2

2000px-us_great_seal_reverse

Jeg leser på Deres nettside at De vil påskynde innstalleringen for AMS, til tross for at informasjoen   som kommer fra andre land sier temmelig mye om at “smartmålere” er lite smart .

Og den vanlige argumentasjonen er at dette blir lettere for strømkundene .

 

Motivasjonen bak dette er at det er strømkundene som skal betale alle kostnader for en trvungen innstallering som gjør folk syke  og utsetter oss for full overvåking og skyhøye strømregninger .

Riset bak speilet er at de som motsetter seg dette og slipper innstalleringen på grunn av el-overfølsomhet , en gruppe som blir større og store, likevel må betale .

 

Jeg refererer til Deres nettside “:

 

Automatiske strømmålere (AMS) gjør at vi kan få bedre styring av strømbruken vår. For først da vil norske forbrukere få en reell mulighet til å følge med og utnytte fordelene som ligger i en bevisst “strømbruk”:http://www.forbrukerradet.no/vi-mener/lite-smart-a-utsette-smartness/

 

Jeg tror norske forbrukere er temmelig bevisste ved sitt strømforbruk .

Våre forfedre laget konsesjonsloven på norske hender for at vi som forbrukere skulle ha rimelig strøm, men dette har norske politikere forandret.

Marit Arnstad foreslo allerede I 2001 at vannet skulle selges ut , noe De kan høre fra dette “opptaket”:http://www.veoh.com/watch/v323159R4myEKMA

 

En ting er at disse automatiske målerne er meget sykdomsfremmende “:

 

Mennesket er som andre  dyr helt avhengig av å utnytte elektromagnetiske felt – i nervesystemet, i
celler og i omgivelsene. Vi er også avhengige av at de feltene vi omgir oss med, er så svake at de
ikke forstyrrer. Referansene under viser at nå gjør de ofte det – selv når de er svakere enn dagens strålegrenser.

 

De generelle virkningene på dyrelivet kan summeres opp slik:

forstyrret orienteringsevne, forstyrret celleutvikling, påvirket celledeling, endret immunforsvar,
forstyrret reproduksjon, målbare skadevirkninger på arveanlegg (DNA), tydelige virkninger på
nervesystemet, påviselig dårligere fruktbarhet, ugunstige virkninger på dyrelivet nær “sendemaster”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/01/03/apent-brev-til-statens-stralevern/

 

Jeg skulle tro at Forbrukerrådet burde vœre opptatt av forbrukernes interresser .

 

Prisen for dette er det forbrukerne som får og noen mener at prisen kan komme opp mellom 15-20 milliarder , skriver Lyses konserndirektør Eimund “Nygård”::http://www.tu.no/artikler/automatiske-strommalere-kan-bli-en-gigantisk-feilinvestering/223534

En sender skal sende måleravlesningene med faste intervaller til nettoperatøren som eier strømnettet. Avlesningsintervallene kan f.eks. være ett døgn eller én time, men der er eksempler på at med litt feil og ugunstige nettverkstyper (maskenett) kan man komme opp i 190.000 meldinger på et døgn.

Dessuten er altså tanken at målerne skal kommunisere med ting i huset, dels for å megle strømforbruk, dels for å muliggjøre nye tjenester for kundene, som samtidig betyr nye markeder der nettoperatøren får en forretningsmessig nøkkelposisjon, omtrent slik kabeloperatøren har på TV-siden gjennom boksen som tilbyr deg kanalene, lagring og filmer, og dessuten samler inn dine “brukerdara”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/01/03/apent-brev-til-statens-stralevern/

 

Retten til privatliv følger blant annet av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og står sentralt i EUs personverndirektiv (95/46 EF). Disse internasjonale regelsettene ligger til grunn for vår nasjonale personvernlovgivning.

Et vesentlig element i personvernet er at den enkelte skal ha kontroll over og i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger, herunder ha rett til å få vite hvilke opplysninger andre kjenner til om en selv og hva de brukes til.

Dette omtales ofte som personopplysningsvern, og det er primært denne dimensjonen som er underlagt omfattende lovregulering gjennom blant annet personopplysningsloven, helseregisterloven og regler om taushetsplikt. Men også personvern mer generelt er underlagt rettslig beskyttelse, for eksempel gjennom straffelovens regler om vern av privatlivets “fred”:https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/personvern/hva-er-personvern/id448290/

 

 

På moderne kontorer og private arbeidsområder brukes trådløs overføring (WIFI) mer og mer.

 

På arbeidsstasjonen eksponerer denne teknologien deg for høye nivåer av stråling i løpet av en dag, og du bør derfor vurdere tilstrekkelig beskyttelse. Transformer -22-100 nøytraliserer og harmoniserer den pulserende energien som slippes ut av WIFI nettverk på din arbeidsplass. Det skaper en beskyttende helsefremmende og stressfri arbeids sone i en radius på 20 meter.

Ubehag som hodepine, tretthet, indre spenning, konsentrasjonstap, og søvnforstyrrelser forsvinner. Brukere rapporterer at etter installasjon av en T-22-100 så har energinivået økt betydelig og de følte seg mer mentalt våkene og mer balansert. Arbeidet er mer avslappet og man lever bedre.

 

Lik 22-30 men større kapasitet på 20 meter i diameter og ca 100m2

https://www.altshop.no/bauer-transformer-22-100-wlan-tradlose-nettverk?aff_id=974

 
Green 8 Transformer produktene er utviklet for å nøytralisere de skadelige frekvensene slik at kroppen ikke påvirkes negativt av slike energier.

 

 

Transformer 22-100 WLAN Trådløse nettverk , passer for små bygninger og hele hjem.

 

 

Gir beskyttelse mot:

 

WLAN

 

WIFI Rutere

 

Bluetooth

 

 

Save

Save

Advertisements

H_Berge

Denne artikkelen er ett utdrag av artikkelen “En gran til besvœr” av jurist Hermann Berge.

Sak - og dokumentbehandlingssystemet LOVISA  ble innført i landets domstoler ( bortsett fra Høyesterett ) , som har vœrt  en gradvis prossess fra tidlig på 2000- tallet .
LOVISA  ble kåret til verdensmester og skal hjelpe dommere  til å holde orden på avtaler og berammelser og fungerer også som ett dokumentbehandlingssystem .
Slik fungerer det - når dommeren skal utarbeide  ett brev til partene eller skrive en dom , logger han eller hun seg inn på LOVISA , velger seg en passende mal for prosjektet , lagrer dokumentet med dokumentnavn , forfatter, sak, saksnummer og dokumenttype og en beskrivelse av innholdet .
Når dokumentet er färdig , skal dokumentet låses eller sikres mot senare  endringer , därefter skal dokumentet printes ut , signeras av dommeren  og lägges i posten for utsendelse , men ved utskriften av dokumentet  sluter LOVISA  å fungera .
Behandlingen av dokumentet er ikke ferdig i og med utsendelse , dokumentet skal også sikres og lagres .

Dokumentbehandlingssystemer som benyttes i rettsssammenheng skal ikke vœre mulig å endre  ett ferdig sikret dokument  med mindre endringen kan sikres og etterprøves.
Når det er nødvendig å foreta endringer , skal det fremgå av dokumentet at det er endret , hvem som har endret det og med hvilken hjemmel dokumentet er endret , og endringene  skal vœre etterprøvbare .
Men slike funksjoner eksisterer ikke i LOVISA  og skulle  aldri vœrt tatt  bruk.

Ett domsarkiv er ett arkiv hvor sikrede og  signerte rettsavgjørelser lagres .
LOVISA-arkivet er eft word-dokument  som hvem som helst kan åpne og lagre .
Når dommeren er ferdig med å skrive sin “dom” printes dommen ut - en dom skal fysisk vœre påført signaturer fra alle dommere , jf. tv l§     19-4 , annet ledd  og § 19-6 , annet ledd .

(1) En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt.
(2) Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.
(3) Avgjørelsen er avsagt muntlig når den er opplest i rettsmøte. Retten kan innkalle partene til eget rettsmøte for muntlig avsigelse av avgjørelsen.
(4) Når en sak er behandlet muntlig i Høyesterett, avsies avgjørelsen ved muntlig avstemning. Avgjørelsen er avsagt når rettens leder som siste dommer har stemt.
(5) Avgjørelsen skal avsies senest fire uker etter avslutning av hoved- eller ankeforhandling. Fristen er to uker i sak med bare én dommer. Når saken er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å overholde fristen, kan avsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skal årsaken oppgis i avgjørelsen. Når en sak er behandlet muntlig, skal retten ved forhandlingens avslutning meddele partene når avgjørelsen kan forventes  “avsagt”:http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_4-9#KAPITTEL_4-9
§ 19-6. Utforming og begrunnelse
(1) Rettens avgjørelser skal angi domstolen, tiden og stedet for avsigelsen, rettens medlemmer, partene og sakens nummer.
(2) Avgjørelsen skal være skriftlig og undertegnet av rettens medlemmer. I småkravprosessen kan dom avsies etter reglene i § 10-4 tredje ledd.
(3) Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder.
(4) Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte
a)
framstilling av saken,
b)
partenes påstander med påstandsgrunnlag, og
c)
rettens vurdering.
(5) Saksframstillingen og redegjørelsen for påstandsgrunnlagene skal konsentrert beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen. Deretter gjør retten rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjørelsen er bygd på. Overordnede domstoler kan i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til de underordnede domstolers begrunnelse i saken.
(6) Avgjørelser av Høyesterett som avsies ved muntlig avstemning, begrunnes ved dommernes stemmegiving.
(7) Dommer og kjennelser skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelser som  “treffes::http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_4-9#KAPITTEL_4-9.
Rettsavgjørelser skal signeres, scannes og lagres i f.eks. PDF-fil , da har man sikret den originale avgjørelsen .

De fleste  dommere skriver ut word-filen og sender dette udokumenterte dokumentet til forkynning som om det var en erettsavgjørelse , dette er rettstridig , men like fullt godtatt som excellent jus i Norge .
Før dommen blir sendt ut, blir det faktisk ikke tatt kopi av den før utsendelse , slik at domstolen ikke har noen kopier av de rettsavgjørelser som sendes ut .
Skulle noen ønske en kopi av en dom , kan sekretœren logge seg inn, skrive ut en utskrift , stemple den som “rett kopi “ av en original som ikke finnes og sender den ut .
I forhold til rettsikerheten er dette livsfarlig .

LOVISA har ingen sikkerhetsforanstaltninger  som kan hindre dem som måtte få adgang/tilgang  til systemet å endre rettsavgjørelser alt etter behov, og slike endinger blir ikke registrert .

Systemet står helt naken for korrupsjon uten vern .d

Hvis systemet b lir angrepet , finnes det ingenting som kan registrere slike  “angrep”:http://www.rettsnorge.com/artikler/2013/Juli/180713_Grantre_til_besv%C3%A6r_H%C3%B8yesterett_kan_velte.htm

urettferdighetens-gudinne

 

 

NORGE har 2 rettssystem - ett for JURIDISKE PERSONER og ett for "MENNESKER":https://www.youtube.com/watch?v=DqIDy20XrOU