baksidebildet-til-fb

 

Støttegruppen" var en gruppe som ble startet 21. september 2004 av 3 menn fra Stavanger som vokste opp på barnehjemmet Waisenhuset. Disse 3 og nye medlemmer hadde det til felles at de hadde opplevd seksuelle overgrep, og deres intensjon var å støtte andre som hadde opplevet noe lignende hvor de enn i landet kom fra og at alle skulle få erstatning for det de hadde opplevet. Dette fikk de også innfridd til slutt.

Waisenhuset ble grunnlagt i 1887 av prest, politiker og pressemann Lars Oftedal. De ble først ikke trodd, men fikk til slutt en samlet erstatning på kr. 1 million. Sammen med broren bodde Paulsen på det beryktede hus 8 på Waisenhuset fra 1971. Det var i dette huset to overgripere – en kvinne og en mann – begynte å jobbe i 1974. Kvinnen er død, mens politiet har henlagt sakene mot mannen på grunn av foreldelse.

De rundt 13 ofrene fra hus 8 truet i fjor sommer med søksmål mot kommunen hvis de ikke fikk en skikkelig erstatning.
Ståle Paulsen har en advarsel til de politikerne og myndighetene som tror det er slutt på barnehjemsskandaler i Stavanger. Han hevder at kontrollen og tilsynet med institusjoner ikke er så mye bedre i dag.

– Vi vet at det er folk fra Waisenhuset som jobber med barn i dag, og det gjør oss vondt. Vi vet hva de er i stand til å gjøre. Det er borti natten at de får jobbe med barn, sier Ståle Paulsen.

Fosterforeldre tiltalt for grov vold mot fosterbarn.

Kristiansand: Sjuåringen skal i følge tiltalebeslutningen ha blitt utsatt for ulike former for mishandling og vanskjøtsel fra han var to og et halvt år i juni 1999 til han var seks og et halvt år i 2003

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.

Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et tryggere hjem.

Da skal sju-åringen i følge tiltalen ha vært utsatt for dette:

Fra 1999-2003 ble han mishandlet og vanskjøttet ved at han ikke fikk mat, ble stengt inne, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til.
Han skal ha blitt slått flere ganger forskjellige steder på kroppen. Hånden hans har blitt skoldet i varmt vann.

I august 2002, skar fostermora ham i den høyre underarmen slik at åtte strekksener ble avkuttet i et tre centimeter langt sår. Det førte til at han måtte opereres. En av fingrene måtte trenes opp fordi den ikke hadde full funksjon.

Da var gutten fem og et halvt år. Først et års tid senere ble han tatt ut av fosterhjemmet etter å ha blitt mishandlet enda mer.

Fostermoren skal ifølge tiltalen ha skåret opp underarmen på den da fem år gamle gutten, slik at åtte strekksener ble kuttet av.

- Den gutten har alltid likt å lyve. Jeg skjønner ikke at de tror på en liten gutt i stedet for oss som er voksne, sier den tiltale fosterfaren til VG.

Gutten skal ifølge tiltalen gjennom fire år ha blitt vanskjøttet og mishandlet. Fosterforeldrene skal ha nektet ham mat, stengt ham inne, slått ham, skadet ham, truet og skremt, kjeftet og skreket på ham, heter det i tiltalen fra Statsadvokaten i Agder. Den svært alvorlige tiltalen ble gjort kjent gjennom NRK Sørlandet i går.

Fosterforeldrene stiller seg totalt uforstående og avvisende til anklagene.

- Dette er helt forferdelig. Vi har aldri gjort dette. Vi tror det er noen andre som står bak, sier den fortvilte fosterfaren.

Krevende gutt.

Ekteparet i 50-årene var engasjert av barneverntjenesten i Kristiansand kommune. De fungerte først som besøkshjem for gutten, men overtok som permanent fosterhjem da gutten var to og et halvt år gammel. 7-åringens biologiske mor fraskrev seg alt ansvar for sønnen og unnlot å hente ham til avtalt tid i besøkshjemmet.

Fosterfaren forteller at gutten var krevende.

- Vi forsøkte å oppdra ham på en like god måte som vi hadde oppdratt våre egne to barn. Men det var veldig vanskelig, sier mannen.

- Hvordan ble barnet påført den alvorlige skaden i høyre underarm?

- Han var aldri redd for noe. Ute i hagen vår ramlet han og skadet seg i armen i forbindelse med at han syklet over en smal planke. Han falt ca. 70 centimeter, svarer mannen.

Ifølge barnevernssjef Svein Ove Ueland i Kristiansand ble gutten behandlet for skadene i armen på Rikshospitalet. De åtte senene ble sydd sammen, og gutten måtte gå med gipset underarm i fire uker etter operasjonen.

Beskylder barnehage.

Det var barnevernet som anmeldte saken til politiet. Det skjedde samtidig med at de tok gutten ut av fosterhjemmet i mai 2003. 7-åringen har fortalt om vold og mishandling i flere dommeravhør. Den tiltalte mannen beskylder personalet i guttens barnehage for å ha rettet anklager mot fosterforeldrene.

- Etter at han hadde falt og slått seg i panna en gang, sa gutten i barnehagen at det var jeg som hadde slått ham. Men det stemmer ikke, sier mannen.

Han forteller at kona og han har to biologiske barn, i tillegg til at de har vært fosterforeldre for to andre jenter. Paret er av utenlandsk opprinnelse, men har bodd i Norge i nesten 20 år, ifølge tiltalte.

Tiltalen ble utferdiget 6. oktober, men ekteparet ble først i går kjent med at de var tiltalt. Fostermorens forsvarer, Grethe Wulff Langeland, er kritisk til det.

- Hvorfor tiltalen først ble kjent nå, vet jeg ikke. Jeg trodde saken var blitt henlagt, og jeg har ikke mottatt og lest et eneste dokument, sier Wulff  "Langeland":http://www.barnasrett.no/fosterforeldre_tiltalt.htm

Annonser

baksidebildet-til-fb

 

Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra “barnets beste” og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro.

Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt.

Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør.

Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne.

Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade.
Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.

I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til.

Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike "situasjoner":http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/adele_johansen.htm

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?

I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny.

Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 “marcuser” fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere.

En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner.

Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.

 

Barnevernet i Norge – i fortid og nåtid
Kapittel 1 .

Den 6. juni 1886 ble Vergeråds- loven etablert i Norge, med ikrafttredelse fra den 1. januar 1900.

Norge var da det første land i verden som fikk ett offentlig barnevern og denne loven ble utarbeidet av riksadvokat Bernhard Getz.

For å kunne administrere denne loven, ble det oppnevnt ett vergeråd med presten som fast medlem, og seks andre medlemmer oppnevnt av kommunestyrAlle kommuner ble pålagt å ha vergeråd og deres oppgaver bestod i å iverksette tiltak mot moralsk utglidning eller forsømmelse i hjemmet.

Kirkedepartementet ga Den norske kirke og “Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet” som noe senere ble omdøpt til “Norsk misjon blant hjemløse”, oppdraget med å tvangsbosette taterne.

Mellom 1900 – 1970 ble minst 1500 barn fjernet fra sine familier og plassert i fosterhjem og barnehjem, ofte ble det ikke en gang fattet noe vedtak på dette.
Fra Minnehøytideligheten ved SKAMMENS STEIN i "2012":https://myspace.com/valerius_hildonen_nilsen/video/ris-kirke-oslo-minnestund-romani-taterfolket/58050763

Den dag idag er det mange som leter etter sin biologiske familie som resultat av disse overgrepene.

Den norske stat har bedt om unnskyldning til Romanifolket og millioner av kroner er utbetalt i erstatning.

Vergerådsloven ble erstattet av “Lov om barnevern” i 1953.

Igjen har skandalene stått i kø og igjen har det blitt utbetalt millioner av kroner for overgrep begått av barnevern og diverse barnehjem.

Denne loven trådte i kraft 1. juli 1954 og var gjeldende fram til 1993.

Med denne loven fulgte noe nytt, Fylkesnemndene for sosiale saker.

Barnevernet bruker Fylkesnemnda når de tvangsfjerner barn fra deres biologiske familie.

Ett år etterat denne loven trådte i kraft, økte omsorgsovertakelsene med ca. 400%.

I 2007 var barnevernets budsjett på kr. 10 477 335 000 kroner, altså nesten 10,5 "milliarder":http://www.barnasrett.no/erland_loken/barnevernet_i_norge.htm

Hvorfor går det så galt i barnevernet? Mye er basert på ideologi, og en utdanningen som ikke står i forhold til den makten de forvalter. Et forskerteam fra høyskolen på Lillehammer konkluderte i 2006 med at utdanningen til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke holder mål. De sier blant annet: Helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger fungerer kun som halvfabrikata, disse skulle aldri blitt sluppet løs på befolkningen. Dette kan du lese mer om i boken Utakter av forskerteamet ved Høgskolen i  "Lillehammer":http://www.hil.no/forskning/forskningsnyheter/arkiv/profesjonsutdanninger_som_halvfabrikata/om_utakter_og_forskningsprosjektet_kryssild

1

bakside-facebook

 

 

Jeg leste   Deres bok om Kristoffer to ganger  og som så mange andre ble jeg rystet I min sjel over den tragiske historien .

Det som sjokkerte meg like mye var at alle snudde ryggen til den lille gutten og unnlot å gjøre noe ,inkludert hans nœrmeste “familie”: https://bokelskere.no/bok/jeg-tenker-nok-du-skjoenner-det-sjoel-historien-om-christoffer/258054/

Jeg har lest flere avisartikler om denne gutten som ble pint I hjel av sin stefar og det har kommet frem at en representant fra barnevernet var til stede I hjemmet til Kristoffer og at denner representanten var meget behjelpelig med å nekte hans biologiske far enhver kontakt  med sin sønn.

For en tid tilbake skrev jeg ett brev til statsminister Erna Solberg med disse ord”:

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av hudeni ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår oglegger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap ivenstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden avvenstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstrelegg.»

Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.”

En annen tragisk historie utspilte seg på Stord der en liten gutt på 3 år ble drept av sin fosterbror , også her var barnevernet til stede .

5 søsken ringte  desperat til barnevern og politi for å få hjelp mot sin voldelige far , som stadig utsatte deres mor for vold.

Ingen lyttet til dem før det grusomme skjedde at moren ble funnet død av sine barn.

Verken  stefaren eller barnevernet m.m ble straffet for ”dette”: http://www.mayharriet.net/412303534

 

barnevernsvakten-jpg

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.

Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.

I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

Monika Nordli - Skammens  “stein”: https://www.youtube.com/watch?v=1mWD5vxnjMs

Save

8

aktivistgruppe ost haha

Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

 

De tvangsmidler som brukes av barnevernet i Norge   ofte gjennom akuttvedtak før undersøkelse er gjennomført og før saken har fått en rettslig prøving, betyr at barnetsrettssikkerhet svekkes. Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

 

I disse tilfellene er det ingen god klageadgang, fordi den instans som er ansvarlig for krenkelsen av barns rettigheter, er samme instans som har som oppgave å beskytte barnet. Det er «systemet»med barnevernet/ sosialtjenesten som definerer hva som er barnets beste. De har makt til å definere problemstillinger, makt til å gripe inn og makt til å evaluere sine egne avgjørelser.

 

Det er velkjent at maktfunksjoner må holdes atskilt dersom man ønsker å være en rettsstat verdig..

 

 

Det beste tiltaket for å bygge tillit i barnevernet, og for å få et barnevern som kan beskytte barn og gi barn og familier hjelp, ville være å ha et barnevern (sosialtjeneste) som utelukkende hardenne oppgaven. Dette kan være organisert som et landsdekkende rådgivningssenter, for eksempel etter modell fra Australia med såkalte «familierelasjonssentre» som er blitt bygget opp der. Dissesentrene, som gir råd og hjelp til barn og familier, ville måtte knytte til seg dyktige rådgivere, terapeuter og ikke minst meglere.

 

En annen myndighet, en tvangsmyndighet, vil være ansvarlig for å ta beslutninger vedrørende omsorgsovertakelse av barn. Denne myndigheten ville trenge dyktige etterforskere med kunnskap om barnsbehov og utvikling, kulturkompetanse og pålitelige avhørsteknikker - og med standardiserte etterforskningsmetoder basert på nasjonale retningslinjer, noe som mangler i dag.

 

Et slikt myndighetsorganvil bedre være i stand til å utarbeide et solid faktagrunnlag for å fatte velbegrunnede avgjørelser om tvangsinngrep - avgjørelser som så kan overprøves i en uavhengig domstol. I et sliktmedmenneskelig og rettssikkert system ville tillit kunne   ”bygges”: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvordan-skal-vi-verne-barna-1.453456#post_301077