_bufetat/

Det er ikke første gang noen i barnevernet er siktet/dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre løsninger.

Kilde: http://www.knut.com/2010/06/enda_en_overgriper_ansatt_i_bufetat/

 

DSC00067

 

Barne-og Familiedepartementet sendte ut en høringsuttalelese i 2012 under påskudd av å bedre rettighetene for ”barn”: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-5/id671400/

 

Utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet ble oppnevnt av regjeringen den 18. februar 2011. Utvalget fikk følgende sammensetning:

Barnepsykolog Magne Raundalen , Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran

Fylkesnemndleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.

Utvalget setter prinsippet om «Utviklingsfremmende tilknyting « opp imot det biologiske prinsipp.

I 1973 kom det ut en bok som har fått skjebnesvanger betydning for hvordan barnepsykologiske vrangforestillinger er gitt faglig legitimitet. Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit.

Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson.

 

logo.akt.gruppe

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

urettferdighetens-gudinne

Menneskerettjurist Marius Reikeraas uttaler i denne forbindelse :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig “overkjørt”: http://www.riksavisen.no/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon
Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.

I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.

Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”,

(selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst.

I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter

Fylkesnemda for sosiale saker kan ikke avsi vedtak som innebœrer omsorgsovertakelse , idet EMK setter krav om at slike vedtak bare kan fattes av domstolen .

Høyesterett fastslår i plenumsdommen i Rettstidende 2000 , side 996 at det følger av forrangbestemmelsen § 3 at dersom « det tolkingsresultatsom følger av EMK fremstår som rimelig klart , må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til   “grunn”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Arkiv-2013/Art-Mar-2013/210313.Driver-landets-fylkesnemnder-med-ulovlig-domstols-virksomhet.htm

Ved de fleste barnevernssaker som blir fremmet i fylkesnemda , blir det tilsagt en sakkyndig psykolog som skal utrede foreldre og barn .

Ifølge barnesakkyndig kommisjon skal alle parter i saken vœre enige om valget av psykolog:

Etter Tvistelovens §25-2 kan domstolen oppnevne psykolog , som vil få sitt mandat fra retten .

Foreldrene har full anledning til å legge frem dokumentasjon og til å engasjere sakkyndige på ethvert tidspunkt i egen sak .
Av de ca. 4000 utøvende medlemmer er det ca 100- 150 av disse som er oppført I departementets register for sakkyndige I barne- og familiesaker .

Blandt disse igjen finnes det en mektig gruppe på 11 medlemmer og disse medlemmer ønsker absolutt å fjerne begrepet “ det biologiske prinsipp “ .

Disse er Elisabeth Bache – Hansen , Terje Galtung, Turid Vogt Grinde , Kjell Hagen , Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Karin Kock , Fredrikke Lynum, Anne Paulsson og Knut Rønbeck og de tror at de besitter det seriøse vurderingsgrunnlaget I alvorlige barnevernssaker og at det taes for mye hensyn til foreldrenes rolle I forhold til barnets “beste”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/veiledende-retningslinjer-for-sakkyndig-arbeid-i-barnevernsaker-for-barneverntje/10150318488044826

 

Barnets beste må kunne betegnes som en rettslig standard med de kunnskaper man til enhver tid har hatt om hva som er det beste for barn.
Hensynet til barnets beste kan ikke begrunne ett så alvorlig inngrep i familielivet som en omsorgsovertakelse  er , selv om fylkesnemd og domstol kommer fram til  at foreldrene ikke kan gi forsvarlig omsorg, bør likevel barnets beste stå så sterkt  at en tilbakeføring kan bestemmes.

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

Raundalutvalget og opprettelsen av fylkesnemdene har totalt rasert rettighetene til barn og foreldre ..

Det mest groteske er hvordan små barn blir manipulert av drevne manippulører som f. eks. Denne damen.

Turid Kavli ved Betania Malvik, del av Lukas stiftelsen, manipulerte barn til å bekrefte overgrep som ikke var reelle og forårsaket således justismord og mange andre alvorlige “følger”: https://www.youtube.com/watch?v=mAPKSZbpe-U

En annen film er “Sinna Mann” som vises I barnehage og småskole, der mannshatet er tydelig og denne filmen har fått mange barn til å “tilstå” overgrep som aldri har funnet “sted”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8

 

 

 

 

 

 

 

14

DSC00067   Illustrasjon"Rune Olsen.

I FNs Folkemordkonvensjon som er en del av norsk lov, defineres folkemord på følgende måte”:
1. Drepe medlemmer av en bestemt etnisk , religiøs eller kulturell gruppe.
2 . Forårsake alvorlig fysisk eller mental skade på medlemmer av en etnisk gruppe .
3. Påføre dårlige levevilkår med vilje , for å fremskynde fysisk ødeleggelse av en gruppe, delvis eller totalt
4. Iverksette tiltak for å forhindre nye fødsler innenfor en gruppe .
5. Fjerne barn med makt fra en gruppe til en annen ,

Forhenvœrende statsminister Gro Harlem Brundtland uttalte engang”: “ Det er typisk norsk å vœre god”.
Hva hun legger i uttrykket god , har jeg alltid hatt problemer med å fatte.
Når det gjelder skjebnen til Rom - og Romanifolket i Norge , er dette en skamplett av de sjeldne.
Rom - og Romanifolkets historie går langt tilbake i tid , de snakker beslektede språk , men historikerne er ikke enige om at de stammer fra samme opphav og antaes at de har sin opprinnelse i Nord-Italia , men idag finnes de hovedsaklig i Europa.

De første gruppene kom til Europa på 1200-tallet .
Romanifolket , også kjent som tatere, kom til Skandinavia tidlig på 1500-tallet .

I løpet av disse 500 årene på norsk jord , har de tterhvert utv iklet en fornorsket versjon av den opprinnelige omstreiferkulturen .
De som kalles sigøynere kom fra den andre innvandringsbølgen av personer med nomadekultur , som kom på slutten av 1800 tallet .
Romanifolket hadde på dette tidspunkt levd avsondret fra den europeiske omstreiferkulturen i over 300 år , og sigoynerne som vi idag kjenner som Rom-folket fremstod som fremmedee for dem .

Men den norske stat så ingen forskjell på sigøynere og tatere og forholdene til myndighetene var konfliktfylt fra første stund .
Lovverket helt tilbake til 1500-tallet pekte ut Romanifolket og andre grupper som mål for straffetiltak , og det ble vanskelig for dem å ƒå arbeide som håndverkere og handelsmenn .

Løsgjengerloven av 1900 var for en stor del myntet på sigøynere og tatere .
Norske myndigheter var opptatt av å registrere omstreifere og i Riksarkivet finner man manntall i Fanteregisteret og i Andsvakeregisteret .
Denne registereringen var nødvendig for gjennomføringen av senere overgrep .
Stortinget innførte en rekke lover som skulle bidra til å usynliggjøre Romanifolket .
Flere nye lover med sœrskilte regler rettet spesielt mot Romanifolket ble vedtatt så sent som i 1950 -årene .
Dyrevernsloven av 1951 forbød Romanifolket å holde hest .
Myndighetenenes politikk fikk alvorlige følger for dette folket, som ble isolerte fra hverandre og mange barn ble revet vekk fra sine familier .
Svanviken var ett gårds- og skogsbruk i Eide på Nord-Møre på tilsammen 700 mål , som ble testamentert til “Norges misjon for hjemløse”(Misjonen) av Venstremannen Hans Rasmus Astrup i 1897 .

Med hjemmel i vergerådsloven av 1896 kunne de kommunale vergerådene ta barn i ”dårlige hjem” fra foreldre og plassere dem i barnehjem eller fosterhjem. Misjonen ble en viktig samarbeidspart her. Den startet barnehjem under mottoet: Berger du barna, berger du slekten.
Det første barnehjemmet ble opprettet i 1899 på Askviknes i Os (Hordaland). Året etter kom Lillegården i Eidanger og Rostad på Inderøy. Etter at misjonen i 1914 fikk overlatt arbeidet med å finne fosterhjem, fikk de bygd tre opptakshjem: Eilert Sundts barnehjem på Eidsvoll, Jakob Walnums barnehjem i Kopervik og Sørlandets barnehjem på Greipstad ved Kristiansand.
Når barn havnet på disse hjemmene, måtte all kontakt mellom foreldre og barn gå gjennom “misjonen”:http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/NeSvanviken arbeidskolonittutstillinger/Svanviken-arbeidskoloni/Barnehjem-var-et-viktig-redskap
ble etablert av den kristne, filantropiske foreningen Norsk misjon blant hjemløse i 1908. I tidsrommet 1949–1970 ble 38 «omstreifer»-familier anbrakt i kolonien, de fleste i fem år. Femten mødre ble sterilisert.
Fire av kvinnene ble sterilisert med hjemmel i steriliseringsloven av 1934. De øvrige elleve ble sterilisert uten at det var søkt helsedirektøren om tillatelse. Vi vet ikke hvor mange som ble sterilisert før 1949 og etter 1970.
I 1989 ble kolonien nedlagt, etter å ha fungert som «familiesenter» med opplæring og attføring siden 1970-åra.
Fram til 1970-åra var hensikten med kolonidriften å forberede familiene på et bofast liv og gjøre dem til «positivt byggende lemmer av folkefellesskapet». Slik bestyreren av Svanviken arbeidskoloni i perioden 1955–1969 så det, var mange av «kolonistene» ikke egnet til å være foreldre. Derfor burde de ikke få flere barn.

 

logo.akt.gruppe
Bestyreren mente at sterilisering skulle bryte en sosial arv. Barn av uskikkete foreldre ville ikke klare seg selv som voksne. De ville, like mye som foreldrene, bli en byrde for samfunnet, var hans syn.
«Det vi gjør», uttalte kolonibestyreren til bilde- og reportasjebladet Aktuell i 1963, «er bevisst å utrydde et folks egenart, deres språk, deres “livsform”:https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1843-sterilisering-av-kvinner-i-svanviken-arbeidskoloni.html

2

aktivistgruppe ost haha

 

Den lille gutten plukket seg ut en lekeapekatt fra psykoterapeutens utvalg av dokker og lekedyr. Apen, forklarte psykoterapeuten til domstolen, er et symbol på seksualitet, og derfor måtte et overgrep ha funnet sted.

 

På åtti- og nittitallet opplevde vi en flodbølge av incestbeskyldninger i barnefordelingssaker. Mange foreldre fikk fengselsstraffer. Men i ettertid har det vist seg at flere saker ikke hadde noen forankring i virkeligheten.

Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen gjenopptok mange saker, og bidro til oppklaring av 24 justismord.

Atle Joar Hage tok sitt eget liv etter å ha sonet en dom for seksuelle overgrep mot sine to barn, men ble 11 år etter sin død fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna selv anla.

 

 

vekt.

Lagmannsrettens enstemmige frifinnelse av Atle Joar Hage inneholdt sterk kritikk av de sakkyndige psykologene som var overbevist om at Atle hadde misbrukt sine barn. Hages eks-kone har rettet feilaktige incestbeskyldninger mot i alt tre menn: Atle Joar Hage, Per Borthen (andre ektemann), samt hennes og Atle Joars sønn. Kvinnen har utrolig nok ikke blitt stilt til ansvar for all elendigheten hun har forårsaket.

 

Fremdeles forekommer det uforholdsmessig mange anklager om seksuelle overgrep ved barnefordelingsaker, men i dag fester domstolene sjeldnere lit til anklagene, og det fører sjeldent til straffesaker. Likevel mister som regel foreldre som er utsatt incestbeskylninger all kontakt med barna sine, antakelig fordi rettssakkyndige psykologer og barnevernsansatte er veldig opptatt av sex.

 

 

I boken “Norske ruiner i utvalg” gir Jon Gulbrandsen følgende eksempler: En psykolog hadde analysert en barnetegning i forbindelse med en undersøkelsessak for barnevernet.  Barnet hadde tegnet en by, og blant alle husene fantes også noen høyhus, noe psykologen syntes var mistenkelige fordi de var avlange i form. Hun konkluderte med at høyhusene var fallossymboler og at barnet derfor kunne ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Men det er ikke bare høyhus som kan synes mistenkelige.

 

I den berømmelige Bjugnsaken hadde en ingen konkrete holdepunkter for at overgrep hadde funnet sted i Botngård Barnehage, men sju mennesker ble likevel fengslet, og én var nær ved å bli dømt. Grunnlaget var ofte ikke annet enn at en spesialpsykolog hadde fortalt retten at hun var bekymret fordi barn tegnet store ører, eller at en klinisk pedagog mente at hun kunne avdekke overgrep ved å oppfordre barn til å fantasere om overgrep eller hypotetisk å godta at overgrep hadde funnet sted.”

 

Psykolog Arvid Inge Solli, som har operert som rettssakkyndig siden 1984, møtte en svært velartikulert far i retten. Solli likte ikke å bli motsagt, og proklamerte til retten at ”farens veltalenhet var et forvarsel om at han kunne bli voldelig og ukontrollert”.

 

Om psykologer tror at barn har blitt utsatt for overgrep, og prøver å mane fram minner, kan de skape falske minner hos barna.  Store norske leksikon definerer det slik: Falske minner – forekommer når folk mener å «huske» hendelser som avviker fra det som virkelig har skjedd. Slike forestillinger kan oppstå ved at man forveksler informasjon fra andre kilder (hva man er blitt fortalt, kan tenke seg, eller har opplevd i ettertid) med faktiske erindringer.

Hendelser fra barndommen som man tilsynelatende har glemt eller fortrengt, men som kan vekkes til live på et senere tidspunkt (for eksempel under psykoterapi), kan vise seg å være “falske”: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Norske-ruiner-i-utvalg/I9788273282149

 

Turid Kavli manipulerer barn til å bekrefte overgrep. Justismord og kongens ”fortjenestemedalje”: https://www.youtube.com/watch?v=mAPKSZbpe-U