barn av isis.

På Dagsrevyen sin pressekonferanse om IS-barna den 3. juni, 2019, seier du at Regjeringa "hentar tilbake til Norge" 5 born av IS-foreldre.
I denne samanhengen må du vere bra å svare på nokre enkle spørsmål frå meg.
Når du seier at Regjeringa "hentar tilbake til Norge" desse borna så oppfattar eg det som at desse borna har vore fødde, og opphalde seg i Noreg, før Syriaopphaldet. Er dette rett, og snakkar du som statsminister sant her?
Eit spørsmål til er om du har spurt folket om du skulle få lov til å hente til Noreg avleggarar frå IS- krigarane sin ideologi, eller har du berre støtta deg på Krf, Venstre og eindel andre venstreside politiske organisasjonar og parti, som Raude krossen, Redd barna og andre parti på ytste venstresida? Vil du, Erna Solberg, stå ansvarleg for mogelege negative fylgjer av å plante fleire IS-avleggarar i landet? Truleg finns det slike frå før i Noreg? 
Folkemeininga i ei slik sak burde ikke målast av kjende meiningsmålings føretak som svært mange ikke har tiltru til.
Her er det folket som burde avgjere og du kunne fått råd frå folket ved haustens val.
Svært mange oppfattar det norske politiske systemet som meir totalitært enn demokratisk. Eg er ein av dei! 
Eg krev at dei to somaliske systrene som vert omtala i kveldens reportasje ikke har noko framtid i Noreg, men at dei vert førde til Somalia om dei skal ut av Syria. Dei og deira familiar høyrer heime der. Mogelege norske statsborgarskap må inndragast!        
Eg vil ha svar frå deg på dette brevet og vil ikkje godta innhaldslause standardsvar. Din utanriksminister si deltaking i nemde pressekonferanse vel eg å ikkje kommentere. Frå det haldet er det ikke anna enn forventa.
Norvald Aasen, 6983 Kvammen 
Annonser

1

bakside--facebook.jpg

Jeg  leser  på en informasjonsside om Dem følgende :

Heidi Wittrup Djup er utdannet psykolog og spesialist innen Samfunns- og allmennpsykologi med fordypning i organisasjon og ledelse. Hun er særlig opptatt av barns omsorgsbetingelser og rettigheter, samt hvordan system- og tjenesteutvikling kan gi forebyggende og helsefremmende effekter i samfunnet.

Som klinisk psykolog ved senteret, gir hun behandling og oppfølging til barn og voksne rammet av sorg, traumer og kriser. Hun tar også undervisnings- og veiledningsoppdrag for ansatte innen helse- og sosialsektoren. Parallelt tar hun oppdrag som barnefaglig sakkyndig for barneverntjenesten og retten, og skriver også spesialisterklæringer for Voldsofferkontoret. Hun er i prosess for å bli mekler for familiekontorene (Bufetat), der barn i mekling og retten til å bli hørt har særlig fokus.

https://www.krisepsykologi.no/om-oss/ansatte/heidi-wittrup-djup/

Jeg så for noen dager siden på ett debattprogram der De var en av deltakerne og jeg hadde problemer med å svelge det jeg hørt fra Dem vedr. Disse som har sluttet seg til ISIS og deres barn , som De mener skal komme tilbake til Norge .

Flere og flere land har omsider kommet til den slutning at disse mennesker lar seg overhodet  ikke integrere i det norske samfunn .

Det ser ut til at flere og flere begynner å våkne fra den tunge dvalen. En av dem er Arne Dvergsdal med lang fartstid i Dagbladet, per i dag litteraturanmelder i samme avis. Og nettopp som anmelder husker jeg ham, for han var en av dem som klarte å holde tungen rett i munnen da han anmeldte Muhammed-biografien til Halvor Tjønn. Dvergsdal sa rett ut dette om Muhammed etter å ha lest Tjønns bok:

Det er, for den som ikke visste bedre, sjokkerende lesning om en brutal og hevngjerrig despot.

Dvergsdal har nemlig flyttet til Stovner. Opplevelsene er mange, og de er ikke gode:

Jeg har flyttet til Tante Ulrikkes vei. Jeg går omkring på Stovner. Jeg ser renoverte blokker, parkeringsplasser, grøntanlegg, nybygde barnehager, idrettsanlegg. Og på høyden troner Stovner Senter som et Soria Moria med bibliotek i tredje etasje.

Jeg ser og ser, som det heter i  diktet. Men det er noe underlig. Jeg ser ikke en eneste norsk barnefamilie. Jeg ser småbarn med hijab. Er de flyktninger, de jentene, spør jeg, er de nylig kommet til Norge, er de kanskje ikke integrert ennå? Nei, de jentene der, sier naboen, det er tredje generasjons innvandrere, det.

Dvergsdal peker på Stovner videregående skole. Her er det politivakt inne i klasserom. Lærere er så voldsutsatte – noe vi har rapportert om tidligere da rektor slo alarm – at de tar karatekurs i sommerferien, forteller Dvergsdal. Han fremstår som like sjokkert over moskeen i Aasta Hansteens vei 8. Aasta Hansteen, som har fått et gassfelt oppkalt etter seg, er nemlig vår første profesjonelle malerinne og en fremtredende kvinnesakskvinne i sin tid

https://www.rights.no/2019/02/utdrivelsen-fra-stovner-en-journalists-beretning/

Den islamske staten (IS) og andre ekstreme islamistiske grupper i Syria driver systematisk militær opptrening av barn, slo FNs spesialutsending for barn og væpnede konflikter, Leila Zerrougui, fast i en redegjørelse for FNs sikkerhetsråd mandag denne uken.

Familiene blir presset til å overlate barna sine til væpnede grupper i Syria. Barn så unge som 7 år blir rammet.

Hun sa at IS skal ha rekruttert 400 barnesoldater i første kvartal av 2015.

https://www.aftenposten.no/verden/i/gvpJ/IS-larer-opp-barn-til-a-bli-fremtidens-drapsmaskiner

Hva med norske barn som hver dag blir tvangshentet på skoler, barnehage, og hjem uten grunn.

Norske mødre er blitt flyktninger i eget land og noen har kommet seg til Polen , der de møter menneskelighet og hjelp .

Jeg har fulgt en god del barnevernstragedier gjennom mange år og mangelen på rettigheter er overdøvende .

Det er underlig at De med deres bakgrunn som teoretisk skriver om barns rettigheter ikke støtter norske foreldre og deres barn .

Sylvia Gustavsen Ensby og hennes mann opplevde den store gleden ved at de omsider skulle bli foreldre , men den gleden var kortvarig , ettersom helsepersonell i dette landet skriver falske bekymringsmeldinger og sørger for at barn blir tvangsadopterte .

Mitt håp er at også deres sak blir behandlet i Strasbourg .

http://gallerigrabolsodegarden.com/2019/02/24/sylvia-gustavsen-ensby-sine-egne-ord-og-historie/

Som sakkyndig burde De vite hvilke traumer barn som blir revet vekk fra sine foreldre får , det er faktisk kunnskap som har vært kjent i over 60 år.

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .

En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.

Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm.

Men det er vel slik at De og mange andre i dette Landet kryper på alle 4 for denne velferdsinnvandringen , som er iferd med å ødelegge dette landet .

Underlig at ingen har lært noe fra krigens dager , da nazismen nærmest ble ønsket velkommen av mange individer .

Selv er jeg etterkommer av en bestefar som ga sitt liv for å kjempe mot tyskerne , men han ble solgt av en angiver for 20000 kroner .

Det er meg uforståeliig  at normale oppegående folk ønsker svenske tilstander i Norge , noe som nærmer seg med raske skritt .

Heldigvis har vi modige menn og kvinner fremdeles i Norge , som taler makten midt imot og norsk barnevern er kjent i negativ retning overalt .

Det er på tide å fjerne makten til barnevern og politi , som bryter Grunnloven hver eneste dag 

 

IMG_1256.JPG

 

Det norske rettssystemet har vel neppe slått så hardt ned mot noen som den multihandikappede Frits Moen.

Han ble utsatt for dobbelt justismord og opplevde aldri å oppleve full renvaskelse.

Fritz Ingvar Moen ble født 17 desember 1941 i Sarpsborg.

Moren var sydame og faren var korporal og tyske statsborger .

Faren døde på østfronten i 1944.

Lille Fritz hadde en svært uheldig utgangspunkt i livet med det sosiale stigmaet det var å vokse opp som tyskerunge.

Moren giftet seg i 1947 og bosatte seg i Nord-Odal , der hun fikk 2 sønner til.

1 juni 1943 ble lille Fritz sendt til ett barnehjem, fordi moren ikke klarte å ta seg av han .

Han ga senere uttrykk for at han bare hadde vonde minner fra barndommen 

Fritz hadde 2 funksjonshemninger ved siden av sitt adferdsmessige problem.

Han var døv med manglende språkferdighet og lammelse i høyrearm etter en mopedulykke.

I tillegg var han 70 % tunghørt, sannsynligvis fra han ble født.

Han hadde ingen kontakt med andre døve , hverken barn eller voksne fra han var 1,5 år til han var 7-8 år .

I de viktige årene da hørende barn lærer å snakke og forstå konkrete og abstrakte begreper og nyanser , levde lille Fritz uten denne muligheten .

Tidlig hadde han alkoholproblemer og var anbrakt på Mesnali arbeidshjem og senere på Arneberg arbeidshjem omkring 1964..

Han flyttet i denne tid til Hamar hvor han på grunn av alkoholproblemer ble innlagt på Sannerud Sykehus .

Han var nok svært ensom og ønsket seg nok en kjæreste .

Han blottete seg for intetanende kvinner og også for ansatte og beboere ved institusjonen han bodde på i Trondheim.

4 september 1976 kl. 16.30 gikk den da 34 årige Moen på busen i Trondheim , busstasjonen het leutenhaven, der han vill besøke OlaugH i Selbu .

I alt 18 navngitte vitner , deriblandt Perry W i Selbu kunne bevitne at Fritz Moen ikke var i Trondheim denne natten.

Først neste dag kom han tilbake til Trondheim  ved 12-tiden , søndag 5 september .

Natten tik 5 september skilte Sigrid Heggheim lag med studenten Arild E. Etter en studenterfest på Studentersamfunnet .

Arild skulle over Ravne bru i retning Byåsen i den nordlige delen av Trondheim .

Sigrid skulle gå de siste 2-3 kilometerne sine i nattemørket mot hybelen sin . Hun gikk mot Lerkendal stadium og dette var det siste Arild E så av henne.

Klokken var da ca.02-02.15.

Etterat hun hadde gått 200-300 meter fra der de skilte lag , var det flere vitner uavhengig av hverandre . Som hørte kvinneskrik.

Tilsammen var det 25 vitner som hørte nødskrik fra en kvinne. lagns store deler av den 1,5 kilometer lange strekningen fram til jordet på Nidarvoll, der Sigrid ble funnet  voldtatt og drept 11 september . 

En mørk bil, sannsynligvis en Volvo Amazon ble observert i høy fart  noen minutter senere.

Denne saken stod uløst i 13 måneder .

@

17 oktober 1977 var det igjen fest på Studentersamfunnet i byen.

Kongsbergjenta Torunn Finstad dro hjem ca, kl.02.00.

Hennes plan var å gå dem 5 kilometer hjem til hybelen på Selsbakk øvre .

Hun gikk antagelig sørover langs Elgesetergata , som går over Nidelven rundt Stavne .

Underlig nok var det den samme veien som Sigrid Heggheim gikk 13 måneder tidligere .        

Fra området rundt Stavne bru skal to kvinner ha hørt kvinneskrik ved 02.30 -tiden.

Dette gjaldt Randi F og Mai H..

Deres vitneforklaringer ble aldri fremført for retten .

Vitnene Anne og John , som gikk forbi åstedet omtrent på drapstidspunktet , hørte to stemmer , en kvinne og en mann , som de meldte fra om til politiet .

Disse opplysningene kom aldri frem for  offentligheten eller lagmannsretten.

4 oktober ble hun meldt savnet av familien, og liket til Torunn ble funnet 2 dager senere, 6 oktober , ille tilberedt.

Torunn-drapet hadde store likhetstegn med Sigrid-drapet , og funnstedene var mindre enn 2 kilometer fra hverandre , og politiet trodde det var snakk om samme gjerningsmann .

12 år gamle Jan R kunne fortelle noe interessant til politibetjent Rolf Schrøen at han 2 dager etter drapet på Torunn Finsrud hadde sett en mann stå og kaste opp .

Rolf Schrøen var sikker på at gjerningmannen måtte være Fritz Moen ettersom han hadde for vane for å blotte seg for kvinner .

Neste dag ble gutten kjørt til hybelhuset der Moen bodde og ble spurt om dette var mannen han hadde sett på broen .

Dette bryter med god politietikk og politiets egne retningslinjer for identifisering .

Dette skal  alltid skje sammen med fra 5-8 personer , for å minimere risikoen for feilaktig identifisering .

Disse regelbrudepen og svakhetene i etterforskningen kom aldri frem i retten 

Senere har det kommet frem at mannen som gutten hadde sett, snakket med gutten og snakket flytende trøndersk , noe som fullstendig utelukker Fritz Moen

Det formelle avhøret av gutten var det ingen andre som kjente til i 1977 og 1978, det dukket først opp 2 år senere .

Ingen andre enn etterforskningsledelsen kjente til avhøret og de lukket øynene for innholdet .

Bestyreren på hybelhjemmet Per Holst hadde vært sammen med Fritz Moen på det aktuelle tidspunktet , og han fikk ikke dette til å stemme.

Etter den feilaktige identifiseringen med tvilsomme metoder , og terrenget ble omskrevet til å passe kartet .var Fritz Moen ett lett bytte .

Etter to dager med harde avhør , tilstod Fritz Moen drapet på Torunn til  politibetjent Sjur Aarthun i Kripos 

Politibetjent Lyder Sørforsli  kunne litt døvespråk og fungerte som tolk .

Forklaringene til Fritz Moen stemte ikke overens med objektive bevis.

Retten ble satt til 22 mai 1978.

29 mai 1978 falt den knusende dommen .

Fritz Moen ble dømt til 20 års fengsel og 10 års sikring.   

Justismordet mot Fritz Moen står uten side stykke i norsk rettshistorie .

Fritz Moen døde i 2006 og rakk aldri å bli frifunnet for drapet på Torunn Finstad .

Takket være Thore Sandberg , som avdekket utrettferdigheten , ble han frifunnet for det første drapet .

Det groteske ved denne saken  er at  ingen føler skyld for å ha ødelagt livet til Fritz Moen , som hadde lidd nok i sitt liv.

Kilde _ Skammens historie 

Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat. Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt. Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling. Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning. Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.

... en bokbombe som er et forfriskende bidrag til jubileumsfyrverkeriet. Stian Bromark, Dagsavisen En forfriskende bitter aperitiff før jubelen bryter løs. Ei bok der vi møter et Norge på vranga, et Norge som bør skamme seg. Velkommen lesning særlig for meg, som har vokst opp i Italia, et land der alle vet at alt er bare dritt. Jon Rognlien, Dagbladet "En viktig bok" Einar Kringlen, Tidsskrift for den norske legeforening

https://www.ark.no/boker/Sigmund-Aas-Skammens-historie-9788202388393?as_templateId=4602762&gclid=Cj0KCQiAtP_iBRDGARIsAEWJA8jHWF5C-vc0_KwBwqrYpgCLayxm-H4MZ4Zt2V9h-UKYAk3nxTd69bgaAiB4EALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Kjell Reitan jobbet som krimtekniker hos politiet i Trondheim, og var blant de sentrale etterforskerne i undersøkelsene mot Moen. Han har ikke dårlig samvittighet for arbeidet han gjorde.

– Det er klart jeg har sympati med Moen. Han var uheldig fra den dagen han ble født. Men å gjøre noe med det underveis i etterforskningen? Nei, det kunne jeg ikke gjort. Som tekniker i saken har jeg ikke gjort noe galt, sier Reitan.   

https://www.nrk.no/dokumentar/foler-ingen-skyld-for-justismordet-pa-fritz-moen-1.14413462                                                                                                                                                                                                                                               

 

 

 

 

 

ill mot vold

Jeg bodde i Fredrikstad på dette tidspunkt  da John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen ble funnet døde og ille tilberedt på Larsens bopel i  Glemmengata 73 i Fredrikstad , 24 desember 1969 .

Huset var kjent som ett tilholdssted for rusmisbrukere og på folkemunne ble det kalt Lille Helvete.

Per Kristian Lilland hadde nettopp flyttet fra huset , der han hadde bodd sammen med de to vennene.

Han var på vei til huset for hente noen gjenglemte eiendeler, da han ble arrestert og varetektsfengslet  27 desember samme år. 

Undersøkelsene konkluderte med at han var blitt drept 23 eller 24 desember, mens Lilland kun kunne knyttes til åstedet  22 desember.

Vitner forklarte at de hadde sett begge ofre om ettermiddagen 23 desember .

Politiet mente til å begynne med at drapene sannsynligvis hadde blitt begått mellom kl. 19.30 lille Julaften og klokken 02.00 natt til julaften.

Det var nå kommet fram at politibetjentene Hageløkken og Restad, som undersøkte drapsstedet, hadde funnet en matrekvisisjon i Larsens baklomme. Rekvisisjonen var utstedt av Fredrikstad kommune, sosialkontoret, og var pålydende kr. 65,-. Rapporten opplyser at rekvisisjonen hadde nr. 121013, og at den var datert 23. desember 1969. Denne viktige opplysningen hadde påtalemyndigheten unnlatt å legge frem i retten. Denne opplysningen alene hadde vært nok til å frikjenne Per Liland i første instans.

Ved nærmere undersøkelser i ettertid har det vist seg at rapporten inneholdt en rettelse av datoen fra den 23. til den 22., og rekvisisjonsnummeret var endret fra 121013 til 121031. Selve rekvisisjonen er forsvunnet, og Fredrikstad sosialkontor har heller ikke funnet noen kopi av rekvisisjonen.

https://jusleksikon.no/wiki/Lilandsaken#Rekvisisjonen_i_Larsens_lomme

Dommen falt i 1970.

Per Kristian Lilland ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for drapene ,kun basert på indisier .

Høyesterett avviste gjenopptakelse av saken i 1976. Det svensk- norske ekteparet Sten og Vibeke Ekroth samlet opplysninger for å få Lilland frifunnet.

Etterhvert engasjerte journalisten Tore Sandberg seg i saken .

Sandberg ble like oppslukt av Liland-saken som Ekroth. De hadde tett kontakt og utviklet et vennskap. Etter noen år skrev også Sandberg en bok om det som skjedde. De to mennenes arbeid utløste til slutt at saken ble gjenopptatt.

– I november 1994 kom frifinnelsesdommen. Sten Ekroth var helt sentral og helt avgjørende i det som ble det største justismordet i Norge – i hvert fall frem til Fritz Moen ble frikjent for to drap, sier Tore Sandberg.

https://www.f-b.no/nyheter/per-liland/drap/sten-ekroth-reddet-per-liland-na-er-han-dod/s/5-59-976982

I 1992 ga Sandberg ut boken Øksedrapene i lille Helvete.

https://bokelskere.no/bok/oeksedrapene-i-lille-helvete/71537/

Nye rettsmedisinske bevis og vitneforklaringer viste at drapene måtte ha skjedd 23 eller 24 desember , ett tidsrom Lilland hadde alibi for 

På tross av motstand fra påtalemyndighetene ble saken gjenopptatt.

I 1994 ble Lilland frifunnet av Eidsiva Lagmannsrett , som i 1995 tilkjente han 3,47millioner kroner i erstatning og 10 millioner kroner i oppreisning .

Saken var imidlertid ikke helt ferdig .

10 mai 1994 innga Tore Sandberg anmeldelse til Riksadvokaten mot 7 navngitte personer , inkludert politifolk og statsadvokater.

1. Politiet hadde påvirket vitner for å få dem til å si noe annet enn det de hadde forklart.

2 .Politiet -rettsmedisinere avga vitneforklaringer i retten som de måtte vite var uriktige  og i strid med åsteds- og rettsmedisinske funn.

3.Aktor ga retten informasjon som han måtte vite var uriktig eller uholdbar..

4. Politi- statsadvokat unnlot å etterforske andre enn Lilland .

Statsadvokaten i Eidsivating unnlot å sette i verk etterforskning, til tross for at de hadde fått ett slikt mandat fra Riksadvokaten og til tross for at Sandberg hadde påvist fundamentale feil.

Like etter lagmannsrettens beslutning om å gjenoppta saken, den 30. mai 1994 innga Tore Sandberg, på eget initiativ, anmeldelse til Riksadvokaten mot syv navngitte personer:

  • Rolf Harry Jahrmann (Kripos - etterforskningsleder)
  • Roar Martinsen (Kripos - etterforsker)
  • Håkon Wiker (Aktor - Statsadvokat)
  • Liv Daae Gabrielsen (Politifullmektig, Fredrikstad politikammer - Hevdet at et av forsvarets vitner var «erklært sinnssyk», på tross av at dette ikke var tilfelle).
  • Johan Giertsen (medisinprofessor) (Sakkyndig - professor i medisin).
  • Iver Huitfeldt (statsadvokat) (Statsadvokat i Eidsivating - Unnlatt å forestå ny etterforskning på tross av nye bevis).
  • Morten Bjone (Statsadvokat i Eidsivating - Unnlatt å forestå ny etterforskning på tross av nye bevis).

Sammen med anmeldelsen lå en skriftlig fullmakt fra Per Liland til Tore Sandberg til å «treffe et hvert juridisk og rettslig skritt i sin videre behandling av øksedrapssaken». Riksadvokaten oppfattet derfor anmeldelsen som inngitt av Liland.

Selve anmeldelsen var på 19 sider, og var bilagt en 143 siders dokumentasjon. Ankepunktene var bl.a. påvirkning av vitner; at aktor, politi og rettsmedisinere avga forklaringer for retten som de måtte vite var uriktige, samt at Statsadvokaten nektet ny etterforskning på tross av åpenbare, påviste feil.

Anmeldelsene ble alle henlagt. Dette skjedde ved beslutninger fra Riksadvokaten datert h.h.v. 9. juni og 13. juli 1994[1].

 

 

EMS 1.jpg

21 september sendte jeg følgende brev til Hafslund nett 

Nettselskapets ønske om å sette inn AMS-smartmåler avslås.

I henhold til grunnloven og annet regelverk synes det rart at NVE kan pålegge nettselskap å ta i bruk AMS-smartmåler, da dette pålegget ikke er hjemlet i lov.

Grunnloven § 113.Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

Grunnloven § 92. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Grunnloven § 102.Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Ved bruk av AMS-smartmåler kommuniseres personopplysninger gjeldende privatliv og familieliv i den grad at det kan kartlegges. Dette er et brudd på privatlivet og kommunikasjon dersom det ikke samtykkes. Og kan derfor av nettselskapet eller NVE ikke påtvinges sluttbruker.

Det må allerede være klart både for NVE og nettselskap at AMS-smartmåler må være et ulovlig produkt og medfører sterke vesentlige ulemper. Og skulle aldri ha vært på markedet. 

Ettersom dette produktet er i sterk konflikt med standard nettleieavtale, Norges grunnlov osv vil det heller ikke være anledning til å sanksjonere sluttbruker med ekstra gebyr for evt merarbeid dette måtte påføre nettselskapet. Det vil ikke være anledning til å kutte strøm da det kun kan gjøres ved vesentlig manglende betaling. Kutting av strøm kan heller ikke forekomme der det er fare for liv og helse. 

Det bes om at nettselskapet besvarer dette med at det er mottatt og lest. Dersom det ikke besvares innen en uke fra dette er mottatt. Anses det som at nettselskapet akseptert avslag om AMS-smartmåler og vil iverksette fjerning av AMS i nettselsapets forretningsområder.

Hvis nettselskapet likevel skulle mene i mot avslag og krav bes det om at nettselskapet fremskaffer dokumentasjon på at av AMS-smartmåler er hjemlet i lov og er et lovlig produkt som ikke strider i mot det som er påpekt.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/09/21/svar-til-hafslund-nett-vedr-trussel-sms-om-tvungen-smartmaler/

Jeg har ennå ikke mottatt noen form for tilbakemelding og Hafslund målerbytte ringer ustanselig og sender sms om tvungen bytte av målere som gjør folk syke og det er tydelig at de benytter seg av en enveis kommunikasjon.

Jeg ønsker ikke flere forsøk på å nå meg via mobil eller sms .

Jeg har skrevet utallige brev til samtlige etater og i noen tilfelle mottatt rene svadabrev uten dokumentasjon om skadevirkninger.

AMS-målerne skaper nå tilfeller der folk blir varig overømfintlige for mikrobølget stråling. Også mens de venter på at nettselskapet skal fjerne AMS-modulen fra måleren som de har fått fritak for.

At eksponering for miljøgifter over en tålegrense kan gjøre en varig syk, er alment kjent i medisinfaget. Det har vært kjent siden medisineren Hans Selye beskrev det for mange tiår siden.

Når belastningene blir langvarige, vil kroppen forsøke å tilpasse seg permanent, og å isolere virkningene til enkelte kroppsdeler eller funksjoner. Det kan gå helt fint. Når belastningene derimot blir for store til at kroppens mottiltak lykkes, eller når virkemidlene som kroppen tar i bruk, selv har skadelige konsekvenser, vil kroppen kunne utvikle tilpasninger som gir plager av ett eller annet slag i form av lidelser eller sykdommer, eller den kan utvikle ekstra følsomhet for noe av det som skaper stresset, altså en eller flere stressorer.

https://einarflydal.com/2015/10/24/hva-el-overfolsomhet-egentlig-er-brikken-jeg-savnet-fant-jeg-i-pest/

 

slaveri

Eg les i avisa Norge IDAG frå denne veka, nr. 10/ 2018 at "Listhaug forsvarer politiaksjonen på Stord".
Eg takkar deg og du har mi fulle støtte!!!!!!!!!!!!!!!
Er det slik samfunnet skal fungere at menigheiter og kyrkjer kan stå over norsk lov og lovleg fatta vedtak når dei likar nokon eller er ven med nokon? 
Og "konvertittar": Kva ville det resultere i om det skulle vere greit å kome til Norge og hevde at no har vi vorte kristne så nå må vi vere her? Sjølvsagt så ville det verte utnytta av alle som meinte dei hadde ei dårleg sak. Eg minnes då det for nokre år sidan sat ein gjeng afghanske ungdomar utanfor Oslo Domkyrkje og sveltestreika. Dei var gått over til kristendomen hevda dei og kunne ikkje sendast tilbake til heimlandet. Dei fekk støtte av biskopen, sjølvsagt! Seinare fortalde dei at ingen av dei var kristne.
Eg vil også minne om den såkalla Ali-saka på -90-talet, meinar eg å hugse. Ali kom seinare tilbake til Tyskland og fortalde at heile opplegget med kyrkjeasyl i Oslo var bløff og sett saman av norske støttegrupper. Den saka vart også støtta av biskop Stålsett som i ettertid ikkje syntest det var noko å be om orsaking for at han hadde vore med å halde Ali i kyrkjeasyl og villeie folket.
Ved å utnytte konvertittsystemet veit dei også at dei set seg i ein situasjon der dei kan få problem i heimlanda, helst då muslimske samfunn. Dette må dei ta ansvaret for sjølve, vi ville kome i ein heilt uhaldbar situasjon om slike framgangsmåtar skulle verte grunnlag for opphald i Norge. Men det er tydeleg at korkje kyrkja eller menigheiter eller alle desse hersens støttegruppene bryr seg med at samfunnet vart grovt utnytta.
Eg spør: Kor naive skal vi vere og kor mykje og kor lenge skal vi la oss lure! Nok er nok!      
Med støtte og helsing frå
Norvald Aasen, 6983 Kvammen

DSC01207.JPG

Den tyske legen Dr. Ryke Gerd Hamer fortalte at han hadde holdt en tale I Wien , Østerrike, og at en dame reiste seg I forsamlingen etter talen og kom med noen illevarslende  "opplysninger":https://en.wikipedia.org/wiki/Ryke_Geerd_Hamer

Hamer mente at kreft - og alle andre sykdommer - skyldes følelsesmessige sjokk, og at sykdommen best kan helbredes ved psykisk terapi.[17] Han var sterkt kritisk til konvensjonelle behandlingsmåter som kjemoterapi og strålebehandling,[3] og frarådet også bruk av morfin[18], noe som har medført at mange av hans pasienter har lidd en meget smertefull død. Han forfektet også at konvensjonell kreftbehandling er en konspirasjon konstruert av jødenefrimurerne og Paven mot ikke-jøder som har drept 4 milliarder mennesker.[19][20][21] Hamer har på sin side anmeldt den norske stat for daglige drap på over hundre mennesker gjennom konvensjonell kreftbehandling.[22]

Hamer forfektet også at virus ikke finnes, at HIV er en form for allergi, og at befolkningen gjennom vaksinering får implantert en elektronisk chip som gjør at myndighetene kan kontrollere befolkningen og fjernutløse massedødsfall om ønskelig.[23][7][24]

En venn av henne arbeider for ett legemiddelkonsern I Wien , og denne vennen opplyate at kanylenålene til Svineinfluensavaksinen inneholder nanopartikler ii selve nålespissen.

Disse nanopartiklene kan ikke sees med det blotte øye , men kan oppdages ver 12*forstørrelse.

Staben ved dette legemiddelkonsernet fikk opplyst at nanopartiklene virker I menenskekroppen omtrent som I ett hovedkart I en PC , og at det kan legges inn adskillig informasjon I disse nanopartiklene         eller brikkene som faktisk kan erstatte hredittkortene .

Denned amen opplyste også at hun selv var lege, og at hun hadde spurt en sakfører som kom til henen som pasient , hvordan det ville vœre mulig å unngå å få slike microchips I kroppen .

Sakføreren opplyaste at han kjente til den planlagte microshippingen av befolkningen , og at de fleste perasonene I de øvrige samfunnslagene også kjente til “dette”:http://thatruth.origo.no/-/bulletin/show/587329_microchipping-paa-mennesker-kommer-1-forsoek-paa-menneske?ref=checkpoint

Bibelen sier det samme om 666-Merket(sier ikke dette for og være religøs, er tatt med kun som referans):Det kommer en dag, hvor ingen skal få kjøpe og selge uten dette “merket”. Den som tar merket underlegger seg helt og fullstendig denne verdens herskere, og med det har de oppgitt sin tro på noen gudommelig makt utover den verdslige. Alle har resignert, og overlatt den fullstendige kontroll over seg selv og sitt liv, til sine beherskere. De har kjøpt seg sikkerhet fra krig og uro, sykdommer m.v., til prisen for frihet.

 

Det er selvfølgelig vanskelig å verifisere disse opplysningene , men I denne tid kan alt skje , og vi lever I en verden der det nå er problematisk å skille løgn fra sannhet på grunn av medienes intense propaganda.

Og mediene er ike på folkets side , men er istedet talerør for Nyverdenaordning pådriverne.

Dr Hamer fortalte at denne chip-krigen hadde vœrt under forberedelse I flere år , og at den idioriske svineinfluensaen som ikke engang eksisterer, faktisk var ett feil redskap.

Myndigeheten løy og konspirerte en verdensomspenende epidemi som ikke eksisterer..

Men bløffen viste medienes makt som gjorde en fjœr til fem høns.

Detbegynte med aidsløgnen , forteller Dr. Hamer.

Derteter kom BSE-løgnene( kugalskap ).

Etter 911 kom miltbrannløgnen, så var det fugleifluensa og deretter svineinfluensa .

Det skal bemerkes at det ikke er selv sykdommen løgnen dreier sego m , det er den oppblådte pandemifaren.

Gravide kvinner ble narret til å ta vaksinen, some r en gift for kropen .

Det er merkelig opplyser Dr, Hamer , at hver enkelt kanylenål med microscip , har sitt eget individuelle kodenummer, som blir tilføyet ID-nummer .

Kilde" Innsyn.

 

 

 

 

1

urettferdighetens gudinne.

Nordisk rett . herunder norsk rett , er ett eget rettssystem,som hverken tilhører det kontinentale, det europeiske eller det angelsaksiske rettsystemet , som er de to dominerende rettsystemene I Europa .

 

Rettsystemene I alle de nordiske landene har imidlertid I høy , men varierende grad blitt påvirket av de to øvrige rettssystemene .

Ved lovtolkning I Norge legges det tradisjonelt stor vekt på ordlyden , forarbeide, rettsavgjørelser og juridisk teori.

Lovgivingsprossessen er åpen og demokratisk.

Utkast til lovgivning blir ofte forberedt av ett utvalg.

Forslag sendes interresserte til uttalelse.

Det utarbeides deretter ett utkast til proposisjon, som forelegges de andre departementene før lovforslaget oversendes stortinget.

Stortingskomiteene får ofte innspill fra interresserte grupper.

Lovarbeiderne inneholder ofte informasjon om hvordan lovgiver har tenkt- hva man har tenkt at lovteksten skal regulere.

Norske lovtekster er ofte korte og åpent formulerte .

Det gjør det mulig for domstolene å anvende en lovbestemmelse også på fenomener/utviklingstrekk som lovgiver ikke forutså da loven ble vedtatt .

Norske domstoler tenker således I en vis utstrekning lovbestemmelser “dynamisk”.

Men lovgiver kan-I utgangspunktet –alltid korrigere resultatet av domstolenes tolkning ved å vedra ny lovgivning .

 

Mange norske lovbestemmelser bygger på internasjonale konvensjoner .

I likhet med de øvrige nordiske landene, bekjenner Norge seg til det dualistiske prinsipp.

Alternativet er det monistiske prinsipp, som har tilslutning fra mange europeiske land .

Ved monisme får bestemmelser I konvensjoner som en stat har sluttet seg til, direkte internrettslig virkning, dvs landets borgere kan I prinsippet påberope seg dem ved landets domstoler .

Men dette forutsettes at konvensjonsbestemmelsene er selvkraftige-“self-executing”.

Det er ikke alltid enkelt å avgjøre om en bestemmelse er det , og det finnes eksempler på uenighet mellom statene om hvorvidt en bestemmelse er selvkraftig. I moniske land må således også ikke selvkraftige bestemmelser transformeres , dvs omskrives til nasjonal rett om de skal ha folkerettslig virkning og med supplerende bestemmelser .

I land som tilhører den dualistiske skole, er utgangspunktet at internasjonale konvensjoner må transformeres til nasjonl lovgivning med mindre nasjonal lovgivning allerede er I samsvar med dets om følger av konvensjonsreglene.

Norge har på flere områder I flere tiår praktisert en ordning med så kalt del- eller sektormonisme, se foreksempel straffeprossessloven § 4 – Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent I folkeretten eller følger av oveenskomst komst med fremmed stat , tvisteloven § 1-2 og straffeloven § 1 ANNET LEDD .

 

Selvkraftige bestemmelser I menneskerettskonvensjonene har derfor gitt anvendelse I norsk rett når tradisjonelle norske rettsregler ville ha ført til ett resultat, som ville vœre I konflikt med med konvensjonsbestemmelsen , lenge før menneskerettsloven av 1999.

Tradisjonelt hard et ikke vœrt etablert internasjonale organer med oppgave med å kontrollere om og I tilfelle hvordan statene har gjennomført sine folkerettslige forpliktelser eller til å omgjøre tvister mellom enkeltindivider og en stat tilknytning til en konvensjon som staten har ratifisert .

Norge er tilsluttet et meget stort antall konvensjoner på mange områder og en lang rekke norske lovbestemmelser gjennomfører de materielle forliktelsene som tilslutningen innebœrer

Transformering av konvensjonsforpliktelser må skje slik at norsk rett oppfyller den folkerettslige forpliktelsen .

Men konvensjoner er som regel     vedtatt på flere offisielle språk –sjeldent ett nordisk – og det foreligger ofte forskjeller I rettslig forstand mellom de offisielle tekstene .

Dette gir lovgiver ett visst spillerom ved utarbeidingen av den norske lovteksten .

Lovgivning som bygger på slike internasjonale konvensjoner , vil som lovgivning ellers ha omfattende forarbeider som må vektlegges ved tolkingen av loven .

Er det forskjell mellom den norske teksten og konvensjonsteksten , slik den er blitt tolket/gjennomført I andre land , vil det ha betydning om lovgiver har vurdert og /eller tatt stilling til til tolkningsspørsmålet I lovforarbeidene.

Ellers vil domstolene gjerne tolke lovteksten , slik at den harmonerer best mulig med den internasjonale forpliktelsen .

Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt I 1950 og trådte I kraft I September 1953 .Norge sluttet seg til konvensjonen I 1952 , men med forbehold til artikkel 9 om religionsfriheten på grunnlag av grunnlovens §2 siste ledd som forbød jesuitter – idag har konvensjonen tilslutting av 47 stater

Konvensjonen gjelder sivile og politiske rettigheter og håndheves fra individer og stater . Det er utarbeidet 14 protokoller til EMK,som kan tiltres av stater som har sluttet seg til konvensjonen.

Seks av protokollene føyes til nye rettigheter men’s  de øvrige gjelder prossesuelle eller institusjonelle .

spørsmål.

 

En vesentlig side I det system som EMK innebœrer er at konvensjonsstatene må akseptere at det blir fort tilsyn med statenes håndhevelse av de rettigheter som konvensjonene garanterer enkeltindividene.

Det sentrale element I kontrollordningen er enkeltindividenes rett til å klage til den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)over krenkelser av konvensjonsrettighetene .

 

EMD har fast tilsette dommere på åremål.

Alle medlemsland er representert I dommerkollegiet.

Dessuten har domstolene ett stort secretariat .

Dommerne arbeider I komiteer , sammensatt av 3 dommere, som enstemmig kan avvise eller stryke individuelle klagesaker fra listene , I kamre-avdelinger –sammensatt av 7 dommere, som behandler klager både fra individer og stater .

Ett kammer kan avvise en sak eller avsi bindende dom om realiteten .

Dommeren fra den eller de stater som er berørt , må vœre med ved behandingen.

Saker avgjøres dessuten I storkammere bestående av 17 dommere.

Også her deltar dommeren fra den beørte stat e x ifficio I tillegg til EMD s president og vicepresidenter samt kamrenes presidenter.

Storkammeret kan avvise eller avsi realitetsavgørelse I saker som er henvist eller innbrakt dit .

 

Ett kammer kan avvise en sak til storkammerbehandling dersom den reiser ett vesentlig spørsmål om tolkningen av konvensjonen eller protokollene eller om kammeret avgjørelse vil kunne stå I strid med en tidligere dom

En sak som er avgjort av ett kammer , kan søkes brakt inn for storkammeret av partene .

En slik begjœring avgjøres av ett panel bestående av 5 dommere, som vil tillate storkammerbehandling om saken reiser ett vesentlig spørsmål om tolkingen eller anvendelsen av konvensjonen eller protokolleneeller att alvorlig spørsmål av generell betydning

Konvensjonsteksten star ved første gjennomlesning som forholdsvis grei .

Det er ikke tvilsomt om konvesjonen sikrer er rekke fundmentale rettigheter.

Da konvensjonen og protokollene – ble ratifisert av Norge var det nok ingen som forutså hvilken rolle dette regelsettet ville komme til å ƒå I norsk rett .

 

Isag – etter menneskerettsloven av 1999 –er konvensjonen og flere av protokollene- I likhet med de andre konvensjoner , some r regent opp I lovens § 2første ledd , en del av norsk rett .

Og etter lovens § 3 har konvensjonene forrang ved motstrid.

Det blir på denne bakgrunn en sentral oppgave for dommere og advokater å fastlegge innholdet av denne delen av norsk rett Resultatet av denne prossessen må sammenlignes med det som følger av tradisjonell norsk lov med henblikk på å fastlegge om det foreligger motstrid –alternativt om det er mulig å harmonisere tradisjonell norsk rett med EMK erett .

Det finnes ikke mange avgjørelser fra EMD som gjlder klager mot Norge .

Ved tolkningen av EMK er der nødvendig å se hen til alle avgjørelser fra EMD som kan kaste lys over den aktuelle bestemmelsen.

Dette er ofte en vanskelig avgjørelse for den berørte nasjonale dommer .

 

La meg innledningvis nevne noen omstendigheter “:

-det finnes I ytterst begrenset grad forarbeider til EMK

-ved tolkningen av EMK skal prinsippene I Wien-konvensjonen 1969 om traktatrett legges til grunn , men EMD vekslegger sin tolking sœrlig at EMK gor rettigheter og friheter til enkeltmedlemmene I medlemsstatene .

-formålsbetraktninger ( the object and purpose of the convention ) star således sterkt.

-rettslige uttrykk I konvensjinene blir av EMD tolket “autonomt”for å sikre et enhetlig standard for gjennomføringen av konvensjonenes rettigheteri medlemsstatene .

-EMD legger stor vekt på tidligere avgjørelser , men skiller ikke mellom ratio decidendi og obiter dicta .

-Avgjørelsene foreligger på egelsk og fransk . En rekke avgjørelser på fransk blir ikke oversatt til engelsk .

-urviklingen av konvesjonsreglene skjer gjennom rettsavgjørelser

-EMD tolker konvensjonen synamisk ,dvs at konvensjonsreglene dir anvendelse for spørsmål som ikke tidligere ble nsett for å vœre omfattet av konvensjonen.

Tolkningen av EMK-reglene fastlegges I EMDs avgjørelser .

En norsk dommer eller advokat må derfor ved sin analyse av en avgjørelse undersøke om de nasjonale rettsregler som EMD prover I den enkelte sak med rimelighet kan sammenlignes med de aktuelle norske rettsreglene .

Hensett til at rettsreglene varierer mellom landene og til de forskjellige rettssytemer I Europa , byr dette ofte på problemer .

Selvfølgelig finnes det juridisk rettsreori som fremstiller rettstilstanden , men I den forbindelse er det vikrig å se på årstallet for utgivelsen og klarlegge at det ikke senere ikke er kommer terrsavgjørelse av interresse .

EMD mottar årlig ett stort antall klager og avgjør etterhvert ett meget stort antall saker.

Avgjørelsene fra de ulike kamrene harmonerer ikke alltid .

Storkammerordningen skal sørge for en store enhet .

Det er ikke tvilsomt at en storkammeravgjørelse rettskildemessig veier tyngst .

Tallet på klagesaker I Strasbourd er heller lav

Eksakt hvor mange klager EMD mottar fra Norge er ikke kjent da visse formalia må vœre oppfylt før en sak registreres . Mange av sakene mot Norge blir avvist fordi saken ansees “inadmissible”jf. EMK artikkel 28 og 35 .

 

Media omtaler sjelden de sakene hvor det ikke foreligger noen krenkelse.

Flere av sakene som Norge har tapt det siste tiåret gjelder ytringsfriheten, dvs arikkel 10 .

Et annet område hvor det foreligger flere rettsavgjørelser , gjelder odningen med å ilegge en person erstatningsansvar I same sak som han er frikjent for straff.

Men EMK blir påberopt I en del andre sakstyper enn disse to. Høyesterett første saker var 2 saker I 1960 –årene om tjenesteplikt for tannleger .

Dette ble ikke ansett I strid med EMK artikkel 4 om tvangsarbeide .

I 1970-Arene var det bare en sak fra 1974 – om parstilling om sak om erstatnng på grunn av idømt sikring.

Saksoker fikk ikke medhold I at artikkel 6 nr. 1 om rettferdighet var krenket.

 

EMK fikk økt betydning I 1980   - og 1990 –årene .

I 1980-årene finner vi 17 avgjørelser hvor EMK var trukket inn .

 

am til 1992 var EMK- etter en intern oversikt I Høyesterett – blitt påberopt I 51 aaker .

I årene 1990 -1995 ble EMK påberopt mellom 7-11 saker årlig –hovedsaklig I relasjon til  "strFFEPROSSESSLOVEN":https://www.domstol.no/globalassets/upload/da/internett/domstol.no/aktuelt/nyhetssaker/rps_kronikk-bruzelius.pdf

 

I 2014 skrev jeg en klage til Menneskerettsdomstolen I Strasbourg på vegne av ett foreldrepar der bevœpnet politi hadde brutt seg inn I deres hjem og tvangsfjernet 3 vettskremte barn.

Dommer Søren Prebensen syntes ikke denne saken var viktig og sendte meg dette brevet”:

 

Dear Sir.

I refer to your application that was lodges on 10 january 2013 and registered under the number referred to above .
I write to inform you that the European Court go Human rights, sitting in a single judgeformation( K. Wojtyczek assisted by a rapporteur in accordance with Article24 §2 of the Convention between 29 august 2013and 12 september 2013, decided to declare your applicationinadmissible.This deception was delivered on the last mentioned date .
In the light of all the material in its possesionand in so far as the matters complained of ware in within its competence, the Court found that  the admissibility crcriteria set out in Articles 34 and 35of the Convention have not been met.
This deception is final.It is not subject to any appeal either to the Grand Chamber or to any other body .The Registry is unable to provide you with any further details concerning the single Judge deception .Concequently , you will not receive any further correspondence from the Court  in connection in this case.In accordance with the Court instructions, the file will be destroyed one year after the date gof the single Judge deception.This letter is is sent persuantto Rule 52 A of the rules of CourtYourds fait fully for the court                                     Søren Prebensen                                    Head of division.

 

Det underlige var at en annen hadde mottatt den samme avslaget og disse sakene var totalt forskjellig..

Så nå det foreligger så få saker fra Norge er vel grunnen til at de blir avvist og ikke behandlet I det hele rakk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

374698_2993600405607_1037343629_n

Fakta “:

*Enetiltak havner I kategorien institusjoner I barnevernet .

*En forskningsrapport fra NTNU om barn og unges psykiske helse viser en høy forekomst på 76 % på psykiske lidelser I løpet av de tre siste måneder blandt unge I barnevernsinstitusjoner .

* Kun 38 % oppg at de har mottatt noen form for psykiatrisk hjelpfra sosialhelsetjenesteni løpet av denne perioden.

 

De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende og isoleres I såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn.

Norske kommuner vil ha flere slike tiltak.

Den 15 år gamle jenta fra Sørlandet , som er siktet på drap på en ung sommervikar på Sørlandssenteret I sommer , bodde I et enetiltak.

Det gjorde også 15 åringen, som drepte en sosionompå nattevakt I Askerfor noen år siden.

Aftenposten har bedt Bufdir om å lage en oversikt over barn og unge som bor I enetiltak I Norge .

Kartleggingen viser at det dreier sego m 110 barn.

Dette er tiltak rettet mot barn og ungdom med sœrlig store sosiale utfordringer , som ikke kan bo I fosterhjem eller på institusjon med andre barn .

I stedet bor de med tett oppfølging med flere voksne døgnet rundt .Det vil alltid vœre behov for en eller flere voksne på job døgnet rundt.

Derfor kan de dyreste enetiltakenekoste mere enn 25000 kroner pr. Døgn, opplyser assisterende director I Bufdir Kjetil A.Ostling

 

INGEN OPTIMAL LØSNING.

Barneombud Anne Lindboe er bekymret for broken av enetiltak.

Det kan vœrte nødbendig enkelte ganger , men det må vœre siste utvei .

Enetiltak er ingen optimal løsning, sier hun.

Lindboe sier at mange av disse 110 barna faller mellom to stoler.

De fyller ikke vilkårene for innlegegsle I psykisk helsevern, og de kan ikke bop å fosterhjem eller institusjoner .

Barneombudet berømmer barnevernet , men sier at enkeltebarn krever mere kompetanse en det barnevernet kan gi .

Det er grunn til å spørre seg  om systemet rundt de 110 barna har fungert eller om man burde ha reagert tidligere

 

KAN OPPLEVES SOM ISOLERENDE.

 

Bufdir viser at flere kommuner ønsker enetiltak.

Enetiltakene finnes over hele landet , og undommene bor I leilighet eller eget hus .

Tilbudet varierer etter den enkeltes behov.

Noen går på skoler I nœrmiljøetog deltar I fritidsaktiviteter, men’s andre har tilrettelagte tilbud.

Bufdir har nå bedt regionene I Bufetat om kartlegging av situasjonen, for å se hvilke behov disse barn har og hvilket tilbud som teterspørres.

Det er Bufetat som må godkjenne enetiltakene , som ofte drives av private aktører.

Bufdirs holdning er at man skal vœre restriktiv med å opprette enetiltak , og der har man vrt bekymret for utviklingenen tid

Det er en risiko for at strukturer , rutiner og fagmailjøet ikke fungerer ideelr ved oppstart av tiltakene .

Enetiltak er sårbart med hensyn til barnets rettsikkerhet.

Det er bekymringsverdig at sa mange unge med så sammensatte behov vurders som nødvendig

 

Kommentar”:

Barneombudet har for lengst bevist at hun kun er barnevernets ombud og ikke barnas .

Hun har gjentatte ganger kommet med åpenbare angrep på biologiske foreldre og anklaget dem for omsorgssvikt , når vi vet at barnevernet selv star for ca. 50 % av bekymringsmeldinger .

Da den nye lov om barnevern trådte i kraft i 1993 sammen med den politiske forvaltningsorganet Fylkesnemdene , forsvant også rettighetene til biologiske foreldre .
I løpet av ett år økte omsorgsovertakelsene med 400% .
Når skal Menneskerettskonvensjonen som Norge har undertegnet taes i bruk .
I årene 1970 – 79 var det ca. 3,6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis , mens det idag  blir benyttet akkuttvedtak i over halvparten av ”sakene”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/20/brev-til-barneombud-anne-lindmoe-om-logner-i-media/

 

Det er i fosterhjem og institusjoner overgrep mot barn foregår .

Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre ”løsninger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/17/seksuelle-overgrep-av-bufetat/

 

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.

Barnevernet og barnefaglige sakkyndige har hele tiden vist en påfallende liten interesse for dette.

Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i “Suicidologi” nr. 1 om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er “kortvarig”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/adskillelse-og-tap/

 

 

 

 

 

 

 

urettferdighetens gudinne.

Justisministeren er bekymret over utviklingen i en del andre land der regjetingen tar kontroll overt domstolene .

Aftenposten 15.08.2017.

Skal det taes lyd - og billedopptak i domstolene?
Hvordan skal domstolene organiseres ?
En ny kommisjon skal sikre Norges moderne og uavhengige domstoler.

 

EU har eragert overfor Polen , , som gir justisministeren fullmakt til å utnevne dommere .EU og andre europeiske land ser dette som et brudd på maktfordelingsprinsippet og uavhengigeten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt .
Utviklingen i en del land er bekymringsfull.
Domstolene i Norge har høy tillit og fungerer godt, men det er viktig å vurdere endringer , sier Justis-og Beredskapsminister Per Willy Amindsen.
Lyd - og billedoptak ?

Det er helt fundamentalt for en rettstat å ha uavhengige domstoler .Vi har kanskje tatt det for gitt.
Det som skjer i noen andre land gjør at vi må vœre veldig tydelige på domstolenes uavhengighet ..De fœrreste reflekterer over hvor viktig ett velfungernde rettssystem er også for ett velfungerende økonomisk system, sier Amindsen.
Moderne digitale hjelpemidlerog lyd og videoopptak av rettsforhandlingenevil gjøre rettsvesenet mere effektivt, mener justisministeren.
Det vil også styrke rettsikkerheten og skåne ofre for kriminalitet ved at de kan slippe og vitne flere ganger i retten.
Nye og moderne arbeidsformer er noe som skal vurderes av domstolkommisjonene.

Både domstolasministrasjonenog dommerforeningen har uttrykt bekymring over knappe budsjetter og og lengre saksbehandlingtid. Er det noe kommisjonen også vil se på ?
Det er viktig med en god og trygg finnasiering .
De økonomiske rammene ligger innenfor de ordinœre budsjettprossesser og statsbudsjettet.
Men jeg registerer de signaler som er kommet, sier Amundsen..

Kommisjonen får 15 medlemmer og skal ledes av Sorenskriver Yngve Svendsen i Kristiansand tingrett.
Utvalget får 3 dommere som medlemmerog også direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasonen blir medlem.

Viktig uavhengighet.

Tidligere Frp-leder Carl I Hagen er kommisjonenes mest kjente medlem..
I mange land gjør domstolene det som regjeringen eller diktatoren gir otdre om .
Utviklingen i noen europeiske land er svœrt uheldig .
Derfor er fokuset på domstolenes uavhengighet veldig viktig .
Og det er viktig at den lille mann og kvinne får sin rett.
Idag er det mange som av økonomiske grunner må gi opp , sœrlig i tvist med stat eller kommune, som ikke behøver å tenke på kostnadene ved en rettsprossess, sier Hagen..
Han mener at domstolene som den tredje statsmakt, er av heltavgjørende berydning for innbyggernes rettsikkerhet,
Hagen er også opptatt av domstolenes økonomi, slik at ikke knappe budsjetter fører til lang saksbehandlingstid og dårlig rettsikkerhet.

Struktur og oppgaver .

Norge har i dag 63 tingretter og 34 jordskifteretter i tillegg til 6 lagmannsretter og Høyesterett.
Domstolkommisjonene skla bl.a utredeorganiseringen av domstolene, ny domstolstruktur, domstolenes oppgaver , effektivtet, kvalitet og tilgjengelighet , dommerne og domstolenes uavhengighet, og forholdetmellom statsmaktene”: regjering, storting og domstoler .
Dommerforenngen har siden 2010 arbeidet for å få nedsatt en ny domstolkommisjon.
Det er viktig å sikre seg at dommerne og domstolene er uavhengige av regjering og storting.
Det som nylig har skjedd i Polen , gjør denne problemstillingen enda mere aktuell, ,sier Ingjerd Thue . leder av dommerforeningen.
Hun sier at prossessen med utnevnelse av dommere , fastsettelse av lønn for dommere og domstolenes budsjettsituasjon er viktige elementer som også må vurderesav den ne kommisjonen.
Knappe bevilgninger o nedbemanning har ført har ført til lengre saksbehandlingstid , noe som kan true erettsikkerheten

To viktige spørsmål

Advokatforeningen er også positiv til at det nå blir en gjennomgåelse av rettsvesenet.
Dete r sœrlig 2 spørsmål som er senterale , domstolenes uavhengighet og domstolstrukturen.
Dette er viktige spørsmål for en rettstat. og det er grunn til å ta opp dette til vurdering med jevne mellomrom.
Ikke minst med tanke på utviklingen i noen land i Europa , srlig Unggarn og Polen , som er svrt negativ,, sier generalsekretœr Merete Smith i advokatforeningen