vekt.

 

På innslaget i kveldens søndagsrevy, 24.02. 2019, var selvfølgelig en representant for RB på skjermen for å tale varmt for IS sine bruder og barn.
Representanten for RB uttalte at barna kom fra Norge og de hadde rett til å komme tilbake hit.
Dette er ikke sant!
Disse barna er født i Syria eller noen kanskje i Irak og har aldri kommet fra Norge. Deres mødre, trolig de fleste av dem,  er trolig ikke fra Norge, men har kanskje norsk statsborgerskap. Dette forhindret dem ikke i å slå seg sammen med grusomme krigere fra IS. De må gjerne få reise tilbake til sine hjemland, men dette er land som Somalia, Pakistan, eller andre fjerne land der de har sine etniske bakgrunn fra. De som er norske bør få lov å være der de selv har valgt å tilbringe sine liv.
Det er dessuten en rekke rike land i midt-Østen som er mer naturlige endestasjoner for både bruder, krigere og deres barn enn Europa. RB må gjerne drive sine hjelpeprosjekter blandt disse barna og deres mødre og fedre. Men å utsette våre samfunn for mer terror og tragedier med bakgruunn i IS og islamisme enn det vi allerede har opplevd i vår verdensdel er uansvarlig, og jeg vil nesten tro at det ligger hattanker bak det å utsette våre land i Europa for mer slike tragedier.
Når vi vet de grusomhetene disse menneskene har vært delaktige i, både som krigere og bruder er det rent ut motbydelig både å høre deres klagesang og også å være vitne til den rørende omsorgen som bl.a. RB viser for å få de til Norge. Mennesker har fått hodene kuttet, der de er slept til slaktebenken eller til stranden, dyttet ut fra høye hustak med bakbundne hender, ble satt inn i stålbur med bensin i bunnen som har blitt antent der det arme menneske ikke har hatt noe mulighet til å unnslippe, men ble drept i flammene. Og vi har sett barn som selv har fått trekke av det avgjørende nakkeskuddet til det arme offeret. Nå beklager de som står bak disse grusomhetene at det er kaldt i teltene og mye regn så de vil tilbake til Norge og Europa der de kan få et godt liv og barna kan gå i barnehage.
I kjente tilfeller der avviste asylsøkere har blitt reurnert til sine hjemland har mange blitt nektet innreise der de kom fra. Nå har vi mulighetene til å vise at vi har lært av land som våre importerte ressurser kommer fra ved å avvise IS-avleggerne og deres opphav innreise til Norge!
"Redd Barna" sitt engasjement på dette feltet virker litt søkt da jeg aldri har hørt et pip fra denne organisasjonen når norske barn blir knivtruet og ranet, ja , også drept. Og da mener jeg norske barn.
   
Norvald Aasen, 6983 Kvammen     
For en tid tilbake sendte jeg ett brev til Redd barna hvor jeg etterlyste deres medvirkning for å stoppe tvangsovertakelse av norske barn , som blir hentet på skoler, hjem , barnehager uten at foreldrene får vite noe som helst .
Sitat-
Jeg har tidkligere skrevet en god del brev til Redd Barna vedrørende en total fravœr av menneskerettigheter for biologiske foreldre og deres barn i Norge.
Fram til i dag har jeg ikke mottatt noen form for tilbakemelding.
Når jeg har møtt representanter for REDD BARNA på gaten , b l. a i Moss hvor jeg har bodd i ganske mange år, blir samtalen raskt avbrutt når jeg stiller spørsmålet om  hjelp til barn i Norge som er utsatt for barnevernets brutale inngripen i deres liv.
Idag ser jeg at REDD BARNA oppfordrer  mere angiveri i ett land som mer og mer minner om Korea .
Pr. idag er det ca. 650000 menensker som er berørt av barnevernets herjinger og REDD BARNA går nå ut og  vil ha flere bekymringsmeldinger i sin artikkel , som inneholder utrolig mange “usannheter”:http://www.reddbarna.no/forstyrr, hvor det påståes at foreldre er den gruppen som sender flest bekymringsmeldinger .
Idag vet de fleste foreldre at om de kontakter barnevernet for hjelp er det ensbetydende med at barna blir fjernet fra dem.
REDD BARNA  burde sette seg inn  i hvilke livsvilkår barn under barnevernets tilsyn har det .
Svaret kom i ekte svadastil .
Hei May Harriet

Takk for din mail og for ditt engasjement.

Redd Barnas arbeid og kampanje bygger på vår kunnskap om at mange barn opplever og lever med vold og overgrep i sine egne hjem. Dette er det forsket på, det finnes statsisikk på dette og dette er noe barn forteller oss i våre prosjekter.

For disse barna er det viktig at de blir fanget opp og at volden må ta slutt. I noen tilfeller er da eneste løsning at de får flytte ut av hjemmet for å få hjelp. Altfor mange barn vokser opp i slike hjem uten at noen fanger de opp. Vår kampanje oppfordrer derfor til at vi alle må se etter og fange opp signaler fra barn som ikke har det bra.

Vi håper du deler og skjønner vårt engasjement.

Vennlig hilsen

Janne Olise Raanes

Leder Norgesprogrammet

Redd Barna

Advertisements

foran loven

Illustrasjon av Billedkunstner Rune Olsen ( 1948-2005).

Jeg har alltid vært fascinert av Franz Kafka og jeg kjøpte tidlig de bøkene han har skrevet , bl. A Dommen og andre fortellinger .

Den lånte jeg vekk til en venn for mange år siden og siden har jeg aldri sett den .

Denne fortellingen minner om det rettssystem vi har i Norge , hvor den enkelte mann og kvinne ikke har muligheter for å nå frem .

Kafka ble født i 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Prag (Praha) i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Faren var en Galanteriewaren (handelsmann), Hermann Kafka (1852–1931), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Praha og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere jus, og avla eksamen i 1906. Deretter arbeidet han for et forsikringsselskap. Samtidig skrev han på fritiden. I 1917 ble han rammet av tuberkulose.

Kafka anså at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen utvei fra. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metafor for hans forsøk på å ta seg inn i skrivendets sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til August Strindberg, Søren Kierkegaard, Otto Weininger og Sigmund Freud, som Kafka fikk mange ideer fra, hvilket viser seg i hans verk i form av modernisme.[1] Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene; selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster så sa han at han ikke var så særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere en psykoanalytisk tolkning som Freud hadde gjort av novellen Forvandlingen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Kafka

Foran loven står der en dørvogter. Til denne dørvogter kommer en mand fra landet og beder om adgang til loven. 

Men dørvogteren siger, at han ikke kan give ham tilladelse til at træde ind nu. Manden tænker sig om og spørger så, om han da vil få lov til at træde ind senere. «Det er muligt,» siger dørvogteren, «bare ikke nu». Da lovens port står åben som altid og dørvogteren træder til side, bukker manden sig for at se, hvad der er indenfor. Da dørvogteren bemærker det, ler han og siger: «Hvis det sådan drager dig, så forsøg dog at gå ind på trods af mit forbud. Men mærk dig: jeg er mægtig. Og jeg er kun den underste dørvogter; fra sal til sal står der dørvogtere, den ene mægtigere end den anden.

 Allerede den tredje kan ikke engang jeg tåle synet af.» Sådanne vanskeligheder har manden fra landet ikke ventet; loven må dog til enhver tid være tilgængelig for alle, tænker han, men da han nu ser nærmere på den pelsklædte dørvogter, hans store spidse næse, det lange tynde sorte tatarskæg, beslutter han sig alligevel til at vente, indtil han får indgangstilladelsen.

 Dørvogteren giver ham en skammel og lader ham tage plads lidt skråt for døren. Der sidder han i dagevis, i årevis. Han gør mange forsøg på at blive lukket ind og trætter dørvogteren med sine bønner. Dørvogteren anstiller hyppigt småforhør, udspørger ham om hans hjemstavn og om meget andet, men det er lutter udeltagende spørgsmål, sådan som store herrer stiller dem, og han ender altid med at sige, at han ikke kan lade ham komme ind endnu. 

Manden, der har udrustet sig godt til rejsen, anvender alt, hvor kostbart det end måtte være, for at bestikke dørvogteren. Denne modtager ganske vist det hele, men siger samtidig: «Jeg tager kun imod det, for at du ikke skal tro at have ladet nogen mulighed uforsøgt.» I de mange år iagttager manden næsten uafbrudt dørvogteren. Han glemmer de andre dørvogtere, og denne første forekommer ham at være den eneste hindring for hans adgang til loven. Han forbander det ulyksalige tilfælde, i de første år højt og hensynsløst, senere, efterhånden som han bliver gammel, nøjes han med at brumme frem for sig. 

Han begynder at gå i barndom, og da han i sit årelange studium af dørvogteren også har fået blik for lopperne i hans pelskrave, beder han nu også disse dyr hjælpe til med at formilde dørvogteren. Til sidst svækkes hans syn, og han ved ikke, om det virkelig bliver mørkere om ham, eller om det kun er hans øjne, der bedrager ham. Men i mørket formår han nu at erkende et lysskær, der uudslukkeligt bryder frem gennem lovens dør.

 Nu har han ikke lang tid at leve i. Før hans død slutter alle de erfaringer, han har gjort i alle disse år, sig sammen i hans hoved til et eneste spørgsmål, som han endnu ikke har stillet dørvogteren. Han gør tegn til ham, da han ikke mere formår at rette sin stivnede krop op. Dørvogteren må bøje sig dybt ned til ham, thi størrelsesforskellen har i høj grad ændret sig i mandens disfavør. «Hvad vil du have at vide?» spørger dørvogteren, «du er umættelig.» «Alle stræber dog efter loven,» siger manden, «hvordan kan det da være, at jeg er den eneste, der har bedt om adgang i alle disse år?» Dørvogteren konstaterer, at det snart er ude med manden, og for endnu at nå hans svigtende hørelse, brøler han ind i øret på ham: «Der er ingen andre end dig, der kunne få adgang her, thi denne indgang var kun bestemt for dig. Nu går jeg hen og lukker den.»

Franz Kafka: Foran Loven

oversat af Villy Sørensen

trykt i: Dommen og andre fortællinger

For de mennesker som fremdeles har tro på at rettssystemet i Norge er å stole på , anbefaler jeg å lese artiklene til Hermann Berge .

DOMMERE DELTAR IKKE I AVGJØRELSENE DE ”SIGNERER”

DOMMERSIGNATURER LIMES INN I AVGJØRELSER.

UTREDERNE FREMSTÅR SOM DE ”REELLE” DOMMERNE.

http://www.rettsnorge.com/artikler/2015/Juni/180615_Dommerne_deltar_ikke_i_avgjørelsene_signaturer_limes_inn.htm