baksidebildet-til-fb

 

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993

Det er i dag 12 fylkesnemnder, den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker.

*Fylkesnemnda er ett statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann.-

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte .
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg “mot”;http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.

Domstolene er underlagt Justisdepartementet

. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”

. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”, (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm  og barnevernets egen domstol.

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet ,

Den ekelte skal vœre beskyttet mot vilkårlighet og overgrep fra myndighetenes side go han (hun) skal ha mulighet for å forutberegne sin rettstillingog forsvare sine rettslige interresser. ( Eckhoff1966.86)
Kilde, Kampen om barnets  "beste":https://barnasombud.wordpress.com/2013/02/02/kampen-om-barnets-beste-er-rettsikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/

 

Advertisements

baksidebildet-til-fb

 

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.

Barnevernet og barnefaglige sakkyndige har hele tiden vist en påfallende liten interesse for dette.

Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i “Suicidologi” nr. 1 om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er kortvarig.

 

Barn som mister sine foreldre, besteforeldre, hele sin familieklan, hjemmet og lekekamerater, alt som gir dem kontinuitet i livet, klarer ikke denne sorgreaksjonen alene uten hjelp av sin egen familie.

Barnevernet og andre tilsatte har laget seg en stor og kollektiv livsløgn som de fastholder at barna har bedre av å bli flyttet “fra ett i deres øyne dårlig hjem” og langtidsplassert i et “velfungerende fosterhjem”.

De fortsetter sin livsløgn ved bevisst å svekke samværet mellom foreldre og barn i den latterlige tro at barn glemmer sine egne foreldre.

Det foreligger ingen forskning på hvordan barn opplever denne adskillelsen.

Denne livsløgnen blir delt av svært mange psykologer og psykiatere i barnevernområdet, departementet og oppfatningen til NOVA.

Den svenske forskeren Bo Vinnerljung har skrevet en avhandling om sine egne erfaringer på dette området og kom til den konklusjon at barn taklet bedre “ett såkalt dårlig hjemmemiljø” fremfor å bli flyttet til helt fremmede.

Å påføre barn en slik forferdelig tapsopplevelse og sorg som fjerning fra ett hjem og plassering i helt fremmede fosterhjem, innebærer så store traumer for ethvert barn at det bør ikke utføres uten i helt ekstreme tilfelle og da bør storfamilien til barna stille opp.

Det verste er at når fosterforeldre, institusjoner og barnevern ser at disse bortrøvede barn sørger over sin tapte familie gjør de vondt verre og sørger for å diagnostisere disse barna med ADHD, forsyne dem med Ritalin og sørge for en uopprettelig  "skade":http://www.nkmr.org/docs/DSM4_8_10_.pdf

ADHD.

Litt besynderlig er det at de fleste fosterbarn får diagnosen ADHD, som er en “sykdom” som ble funnet opp på en kongress for psykiatere i 1987.

Det amerikanske legemiddelverket FDA ga ut kraftige varsler om ADHD- midler i 2006.

Store psykiske påvirkninger som psykose, mani og hallusinasjoner er knyttet til ADHD-midler.

Ved universitetet i Texas, medisinsk fakultet, ble det allerede i 2005 oppdaget at alle de 12 barn som ble gitt Ritalin/Concerta, utviklet skader på kromosomene bare etter 3 mnd bruk.

Likevel fortsetter leger å gi ut disse midlene med den begrunnelse at barna blir kriminelle hvis de ikke får denne “medisinen”.

På skolen foregår skjulte ADHD- tester, laget av de samme forskere som er betalt av "legemiddelindustrien":http://www.nyhetsspeilet.no/2010/07/du-er-syk/

BARNEVERNSINSTITUSJONER.

Under den RødGrønne regjering har private barnevernsinstitusjoner hatt et overskudd på 220 millioner kroner, med andre ord en meget lukrativ forretning.

Ut fra en statistikk fra 1990 – 2006 er antall barn i barnevernets “omsorg” fordoblet fra 15000 – 31000 i løpet av de siste 10 år.

Antall barnevernsbarn har økt med 35 %.

Avisa “Vårt land” satte søkelys på de store kommersielle aktørene som nå erobrer det norske barnevernet.

Tall fra OPB, Organisasjonen for private barnevernstiltak, viser at stat og kommune bruker 2 milliarder kroner på kjøp av private barnevernstjenester.

1300 barn i Norge bor idag på barnevernsinstitusjon og private profitører driver stadig flere av disse plassene.

“Vårt land” trekker fram tre – 3- store, kommersielle barnevernsaktører:

Aleris Ungplan A/S

Aberia Oppvekst og Utvikling og

Tiltaksgruppen A/S

Aleris Ungplan A/S eies av den svenske investorfamilien Wallenberg og solgte i 2009 barnevernstjenester for 290 millioner kroner.

Aberia oppvekst og utvikling, ble etablert i 2010 og har til nå kjøpt opp flere barnevernsinstitusjoner i Norge og Sverige.

I Norge har de kjøpt “Nordre Kråkerud gård Kysthuset”, som driver 13 barnevernsinstitusjoner bare østfold":http://www.ssb.no/barneverni/"

 

 

baksidebildet-til-fb

 

Jon Alvheim var en meget avholdt lege og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var lege ved.

  • Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget “falske statistikker” som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse*.

11. november forsøkte han å få trykket sin artikkel “Barnevern og manglende rettsikkerhet” i Dagbladet.

Barne- og familieminister Laila Dåvøy uttalte at Alvheims uttalelser i Standpunkt om dette tema burde forbigåes i stillhet, til tross for at det i 1992 ble publisert en rapport som het “Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet” hvor det i denne rapporten ble konkludert med at" det var påvist en betydelig mangel på forståelse for forvaltningsmessige prinsipper og at behandlingsprinsippene må overholdes.

Hovedtyngden av barnevernssaker var allerede i 2003 analogt med Svanhild- Jensen- saken fra Kvœnangen, der barnevernet ynder å fremstille omsorgsovertakelser med den begrunnelse at det dreier seg om store rusproblem, men at det i hovedsak påståes at det dreier seg om “dårlig omsorgsevne”, og at det kan oppstå en omsorgssviktsituasjon en gang i fremtiden.

Det eksisterer vel neppe slike saker under andre myndigheter her i landet hvor mennesker blir idømt en straff for noe de “kanskje blir skyldige i” en gang i fremtiden?

Sakkyndige psykologer blir koblet inn etter at barnevernet har konkludert med at her foreligger det omsorgssvikt. Disse igjen er avhengige av den inntekt de mottar.

Den ene dagen kan de utrede for ett sosialkontor, dagen etter er den samme psykologen “fagkyndig dommer” i Fylkesnemnda.

Under slike forhold er rettssikkerheten for foreldre og barn nærmest ikke-eksisterende og de ender nesten alltid opp som tapere.

Allerede i 1995 la Jon Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:

Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.

Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.

Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet

. Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.

Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.

Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.

Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.

Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.

Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker

. Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.

Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende  "arbeide": https://www.facebook.com/notes/1199759980040977/

Han laget dessuten 10 regler for å unngå kontakt med barnevernet og dermed bli forfulgt og trakassert av dem.

Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt imot deg.

Ta straks kontakt med advokat. Oppsøk psykolog, selv om du er frisk.

Ta ikke imot hjelp- det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

Ta aldri imot tilbud om plass på mødrehjem, dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

Ank alle vedtak.

Ta aldri imot tilbud om beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak, mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

10. Trenger du hjelp, bruk venner og slekninger .

 

baksidebildet-til-fb

Jeg ønsker å rette en stor takk til Professor i språkvitenskap, Marianne Haslev Skånland, som har brukt mange år av sitt liv til å bekjempe terror-regimet innen barnevernet og som nå deler sine erfaringer om sitt arbeide, slik at vi kan fortsette kampen for rettferdighet og bidra til at barn kommer hjem til sine biologiske foreldre.

Hun mener bestemt at 98% av omsorgsovertakelsene er ugrunnede og gale og kunne ha vœrt unngått med skjønn og forstand.

Professor Marianne Haslev Skånland har skrevet en artikkel med tittel
Dr Mengele &co på ferde i norske  :hjem":http://www.mhskanland.net/page2/page40/page40.html
Artikkelen kom ut i 1995 og stod i avisene "Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt ".

Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen.

Samme år ble den internasjonale fosterheimskonferansen avholdt i Bergen med den misvisende tittel “Å bygge bruer”.

Programmet stilte rørende spørsmål om hvordan legitime foreldre kunne utgjøre en ressurs i fosterheimsomsorgen- både for barna, fosterforeldrene og de “profesjonelle hjelperne i barnevernet”.

Dette er vanvittig og fullstendig hårreisende, foreldre skal altså ikke få ha sine egne barn hjemme, men istedet skal de altså degraderes og ydmykes til å være tjenere for sine egne barns plageånder. * Psykopati kaller man slikt*

Foreldre blir frarøvet sin lovfestede ytringsfrihet hvis de på noen måte forsøker å kritisere myndighetene fordi barnevernet og domstolene truer dem hvis de går til media.

I tillegg ruinerer ofrene seg med utgifter til advokathjelp og uavhengige sakkyndige i sin ensomme kamp mot terrorregimet, mens barna blir holdt som gisler på barnehjem og institusjoner

Dette viser det egentlige politiske motivet hos det statlige barnevernet, det har ingenting å gjøre med omsorgssvikt hos foreldre, men tvertimot et konstruert behov for stadig flere jobber og stillinger innenfor det statlige barnevernet, dets sosionomer og psykologer.

Nesten samtidig ble det satt igang “ett såkalt Orion- prosjekt”, som ga barnevernet philatelist til å trenge seg inn i private hjem for å filme foreldre og barn, som barnevernet truet med å fjerne.

Hvis foreldrene motsatte seg dette, ble det regnet som ett sikkert bevis for at foreldrene var uegnet til å oppdra sine egne barn.

Jeg så filmen"Holocaust" og kan ikke fri meg for at sammenligningen med nazister og barnevernsansatte er synonymt.

I konsentrasjonsleirene ble det opprettet flere musikksammenkomster der jødene måtte spille musikk for sine bødler før de ble henrettet i gassovnene, for å gjøre det lettere for nazistene å gjøre deres tunge plikt.

Mange av begrunnelsene finner barnevernet opp selv og er faktisk så latterlige at hadde det ikke vœrt for at dette er blodig alvor, kunne man ledd av dette.

Noen eksempler på omsorgsovertakelse.

Datteren liker ikke fiskeboller, det er ett tegn på incest.

Barnet spiser så fort at det må foreligge incest

. Barnet spiser så langsomt at det må foreligge incest.

Moren hadde en husvert som ble sint fordi kattene tisset på gulvet, dette skjedde riktignok adskillige år før datteren ble født, men ble likevel brukt som et argument for at moren ikke kunne gi datteren et godt miljø.

Moren har cerebral parese og går med stokk, hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og kan heller ikke gå på ski med barnet.

Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver.

Klærne ligger ikke i militær orden i klesskapet.

Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet.

Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke klare å ta seg av mere enn et barn. Barnevernet tar derfor den ene av de nyfødte tvillingene fra moren.

Faren er syk, og moren får ikke arbeide utenfor hjemmet.

De seneste årene har barnevernet senket nivået for begrepet omsorgsovertakelser, slik at det som tidligere var normaltilstander nå med ett er blitt symptomer på at noe er galt.

Jeg har mottatt adskillige mailer fra foreldre som er skremt og truet av ett barnevern som tidligere var ett sted hvor de kunne søke hjelp, men som nå istedet truer med fjerning av barn.

En far fikk melding fra skolen hans sønn gikk på, at grunnet at denne faren tok seg tid til å smøre en god gammeldags matpakke med hjembakt brød og brunost, ble han mistenkeliggjort av rektor på skolen som mente det var omsorgssvikt at sønnen ikke fikk penger til å kjøpe pizza.

En mor skrev videre at barnevernet i hennes kommune, nærmest hadde brutt seg inn i hennes private hjem og truet med at hennes sønn hadde en for god mental kontakt med sin mor.

Ved siden av alt dette bruker barnevernet som argument at har noen selv vœrt barnevernsbarn, er vedkommende dermed ikke egnet til å ta vare på egne barn.

Grunnlovens §102 sier dessuten klart fra “at det ikke er tillatt med husinkvisisjoner unntatt i kriminelle tilfelle”. Til orientering står Norges Grunnlov over alle andre lover og forordninger.

Barnevernet setter både Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene tilside for Lov om barnevern, som i utgangspunktet skulle beskytte familien.

Svært ofte starter en barnevernssak med at mennesker oppsøker stedets sosialkontor for å søke økonomisk bistand i en tid hvor svært mange har en anstrengt økonomi, til tross for regjeringens mangfoldige løfter om å gjøre noe for de fattige, øker forskjellen mellom fattig og rik fra år til år og ifølge Frelsesarmeen her hvor jeg bor, er behovet for assistanse og hjelp fra dem bare i lille Moss, hvor innbyggertallet er ca. 35.000, blitt fordoblet på ett par år.

Utgangen på dette er omsorgsovertakelse, som stort sett skjer blant de laveste på den økonomiske og sosiale rangstigen.

Ved siden av en vanskelig økonomi velger myndighetene også å frata foreldrene barna for så å betale fosterforeldre den nette sum av opp mot kr. 70.000,- pr. mnd .

Dette er på toppen av alt skattefritt og føres på fosterbarna, slik at disse fosterforeldrene som sikkert har en rimelig inntekt fra før får enda mere.

Hva hadde ikke disse pengene betydd for foreldre med en anstrengt økonomi.

Grunnen til at disse fosterforeldrene holdes skjult fra skattelistene er vel sannsynligvis den at det er barnevernere, politifolk, dommere, psykologer og psykiatere som øker sin inntekt på denne måte samtidig som de fastholder sine egne profesjoner innen barnevernet. Dermed går den horrible offentlige barnehandelen i Norge sin skjeve gang
Sitat, Kan vi stole på at barnevernet gjør det beste for "barna":http://www.ba.no/puls/professor-som-pryler/s/1-41-799466

– Nei. De driver med helt irrelevante ting – til og med bevisst løgn – og de gjør klare feilvurderinger. Det er knapt til noe barns beste å bli skilt fra sine nærmeste og hjernevasket ved å høre nedsettende ting om foreldrene sine.

Klipp fra Samfunnsmagasinet.

En familie blant så mange andre i dette landet, fikk ikke fred fra Barnevernet og vurderte alvorlig å forlate Norge, noe de også gjorde. I lang tid hadde Barnevernet spredt løgner og usannheter om familien for å få en grunn til å fjerne barna fra familien. Det later til at Barnevernet kan foreta seg hva som helst for å ødelegge livet til andre mennesker.

Da dette ikke holdt opp, pakket familien sammen det de hadde, tok barna med seg og flyttet til Færøyene, som ligger under Danmark.

Men barnevernet ga seg ikke uten kamp, de skrev ett brev til barnevernet på Færøyene, som var spekket med løgn og de ba barnevernet på Færøyene holde familien under oppsikt.

Men heldigvis ble ikke dette brevet tatt alvorlig og hele familien lever nå godt og lykkelig sammen på Fœrøyene

En ganske så fortvilet barnefar, skrev for en tid tilbake til sfm.no. Han takket oss for å ta opp saker om falske beskyldninger og ren forfølgelse. Det er noe norsk barnevern har drevet med i minst 100 år, og fortsatt helt ustraffet. Norske myndigheter har tydeligvis rett til å lyve om andre mennesker, og beskylde dem for nær sagt alt mulig. (Noe det tidligere Øst-Tyske Statsi også drev på med i stor stil).

Barnefaren skrev også til sfm.no og fortalte at hans familie ikke fikk være i fred for nettopp barnevernet. De vurderte derfor å forlate Norge, dvs om ikke barnevernet stoppet å forfølge dem og plage dem. Det gjorde etaten åpenbart ikke. Familien pakket derfor sammen alt de eide, tok med seg barna og flyttet til det selvstyrte øyriket Færøyene som ligger under Danmark.

Forhold mellom hjelpesøker og hjelper.

Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.

Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe.

Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.

Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat.

Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.

Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet.

I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.

De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak økonomi.

Det betviles sterkt at barnevernet og politi stormer direktørboliger, presteboliger, eller de velsituerte på beste "vestkant":http://www.barnasrett.no/Artikler/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm

 

baksidebildet-til-fb

 

Mens jeg var bosatt i Moss , brukte jeg noen dager til å demostrere mot barnevernet og fikk tillatelse til å ha stand i en av byens største varehus .
En av gangene møtte jeg 2 medlememr av Ski Fosterhjemsforening som stod og averterte etter flere fosterhjem.

Jeg hadde lyst til å ta ett bilde av dem, noe jeg ikke fikk lov til, men gikk likevel bort for å stille dem noen spørsmål.

Ett av dem var;

Har dere statistikk og oversikt over barn og foreldre som tar sitt eget liv etter at barnevernet har brutt seg inn i deres liv?

De smilte og svarte at det hadde de ikke og at det sannsynligvis ikke forelå noe slikt.
Jeg spurte videre hvordan de kunne leve med seg selv når det i en årrekke har kommet frem at fosterbarn klarer seg så mye dårligere enn andre som vokser opp sammen med sin familie?

I en periode på 13 år fra 1990 – 2002 har Norsk Institutt for By og Regionforskning, NIBR, fulgt 100.000 barn og unge i barnevernstiltak over hele landet.

Nasjonale data er brukt fra Statistisk sentralbyrå.

Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og  "overfall":http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2005-12.pdf

I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære befolkning.

150 unge tilknyttet barnevernstiltak begikk selvmord i 1990- 2001, 8 ganger flere enn for andre barn og unge.

Barn med tilknytning til barnevernet og deres biologiske foreldre er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer, og det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre.

I perioden 1990- 2002 var det hele 99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre grad.

Antall tall på nye klienter økte fra 5.900 – 8.100 i hvert av de 12 år.

I 2002 hadde 5 % av disse grunnstønad for uførhet, og 7,5 % mottok hjelpestønad.

 

Av sykdommer disse barn i vernetiltak led av, var kreft, sykdom i nervesystem, sanseorganer og psykiske lidelser mest markante.

Men dette rammet ikke bare barnet, men også deres legitime foreldre.

3680 barn mistet sine mødre ved dødsfall, noe som tilsvarer hele 3,7 %.

6890 mistet sine sine fedre ved dødsfall, og det innebærer at 7% ble farløse.

615 av barna mistet begge sine foreldre.

953 fedre og 438 mødre valgte å ta sitt eget liv i fortvilelse over tapet av sine barn.

 

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

For å få tak i et tilstrekkelig høyt antall fosterforeldre lokker sosialmyndighetene med eventyrlig høy pleiegodtgjørelse. For et friskt barn får fosterforeldrene mellom 5000 og 10 000 kroner i måneden, for en stor del skattefritt, og det er ikke uvanlig at fosterforeldrene tar fire eller fem fosterbarn samtidig. For et handikappet barn kan pleiegodtgjørelsen være flere ganger høyere.

Ett eksempel fra Sverige , ikke ulikt Norge.

Der hvor det lokkes med så store pengesummer, melder det seg mange interesserte. At mange av dem har eller har hatt alkoholproblemer eller er tidligere straffet, forhindrer på ingen måte at sosialmyndighetene gjør dem til fosterforeldre. Til forskjell fra biologiske foreldre, som får sin bakgrunn, sine meninger og sitt liv gransket i detalj, blir fosterforeldrene, selsomt nok, knapt kontrollert.

Systemet kunne ikke fungere om barna hadde regelmessig kontakt med sine biologiske foreldre. Derfor blir foreldrenes besøksrett begrenset sterkt. Vanligvis kan de bare treffe sine barn hver tredje måned i et par timer, under overvåking av fosterforeldrene. Sosialmyndighetene kan også forby all kontakt med barna for de biologiske foreldrene. De backes ofte opp i sine besøksforbud av betenkninger fra barnepsykiatere, som gjerne avgir slike bestillingsverker fordi sosialmyndighetene er deres nesten eneste oppdragsgivere.

Denne uhellige allianse mellom maktbevisste sosialarbeidere, pengegriske fosterforeldre, og barnepsykiatere i avhengighetsforhold til sosialmyndighetene, har brakt uendelige lidelser over mange familier i Sverige. En rekke av disse tilfellene har jeg prosedert for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, også saken Stombrowski. Ved denne domstolen er Sverige flere ganger blitt dømt for sine krenkelser av menneskerettighetene i sammenheng med tvangsovertakelsene av omsorgen for barn. De svenske myndigheter har ikke trukket noen lærdom av dette. De har ikke engang alltid fulgt Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Sverige har fortsatt i dag ingen forfatningsrett som slike lover og tilstander kan innklages for og bli prøvet ved.

Dessverre er Sverige heller ikke alene lenger. Jeg har i den senere tid fått kjennskap til en rekke lignende barnevernssaker i Norge og konferert med alarmerte nordmenn. Situasjonen synes å være akkurat den samme som Sverige, det vil si: en katastrofe for de berørte barn og deres familier. Trekk for trekk er forhistorier, sakenes forløp, og sosialmyndighetenes fremgangsmåte parallell med de svenske. Man begynte øyensynlig på denne galeien senere enn i Sverige, men det ser ut til at Norge nå med stor fart er kommet inn i de samme ødeleggende og rettsløse tilstandene for barn og foreldre. I Danmark rapporterer en støtteorganisasjon for truede familier at barnevernet fjerner omtrent 30 barn per dag fra sine foreldre, hovedsaklig enslige mødre. Situasjonen i andre land er også "utovekkende":http://www.mhskanland.net/page2/page157/page157.html

 

 

 

baksidebildet-til-fb

 

Støttegruppen" var en gruppe som ble startet 21. september 2004 av 3 menn fra Stavanger som vokste opp på barnehjemmet Waisenhuset. Disse 3 og nye medlemmer hadde det til felles at de hadde opplevd seksuelle overgrep, og deres intensjon var å støtte andre som hadde opplevet noe lignende hvor de enn i landet kom fra og at alle skulle få erstatning for det de hadde opplevet. Dette fikk de også innfridd til slutt.

Waisenhuset ble grunnlagt i 1887 av prest, politiker og pressemann Lars Oftedal. De ble først ikke trodd, men fikk til slutt en samlet erstatning på kr. 1 million. Sammen med broren bodde Paulsen på det beryktede hus 8 på Waisenhuset fra 1971. Det var i dette huset to overgripere – en kvinne og en mann – begynte å jobbe i 1974. Kvinnen er død, mens politiet har henlagt sakene mot mannen på grunn av foreldelse.

De rundt 13 ofrene fra hus 8 truet i fjor sommer med søksmål mot kommunen hvis de ikke fikk en skikkelig erstatning.
Ståle Paulsen har en advarsel til de politikerne og myndighetene som tror det er slutt på barnehjemsskandaler i Stavanger. Han hevder at kontrollen og tilsynet med institusjoner ikke er så mye bedre i dag.

– Vi vet at det er folk fra Waisenhuset som jobber med barn i dag, og det gjør oss vondt. Vi vet hva de er i stand til å gjøre. Det er borti natten at de får jobbe med barn, sier Ståle Paulsen.

Fosterforeldre tiltalt for grov vold mot fosterbarn.

Kristiansand: Sjuåringen skal i følge tiltalebeslutningen ha blitt utsatt for ulike former for mishandling og vanskjøtsel fra han var to og et halvt år i juni 1999 til han var seks og et halvt år i 2003

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.

Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et tryggere hjem.

Da skal sju-åringen i følge tiltalen ha vært utsatt for dette:

Fra 1999-2003 ble han mishandlet og vanskjøttet ved at han ikke fikk mat, ble stengt inne, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til.
Han skal ha blitt slått flere ganger forskjellige steder på kroppen. Hånden hans har blitt skoldet i varmt vann.

I august 2002, skar fostermora ham i den høyre underarmen slik at åtte strekksener ble avkuttet i et tre centimeter langt sår. Det førte til at han måtte opereres. En av fingrene måtte trenes opp fordi den ikke hadde full funksjon.

Da var gutten fem og et halvt år. Først et års tid senere ble han tatt ut av fosterhjemmet etter å ha blitt mishandlet enda mer.

Fostermoren skal ifølge tiltalen ha skåret opp underarmen på den da fem år gamle gutten, slik at åtte strekksener ble kuttet av.

- Den gutten har alltid likt å lyve. Jeg skjønner ikke at de tror på en liten gutt i stedet for oss som er voksne, sier den tiltale fosterfaren til VG.

Gutten skal ifølge tiltalen gjennom fire år ha blitt vanskjøttet og mishandlet. Fosterforeldrene skal ha nektet ham mat, stengt ham inne, slått ham, skadet ham, truet og skremt, kjeftet og skreket på ham, heter det i tiltalen fra Statsadvokaten i Agder. Den svært alvorlige tiltalen ble gjort kjent gjennom NRK Sørlandet i går.

Fosterforeldrene stiller seg totalt uforstående og avvisende til anklagene.

- Dette er helt forferdelig. Vi har aldri gjort dette. Vi tror det er noen andre som står bak, sier den fortvilte fosterfaren.

Krevende gutt.

Ekteparet i 50-årene var engasjert av barneverntjenesten i Kristiansand kommune. De fungerte først som besøkshjem for gutten, men overtok som permanent fosterhjem da gutten var to og et halvt år gammel. 7-åringens biologiske mor fraskrev seg alt ansvar for sønnen og unnlot å hente ham til avtalt tid i besøkshjemmet.

Fosterfaren forteller at gutten var krevende.

- Vi forsøkte å oppdra ham på en like god måte som vi hadde oppdratt våre egne to barn. Men det var veldig vanskelig, sier mannen.

- Hvordan ble barnet påført den alvorlige skaden i høyre underarm?

- Han var aldri redd for noe. Ute i hagen vår ramlet han og skadet seg i armen i forbindelse med at han syklet over en smal planke. Han falt ca. 70 centimeter, svarer mannen.

Ifølge barnevernssjef Svein Ove Ueland i Kristiansand ble gutten behandlet for skadene i armen på Rikshospitalet. De åtte senene ble sydd sammen, og gutten måtte gå med gipset underarm i fire uker etter operasjonen.

Beskylder barnehage.

Det var barnevernet som anmeldte saken til politiet. Det skjedde samtidig med at de tok gutten ut av fosterhjemmet i mai 2003. 7-åringen har fortalt om vold og mishandling i flere dommeravhør. Den tiltalte mannen beskylder personalet i guttens barnehage for å ha rettet anklager mot fosterforeldrene.

- Etter at han hadde falt og slått seg i panna en gang, sa gutten i barnehagen at det var jeg som hadde slått ham. Men det stemmer ikke, sier mannen.

Han forteller at kona og han har to biologiske barn, i tillegg til at de har vært fosterforeldre for to andre jenter. Paret er av utenlandsk opprinnelse, men har bodd i Norge i nesten 20 år, ifølge tiltalte.

Tiltalen ble utferdiget 6. oktober, men ekteparet ble først i går kjent med at de var tiltalt. Fostermorens forsvarer, Grethe Wulff Langeland, er kritisk til det.

- Hvorfor tiltalen først ble kjent nå, vet jeg ikke. Jeg trodde saken var blitt henlagt, og jeg har ikke mottatt og lest et eneste dokument, sier Wulff  "Langeland":http://www.barnasrett.no/fosterforeldre_tiltalt.htm

baksidebildet-til-fb

 

Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra “barnets beste” og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro.

Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt.

Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør.

Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne.

Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade.
Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.

I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til.

Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike "situasjoner":http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/adele_johansen.htm

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?

I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny.

Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 “marcuser” fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere.

En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner.

Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.

 

Barnevernet i Norge – i fortid og nåtid
Kapittel 1 .

Den 6. juni 1886 ble Vergeråds- loven etablert i Norge, med ikrafttredelse fra den 1. januar 1900.

Norge var da det første land i verden som fikk ett offentlig barnevern og denne loven ble utarbeidet av riksadvokat Bernhard Getz.

For å kunne administrere denne loven, ble det oppnevnt ett vergeråd med presten som fast medlem, og seks andre medlemmer oppnevnt av kommunestyrAlle kommuner ble pålagt å ha vergeråd og deres oppgaver bestod i å iverksette tiltak mot moralsk utglidning eller forsømmelse i hjemmet.

Kirkedepartementet ga Den norske kirke og “Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet” som noe senere ble omdøpt til “Norsk misjon blant hjemløse”, oppdraget med å tvangsbosette taterne.

Mellom 1900 – 1970 ble minst 1500 barn fjernet fra sine familier og plassert i fosterhjem og barnehjem, ofte ble det ikke en gang fattet noe vedtak på dette.
Fra Minnehøytideligheten ved SKAMMENS STEIN i "2012":https://myspace.com/valerius_hildonen_nilsen/video/ris-kirke-oslo-minnestund-romani-taterfolket/58050763

Den dag idag er det mange som leter etter sin biologiske familie som resultat av disse overgrepene.

Den norske stat har bedt om unnskyldning til Romanifolket og millioner av kroner er utbetalt i erstatning.

Vergerådsloven ble erstattet av “Lov om barnevern” i 1953.

Igjen har skandalene stått i kø og igjen har det blitt utbetalt millioner av kroner for overgrep begått av barnevern og diverse barnehjem.

Denne loven trådte i kraft 1. juli 1954 og var gjeldende fram til 1993.

Med denne loven fulgte noe nytt, Fylkesnemndene for sosiale saker.

Barnevernet bruker Fylkesnemnda når de tvangsfjerner barn fra deres biologiske familie.

Ett år etterat denne loven trådte i kraft, økte omsorgsovertakelsene med ca. 400%.

I 2007 var barnevernets budsjett på kr. 10 477 335 000 kroner, altså nesten 10,5 "milliarder":http://www.barnasrett.no/erland_loken/barnevernet_i_norge.htm

Hvorfor går det så galt i barnevernet? Mye er basert på ideologi, og en utdanningen som ikke står i forhold til den makten de forvalter. Et forskerteam fra høyskolen på Lillehammer konkluderte i 2006 med at utdanningen til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke holder mål. De sier blant annet: Helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger fungerer kun som halvfabrikata, disse skulle aldri blitt sluppet løs på befolkningen. Dette kan du lese mer om i boken Utakter av forskerteamet ved Høgskolen i  "Lillehammer":http://www.hil.no/forskning/forskningsnyheter/arkiv/profesjonsutdanninger_som_halvfabrikata/om_utakter_og_forskningsprosjektet_kryssild

1

bakside-facebook

 

 

Jeg leste   Deres bok om Kristoffer to ganger  og som så mange andre ble jeg rystet I min sjel over den tragiske historien .

Det som sjokkerte meg like mye var at alle snudde ryggen til den lille gutten og unnlot å gjøre noe ,inkludert hans nœrmeste “familie”: https://bokelskere.no/bok/jeg-tenker-nok-du-skjoenner-det-sjoel-historien-om-christoffer/258054/

Jeg har lest flere avisartikler om denne gutten som ble pint I hjel av sin stefar og det har kommet frem at en representant fra barnevernet var til stede I hjemmet til Kristoffer og at denner representanten var meget behjelpelig med å nekte hans biologiske far enhver kontakt  med sin sønn.

For en tid tilbake skrev jeg ett brev til statsminister Erna Solberg med disse ord”:

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av hudeni ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår oglegger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap ivenstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden avvenstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstrelegg.»

Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.”

En annen tragisk historie utspilte seg på Stord der en liten gutt på 3 år ble drept av sin fosterbror , også her var barnevernet til stede .

5 søsken ringte  desperat til barnevern og politi for å få hjelp mot sin voldelige far , som stadig utsatte deres mor for vold.

Ingen lyttet til dem før det grusomme skjedde at moren ble funnet død av sine barn.

Verken  stefaren eller barnevernet m.m ble straffet for ”dette”: http://www.mayharriet.net/412303534

 

barnevernsvakten-jpg

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.

Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.

I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

Monika Nordli - Skammens  “stein”: https://www.youtube.com/watch?v=1mWD5vxnjMs

Save

8

aktivistgruppe ost haha

Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

 

De tvangsmidler som brukes av barnevernet i Norge   ofte gjennom akuttvedtak før undersøkelse er gjennomført og før saken har fått en rettslig prøving, betyr at barnetsrettssikkerhet svekkes. Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

 

I disse tilfellene er det ingen god klageadgang, fordi den instans som er ansvarlig for krenkelsen av barns rettigheter, er samme instans som har som oppgave å beskytte barnet. Det er «systemet»med barnevernet/ sosialtjenesten som definerer hva som er barnets beste. De har makt til å definere problemstillinger, makt til å gripe inn og makt til å evaluere sine egne avgjørelser.

 

Det er velkjent at maktfunksjoner må holdes atskilt dersom man ønsker å være en rettsstat verdig..

 

 

Det beste tiltaket for å bygge tillit i barnevernet, og for å få et barnevern som kan beskytte barn og gi barn og familier hjelp, ville være å ha et barnevern (sosialtjeneste) som utelukkende hardenne oppgaven. Dette kan være organisert som et landsdekkende rådgivningssenter, for eksempel etter modell fra Australia med såkalte «familierelasjonssentre» som er blitt bygget opp der. Dissesentrene, som gir råd og hjelp til barn og familier, ville måtte knytte til seg dyktige rådgivere, terapeuter og ikke minst meglere.

 

En annen myndighet, en tvangsmyndighet, vil være ansvarlig for å ta beslutninger vedrørende omsorgsovertakelse av barn. Denne myndigheten ville trenge dyktige etterforskere med kunnskap om barnsbehov og utvikling, kulturkompetanse og pålitelige avhørsteknikker - og med standardiserte etterforskningsmetoder basert på nasjonale retningslinjer, noe som mangler i dag.

 

Et slikt myndighetsorganvil bedre være i stand til å utarbeide et solid faktagrunnlag for å fatte velbegrunnede avgjørelser om tvangsinngrep - avgjørelser som så kan overprøves i en uavhengig domstol. I et sliktmedmenneskelig og rettssikkert system ville tillit kunne   ”bygges”: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvordan-skal-vi-verne-barna-1.453456#post_301077