bilde 03

St. Croix-huset ble oppført som St. Croix skole i 1875 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Bygningen har et enklere formspråk enn de fleste av Thrap-Meyers skolebygninger, og er i motsetning til de mer artikulerte varianter utført i upusset tegl. Bygningens stil er en enkel nygotikk som minner om datidens industriarkitektur. Hovedfasaden har en symmetrisk komposisjon, med et fremskutt og forhøyet midtparti.

Skolen ble nedlagt i 1989, og ble etter oppussings- og innredningsarbeider tatt i bruk som kommunalt aktivitetslokale for foreninger, artistgrupper, musikkgrupper og andre kulturelle tiltak. En lav bygning på baksiden rommer en teatersal. Et nyere tilbygg oppført i 1994 binder de to eldre bygningene  “sammen”:http://www.artemisia.no/arc/historisk/fredrikstad/st.croix.skole.html

 

Rune var I denne perioden inspirert av Jakob Weidemann , de hadde det til felles at naturen var en felles inspirasjon og vi begynte å diskutere en utstilling som vi begge skulle bidra med .

 

Jakob Weidemann(født 14. juni, 1923i Steinkjer, død 19. desember, 2001) var en norsk kunstner. Weidemann regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernismepå 1950-tallet, og han var en foregangsperson for det abstrakte maleriet i Norgei tiårene etter andre verdenskrig. Weidemanns verk «Storfuglen letter» (1959) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

 

Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunstmed naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt.

 

Han har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke(1965) og i Store MaihaugsalLillehammer(1967).

Les “mer”:https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Weidemann

 

Utstillingen varte en uke og jeg vil betegne  den som meget vellykket og den var meget godt besøkt .

 

 

Advertisements

1

skogens konge

Ill"; Rune Olsen.

 

Vi hadde lang vei til butikken , veien over isen tok nesten en time og fremdeles var det en halv time å gå , så vi måtte planlegge innkjøpene nøye .

Jeg fant ut at det var bedre å bake brød selv.

Jeg hadde ikke prøvd å bake I en gammel vedovn før , så men’s brødene stekte måtte vi fylle på mye ved slik at varmen ble jevn.

Etterhvert bl det mangel på tørr ved og det vi fant var fuktig og brente dårlig.

En viktig sak var at det ble lett pipebrann av fuktig ved.

En kveld vi satt og snakket om lost og fast og Rune bekymret seg over at vedlageret nesten var tomt , fikk jeg en ide og sa “:Hvis det er mulig å bake brød I denne fine gamle ovnen , burde det også vœre muligt å tørke ved I den.

Rune brast I latter og sa “: Vet du hva , når har vi tilbrakt så mange år her ute , Arne og jeg , men den tanken har aldri falt oss inn .

Som sagt så gjort , vi tørket ved der og klarte oss fint fram til våren

Matlagingen var mye enklere på denne ovnen , fordi man kunne bruke hele ovnsplaren til å koke poteter, grønnsaker og hva vi måtte finne på av til middagsmat og jeg syntes det fikk en helt annen smak enn det det gjør på en elektrisk ovn .

http://galleri-grablsdegarden.business.site

 

elektroniske_penger

For en tid tilbake registrerte jeg meg på GOOGLE ADWORDS for å forsøke å skape blest for mitt lille minigalleri”Galleri Gråbolsodegarden.com som jeg har innredet I 2 etasje her jeg bor I Otteid..

Det hele virket veldig greitt .

Jeg mottok en skriftlig invitasjon I poasten , hvor Google annonserte at når jeg hadde innbetalt kr. 250, ville jeg få en rabattkode på kr. 750.

Denne rabatten har jeg ikke sett I det hele tatt .

Avtalen var at det skulle faktureres engang I måneden, noe som heller ikke har blitt overholdt .

Det virker so mom faktureringen skjer uten kontroll .

5 dager etter siste fakturering , dukket det plutselig opp en advarsel om at annonsen var blitt stoppet grunnet manglende innbetaling .

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sendt tilbakemelding og ønske at fakturering skal skje på en bestemt dag I måneden , for jeg må innrømme at jeg har ikke pnger på kontoen hele tiden , men det virker ikke som tilbakemeldinger fra meg blir tatt seriøst I det hele tatt .

Det underlige er at det har vœrt over 8000 personer som har klikket på annonsen , men jeg har ikke mottatt en eneste tilbakemelding fra noen .

Sa når jeg hat innbetalt det siste beløpet , er det på tide å finne en annen form for annonsering , for dette stolet jeg ikke på .

 

sommerblomster i vase

Ill.Billedkunstner Rune Olsen ( 1948-2005).

 

Vi flyttet til Hanan tidlig på våren og fikk plassert alle tingene våre Ganske fort .

Moren til Rune het Lilly Anny og var en søt elskelig dame som dessverre ble senil   etter at Runes far gikk bort .

Men hukommelsen var krystallklar når hun snakket om ting som hadde skjedd 60 år tidligere .

Søsteren til Rune hadde en leilighet som mere var en utstilling enn ett hjem som tatt ut av Bonytt med kretonggardiner og rosa sløyfer og hun hadde ingen lyst til å ha fødselsdagsselskap for sin mor hjemme hos seg selv.

Jeg satte meget stor pris på Lilly Anny og vi laget til en liten fest for henne med bløtkake og vafler med selvdyrket jordbœr og rømme .

Det var nydelig vœr den dagen , så vi satte opp et lite langbord på verandaen .

Lilly Anny tømte kaffen på asjetten og fikk kjeft av sin datter som snakket til henne på et ytterst uhøflig måte , slik at hun ble nervøs .

Jeg husket at min besteemor pleide å gjøre det samme når kaffen var glovarm, så jeg klappet henne på armen og sa “: Her kan du gjøre akkurat hva du vil .”

Søsteren sa til meg “: Du må ikke tro at det er lett å handtere en senile mor “

Lilly Anny svarte “: Nei , det er nok ikke lett .

Rune og jeg hadde kjøpt en nydelig nattkjole til henne og hun tok  oss begge I handa og neiet som en liten jente .

Men tross alt det var en koselig fødselsdag og det var hun som først oppdaget Runes talent som kunstner og sørget for at han kom I lœre hos billedkunstner Bjørn Smith Hall .

http://galleri-grablsdegarden.business.site

 

Eilert

Ill. Rune Olsen ( 1948-2005)

 

Helt fra jeg kan huske , har jeg hatt evnen til å se mennesker som ikke lengre er I tiden.

 

Rune lo mange ganger av mine historier fra barndommen og ungdomstiden , bl, a jeg drømte om familiemedlemmer som like etter gikk ut av tiden,

 

Han hadde en meget god venn , som var en tidligere bryter , en stor og røslig kar , som elsket naturen og tilbrakte mesteparten av tiden ute , vinter som sommer .

 

Rett ved Wireholmen lå en liten øy der det ikke var noen hytter , men folk slo ofte opp telt der og overnattet .

 

Denne mannen fikk plutselig kreft , og svant inn og døde etter en tid .

Arne og Rune hadde en fin gest . Hver gang vi skulle kjøre til land , måtte vi kjøre forbi denne lille øya og hver gang hevet de armen og hilste på sin gamle venn som ikke lengre var til stede.

 

En kveld da vi bodde I bussen , var det en fin kveld, kaldt og stjerneklart .

Vi tok med kaffekoppene og satte oss utenfor bussen.

 

Døren til hytta var igjen og vi var alene på øya.

Mens vi satt der , gikk det en skygge forbi som gjenspeilte seg I den blanke døra til hytta .

Skyggen var lang og stor og passet med størrelsen til vennen som hadde gått bort .

Det er sjeldent at jeg har sett ett menneske skifte hudfarge , men Rune ble blek og han forandret etterhvert sitt synspunkt på at man kunne “se” menensker som hadde gått ut av tiden.

 

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

zika 2

Ill. May-Harriet Seppola

 

Arne , som eide hytta og bussen på Wireholmen der vi bodde I ett år og siden ferierte ofte , var en meget morsom fyr , som hadde utallige historrier på lager .

Rune hadde bygget en platting der vi hadde ett langbord, to sittebenker og ett flott grillsted nede ved vannet .

 

En kveld da vi satt og så på båttraffikken som gikk forbi , fortalte han om den gang han hadde skutt en mygg mellom øynene på 200 meters hold .

Vi lo godt av denne historien og jeg kunne ikke dy meg for å lage en liten illustrasjon av denne besynderlige myggen .

 

For det manglet ikke på mygg på denne øya , men jeg husker en same jeg engang møtte fortelle om at de pleide å legge kongler ien tinnboks , tenne på , slik at de holdt seg borte .

 

Det var mange gjenboere på øya .

En kveld da jeg syntes forballpraten mellom Arne og Rune ble vel mye , kjørte jeg en tur rundt naboøya der en del hesteeiere fraktet hestene sine , slik at de kunne nyte friheten hele sommeren .

 

Da jeg kom tilbake , vendte jeg meg om for å legge til ved brygga da jeg med ett så en utrolig lang mann skritte rett ut I vannet og forsvinne I sivet .

 

Jeg var ikke sen om å fortøye båten og løp opp til hytta og fortalte hva jeg hadde sett .

Arne lo og sa “: det var nok han som kjøpte denne øya for ca. 100 år siden, han skulle visstnok vœre 2 meter lang .

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

nåløyet

 

Vansjø har utrolig mange muligheter for ferie og rekreasjon og det mest populœre stedet er Nåløyet , som har fått navnet fordi vede lavvann er det vanskelig for store båter å passere .

 

Rune og jeg tlbrakte masse tid på båtturer og vi kjørte ofte gjenom Nåløyet på vei hjem fra Storefjorden.

 

Dette var ett sted hvor mange overnattet , tente bål og laget seg mat .

 

Det tragiske ved dette var at en del av disse overnattingsgjestene tok lite hensyn til naturen og ryddet kke opp etter seg .

Søppelkassene var fulle , ofte fant vi hele brød og pølsepakker som ikke var åpnet , men lå utover .

Ettersom v var glade I dette stedet og andre , pleide vi å ta en oppryddingstur

.

På en annen øy var det satt opp nydelige toalett til bruk for gjester , disse ble hugget I stykker av vandaler , som ødelegger for alle andre som ønsker å bevare stedet .

 

Rune malte ett bilde av Nåløyet med bjerka som hang over vannet .

Arne , kameraten hans sa alltid , hvis du maler masse bilder av dette, blir du rik .

 

Til tross for at de hadde vœrt vener I en årrekke, skjønte han aldri at Rune malte ikke for å bli rik , men fordi han elsket naturen , spesielt I Vansjø .

Originalen er solgt , men det fines muligheter for å kjøpe ett digigrafi av motivet.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

 

rune 2

Jeg møtte Rune for første gang I 1980 på min fødselsdag 2 juledag.

Vanligvis pleide jeg å invitere gode venner hjem til meg og mine 2 barn på ost og vin, men dette året hadde jeg ikke lyst til det .

 

Min sønn sa til meg , gå ut og kos deg , mamma , jeg kan passé lillisøster som da var nesten 2 år.

 

I Fredrikstad var det kun 3 restauranter og ‘Bjørnen var det stedet man alltid møtte kjente.

Det var fullt da jeg kom inn døren , men ved vindus bordet hørtes en kjent stemme og der satt Jan-Erik , en gammel venn.

Ved siden satt en mann med bart og masse lyst krøllede hår jeg aldri hadde sett før.

 

Det første jeg la merke til var at han hadde sammenvokste øyebryn, noe som fikk han til å minne om ett lykketroll.

 

Vi så på hverandre og visste at vi hørte sammen.

Det underlige var at vi hadde masse felles venner, men hadde aldri møtt hverandre før.

Vi snakket sammen som om vi hadde kjent hverandre I årevis.

Det naturlige var at han ble med hjem og hilste på ungene , som ble overbegeistret.

Alle kalte han for Rune kunstneren , og først senere så jeg noen av bildene og skjønte hvor dyktig han var, men han skrøt aldri av seg selv .

Set skulle vise seg at det tok mange år før vi flyttet sammen permanent , men det er en annen histotie.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

originl stol

En vårdag fant vi ut at vi skulle reise noen dager til Skagen .

På den tiden gikk det båt fra Moss til Skagen og vi tenkte å bli noen dager .

Kattevakt hadde vi ordnet oss .

Rune hadde gått til innkjøp av en bok som imtalte Skagenmalerne , som var fascinert av lyset ogt sanddynene .

Skagen kunne minne lit tom Gamlebyen ved Fredrikstad med sine koselige små hus og trange gater .

Vi oppdaget en møbelsnekker , som laget noen fantastiske stoler og bord , som jeg personlig falt for .

Rune behersket lyset meget bra , som enhver kan se som oppsøker siden min .

Noen ord om noen kjente personligheter som var fascinert av Skagen

 

cropped-store-kvernøya.jpg 

I 1830’erne gjorde guldaldermaleren Marinus Rørbye og Steen Steensen Blicher, at fiskerbefolkningen og Skagens vilde natur blev kendt. Rasmus Henrik Kruse besøgte i 1843 og 1846 Skagen, hvor han tegnede bl.a. Det Hvide Fyr. I 1848 og 49 var Vilhelm Melbye i Skagen, hvor han malede motiver herfra. Flere marinemalere gæstede kortvarigt Skagen i 1850’erne. Bl.a. fik Skagen besøg af malerne C.F. Sørensen og Carl Neumann.

H.C. Andersen skriver om Skagen

H.C. Andersen besøgte i 1859 Skagen, hvor han boede på Erik Brøndums gæstgivergård. Digteren var meget begejstret for det han så. Han publicerede en artikel om Skagen, hvor han skrev: ”Er du maler, da følg os herop. Her er motiver for dig. Her er sceneri for digtning. Her i det danske land finder du en natur, der giver dig billede fra Afrikas ørken, fra Pompeis askehøjder og fra fugle omsvævede sandbanker i verdenshavet.” Fremtiden har vist, at han havde ret.

Les “mer”:http://www.skagennu.dk/skagensmalerne/

 

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

På våre daglige turer på isen fant vi mange forlatte hytter, som stod forlatte , enkelte med fulle skap av kopper, krus,bestikk og panner .

Rune laget sine egne rammer av gammelt trevirke og en dag fanr vi en hytte på 2 rom der det største hadde ett flott ildsted , tydeligvis hadde dette gjort tjeneste som kjøkken og stue, og det andre var det ett lite soverom .

Ettersom denne hytta snart ville ha gått tilbake til naturen , fjernet vi det ytterste laget av materaler , som var grovt tilhugget . Under dette fant vi en håndskrevet lapp med følgende ord “:

‘Denne hytta ble bygget ulovlig I 1943 tross byggerestriksjoner , krig, uår og mangel på materialer klarte vi likevel å sette opp dene hytta ulovlig

Stuen ble ferdig nyttrsaften 1943 og vi forlovet oss same aften”

 

Gunnar Bråthen Herning , f. 19.07.1919 –

Solveig Forsethlund         f. 29.05. 1925

Jeg har tatt vare på papiret det ble skrevet på , men har ingen mulighet til å scanne det .

Veien opp til hytta var utrolig bratt , men ennå stod blomster som hadde blitt plantet det for lenge siden langs den bratte stien og hvordan de hadde fått opp materialene er en gåte .

Men folk var fornøyde på den tiden med ett lite krypinn og jeg er sikker på at de hadde noen gode år der oppe .

 

Solveig Margareth Herning (født Forsetlund) ble født på dag måned 1925, i fødested, til Søren Forsethlund og Johanne Oline Andersen (født Thorvaldsen).

Søren ble født på 20. juli 1899, i Forsetlund, Onsøy, Norway.

Johanne ble født på 5. april 1903.

Solveig hadde en bror: Ragnar Johannes Andersen.

Solveig giftet seg med Gunnar Herning på dag måned 1944, i en alder av 18 i giftemål tok sted.

Gunnar ble født på 19. juli 1919, i Moss, Norway.

De hadde 2 “barn”:https://www.myheritage.no/names/solveig_forsetlund

http://galleri-grablsdegarden.business.site/