hvilende gaupe

Da vi kjøpte det lille huset I Rygge, fulgte det med ett bryggerhus , som det opprinnelig var 2 rom I .

 

Dette utvidet vi og bygde om til atelier med ett lite tekjokken, ett ekstra rom og galleri , som vi kalte “Galleri Lagunen” .

 

Hver søndag hadde vi åpent for publikum, vi hengte små lamper I trœrne og folk fant veien ned til oss .

Huset lå helt need ved vannet og det var ingen gatebelysning ettersom det var ett hytteområde.

 

En dag kom en ung gutt til galleriet falt fullstendig for ett maleri av en hvilende gaupe , som han ønsket å gi til sin mor , som fylte 50 år dagen etter .

 

Han hadde omsider kommet seg etter å ha vœrt narkoman I flere år og hans mor sluttet aldri å tro på at han ville klare sego g støttet han på alle måter .

 

Han hadde spart 3000 kroner og Rune hadde satt prisen til . 5000 . noe det helt sikkert var verd .

 

Da han så skuffelsen til denne unge mannen , sa han “: ok , du skal få kjøpe det for 3000 , siden du vil glede din mor .

 

Slik var Rune , han ønsket at alle skulle få gleden av ett vakkert bilde og gutten besøkte oss noen dager senere og fotalte om gleden til moren da hun fikk bildet av ett dyr hun beundret så høyt og en sønn som ville vise sin kjœrligeht til sin mor.

 

Tilbud”: Rimelig trykk av valgfritt motiv på T-skjorter for barn og voksne.

M.H.SEPPOLAS KUNST OG KUNSTPRODUKTER "EMK"http://galleri-grablsdegarden.business.site/

Advertisements

meg v morgenvasken

Ill. Billedkunstner Rune Olsen( 1948 -2005).

De 10 årene Rune og jeg bodde henholdsvis på Wireholmen og senere I vårt eget lille hus ved Vansjø , hadde vi ikke innlagt vann .

 

Vi anskaffet oss flere 200 liters vannbeholdere som ble fylt med regnvann og til tider hentet vi vann I innsjøen .

 

Rune var en meget allsidig kunstner på alle vis , så han laget en dusj av en diger lerrestpose , som vi montterte mellom 2 trœr , slik at når den ene dusjet , passet den andre på at det var god fyr I vedovnen og så byttet vi plass .

 

Om somrene kjørte vi båten ut til Dillingøya og fant en fredet plass der .

 

En nydelig sommerdag satt vi på fjellet og tok oss en øl for vi skulle bade .

Jeg har aldri likr å drikke fra flaske , så jeg hadde en kaffekopp som jeg drakk av .

 

Mens vi satt de tog så utover vannet på svanene og endene som svømte forbi , følte jeg med ett noe bak ryggen min .

Kaffekoppen med øl hadde jeg satt ved siden av meg men’s jeg rullet meg en tøyk og med ett strakte det seg ett enorm hestehode , tok opp kaffekoppen med tennene og rømte ølet I seg .

 

Jeg satt som forstenet , for jeg har en enorm respekt for hester og ett øyebliikk lurte jeg på om jeg bare skulle skli ned I vannet .

 

Men hesten ruslet videre .

Dillingøya ble brukt av militœrnektere som avtjenrte sin praksisplass der og ett øyeblikk etter kom en av guttene som hadde ansvar for dyra og han lo godt da vi fortalte om at jeg nettopp nå hadde delt mitt øl med en hest

Save

Rune 1999.

I dag åpner en utstilling til minne om Rune Olsen ( 1948-2005)på Rygge museum.

 

Billedkunstneren som vokste opp på Fuglevik I Rygge , startet sin karriere allerede som seksåring hos Bjørn Scmidt Hall.

 

Han ble også tilbudt å studere hos Oss Nerdrum, men av frykt til å miste sitt eget uttrykk, bestemte han seg for ikke å benytte den plassen.

Kunstneren hentet inspirasjon I nœrmiljøet, og motiver fra Vansjø preger mange av bildene hans.

 katthue

Han var spesielt opptatt av Vansjø og elsket det stedet, , forteller samboeren May-Harriet Seppola.

 

Olsen har blandt annet stilt ut på “Galleri Palletten” og “Galleri Pigalle”.

Han har også stilt ut I Moss kunstgallerii fortbindelse med en konkurranseutstilling, , der han fikk 2 plass.

 

De siste leverårene drev han “Galleri Lagunen” sammen med Seppola.

Utstillingen, som I tillegg til malerier også tegninger, T-skjorter med kunsttrykk og smykker laget av naturmaterialer, kan sees hver søndag I hele mai.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

cropped-cropped-troll.jpg

Ill. Rune Olsen ( 1948-2005).

Billedkunstner Rune Olsen ( 1948-2005)
Rune vokste opp på Fuglevik i Rygge , som yngst av 3 søsken .
Faren var byggmester og moren var hjemmevœrende .
Hun så tidlig at han hadde talent for tegning og maling og tok kontakt med en billedkunstner Bjørn Smith Hall som bodde i nœrheten og ordnet det slik at sønnen fikk undervisning i tegning hver uke , helt til lœremesteren døde noen år senere .
Rune elsket naturen og tilbrakte all tid han kunne ut i det fri med tegneblokk .
Skolebøkene illustrerete han med tegninger , han var meget glad i å tegne karikaturer på denne tiden .
Han gikk Reklamelinjen på yrkesskolen og jobbet som reklametegner på Steen og Strøm i Oslo .
Han giftet seg tidlig og fikk en datter , Tove , som han malte ett portrett av og brukte oljekritt , noe som fikk en flott mottakelse.
Odd Nerdrum tok inn håndplukkede unge kunstnere til sine kunstklasser og han ble så imponert av porterettet av Tove at han ønsket han velkommen som elev .
Rune betsemte seg imidlertid til at han ville vœre sin egen lœremester for ikke å bli en kopist av Nerdrums taktikk , noe som har vist seg å stemme, jeg har sett noen av bildene senere elever av Nerdtum har vist og fargevalget og teknikken er den samme som Nerdrum.
Han hadde en del private utstillinger opp gjennom årene .
Her er en liste av de mest kjente utstillinger.

Moss Kunstgalleri -Konkurranseutstilling 2 plass 1978
Bibliotekets foaje, Fredrikstad 1979
Galleri Palletten 1982
Galleri Pigalle 1984
St Croix , Fredrikstad 1995
Provisoriet , Fredrikstad 1998
Grafisk designer May-Harriet Seppola , f. 26.12 44 .
Oppvokst i Honningsvåg i Finnmark .
Utdannelse”; realskole, økonomisk gymnas, grafisk utdannelse.
Jobber med batikk, håndlagede strikkemodeller, smykker av naturmateriale, stofftrykk .
Dyrker økologiske grønnsaker.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

DSC01534.JPG

 

Wireholmen er en liten øy I Vansjø med kun en hytte , en koselig plett med masse fugle og dyreliv.

Rune og jeg flyttet dit 12 februar 1995 med hunden Troya og katten Perikles.

På øya stod det en tyskerbuss som ble fraktet dit under krigen på isen og som hovedsaklig ble brukt til oppbevaring splass for alt mulig.

Rune foreslo at vi skulle restaurere bussen og flytte inn etetrhvert.

Dette var vårt forste oppussingsprosjekt sammen av mange etterhvert og vi gikk øyeblikkelig til verks .

 

Vi byttet ut begge langveggene , la fliser på golvet .

Rune var sønn av en byggmester og han bygget dobbeltseng, snekret bort, hyller og jeg malte alt I bondeblått og rosa .

Kun stolene vi satt på ble kjøpt på loppemarkedet I Moss.

En dag vi var der for å se etter noen lesverdige bøker , sa en av damene “; vi har noen flotte elselamper hvis dere er interressert .

Jeg smilte og sa at vi hadde nok ikke behov for det ettersom vi ikke har strøm .

Hun syntes visst skikkelig synd på oss , som matte nøye oss med parafinlamper og stearinlys , men det hadde hun ingen grunn til , for vi levde ett flott liv og vandret lange turer på isen .

Da våren kom , hentet Rune båten som stod parkert på Fuglevik der han vokste opp

 

Vi tok en tur til fastlandet og kjøpte stoff til gardiner , som jeg sydde for hand.

Vi hadde ikke strøm eller innlagt vann , drikkevann hentet vi på Essostasjonen og Vansjøvannet brukte vi til tøyvask og vanlig vask

Her bodde vi til vi kjøpte en snekke , som vi så flyttet inn I for noen måneder

 

Jeg ville ikke unnvœrt denne tiden.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

 

May og Rune

Rune og jeg bestemte oss for å leve livet sammen på nyttårsaften 1995-96.

Han hadde tilbrakt mye tid på en hytte eid av en god venn og nå ble vi enige om å tilbringe ett år I Vansjø .

 

Vi flyttet dit ut 12 februar på en dag som taken lå tett da vi vandret over isen med hund og katt og de mest nødvendige ting . Møbler og bøker hadde vi plassert hos en annen venn .

Arne , som eide hytten kom ut etpar dager senere for å hilse på oss .

De snakket en del om den sinna svanen som holdt til ved “Storefjorden” I Vansjø, og jeg ble naturlig nok nysgjerrig .

 

Jeg har alltid syntes at svaner er noen fantastiske vesener .

Vi hadde en hvir plastbåt med påhengsmotor og I det øyeblikk den fikk øye på oss, kom ned mot oss med hodet mellom vingeneog skyflet seg frem og hadde ett absolutt faretruende opptreden .

Akkurat da stoppet motoren og Rune ble litt nervøs han også .

Svanen var nå kommet helt bort til båtripen , den snudde hodet og glante olmt på meg .

Jeg må innrømme at jeg var så redd at jeg satte meg I bunnen på båten .

Rune fikk startet motoren og vi kjørte videre og faren var over .

Det viste seg senere at den kun reagerte på hvite plastbåter .

 

Om natten hadde jeg en underlig drøm .

Svanen oppsøkte meg og fortalte hvordan hunsvanen hadde blitt kjørt ned av 2 unge gutter I plastbåt og hvordan sorgen gadde gjort han rasende .

 

Dette viste seg å stemme .

 

Like etter kjøpte vi en tresnekke og inviterte noen gamle venner fra Fredrikstad på en tur og alle hadde lyst å ta se denne svanen som år etter år svømte alene og var like rasende på båten som hadde tatt livet av konen .

Svaner er trofaste hele livet .

Vi kjørte forbi stedet den holdt til og den reagerte ikke .

Den lå fredelig inne I sivet .

Den reagerte kun overfor hvite plastbåter .