ill mot vold

Jeg bodde i Fredrikstad på dette tidspunkt  da John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen ble funnet døde og ille tilberedt på Larsens bopel i  Glemmengata 73 i Fredrikstad , 24 desember 1969 .

Huset var kjent som ett tilholdssted for rusmisbrukere og på folkemunne ble det kalt Lille Helvete.

Per Kristian Lilland hadde nettopp flyttet fra huset , der han hadde bodd sammen med de to vennene.

Han var på vei til huset for hente noen gjenglemte eiendeler, da han ble arrestert og varetektsfengslet  27 desember samme år. 

Undersøkelsene konkluderte med at han var blitt drept 23 eller 24 desember, mens Lilland kun kunne knyttes til åstedet  22 desember.

Vitner forklarte at de hadde sett begge ofre om ettermiddagen 23 desember .

Politiet mente til å begynne med at drapene sannsynligvis hadde blitt begått mellom kl. 19.30 lille Julaften og klokken 02.00 natt til julaften.

Det var nå kommet fram at politibetjentene Hageløkken og Restad, som undersøkte drapsstedet, hadde funnet en matrekvisisjon i Larsens baklomme. Rekvisisjonen var utstedt av Fredrikstad kommune, sosialkontoret, og var pålydende kr. 65,-. Rapporten opplyser at rekvisisjonen hadde nr. 121013, og at den var datert 23. desember 1969. Denne viktige opplysningen hadde påtalemyndigheten unnlatt å legge frem i retten. Denne opplysningen alene hadde vært nok til å frikjenne Per Liland i første instans.

Ved nærmere undersøkelser i ettertid har det vist seg at rapporten inneholdt en rettelse av datoen fra den 23. til den 22., og rekvisisjonsnummeret var endret fra 121013 til 121031. Selve rekvisisjonen er forsvunnet, og Fredrikstad sosialkontor har heller ikke funnet noen kopi av rekvisisjonen.

https://jusleksikon.no/wiki/Lilandsaken#Rekvisisjonen_i_Larsens_lomme

Dommen falt i 1970.

Per Kristian Lilland ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for drapene ,kun basert på indisier .

Høyesterett avviste gjenopptakelse av saken i 1976. Det svensk- norske ekteparet Sten og Vibeke Ekroth samlet opplysninger for å få Lilland frifunnet.

Etterhvert engasjerte journalisten Tore Sandberg seg i saken .

Sandberg ble like oppslukt av Liland-saken som Ekroth. De hadde tett kontakt og utviklet et vennskap. Etter noen år skrev også Sandberg en bok om det som skjedde. De to mennenes arbeid utløste til slutt at saken ble gjenopptatt.

– I november 1994 kom frifinnelsesdommen. Sten Ekroth var helt sentral og helt avgjørende i det som ble det største justismordet i Norge – i hvert fall frem til Fritz Moen ble frikjent for to drap, sier Tore Sandberg.

https://www.f-b.no/nyheter/per-liland/drap/sten-ekroth-reddet-per-liland-na-er-han-dod/s/5-59-976982

I 1992 ga Sandberg ut boken Øksedrapene i lille Helvete.

https://bokelskere.no/bok/oeksedrapene-i-lille-helvete/71537/

Nye rettsmedisinske bevis og vitneforklaringer viste at drapene måtte ha skjedd 23 eller 24 desember , ett tidsrom Lilland hadde alibi for 

På tross av motstand fra påtalemyndighetene ble saken gjenopptatt.

I 1994 ble Lilland frifunnet av Eidsiva Lagmannsrett , som i 1995 tilkjente han 3,47millioner kroner i erstatning og 10 millioner kroner i oppreisning .

Saken var imidlertid ikke helt ferdig .

10 mai 1994 innga Tore Sandberg anmeldelse til Riksadvokaten mot 7 navngitte personer , inkludert politifolk og statsadvokater.

1. Politiet hadde påvirket vitner for å få dem til å si noe annet enn det de hadde forklart.

2 .Politiet -rettsmedisinere avga vitneforklaringer i retten som de måtte vite var uriktige  og i strid med åsteds- og rettsmedisinske funn.

3.Aktor ga retten informasjon som han måtte vite var uriktig eller uholdbar..

4. Politi- statsadvokat unnlot å etterforske andre enn Lilland .

Statsadvokaten i Eidsivating unnlot å sette i verk etterforskning, til tross for at de hadde fått ett slikt mandat fra Riksadvokaten og til tross for at Sandberg hadde påvist fundamentale feil.

Like etter lagmannsrettens beslutning om å gjenoppta saken, den 30. mai 1994 innga Tore Sandberg, på eget initiativ, anmeldelse til Riksadvokaten mot syv navngitte personer:

  • Rolf Harry Jahrmann (Kripos - etterforskningsleder)
  • Roar Martinsen (Kripos - etterforsker)
  • Håkon Wiker (Aktor - Statsadvokat)
  • Liv Daae Gabrielsen (Politifullmektig, Fredrikstad politikammer - Hevdet at et av forsvarets vitner var «erklært sinnssyk», på tross av at dette ikke var tilfelle).
  • Johan Giertsen (medisinprofessor) (Sakkyndig - professor i medisin).
  • Iver Huitfeldt (statsadvokat) (Statsadvokat i Eidsivating - Unnlatt å forestå ny etterforskning på tross av nye bevis).
  • Morten Bjone (Statsadvokat i Eidsivating - Unnlatt å forestå ny etterforskning på tross av nye bevis).

Sammen med anmeldelsen lå en skriftlig fullmakt fra Per Liland til Tore Sandberg til å «treffe et hvert juridisk og rettslig skritt i sin videre behandling av øksedrapssaken». Riksadvokaten oppfattet derfor anmeldelsen som inngitt av Liland.

Selve anmeldelsen var på 19 sider, og var bilagt en 143 siders dokumentasjon. Ankepunktene var bl.a. påvirkning av vitner; at aktor, politi og rettsmedisinere avga forklaringer for retten som de måtte vite var uriktige, samt at Statsadvokaten nektet ny etterforskning på tross av åpenbare, påviste feil.

Anmeldelsene ble alle henlagt. Dette skjedde ved beslutninger fra Riksadvokaten datert h.h.v. 9. juni og 13. juli 1994[1].

 

 

Advertisements

EMS 1.jpg

21 september sendte jeg følgende brev til Hafslund nett 

Nettselskapets ønske om å sette inn AMS-smartmåler avslås.

I henhold til grunnloven og annet regelverk synes det rart at NVE kan pålegge nettselskap å ta i bruk AMS-smartmåler, da dette pålegget ikke er hjemlet i lov.

Grunnloven § 113.Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

Grunnloven § 92. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Grunnloven § 102.Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Ved bruk av AMS-smartmåler kommuniseres personopplysninger gjeldende privatliv og familieliv i den grad at det kan kartlegges. Dette er et brudd på privatlivet og kommunikasjon dersom det ikke samtykkes. Og kan derfor av nettselskapet eller NVE ikke påtvinges sluttbruker.

Det må allerede være klart både for NVE og nettselskap at AMS-smartmåler må være et ulovlig produkt og medfører sterke vesentlige ulemper. Og skulle aldri ha vært på markedet. 

Ettersom dette produktet er i sterk konflikt med standard nettleieavtale, Norges grunnlov osv vil det heller ikke være anledning til å sanksjonere sluttbruker med ekstra gebyr for evt merarbeid dette måtte påføre nettselskapet. Det vil ikke være anledning til å kutte strøm da det kun kan gjøres ved vesentlig manglende betaling. Kutting av strøm kan heller ikke forekomme der det er fare for liv og helse. 

Det bes om at nettselskapet besvarer dette med at det er mottatt og lest. Dersom det ikke besvares innen en uke fra dette er mottatt. Anses det som at nettselskapet akseptert avslag om AMS-smartmåler og vil iverksette fjerning av AMS i nettselsapets forretningsområder.

Hvis nettselskapet likevel skulle mene i mot avslag og krav bes det om at nettselskapet fremskaffer dokumentasjon på at av AMS-smartmåler er hjemlet i lov og er et lovlig produkt som ikke strider i mot det som er påpekt.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/09/21/svar-til-hafslund-nett-vedr-trussel-sms-om-tvungen-smartmaler/

Jeg har ennå ikke mottatt noen form for tilbakemelding og Hafslund målerbytte ringer ustanselig og sender sms om tvungen bytte av målere som gjør folk syke og det er tydelig at de benytter seg av en enveis kommunikasjon.

Jeg ønsker ikke flere forsøk på å nå meg via mobil eller sms .

Jeg har skrevet utallige brev til samtlige etater og i noen tilfelle mottatt rene svadabrev uten dokumentasjon om skadevirkninger.

AMS-målerne skaper nå tilfeller der folk blir varig overømfintlige for mikrobølget stråling. Også mens de venter på at nettselskapet skal fjerne AMS-modulen fra måleren som de har fått fritak for.

At eksponering for miljøgifter over en tålegrense kan gjøre en varig syk, er alment kjent i medisinfaget. Det har vært kjent siden medisineren Hans Selye beskrev det for mange tiår siden.

Når belastningene blir langvarige, vil kroppen forsøke å tilpasse seg permanent, og å isolere virkningene til enkelte kroppsdeler eller funksjoner. Det kan gå helt fint. Når belastningene derimot blir for store til at kroppens mottiltak lykkes, eller når virkemidlene som kroppen tar i bruk, selv har skadelige konsekvenser, vil kroppen kunne utvikle tilpasninger som gir plager av ett eller annet slag i form av lidelser eller sykdommer, eller den kan utvikle ekstra følsomhet for noe av det som skaper stresset, altså en eller flere stressorer.

https://einarflydal.com/2015/10/24/hva-el-overfolsomhet-egentlig-er-brikken-jeg-savnet-fant-jeg-i-pest/

 

slaveri

Eg les i avisa Norge IDAG frå denne veka, nr. 10/ 2018 at "Listhaug forsvarer politiaksjonen på Stord".
Eg takkar deg og du har mi fulle støtte!!!!!!!!!!!!!!!
Er det slik samfunnet skal fungere at menigheiter og kyrkjer kan stå over norsk lov og lovleg fatta vedtak når dei likar nokon eller er ven med nokon? 
Og "konvertittar": Kva ville det resultere i om det skulle vere greit å kome til Norge og hevde at no har vi vorte kristne så nå må vi vere her? Sjølvsagt så ville det verte utnytta av alle som meinte dei hadde ei dårleg sak. Eg minnes då det for nokre år sidan sat ein gjeng afghanske ungdomar utanfor Oslo Domkyrkje og sveltestreika. Dei var gått over til kristendomen hevda dei og kunne ikkje sendast tilbake til heimlandet. Dei fekk støtte av biskopen, sjølvsagt! Seinare fortalde dei at ingen av dei var kristne.
Eg vil også minne om den såkalla Ali-saka på -90-talet, meinar eg å hugse. Ali kom seinare tilbake til Tyskland og fortalde at heile opplegget med kyrkjeasyl i Oslo var bløff og sett saman av norske støttegrupper. Den saka vart også støtta av biskop Stålsett som i ettertid ikkje syntest det var noko å be om orsaking for at han hadde vore med å halde Ali i kyrkjeasyl og villeie folket.
Ved å utnytte konvertittsystemet veit dei også at dei set seg i ein situasjon der dei kan få problem i heimlanda, helst då muslimske samfunn. Dette må dei ta ansvaret for sjølve, vi ville kome i ein heilt uhaldbar situasjon om slike framgangsmåtar skulle verte grunnlag for opphald i Norge. Men det er tydeleg at korkje kyrkja eller menigheiter eller alle desse hersens støttegruppene bryr seg med at samfunnet vart grovt utnytta.
Eg spør: Kor naive skal vi vere og kor mykje og kor lenge skal vi la oss lure! Nok er nok!      
Med støtte og helsing frå
Norvald Aasen, 6983 Kvammen

DSC01207.JPG

Den tyske legen Dr. Ryke Gerd Hamer fortalte at han hadde holdt en tale I Wien , Østerrike, og at en dame reiste seg I forsamlingen etter talen og kom med noen illevarslende  "opplysninger":https://en.wikipedia.org/wiki/Ryke_Geerd_Hamer

Hamer mente at kreft - og alle andre sykdommer - skyldes følelsesmessige sjokk, og at sykdommen best kan helbredes ved psykisk terapi.[17] Han var sterkt kritisk til konvensjonelle behandlingsmåter som kjemoterapi og strålebehandling,[3] og frarådet også bruk av morfin[18], noe som har medført at mange av hans pasienter har lidd en meget smertefull død. Han forfektet også at konvensjonell kreftbehandling er en konspirasjon konstruert av jødenefrimurerne og Paven mot ikke-jøder som har drept 4 milliarder mennesker.[19][20][21] Hamer har på sin side anmeldt den norske stat for daglige drap på over hundre mennesker gjennom konvensjonell kreftbehandling.[22]

Hamer forfektet også at virus ikke finnes, at HIV er en form for allergi, og at befolkningen gjennom vaksinering får implantert en elektronisk chip som gjør at myndighetene kan kontrollere befolkningen og fjernutløse massedødsfall om ønskelig.[23][7][24]

En venn av henne arbeider for ett legemiddelkonsern I Wien , og denne vennen opplyate at kanylenålene til Svineinfluensavaksinen inneholder nanopartikler ii selve nålespissen.

Disse nanopartiklene kan ikke sees med det blotte øye , men kan oppdages ver 12*forstørrelse.

Staben ved dette legemiddelkonsernet fikk opplyst at nanopartiklene virker I menenskekroppen omtrent som I ett hovedkart I en PC , og at det kan legges inn adskillig informasjon I disse nanopartiklene         eller brikkene som faktisk kan erstatte hredittkortene .

Denned amen opplyste også at hun selv var lege, og at hun hadde spurt en sakfører som kom til henen som pasient , hvordan det ville vœre mulig å unngå å få slike microchips I kroppen .

Sakføreren opplyaste at han kjente til den planlagte microshippingen av befolkningen , og at de fleste perasonene I de øvrige samfunnslagene også kjente til “dette”:http://thatruth.origo.no/-/bulletin/show/587329_microchipping-paa-mennesker-kommer-1-forsoek-paa-menneske?ref=checkpoint

Bibelen sier det samme om 666-Merket(sier ikke dette for og være religøs, er tatt med kun som referans):Det kommer en dag, hvor ingen skal få kjøpe og selge uten dette “merket”. Den som tar merket underlegger seg helt og fullstendig denne verdens herskere, og med det har de oppgitt sin tro på noen gudommelig makt utover den verdslige. Alle har resignert, og overlatt den fullstendige kontroll over seg selv og sitt liv, til sine beherskere. De har kjøpt seg sikkerhet fra krig og uro, sykdommer m.v., til prisen for frihet.

 

Det er selvfølgelig vanskelig å verifisere disse opplysningene , men I denne tid kan alt skje , og vi lever I en verden der det nå er problematisk å skille løgn fra sannhet på grunn av medienes intense propaganda.

Og mediene er ike på folkets side , men er istedet talerør for Nyverdenaordning pådriverne.

Dr Hamer fortalte at denne chip-krigen hadde vœrt under forberedelse I flere år , og at den idioriske svineinfluensaen som ikke engang eksisterer, faktisk var ett feil redskap.

Myndigeheten løy og konspirerte en verdensomspenende epidemi som ikke eksisterer..

Men bløffen viste medienes makt som gjorde en fjœr til fem høns.

Detbegynte med aidsløgnen , forteller Dr. Hamer.

Derteter kom BSE-løgnene( kugalskap ).

Etter 911 kom miltbrannløgnen, så var det fugleifluensa og deretter svineinfluensa .

Det skal bemerkes at det ikke er selv sykdommen løgnen dreier sego m , det er den oppblådte pandemifaren.

Gravide kvinner ble narret til å ta vaksinen, some r en gift for kropen .

Det er merkelig opplyser Dr, Hamer , at hver enkelt kanylenål med microscip , har sitt eget individuelle kodenummer, som blir tilføyet ID-nummer .

Kilde" Innsyn.

 

 

 

 

1

urettferdighetens gudinne.

Nordisk rett . herunder norsk rett , er ett eget rettssystem,som hverken tilhører det kontinentale, det europeiske eller det angelsaksiske rettsystemet , som er de to dominerende rettsystemene I Europa .

 

Rettsystemene I alle de nordiske landene har imidlertid I høy , men varierende grad blitt påvirket av de to øvrige rettssystemene .

Ved lovtolkning I Norge legges det tradisjonelt stor vekt på ordlyden , forarbeide, rettsavgjørelser og juridisk teori.

Lovgivingsprossessen er åpen og demokratisk.

Utkast til lovgivning blir ofte forberedt av ett utvalg.

Forslag sendes interresserte til uttalelse.

Det utarbeides deretter ett utkast til proposisjon, som forelegges de andre departementene før lovforslaget oversendes stortinget.

Stortingskomiteene får ofte innspill fra interresserte grupper.

Lovarbeiderne inneholder ofte informasjon om hvordan lovgiver har tenkt- hva man har tenkt at lovteksten skal regulere.

Norske lovtekster er ofte korte og åpent formulerte .

Det gjør det mulig for domstolene å anvende en lovbestemmelse også på fenomener/utviklingstrekk som lovgiver ikke forutså da loven ble vedtatt .

Norske domstoler tenker således I en vis utstrekning lovbestemmelser “dynamisk”.

Men lovgiver kan-I utgangspunktet –alltid korrigere resultatet av domstolenes tolkning ved å vedra ny lovgivning .

 

Mange norske lovbestemmelser bygger på internasjonale konvensjoner .

I likhet med de øvrige nordiske landene, bekjenner Norge seg til det dualistiske prinsipp.

Alternativet er det monistiske prinsipp, som har tilslutning fra mange europeiske land .

Ved monisme får bestemmelser I konvensjoner som en stat har sluttet seg til, direkte internrettslig virkning, dvs landets borgere kan I prinsippet påberope seg dem ved landets domstoler .

Men dette forutsettes at konvensjonsbestemmelsene er selvkraftige-“self-executing”.

Det er ikke alltid enkelt å avgjøre om en bestemmelse er det , og det finnes eksempler på uenighet mellom statene om hvorvidt en bestemmelse er selvkraftig. I moniske land må således også ikke selvkraftige bestemmelser transformeres , dvs omskrives til nasjonal rett om de skal ha folkerettslig virkning og med supplerende bestemmelser .

I land som tilhører den dualistiske skole, er utgangspunktet at internasjonale konvensjoner må transformeres til nasjonl lovgivning med mindre nasjonal lovgivning allerede er I samsvar med dets om følger av konvensjonsreglene.

Norge har på flere områder I flere tiår praktisert en ordning med så kalt del- eller sektormonisme, se foreksempel straffeprossessloven § 4 – Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent I folkeretten eller følger av oveenskomst komst med fremmed stat , tvisteloven § 1-2 og straffeloven § 1 ANNET LEDD .

 

Selvkraftige bestemmelser I menneskerettskonvensjonene har derfor gitt anvendelse I norsk rett når tradisjonelle norske rettsregler ville ha ført til ett resultat, som ville vœre I konflikt med med konvensjonsbestemmelsen , lenge før menneskerettsloven av 1999.

Tradisjonelt hard et ikke vœrt etablert internasjonale organer med oppgave med å kontrollere om og I tilfelle hvordan statene har gjennomført sine folkerettslige forpliktelser eller til å omgjøre tvister mellom enkeltindivider og en stat tilknytning til en konvensjon som staten har ratifisert .

Norge er tilsluttet et meget stort antall konvensjoner på mange områder og en lang rekke norske lovbestemmelser gjennomfører de materielle forliktelsene som tilslutningen innebœrer

Transformering av konvensjonsforpliktelser må skje slik at norsk rett oppfyller den folkerettslige forpliktelsen .

Men konvensjoner er som regel     vedtatt på flere offisielle språk –sjeldent ett nordisk – og det foreligger ofte forskjeller I rettslig forstand mellom de offisielle tekstene .

Dette gir lovgiver ett visst spillerom ved utarbeidingen av den norske lovteksten .

Lovgivning som bygger på slike internasjonale konvensjoner , vil som lovgivning ellers ha omfattende forarbeider som må vektlegges ved tolkingen av loven .

Er det forskjell mellom den norske teksten og konvensjonsteksten , slik den er blitt tolket/gjennomført I andre land , vil det ha betydning om lovgiver har vurdert og /eller tatt stilling til til tolkningsspørsmålet I lovforarbeidene.

Ellers vil domstolene gjerne tolke lovteksten , slik at den harmonerer best mulig med den internasjonale forpliktelsen .

Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt I 1950 og trådte I kraft I September 1953 .Norge sluttet seg til konvensjonen I 1952 , men med forbehold til artikkel 9 om religionsfriheten på grunnlag av grunnlovens §2 siste ledd som forbød jesuitter – idag har konvensjonen tilslutting av 47 stater

Konvensjonen gjelder sivile og politiske rettigheter og håndheves fra individer og stater . Det er utarbeidet 14 protokoller til EMK,som kan tiltres av stater som har sluttet seg til konvensjonen.

Seks av protokollene føyes til nye rettigheter men’s  de øvrige gjelder prossesuelle eller institusjonelle .

spørsmål.

 

En vesentlig side I det system som EMK innebœrer er at konvensjonsstatene må akseptere at det blir fort tilsyn med statenes håndhevelse av de rettigheter som konvensjonene garanterer enkeltindividene.

Det sentrale element I kontrollordningen er enkeltindividenes rett til å klage til den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)over krenkelser av konvensjonsrettighetene .

 

EMD har fast tilsette dommere på åremål.

Alle medlemsland er representert I dommerkollegiet.

Dessuten har domstolene ett stort secretariat .

Dommerne arbeider I komiteer , sammensatt av 3 dommere, som enstemmig kan avvise eller stryke individuelle klagesaker fra listene , I kamre-avdelinger –sammensatt av 7 dommere, som behandler klager både fra individer og stater .

Ett kammer kan avvise en sak eller avsi bindende dom om realiteten .

Dommeren fra den eller de stater som er berørt , må vœre med ved behandingen.

Saker avgjøres dessuten I storkammere bestående av 17 dommere.

Også her deltar dommeren fra den beørte stat e x ifficio I tillegg til EMD s president og vicepresidenter samt kamrenes presidenter.

Storkammeret kan avvise eller avsi realitetsavgørelse I saker som er henvist eller innbrakt dit .

 

Ett kammer kan avvise en sak til storkammerbehandling dersom den reiser ett vesentlig spørsmål om tolkningen av konvensjonen eller protokollene eller om kammeret avgjørelse vil kunne stå I strid med en tidligere dom

En sak som er avgjort av ett kammer , kan søkes brakt inn for storkammeret av partene .

En slik begjœring avgjøres av ett panel bestående av 5 dommere, som vil tillate storkammerbehandling om saken reiser ett vesentlig spørsmål om tolkingen eller anvendelsen av konvensjonen eller protokolleneeller att alvorlig spørsmål av generell betydning

Konvensjonsteksten star ved første gjennomlesning som forholdsvis grei .

Det er ikke tvilsomt om konvesjonen sikrer er rekke fundmentale rettigheter.

Da konvensjonen og protokollene – ble ratifisert av Norge var det nok ingen som forutså hvilken rolle dette regelsettet ville komme til å ƒå I norsk rett .

 

Isag – etter menneskerettsloven av 1999 –er konvensjonen og flere av protokollene- I likhet med de andre konvensjoner , some r regent opp I lovens § 2første ledd , en del av norsk rett .

Og etter lovens § 3 har konvensjonene forrang ved motstrid.

Det blir på denne bakgrunn en sentral oppgave for dommere og advokater å fastlegge innholdet av denne delen av norsk rett Resultatet av denne prossessen må sammenlignes med det som følger av tradisjonell norsk lov med henblikk på å fastlegge om det foreligger motstrid –alternativt om det er mulig å harmonisere tradisjonell norsk rett med EMK erett .

Det finnes ikke mange avgjørelser fra EMD som gjlder klager mot Norge .

Ved tolkningen av EMK er der nødvendig å se hen til alle avgjørelser fra EMD som kan kaste lys over den aktuelle bestemmelsen.

Dette er ofte en vanskelig avgjørelse for den berørte nasjonale dommer .

 

La meg innledningvis nevne noen omstendigheter “:

-det finnes I ytterst begrenset grad forarbeider til EMK

-ved tolkningen av EMK skal prinsippene I Wien-konvensjonen 1969 om traktatrett legges til grunn , men EMD vekslegger sin tolking sœrlig at EMK gor rettigheter og friheter til enkeltmedlemmene I medlemsstatene .

-formålsbetraktninger ( the object and purpose of the convention ) star således sterkt.

-rettslige uttrykk I konvensjinene blir av EMD tolket “autonomt”for å sikre et enhetlig standard for gjennomføringen av konvensjonenes rettigheteri medlemsstatene .

-EMD legger stor vekt på tidligere avgjørelser , men skiller ikke mellom ratio decidendi og obiter dicta .

-Avgjørelsene foreligger på egelsk og fransk . En rekke avgjørelser på fransk blir ikke oversatt til engelsk .

-urviklingen av konvesjonsreglene skjer gjennom rettsavgjørelser

-EMD tolker konvensjonen synamisk ,dvs at konvensjonsreglene dir anvendelse for spørsmål som ikke tidligere ble nsett for å vœre omfattet av konvensjonen.

Tolkningen av EMK-reglene fastlegges I EMDs avgjørelser .

En norsk dommer eller advokat må derfor ved sin analyse av en avgjørelse undersøke om de nasjonale rettsregler som EMD prover I den enkelte sak med rimelighet kan sammenlignes med de aktuelle norske rettsreglene .

Hensett til at rettsreglene varierer mellom landene og til de forskjellige rettssytemer I Europa , byr dette ofte på problemer .

Selvfølgelig finnes det juridisk rettsreori som fremstiller rettstilstanden , men I den forbindelse er det vikrig å se på årstallet for utgivelsen og klarlegge at det ikke senere ikke er kommer terrsavgjørelse av interresse .

EMD mottar årlig ett stort antall klager og avgjør etterhvert ett meget stort antall saker.

Avgjørelsene fra de ulike kamrene harmonerer ikke alltid .

Storkammerordningen skal sørge for en store enhet .

Det er ikke tvilsomt at en storkammeravgjørelse rettskildemessig veier tyngst .

Tallet på klagesaker I Strasbourd er heller lav

Eksakt hvor mange klager EMD mottar fra Norge er ikke kjent da visse formalia må vœre oppfylt før en sak registreres . Mange av sakene mot Norge blir avvist fordi saken ansees “inadmissible”jf. EMK artikkel 28 og 35 .

 

Media omtaler sjelden de sakene hvor det ikke foreligger noen krenkelse.

Flere av sakene som Norge har tapt det siste tiåret gjelder ytringsfriheten, dvs arikkel 10 .

Et annet område hvor det foreligger flere rettsavgjørelser , gjelder odningen med å ilegge en person erstatningsansvar I same sak som han er frikjent for straff.

Men EMK blir påberopt I en del andre sakstyper enn disse to. Høyesterett første saker var 2 saker I 1960 –årene om tjenesteplikt for tannleger .

Dette ble ikke ansett I strid med EMK artikkel 4 om tvangsarbeide .

I 1970-Arene var det bare en sak fra 1974 – om parstilling om sak om erstatnng på grunn av idømt sikring.

Saksoker fikk ikke medhold I at artikkel 6 nr. 1 om rettferdighet var krenket.

 

EMK fikk økt betydning I 1980   - og 1990 –årene .

I 1980-årene finner vi 17 avgjørelser hvor EMK var trukket inn .

 

am til 1992 var EMK- etter en intern oversikt I Høyesterett – blitt påberopt I 51 aaker .

I årene 1990 -1995 ble EMK påberopt mellom 7-11 saker årlig –hovedsaklig I relasjon til  "strFFEPROSSESSLOVEN":https://www.domstol.no/globalassets/upload/da/internett/domstol.no/aktuelt/nyhetssaker/rps_kronikk-bruzelius.pdf

 

I 2014 skrev jeg en klage til Menneskerettsdomstolen I Strasbourg på vegne av ett foreldrepar der bevœpnet politi hadde brutt seg inn I deres hjem og tvangsfjernet 3 vettskremte barn.

Dommer Søren Prebensen syntes ikke denne saken var viktig og sendte meg dette brevet”:

 

Dear Sir.

I refer to your application that was lodges on 10 january 2013 and registered under the number referred to above .
I write to inform you that the European Court go Human rights, sitting in a single judgeformation( K. Wojtyczek assisted by a rapporteur in accordance with Article24 §2 of the Convention between 29 august 2013and 12 september 2013, decided to declare your applicationinadmissible.This deception was delivered on the last mentioned date .
In the light of all the material in its possesionand in so far as the matters complained of ware in within its competence, the Court found that  the admissibility crcriteria set out in Articles 34 and 35of the Convention have not been met.
This deception is final.It is not subject to any appeal either to the Grand Chamber or to any other body .The Registry is unable to provide you with any further details concerning the single Judge deception .Concequently , you will not receive any further correspondence from the Court  in connection in this case.In accordance with the Court instructions, the file will be destroyed one year after the date gof the single Judge deception.This letter is is sent persuantto Rule 52 A of the rules of CourtYourds fait fully for the court                                     Søren Prebensen                                    Head of division.

 

Det underlige var at en annen hadde mottatt den samme avslaget og disse sakene var totalt forskjellig..

Så nå det foreligger så få saker fra Norge er vel grunnen til at de blir avvist og ikke behandlet I det hele rakk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

374698_2993600405607_1037343629_n

Fakta “:

*Enetiltak havner I kategorien institusjoner I barnevernet .

*En forskningsrapport fra NTNU om barn og unges psykiske helse viser en høy forekomst på 76 % på psykiske lidelser I løpet av de tre siste måneder blandt unge I barnevernsinstitusjoner .

* Kun 38 % oppg at de har mottatt noen form for psykiatrisk hjelpfra sosialhelsetjenesteni løpet av denne perioden.

 

De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende og isoleres I såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn.

Norske kommuner vil ha flere slike tiltak.

Den 15 år gamle jenta fra Sørlandet , som er siktet på drap på en ung sommervikar på Sørlandssenteret I sommer , bodde I et enetiltak.

Det gjorde også 15 åringen, som drepte en sosionompå nattevakt I Askerfor noen år siden.

Aftenposten har bedt Bufdir om å lage en oversikt over barn og unge som bor I enetiltak I Norge .

Kartleggingen viser at det dreier sego m 110 barn.

Dette er tiltak rettet mot barn og ungdom med sœrlig store sosiale utfordringer , som ikke kan bo I fosterhjem eller på institusjon med andre barn .

I stedet bor de med tett oppfølging med flere voksne døgnet rundt .Det vil alltid vœre behov for en eller flere voksne på job døgnet rundt.

Derfor kan de dyreste enetiltakenekoste mere enn 25000 kroner pr. Døgn, opplyser assisterende director I Bufdir Kjetil A.Ostling

 

INGEN OPTIMAL LØSNING.

Barneombud Anne Lindboe er bekymret for broken av enetiltak.

Det kan vœrte nødbendig enkelte ganger , men det må vœre siste utvei .

Enetiltak er ingen optimal løsning, sier hun.

Lindboe sier at mange av disse 110 barna faller mellom to stoler.

De fyller ikke vilkårene for innlegegsle I psykisk helsevern, og de kan ikke bop å fosterhjem eller institusjoner .

Barneombudet berømmer barnevernet , men sier at enkeltebarn krever mere kompetanse en det barnevernet kan gi .

Det er grunn til å spørre seg  om systemet rundt de 110 barna har fungert eller om man burde ha reagert tidligere

 

KAN OPPLEVES SOM ISOLERENDE.

 

Bufdir viser at flere kommuner ønsker enetiltak.

Enetiltakene finnes over hele landet , og undommene bor I leilighet eller eget hus .

Tilbudet varierer etter den enkeltes behov.

Noen går på skoler I nœrmiljøetog deltar I fritidsaktiviteter, men’s andre har tilrettelagte tilbud.

Bufdir har nå bedt regionene I Bufetat om kartlegging av situasjonen, for å se hvilke behov disse barn har og hvilket tilbud som teterspørres.

Det er Bufetat som må godkjenne enetiltakene , som ofte drives av private aktører.

Bufdirs holdning er at man skal vœre restriktiv med å opprette enetiltak , og der har man vrt bekymret for utviklingenen tid

Det er en risiko for at strukturer , rutiner og fagmailjøet ikke fungerer ideelr ved oppstart av tiltakene .

Enetiltak er sårbart med hensyn til barnets rettsikkerhet.

Det er bekymringsverdig at sa mange unge med så sammensatte behov vurders som nødvendig

 

Kommentar”:

Barneombudet har for lengst bevist at hun kun er barnevernets ombud og ikke barnas .

Hun har gjentatte ganger kommet med åpenbare angrep på biologiske foreldre og anklaget dem for omsorgssvikt , når vi vet at barnevernet selv star for ca. 50 % av bekymringsmeldinger .

Da den nye lov om barnevern trådte i kraft i 1993 sammen med den politiske forvaltningsorganet Fylkesnemdene , forsvant også rettighetene til biologiske foreldre .
I løpet av ett år økte omsorgsovertakelsene med 400% .
Når skal Menneskerettskonvensjonen som Norge har undertegnet taes i bruk .
I årene 1970 – 79 var det ca. 3,6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis , mens det idag  blir benyttet akkuttvedtak i over halvparten av ”sakene”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/20/brev-til-barneombud-anne-lindmoe-om-logner-i-media/

 

Det er i fosterhjem og institusjoner overgrep mot barn foregår .

Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre ”løsninger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/17/seksuelle-overgrep-av-bufetat/

 

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.

Barnevernet og barnefaglige sakkyndige har hele tiden vist en påfallende liten interesse for dette.

Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i “Suicidologi” nr. 1 om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er “kortvarig”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/adskillelse-og-tap/

 

 

 

 

 

 

 

urettferdighetens gudinne.

Justisministeren er bekymret over utviklingen i en del andre land der regjetingen tar kontroll overt domstolene .

Aftenposten 15.08.2017.

Skal det taes lyd - og billedopptak i domstolene?
Hvordan skal domstolene organiseres ?
En ny kommisjon skal sikre Norges moderne og uavhengige domstoler.

 

EU har eragert overfor Polen , , som gir justisministeren fullmakt til å utnevne dommere .EU og andre europeiske land ser dette som et brudd på maktfordelingsprinsippet og uavhengigeten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt .
Utviklingen i en del land er bekymringsfull.
Domstolene i Norge har høy tillit og fungerer godt, men det er viktig å vurdere endringer , sier Justis-og Beredskapsminister Per Willy Amindsen.
Lyd - og billedoptak ?

Det er helt fundamentalt for en rettstat å ha uavhengige domstoler .Vi har kanskje tatt det for gitt.
Det som skjer i noen andre land gjør at vi må vœre veldig tydelige på domstolenes uavhengighet ..De fœrreste reflekterer over hvor viktig ett velfungernde rettssystem er også for ett velfungerende økonomisk system, sier Amindsen.
Moderne digitale hjelpemidlerog lyd og videoopptak av rettsforhandlingenevil gjøre rettsvesenet mere effektivt, mener justisministeren.
Det vil også styrke rettsikkerheten og skåne ofre for kriminalitet ved at de kan slippe og vitne flere ganger i retten.
Nye og moderne arbeidsformer er noe som skal vurderes av domstolkommisjonene.

Både domstolasministrasjonenog dommerforeningen har uttrykt bekymring over knappe budsjetter og og lengre saksbehandlingtid. Er det noe kommisjonen også vil se på ?
Det er viktig med en god og trygg finnasiering .
De økonomiske rammene ligger innenfor de ordinœre budsjettprossesser og statsbudsjettet.
Men jeg registerer de signaler som er kommet, sier Amundsen..

Kommisjonen får 15 medlemmer og skal ledes av Sorenskriver Yngve Svendsen i Kristiansand tingrett.
Utvalget får 3 dommere som medlemmerog også direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasonen blir medlem.

Viktig uavhengighet.

Tidligere Frp-leder Carl I Hagen er kommisjonenes mest kjente medlem..
I mange land gjør domstolene det som regjeringen eller diktatoren gir otdre om .
Utviklingen i noen europeiske land er svœrt uheldig .
Derfor er fokuset på domstolenes uavhengighet veldig viktig .
Og det er viktig at den lille mann og kvinne får sin rett.
Idag er det mange som av økonomiske grunner må gi opp , sœrlig i tvist med stat eller kommune, som ikke behøver å tenke på kostnadene ved en rettsprossess, sier Hagen..
Han mener at domstolene som den tredje statsmakt, er av heltavgjørende berydning for innbyggernes rettsikkerhet,
Hagen er også opptatt av domstolenes økonomi, slik at ikke knappe budsjetter fører til lang saksbehandlingstid og dårlig rettsikkerhet.

Struktur og oppgaver .

Norge har i dag 63 tingretter og 34 jordskifteretter i tillegg til 6 lagmannsretter og Høyesterett.
Domstolkommisjonene skla bl.a utredeorganiseringen av domstolene, ny domstolstruktur, domstolenes oppgaver , effektivtet, kvalitet og tilgjengelighet , dommerne og domstolenes uavhengighet, og forholdetmellom statsmaktene”: regjering, storting og domstoler .
Dommerforenngen har siden 2010 arbeidet for å få nedsatt en ny domstolkommisjon.
Det er viktig å sikre seg at dommerne og domstolene er uavhengige av regjering og storting.
Det som nylig har skjedd i Polen , gjør denne problemstillingen enda mere aktuell, ,sier Ingjerd Thue . leder av dommerforeningen.
Hun sier at prossessen med utnevnelse av dommere , fastsettelse av lønn for dommere og domstolenes budsjettsituasjon er viktige elementer som også må vurderesav den ne kommisjonen.
Knappe bevilgninger o nedbemanning har ført har ført til lengre saksbehandlingstid , noe som kan true erettsikkerheten

To viktige spørsmål

Advokatforeningen er også positiv til at det nå blir en gjennomgåelse av rettsvesenet.
Dete r sœrlig 2 spørsmål som er senterale , domstolenes uavhengighet og domstolstrukturen.
Dette er viktige spørsmål for en rettstat. og det er grunn til å ta opp dette til vurdering med jevne mellomrom.
Ikke minst med tanke på utviklingen i noen land i Europa , srlig Unggarn og Polen , som er svrt negativ,, sier generalsekretœr Merete Smith i advokatforeningen

urettferdighetens-gudinne

Stadig flere nordmenn opplever å bli utsatt for overgrep fra det offentlige.
Offentlige etater som skal hjelpe og rettleie den vanlige mann og kvinne og påse at de får den hjelp og veiledning de trenger , som offentlige kontorer plikter å gi , svikter.
( Vi ma huske at det offentlige byråkrati er en offentlig tjenesteytende nœring.)
Hva gjør vi da ?
Det er ett voksende problem at folk ikke har økonomi til å ansette en advokat for å fremme saken sin for retten.
Man blir ofte fortalt at går du til sak mot staten, kan du risikere å tape og betale skyhøye advokatsalœr.
Vinner du ,anker staten saken eller drenerer det hele ut selv om de er dømt.
I den senere har det vœrt forkusert på varsling , etter den såkalte “Monika-saken “ i Bergen.

Siden statlige organer er en tjenesteytende nœring , skal varsling fra vanlige folk taes med samme alvor som intern varsling i etatene
og skal avvikbehandles etter internforskriftene .
Ser man på statens rolle i sakene , har etater fra kommune, fylkesmann , skatteetaten, alle departement, NAV osv egne jurister og advokater , som er fast lønnet av staten.
Derfor har jeg studert loven og vurdert den opp med den praksis, som idag praktiseres , på bakgrunn har jeg satt sammen ett brev “Oversikt”, som er satt sammen i punkter hvilke roller advokatene og juristene har i det offentlige system og hvem som kan vœre prossessfullmektig for det enkelte menneske i medhold av Ttisteloven § 3-3 i rettsaker.
Staten er selvprosederende og bruker egne advokater, som er fastlønnet .
Derfor har ikke Staten lidd økonomisk tap som love krever, for å ha rett til å kreve saksomkostninger.
I tillegg må Staten underlegge seg tvisteloven §3-4 , første ledd.
For å si det litt populœrt , ingen prossessfullmakt, ingen representasjon.

ADVOKATROLLEN, REGJERINGSADVOKATEN OG HUSJURISTEN.
For å forstå problemstillingen, som er reist i mine innsigelser , må en samtidig forstå forskjellen mellom en advokat og en fast ansatt jurist , enten vedkommende er ansatt i staten , kommunen eller i det private arbeidsliv .

ADVOKATEN.

En advokat arbeider under eget navn og stiller sikkerhet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet . Advokaten er ansvarlig for sin virksomhet og sine handlinger.
Oppdragsgiveren ( den som söker rättslig bistand ) står fritt till å velige vilken advokat vedkommande ønsker ( det såkalte frie advokatvalg) .
Advokaten har på sin side rett til å velge sine klienter ( det såkalte frie klientvalg) , og han /hun står under gitte forutsetninger fritt til å frasi seg ett oppdrag.
Advokatens virksomhet reguleres i stor grad av Domstolloven og advokatforskriften.

REGJERNINGSADVOKATEN .

Regjeringsadvokaten - som i mange år har hatt ett sterkt ønske om å bli fremstilt og oppfattet som ett advokatfirma , står på sin side ikke fritt , men er derimot forpliktet , til å føre rettssaker kun for det offentlige , jf, Instruksen for Regjeringsadvokaten §2 , første ledd . Regjeringsadvokatens virksomhet bygger altså på en instruks , som vedkommende må bøye seg lydig etter , hvilket åpenbart kolliderer med prinsippet med advokatens uavhengighet .

Som en forlengelse av det ovennevnte er Regjeringsadvokaten forpliktet til å bistå embetmenn m.v som måtte bli saksøkt eller saksøker på statens vegne , jf Instruksen §3, fjerde ledd .
Regjeringsadvokaten kan pålegges å opptre som statens agent for EMD , Strasbourg , jf Instruksen § 2 , annet ledd .
Justisdepartementet kan nekte Regjeringsadvokaten å arbeide med gitte saker eller gitte institusjoner , jf, samme § , tredje ledd .
Ansettelse av advokater ved Regjeringsadvokatens kontor blir ikke gjort av Regjeringsadvokaten , men av Statsministeren , jf Instruksen §7 .
Regjeringsadvokaten er forpliktet til å ta seg av sœrlige viktige saker , jf. Instruksen § 8 .
Advokater ved Regjeringsadvokaten er ansatt med fast lønn og betaler ikke forsikring til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet .

Kort sagt er Regjeringsadvokaten ikke annet enn en fast ansatt jurist/juridisk lovgiver .
Imotsetning til den vanlige advokat , er “advokater” ansatt ved Regjeringsadvokatembetet hverken frie eller uavhengige .
Tverimot er de underlagt en offentlig instruks , hvor oppdragsgiver i realiteten er regjeringdsvokatens atbeidsgiver ( regjeringen ) eller underliggende departement .
Man kan følgelig slå fast at Regjeringsadvokaten er en fast ansatt jurist i for statsadministrasjonen .
Det blir åpenbart feil og en tanke absurd når regjeringsadvokaten omtaler sin arbeidsgiver / oppdragsgiver som “klient” og seg selv som advokat .

Ser vi hen til advokatforskriften , vil store deler av forskriften ikke gjelde for regjeringsadvokaten , se bl.a forskriftens kap 12 , pkt 1.2 9 Advokatens oppgave ) pkt. 2.1 ( advokatens uavhengighet ) , pkt. 2.3 ( fortrolighet ), pkr.3.1 ( aksept og avslutning av oppdrag ). ,pkt.3.2 ( Interessekonflikter . pkt.3.5 (klientmidletr) .pkt.3.6 ( ansvarsforsikring ) .
I lys av dette blir det uproblematisk å slå fast at regjeringsadvokatens birksomhet best må kunne sammenlignes med husjuristens arbeide og mandat .

HUSJURISTEN.

Det arbeidet en husjurist i det store ig hele arbeider for selskapet han er anatt i , er ikke advokatvirksomhet , men derimot juridisk virksomhet knyttet til selskapets drift.

Advokatvirksomhet er derimot den virksomhet , som utføres av en selvstendig praktiserende advokat i ett gitt oppdrag hvis opprinnelse i korthet bygger på 2 sentrale kriterier som jeg allerede har vœrt inne på “: 1. Advokaten har blitt kontaktet av en person eller juridisk enhet som ønsker hans engasjement ( det frie advokatvalg ) og 2. Advokaten har på fritt grunnlag akseptert klienten og oppdraget ( det frie klientvalg) .
]
Virksomhet innenfor denne rammen er advokatvirksomhet i sin reneste form .
Husjuristens virksomhet , i likhet med regjeringsadvokatens virksomhet, , har hverken sitt utspring hverken fra det frie advokatvalg eller det frie klientvalg og faller følgelig utenfor begrepet “; advokatvirksomhet .

prossessfullmakten.

En part som ønsker å la seg representere ved en advokat , eller ved en hvilken som helst annen person , som lovlig kan opptre som partens vegne , skal utstyre vedkommende med prossessfullmakt , jf, tvisteloven §3-4 .
Prossessfullmakten som er ett sikkert kjennetegn på at parten har overlatt representasjonen til en annen -omfatter alle rettergangsskritt relatert til fremme av saken , også det å frafalle saken , eller godta morpartens påstand , og det er i kraft av denne fullamkt at prossessfullmektigen representerer fullmaktsgiveren for retten .

Regjeringsadvokaten er ett organisasjonsledd under den offentlige forvaltning , og er folgelig og som nevnt overnfor -intet advokatfirma , hvilket er viktig å erkjenne, for å forstå problematikken som her reises .

At regjeringsadvokaten er ett statlig organisasjonsledd , er i samsvar med Instruksen §3 , hvor det er bestemt av Regjerinsadvokaten ikke har lov å drive saksøkervirksomhet for egen regning .

Instruksen § 3 lyder enkelt og greitt slik “:
“Regjeringsadvokaten skal ikke drive sakførervirksomhet for egen regning .
Videre er det ett fakrum at Regjeringsadvokaten ikke er tilgjengelig for det rettsøkende publikum , instittusjonen kan ikke velge sine klienter , og - ikke minst - så står ikke regjeringsadvokaten fritt til å trekke seg fra ett oppdrag slik en advokat kan gjøre , jf, tvisteloven § 3-6, annet ledd . Tvertimot . Dette er også meget sentralt i diskusjonen om hva regjeringsadvokaten er for noe , hvilket mandat og hvilken komperanse institusjonen har.

Som det fremgår av Instruksen §11 og forursetningsvis av § 2 , skal regjeringsadvokaten kommunisere med fagdepartementet , også i saker hvor embetsmann/ tjenestemann er saksøkt eller er saksoker . Opplysninger skal altså meddeles videre -i strid med advokatforskriften som i pkt 2.3.1, førtse ledd , første pkg , forbyr videre formidling av slik informasjomn .

Eksempelvis er juridisk rådgiving under advokatvirksomhet underlagt andre ansvarsreglet enn juridisk rådgiving gitt i forbindelse av drift av ett selskap hvor juristen er ansatt eller på andre måter engassjert
Denne selvstendighet kan også beskrives som uavhengighet til sakens parter og oppdraget og er kommet til utttrykk i advokatforskriften pkt. 2.1.1 .
Hverken husjuristen eller regjeringsavdokaten er uavhengige i forhold til deres oppdragsgiver/ foresatte .
Påstanden om eksistensen av en slik uavhengighet vil fremstå som fullstendig avsurd..

Det følger av det ovennevnte at regjeringsadvokaten hverken i henvœrende sak eller noen annen sak har vœrt , er eller kan bli utstyrt med prossessfullmakt.
Det er faktisk en umulighet , hvilket bekrefter at regjeringsadvokaten fører saker for offentlige organer gjennom instruks som aktiveres etter anmodning .
Som en konsekvens av denne instruksen har regjeringsadvokaten åpenbart ikke anledning til å tre tilbake fra oppdraget, hvilken i sin tur eliminerer påstanden at regjeringsadvokatten opptrer under en prossessfullmakt .
Med andre ord kan regjeringsadvokaten ikke opptre som prossessfullmektig .

Den omtalte instruks kan i prinsippet sammenlignes med med en hvilken som helst arbeidsinstruks hvor man risikerer å bli irettesatt eller avskjediget , dersom instruksen ikke følges
.Regjeringsadvokaten er således underlagt instruksjonsmyndighet, hvilket i sin tur vil ha den konsekvensat så lenge regjeringsadvokaten hevder å opptre som advokat og prossessfullmektig for staten , vil representasjonen vœre i strid med advokatpåskriften kapitel 12 “regler for god advokatskikk” , se spesielt pkt.1.2, annet , tredje og femte ledd, pkt.1.2, annet pkt og videre pkr 2.1.1, 2.1.12, 2.1.3, 2.2, ,2.3.1, 3.1.2, annet pkt , samr pkt3.1.6, 3.2.1 og pkt 3.3

Regjeringsadvokaten fører altså ikke en prossess for staten etter en prossessfullmekt , men derimot etter instruks , hvilket betyr at vedkommende er bundet på hender og føtter .
Regjeringsadvokatens virksomhet strider med andre ord imot de mest grunnleggende prinsipper en advokat bygger sin virksomhet på , herunder prinsippet om advokaters uavhengigget .

Jeg finner det her nødvendig å gjengi advokatforeningens innledende kommertarer til dette prinsipp “:
Som nevnr ovenfor under kommentarene RGA , punkr1.2 er det en forutsetning at advokaten skal kunne utføre sine oppgaver at han er uavhengig og ikke er bundet av andre hensyn enn hensynet til sin klient.

Advokatens uavhengighet er ett grunnleggende prinsipp i ethvert rettssamfunn og er da også det prinsipp som nevnet forst blandt de grunnleggende prinsipper i RGA, punkt 2

Dersom vi for argumentets skyld antar at regjeringsadvokaten skulle finne på å tre tilbake fra ett oppdrag , hvor man følgelig ber klienten ( eksempelvis regjeringen ) om å finne seg en annen advokat , vil vedkommende regjeringsadvokat umiddelbart bli sparket fra sin stilling , dette som en følge av overtredelse( manglende etterlevelse) av offentlig pålagt instruks .

Vi har nå brakt klarhet i forskjellen mellom en advokat og en fast ansatt jutist , at den som måtte ønske å representer en part i en rettsprossess må vœre utstyrt med en prossessfullmakt , samt at regjeringsadvokaten ikke kan drive advokatvirksomhet .
Spørsmålet vi nå skal bevege oss inn i , hvorvidt en part kan la seg representere ved en person som ikke kan arbeide under eller i medhold av en prossessfullmakt, slik tilfellet er med regjeringsadvokaten.

ER REGJERINGSADVOKATEN ÅÍ BETRAKTE SOM PROSSESSFULLMEKTIG ?

Når regjeringsadvokaten blir konfrontert med påstanden om om at man ikke har anledning/kompetanse til å opptre som prossessfullektig under rettergang, viser regjeringsadvokaten forsåvidt til riktig hjemmel , ( tviteloven §3.3) , for hvem som kan opptre som prossessfullmektig , men bortsett fra en blottet forutsetning , gis det ingen nœrmere redegjørelsefor hvorvidt regjeringsadvokaten skal vœre omfattet av denne bestemmelsen, og i såfall hvilken del av bestemmelsen som gir regjeringsadvokaten hjemmel til å handle som prossessfullmektig for staten.

I medhold av tvisteloven §3.3 kan følgende personer opptre som prossessfullmektig “

:1. Advokater.
2. Autiorisert advokatfullmektig ansatt i samme virksomhet som nr. 1
3. Partens nœrmetse ansatte i nœringsvirksomhet knyttet til tvisten ,
4. Annen skikket person som enten ikke driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet , eller - som i motsatt fall - oppfyller vilkårene i dl § 218 og
5. utenlandsk advokat .

Merk her at som en forutsetning for å kunne opptre som prosessfullmektig - uavhengig av hvilket alternativ som legges til grunn - er at vedkommende er gitt prossessfullmakt i tråd med tvisteloven § 3-4 , første ledd .
For å si det litt populœrt”; Uten prossessfullmakt, ingen representasjon , og som jeg allerede har slått fast ovenfor så har regjeringsadvokaten aldri vœrt i besittelse av en prossessfullmakt i noen sak , og da sier det seg selv at refjeringsadvokaten heller ikke - på lovlig vis - noen gang har opptrådt som prossessfullemktig i noen rettsal .

I brev av 2 mai 2011 uttalte regjeringsadvokaten følgende til Sivilombudsmnnen i sak om dokumentinnsyn i hervœrende sakskompleks .
Regjeringsadvokaten driver ikke formell forvaltningsvirksomhet, men advokatvirksomhet på linje med andre advokater “

Regjeringsadvokaten har dermed selv slått fast , en gang for alle hvordan man ser på sin egen virksomhet .
Som jeg straks skal komme tilbake til , beskriver denne anførselen ( gitt til Sivilombudsmannen ) en virksomhet som strider med instruksen i §3 og er dermed er virksomheten ulovlig .

I regjeringsadvokatens argumentasjon ( i korrespondanse med meg og sivilombudsmanneni 2011) sammenligner man seg selv med ansatte advokater , både interne- og organisasjonsadvokater .
Det er ingen uenighet i at jurister kan la seg ansette i selskaper/organisasjoner og gjennom sitt ansettelsesfiorhold utføre juridiske oppdrag for sin arbeidsgiver , men å kunne opptre som prossessfullmektiger og for sin arbeidsgiver - i retten -må vilkårene i ett av alternativene , som er listet opp i tvisteloven § 3-3 VŒRE OPPFYLT , samt at det må eksistere ett reellt fullmaktsforhold og en reell prossessfullmakt som ikke er underlagt noen restriksjoner / begrensinger mht. tilbakekall/fratreden.
Slik jeg forstår det , hjemler regjeringsadvokaten sin repersentasjon for det offentlige i tvisteloven§3*3 , nr, 3 .
Tvisteloven § 3-3, nr. 1 og 4 er utelukket .

Tvisteloven tar utgngspunkt i at parten selv kan prosedere sin sak .
Alternativt kan vedkommende engasjere en ekstern prossessfullmektig, eller eksempelvis la en av sine nœrmetse ansatte prosedere saken , men da for sistnevntes del - under en forutsetning ar representanten i det alminnelige handler på vegne av parten på det feltet saken gjelder,jf. Rt1996-1379
Ett prossessoppdrag vil ikke i seg selv tilfredsstille lovens krav , jf samme avgjørelse . Det samme må gjelde en instruks fra arbeidsgiver .
I og med at regjringsadvokaten bare i de sjeldneste tilfelle - om i det hele tatt oppfyller dette kravet , kan man slå fast at regjeringsadvokaten i utgangspunktetikke kan opptre som prossessfullemktig for offentlige parter .

“At det ikke eksisterer ( og med nødvendighet ikke kan eksistere) noen prossessfullmakt mellom regjeringsadvokaten og den offentlige “anmoder” er i seg selv tilstrekkelig for å kunne slå fast at det ikke eksisterer ett lovformelig prossessfullmektigforhold mellom regjeringsadvokaten og de to involverte departement i hervœrende sakskompleks.

Man er følgelig henvist til å slutte at at regjeringsadvokaten er å anse som partsrepresentanti retten, med de begrensinger som da gjelder, jf, tvisteloven §2-3 , første ledd i.f. og at staten følgelig er selvprosederende i de saker hvor regjeringsadvokaten opptrer “

Konklusjonen er dermed at regjeringsadvokaten ikke kan opptre som prossessfullmektig for noen domstol.

REGJERINGSADVOKATENS OMKOSTNINGSKRAV SVIKTER PÅ TO GRUNNLAG.
Dersom vi for argumentets skyld forutsetter at tvisteloven likevel gir regjeringsadvokaten hjemmel til å opptre som prossessfullmektig  for det offentlige , vil regjeringsadvokaten likevel av minst av to grunner - ikke kunne ta seg betalt for dette arbeide på det grunnlag som hevdes , og jeg går tilbake til problemstillingen nevnt under pkt. 2.1 ovenfor , nemlig at staten er selvprosederendeog har uansett ikke hatt noe økonomisk tap .
Ad 1 “: Staten er selvprosederende .

Regjeringsadvokaten har ikke pådratt seg utgifter i forbindelse med det aktuelle saksanlegget . Med andre ord har ikke staten hatt noe økonomisk tap .
Økonomisk tap er som kjent ett ubetinget  erstatningsrettslig vilkår ,
Regjeringsadvokaten har altså ikke påtatt seg tap knyttet til de to spesifikke saker og har heller ikke presentert honorarkrav til oppdragsgiver/klient , dvs de to departement .
Departementene har på sin side ikke betalt regjeringsadvokaten for disse ikke-eksisterende honorarkravene.
En slik utbetaling ville uansett vœre istrid med instruksen §3 som forhindrer regjeringsadvokaten å drive advokatfirma for egen regning .

Regjeringsadvokatens utgifter ( kontorleie, lønninger .m.m er forøvrig utredet på forhånd av den som finansierer kontoeret (SMK) og ett omkostningskrav i en konkret sak kan dermed uansett ikke forsvares .
Det foreligger ikke noe påviselig økonomisk tap .

Eksempelvis er det likegyldig om en av kontorets advokater sitter på kontoret eller går i retten for å representere sin eneste oppdragsgiver Staten .
Advokaten får sin lønn fra staten uansett, og staten på sin side har en fiksert lønnsforpliktelseoverfor den ansatte juristen, helt uavhengig om juristen er i retten eller sitter på kontoret og gjør annet forefallende arbeide .
Følgelig har ikke staten pådratt seg sœrskilte kosrtnader til lønn e.l ved den gitte sak og kan ikke påberope seg noe økonomisk tap.

Altså at regjeringsadvokaten til daglig arbeider for parten -eksempelvis for justisdepartementet , eller landbruks- og matdepartementet- på det feltet saken gjelder .
Og om en slik fullmakt hadde eksistert, hadde ikke regjeringsadvokaten hatt myndighet til å tre tilbake fra fullmaktsforholdet uten samtidig å måtte krenke instruks for regjeringsadvojken § 2,

Jeg minner forøvrig om at motivene i tvisteloven om tilkjennelse av omkostninger ikke er at den vinnende part skal tjene penger på rettsprossessen , men at vedkommende ikke skal tape penger .Endelig mener jeg at SI ikke har vurdert ( prøvet) dene innsigelsen .

Tvertimot har SI bare forutsatt at regjeringsadvokaten representerer staten ( som advokat/prossessfullmektig) og at denne ordning skal kunne reises ut av instruks for regjeringsadvokaten .
Denne instruks pålegger som kjent regjeringsadvokaten å bistå ved behov , men den gir ikke regjeringsadvokaen er rett til å opptre som prossessfullmektig.

Tvertimot står den som ett absolutt hinder for en slik representasjon.
Bestemmelsen om hvem som kan opptre som prossessfullmektig , finner man som nevnt ovenfor i tvisteloven §3-3, og altså ikke i den nevnte instruks.

At domstolene har akseptert denne praksis skyldes ikke at den er lovlig, men at ingen har protestert mot den , samt at dommerne i beste fall -tror at det skal vœre slik . Noe lovgrunnlag for regjeringsadvokens salœrkrav eksisterer ikke .

Staten er altså selvprosederende når den lar seg “representere “ ved regjeringsadvokaten. At staten v/ Justisdepartementet og v/Landbruks og matdepartementet har vœrt selvprosederende har som konsekvens  at disse departement og deres medhjelpere ikke har krav på mere enn “rimelig godtgjøring”, jf tvisteloven §20-5 , første ledd, siste pkt.
I og med at de offentlige tjenestemenn , som er ansatt hos regjeringsadvokaten og i departementene er fast lønnet av staten , vil ethvert forsøk på å kreve seg tilkjent omkostninger , også rimelig godtgjøring ,bli å betrakte som forsøk på bedrageri .
Ad 2-Staten har ikke hatt noe økonomisk tap.

En forutsetning for å kunne kreve omkostninger erstattet , er at det finnes ett gyldig grunnlag . Det må eksempelvis kunne påvises /dokumenteres at det er ett reelt økonomisk tap. Det sier seg selv at uten ett dokumentert økonomisk tap , finnes det intet grunnlag for å bygge ett ersttaningskrav på .
A ramse opp arbeidestimer - slik regjeringsadvokaten har gjort - dokumenterer ikke økonomisk tap .

Der forlanges det sikker /uomtvistelig dokumentasjonpå at de to departement har betalt honrarer /salœr til regjeringsadvokaten , og som vi nå vet kan det ikke eksistere slike økomomiske oppgjør mellom departementene og regjeringsadvokaten av minst to grunner “:

1. Regjeringsadvokaten har ikke lov til å drive advokat forretning for egen regning og har følgelig ikke lov til å skrive ut timer til sin arbeidsgiver ( som jo betaler kontorets ansatte fast lønn uansett og 2”: departenmentene/klientene har ikke hatt utgifter i forbindelse med regjeringsadvokatens engasjement.

Regjeringsadvokaten hat også hevdet at man gjennom domstolpraksis er gitt tilltaelse til å ta markedspris . Uttalelsen taler for seg hvor galt det er fatt. Det korrekte er at det overhodet ikke er tillatt å ta seg betalt., jf, instruksen §3 .Noe annet ville vœre i strid med instruksen .

Regjeringsadvokaten driver ikke for egen regning. og dets jurister er fast ansatte med fast lønn. Regjeringsadvokaten har ikke hjemmel til å ta betalt for sitt arbeid, enn mindre å kreve “markedspris” av den som har gått til sak mot det offentlige .
Det offentlige organ som har bedt om og fått regjeringsadvokatenes bistand i retten, betaler ikke for bistanden , og statsministerens kontor-som finasierer regjeringsadvokaten - kan på sin side ikke framlegge dokumentasjon på at man har hatt utgifter med administrasjon/ driften av regjeringsadvokaten utover det årlig budsjetterte . Det finnes intet tap ved utførelsen av regjeringsadvokatens arbeide .
Like fullt hevdes det at man har lov til å ta markedspris.

At denne praksis , som ikke kan betraktes som noe annet enn bedrageri , har kunne fortsette , skyldes åpenbart domstolens velsignelse, hvilket i sin tur skapes mistillit til rettsvesenet og det offentlige forvaltning av midler .  Denne spesialavtalen som foreligger mellom regjeringsadvokaetn og domstolene gir selvsagt ikke den nevnte praksis det minste legimitet,

For ytterligere å underbygge at staten er selvprosederende i saker hvor regjeringsadvoakten fører sak på statens vegne , kan vi se til statens innkrevingssentral ( SI) .

SI forfølger statens krav , men er ikke å anse  som prosessfullemktig i saker for retten , dette selv om SIs direktor utteder prossessfullmakt til egne juridiske konsulenter som går i retten . Dette var også situasjonen før SI - loven trådte i kraft .

Merk her at rettspraksis i realiteten har fastslått at en slik prossessfullmakt ikke er å anse som engasjement av prossessfullmektig, men derimot som delegering av partsrettigheter . Prossesuelt er staten å anse som selvprosedernde jf. HR-2002-00201.

Litt forenklet sagt er regjeringsadvokatens oppgave å forfølge statens rettslige interersseer ,mens SI s opgave er å forfølge statens økonimiske interesser . I prinsippet er det ingen forskjell mellom disse to institusjoner når de går i retten og repesenterer staten.

Høyesterett har allerede lagt til grunn at når SI går i retten er staten å an se som selvprosedrende.
Det samme må gjelde når regjeringsadvokaten går i retten . Dette bekreftes forsåvidt av instruksen § 2 hvor det eksplisitt nevnes at regjeringsasdvokaten er statens representant ( agent) i saker for EMD
Det er ingen forskjell fra det arbeid regjeringsadvokaten gjør i Strasbourg til det arbeidet regjeringsadvokaten gjør for sin atbeidsgiver i en hvilken som helst norsk domstol.

I lys av det som her er gjennomgått kan vi for sakens del slå fast at regjeringsadvokaten i beste fall har ivaretatt partsrettighetene til staten , eller sagt med andre ord “: staten har vœrt selvprosederende ved regjeringsadvokatens reperesentasjon / tilstedevœrelse i retten og har følgelig krav på å få dekket “rimelig godtgjøring” , jf. tvisteloven §20-5 , første ledd, siste pkt.

De tilkjente omkostningene savner alrså hjemmel og skal følgelig ettergies , jf, iså måte rundskriv G-09/2010, spesielt pkt.6.3 første avsnirr , annet pkt.

Som indikert like oven for, står regjeringsadvokaten / staten fritt å frafalle krav som er tvilsomme , eller som skulle mangle rettslig grunnlag , selv om der foreligger rettslig krav over omkostningskravet ,
Skulle ikke staten frakalle kravet , vil innsigelsen likevel kunne fremmes under tvangsfullbyrdese, jf. tvangfullbyrdelsesloven §4-2, førtse ledd , litra bog §5-6, første ledd .

Lagmannsretten har kun tatt stilling til omkostningskravets størrelse og ikke dets lovlighet/gyldighet . Sistnevnte er altså ikke rettskraftig avgjort og følgelig er namsmyndigheten forpliktet til å ta presussielt stilling til innsigelsen , og om nødvendig ta den til følge , jf. forså vidt tvangfullbyrdelsesloven §5 - 6 , annet ledd og Lg 2007-0188846

Før vi fortsetter kan det vœre nyttig med en oppsummering så langt “:
1. Regjeringsadvokaten har gjennom instruks ikke lov å drive advokatvirksomhet for egen regning, jf, Instruks for regjeringsadvokaten §3
2. Regjeringsadvokaten har ikke fakturert hverken Justisdepartementet leller Landbruks- og matdepartementet, for det arbeide som er utført i saken , hvilket er i tråd med nr.1 .
3, De to departementene har i tråd med nr. 1 og 2 ikke betalt for det arbeide regjeringsadvokaten måtte ha utført i saken .
4. Regjeringsadvokatens omkostningsoppgave , så langt det gjelder salœr , strider folgelig mot pkt 1-3 .

I lys av dissr 4 omtendigheter - som bekrefter at hverken regjeringsadvokaten eller de to departement har hatt noe økonomisk tap og følgelig ikke kan forsvare omkostningsoppgaven- er det klart at regjeringsadvokaten savner rettsgrunnlag for sitt salœrkrav . Salœrkravet fremstår som ett åpenbart forsøk til å bedra under og ved hjelp av prossess, og ethvert forsøk på inndrivelse av slike krav -også SI engasjement , vil bli og betrakte som forsøk og medvirkning til bedrageri ..

Til tross for dette har regjeringsadvokaten lykkes i både tingretten og Lagmannsretten hvor domstolene med sine avgjørelser - helt klart har gått utenomm sin kompetansenår de har lagt til grunn regjeringsadvokatens omkostningsoppgave, dette uten å ha prøver og langt mindre påvist det økonomiske tap som man etetr disse oppgaver hevder å ha pådratt seg .
En dommslutning som går ut på å betale erstaning for saksomkostninger ( honorar/salœr) , som den seirende opart ikke har pådratt seg - kan pg,a sitt innhold åpenbart ikke fullbyrdes .
Pengekrav som ikke har lovens beskyttelse, kan ikke gjøres gjeldende og kan da heller ikke forfalle til betaling . I så måte er kravet ikke forfalt , og det materialle vilkåret for tvangskraft er dermed ikke oppfylt , jf.tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4 .

Det bør understrekes at domstolene i hervœrende sak bare har vœrt prøver hvorvidt vilkårene for å ilegge omkostninger er oppfylt , jf, tvisteloven §20-2 første ledd( kort sagr dersom man vinner saken er vilkåret oppfylt , samt summarisk -omkostningskravet størrelse.
Hvorvidt vilkårene for å kunne kreve full erstatning , var oppfylt var derimot ikke prøvet , hvilket fremgår av dommslutningenog premissene for denne .
Retten har uten videre lagt til grunn at regjeringsadvokaten skal tilkjennes ett gitt beløp , beregnet etter en oppgitt timepris og ett gitt antall timer , ig dermed har domstolen gjort den kardinalfeilå tilkjenne omkostninger til en offentlig institusjon , som ikke har lov å kreve omkostninger , og som heller olle kan pådta seg omkostninger .

Ingen har stilt spørsmålstegn ved - og domstolen har heller ikke prøvd - hvorvidt regjeringsadvokaten har hjemmel til å krteve seg betalt for dette arbeid , om regjeringsadvokaten har fakturert Justisdepartementet og landnruks - og matdepartementet for sine honorarer elelr om de to departement faktisk har betalt regjeringsadvokaten det beløp som nå søkes innkrevet.

Innsigelsen om at de to departement ikke har blitt fakturert for regjeringsadvokatens engasjement og følgelig ikke har pådratt seg noe økonomisk tap, skal namsmyndighetene ta stilling til og dermed har jeg kommet over i vurderingen om namsmyndihetenes kompetanse mht fremlnte innsigelser .
SI mener nemlig at man ikke har anledning til å prøve innsigelsene , hvilket åpenbart er feil.

GENERELT OM NAMSMYNDIGEHTENES KOMPETANSE TIL Å PRØVE TVANGSGRUNNLAGET .

Som indirekt like oven for , er namsmyndighetene når vilkårene foreligger - förpliktat till å prøve alle innsigelser , igså innsigelser mot tvangsgrunnlaget ,jf. tvangfullbyrdelsesloven § 2-1 ANNET LEDD .

Dette har SI - enten som følge av inkopetanseeller usaklig påvirkning ( les”; korrumpering) nektet å gjøre .

Domstolenen skal på eget tiltak anvende gjeldende rettsregler , jf tvisteloven § 11-3 , første punkt. Dersom domstolen under anvendelse av en rettsregel akter å benytte ett faktum, som ikke har vœrt tema i saken , er retten forpliktet til å sørge for kon tradiksjon, jf. tvisteliven § 11-1 , tredje ledd . Ingen av de fire ovennevnte forutsetsetninger var gjort til gjenstand for prøving da saken gikk for domstolene,.

Som indikert fremgår det av tvisteloven §11-1 , tredje ledd, første punktat retten ikke kan bygge sin avgjørelse på ett faktisk grunnlag partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om .
Lagmannsretten har i hervœrende sak fortsatt og lagt til grunn ett faktum som ikke har vœrt tema i saken , nemlig det som er listet opp i pkt 1-4 ovenfor , og man står derved ovenfor en krenkelse av det kontradiktoriske prinsipp , hvilket ansees å vœre en alvorlig sakbehandlingsfeil-under prossess - ville ha ledet til opphevelse.
Jeg legger til her at det i rettsparksis er lagt til grunn at rettens feilaktige forutsetning mht det faktum avgjørelsen  ble bygget på , er å likestille med de tilfeller hvor retten uttykkelig har bygget på det faktum som partene ikke har hatt forutsetning til å uttale seg om , jf Rt -2012-1218 , note 50 , siste pkt , samt note 51, nest siste og siste punkt . Uavhengig av hva SI onsker og mener , har namsmannen kompetanse til å underkjenneen rettsavgjørelse- elelr deler av denne , dersom det er begått sakbehandlingsfeil av en lik art at avgjørelsen må betraktes som en nullitet, hvilket åpenbart er ilfellet i hertvœrende sak.
Hjemmelen for en slik underkjennelse er tvangsfullbyrdelesloven §4-2 første ledd, litra A .

AVSLUTTENDE KOMMENTAR.

Vi har i hervœrende dokument avklart følgende “:
* Regjeringsadvokaten kan ikke drive advokatvirksomhet
* Regjeringsasvokaten kan følgelig ikke fakturere salœrer
*Regjeringsadvokaten kan heller ikke ta imot betaling for salœrer.
*Regjeringsadvokaten kan ikke kreve motparten for salœrer
* Regjeringsadvokaten driver sin virksomj\het i medhold av instruks.

SVEIN JOHNSEN
HALVORSLI GRUNDERVIRKSOMHET
VESTERFJELL 17.04.17

 

EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet . Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang. Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er grotesk.

Dette har bonde Svein Johnsen og hans familie fått smertelig erfare gjennom flere års kamp der Mattilsynet i Melvik kommune har trakkassert og forfulgt familien i forsøk på å frarive familien rett til å drive med sitt "livsverk":http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/03/27/justismord-og-personforfolgelse/

Mattilsynet kom på utallige tilsyn og kom med unødige befalinger om hva som burde rettes opp på garden  ett eksempel er at de skulle presse Svein Johnsen til å frakte  100 kyr  fra fjellbeitet som ligger 6 mil fra  garden , slik at veterinœr Gro Leite Andersen fikk oppleve at en mann la seg paddeflatt for henne .

Svein Johnsen er en stø og solid mann som har integritet, I kafkaprossessen som fulgte var det mange involverte , Skatt Nord, NAV , Fylkesmannen ,Arbeidstilsynet  politimester Ole Bedrup Sœverud ble belønnet for sine løgnaktige ryktemakeri ved at han ble forfremmet til statsadvokat.

Uten at det foreligger ett eneste konkret dokumentasjon på at dyrene ble utsatt for noen form for brudd på dyrrevelferdsloven , ble dyrene tvangsslaktet og Svein Johnsen ble nektet å drive med dyr I  "86år":http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/01/15/boeretillatelse-for-hoygaffel/

 

mentale sykdommer

Google og Facebook følger alle våre aktiviteter og leser innholdet i private mailer og sms gjennom automatiserte prossesser.
Bruk av Facebook   nye like-emojier gjør de istand til å hente enda flere opplysninger om deg .
I februar oppgraderte Facebook sin like-knapp med en samling av 5 ulike symboler for at brukerne skal utfylle ett større følelsesregister for sine tilbakemeldinger på innlegg.
De fem er “love”. “haha”,”wow” , “trist” og “sint”.
Det er  blit nå lettere  å se enda tydeligere hva som utløser ett engasjement hos de fleste .
Opplysningene gjør kollossen innen sosiale medier dyktigere i å treffe målgrupper slik at markedsførere, analyseselskaper og deres annonsører kan tjene store penger på ditt privatliv,
Aktualitetsnettstedet Mic advarer brukerne mot å benytte de nye emojiene, for hver gang du bruker dem , får facebook en dypere innsikt om deg
FB har reknologi til å bruke dette i profileringen på nyhetsstrømmen rettet mot deg .
Så lenge du er pålogget facebook , kan selskapet følge med på hvilke  nettsteder  du besøker.
Det du skriver der , brukes til å tilpasse reklame rettet mot deg .
Facebook Messenger er blandt de tjenestene som krever tilgang til å lese , redigere og sende sms på telefonen..
Det danske forbrukerrådet “TŒNK” slo seg ikke til ro med facebooks forsikringer om at de ikke leser brukernes sms og klaget dette inn til det irske datatilsynet ettersom Facebook har sitt hovedkontor i Irand . Kravet ble avvist.
Facebook henter  også införmasjon basert på vennene dine uten noen form for samtykke..
Google henter sin informasjon ut fra innholdet i eposter på gmail og hva du søker etter på Googles søkemotor for å tilpasse reklamen rettet mot deg .

Hva med personvernet når Google kan bruke navn og profilbilde i annonser for steder du har anbefalt
Aftenposten testet 70 av de vanligste appene høsten 2014.
Allerede    da kunne 9 av dem , bl.a Skandiabanken lese smsene dine .
Andre tilganger som noen av appene ba om var foreksempel”:
* Tilgang til hvilke nettsteder du besøker
* Anropslisten din
*Kameraet og mikrofonen din
*Muligheten for å koble til andre trådløse nettverk enn det du er koblet til
* Nedlasting av filer uten at du får beskjed om det.
*Registrereing om du går, sykler eller kjører bil.

Facebook og Google men også norske 1881 var dem som ba om flest tillatelser.
Forbrukerrådet advarer mot at slike opplysninger kan misbrukes og selges videre uten at du får  kunnskap om det og verstingene er Finn.no,VG  DNBs Vipps og wodfeud..
Forbrukerrådet advarer spesielt mot apper som er gratis , fordi leverandørene er avhengige av å tjene penger , eventuelt videresalg av info hentet fra appen.
A slette Facebookkontoen er å trekke tilbake selskapets bruksrett til det du har publisert på nettstedet , men persondataene om deg følger med videre på ubetsemt tid .

Kilde “: Aftenposten INNSIKT 4/ 2016

The War on Reality: How globalists occupy your mind to control everything

 

urettferdighetens-gudinne

For en tid tilbake var jeg idiotisk nok til å takke ja til en delbetaling til 3 forskjellige firmaer hvor delbetalingen til å begynne med var kr. 95,- pr.mnd .

Etterhvert ble beløpet høyrere og ved 2 anledninger betalte jeg inn hele summen.

 

Etter en tid satte jeg meg ne dog gikk gjennom alle kvitteringene og fant ut at jeg hadde innbetalt godt og vel kr. 2000 .- til Klarna og min gjeld var I utgangspunktet kr. 539,-

Jeg tok kontakt med de som skulle ha betalingen , bl. A Ark bokhandel som ikke har mottatt en eneste krone.

 

Etter å ha sendt utallige meailer til Klarna hvor jeg ba om innsyn I mine innbetalinger , mottok jeg kun nye fakturaer med beskjed om å betale snarest.

 Fink 2.jpeg

Jeg sendte da en klage til Finansklagenemda , hvor jeg mottok ett skriv om at Klarna/Conecto hadde brutt loven og at informasjon skulle sendes innen  3 uker

 

Jeg har bedt om å få en dokumentasjon på hva mine penger har gått til . noe jeg ikke har mottatt av noen.

Etter flere uker mottar jeg ett brev fra Finansklagenemda at klagen ikke forte frem fordi jeg har vœrt for sen med betalingen og at jeg har betalt “mindre” enn jeg skulle .

 

Tidligere saker I Inkassoklagenemda .

Sak 202 2015.

Klager gis medhold og Conecto AS må i tilegg dekke nemndas omkostninger med kr 5000,- da de ikke har svart på nemndas henvendelser.

 

Sak 195 2015 .

 

Conecto AS må dekke nemndas omkostninger med kr 5000,- da de ikke har svart på nemndas henvendelser. Klagen avvises fordi den faller utenfor nemndas område. Dette betyr nødvendigvis ikke at klager kan være utsatt for urett behandling men saken kan ikke behandles i inkassoklagenemnda.

 

Sak 258 2015 .

Conecto tilbakebetalte til slutt kr 13000,- i inkassoomkostninger på eget initiativ rett før saken ble behandlet i inkassoklagenemnda. Samtidig besluttet inkassoklagenemnda at Conecto skulle dekke klagers advokatomkostninger med kr 15000,-.

Dette er kanskje den groveste saken etter vårt skjønn som noen gang har blitt behandlet i inkassoklagenemnda. Skyldner sine henvendelser og innsigelser ble ignorert, sakens saldo ikke korrigert og tvangssalg av skyldners eiendom ble begjært. Videre var saken ikke korrekt varslet og ble ført som 2 saker (noe som førte til unødvendige ekstra omkostninger) som burde vært samlet til en sak. Heldigvis ble skyldner reddet av sin dyktige advokat, den samme advokaten som heldigvis i ettertid fikk belyst saken i inkassoklagenemnda slik at forholdene kom frem i dagens lys. Rett og slett en skammelig sak som jeg tviler Sparebank 1 gruppen vil være seg bekjent av, eller?

Det er svært sjeldent inkassoklagenemnda ilegger inkassoselskapet å dekke saksomkostninger slik de har gjort i disse 3 sakene. I utgangspunktet tar inkassoklagenemnda kun stilling til inkassosalærets rettmessighet. Når de gjør dette i hele 3 saker er det tydelig at nemnda vil markere seg i forhold til den nonchalante holdningen Conecto her har utvist “her”:http://www.inkassoguiden.no/artikler/166-hva-gjor-finanstilsynet-na

Dagen etter at jeg mottok den endelige avgjørelsen mottok jeg en telefon fra en ansatt I Conecto som uttalte at hvis jeg innbetalte kr. 1500 med en gang , kunne saken vœre ute av verden . han forslo igså å redusere beløpet .

Jeg takket nei.

Jeg har dokumentasjon på alle beløp jeg har innbetalt og gir meg ikke før jeg har mottatt dokumentasjon på hva mine penger har gått til.

Så dermed må jeg kun legge tilo at Finansklagenemda er ikke for mennesker som ønsker rettferdighet , men kun for å støtte kriminelle innkassobytåer , som tjener seg rike på folk som sliter med å ƒå endene til å møtes.