George erwell

Det er i år 100 år siden unionsoppløsningen med Sverige. Norges politikere har for lengst latt landet okkupere  ved å tillate en masseinnvandring av  fremmede folkegrupper og raser. Vår nasjon har ikke lenger frihet, men er tvunget til en ny underkastelse!  De unasjonale som er skyldige i denne

tragedien skal nå feire hundre år som ” fri nasjon”! En utrolig frekkhet!!!!                                                           

                                                                                                                                                                

                            17. mai 2004.

                        Igjen står flaggstangen naken,

                        Norge er atter i krig.

                       Fremmede hærtar landet

                       i et kvelende, klebrig sig.

                      Vi trodde at Nordmenns verdier

                      gav kraft til å løfte i flokk,

                      men blåøyde gav vi vårt husrom

                      til dem som visst aldri får nok.

                      Vi vil ikke  fremmede takke

                      for hva vi har bygget her nord!

                      Hva skapte de selv der de kom fra,

                      der de hungrende klager i kor.

                     Erobrerne øker i antall,

                     av frekkhet og krav får vi nok.

                     De håner oss, misbruker Flagget

                     og raner og voldtar i flokk.

                    Forræderne verner om makten,

                    vårt ønske var frihet og fred!

                    Men statsmaktens bataljoner

                    har maktet å bryte det  ned.

                   Vår ungdom, og landets fremtid!

                   Vær stolt av din ætt og ditt land!

                   Stå sammen mot svikets apostler

                   til landet igjen er på hand!

Åsen, 17. mai  2004.

Norvald  Aasen.

6983 Kvammen.

 

 

Advertisements

DSC01455.JPG

Arne Burmann Karlsen.

 

For 3 dager siden mottok jeg beskjeden at min gamle venn Arne Burmann Karlsen hade gått ut av tiden i en alder av 68 år .
Det er 48 år siden vi møtte hverandre for første gang .

Jeg hadde nettopp flyttet fra Drøbak til Fredrikstad der min familie bodde for å vœre nœrmere dem.
Min brors forlovede hade lyst å bli nœrmere kjent med meg attersom alt tydet på at hun kom gil å bli ett medlem av familien vår .

Denne kvelden bestemte vi oss for å gå ut sammen for å bli kjent med hverandre .
På den tiden var det faktisk kun 2 restauranter i Fredrikstad, vi valgte den som lå i Gamlebyen , som het Tamburen, ett koselig sted med pub i kjelleren og restaurant i 2 etasje.

Det var en mandag og det var kun 3 mennesker som satt der da vi kom , som viste seg å vœre min brors venner .
En av dem var en en mann med fantastiske røde krøller og ett humoristisk smil , som het Arne .

Fra første stund hadde vi kun øye for hverandre og hele den sommeren fartet vi rundt i den gamle saaben hans . Han var sjømann og telegrafist og jeg var klar over at han snart måtte ut og jobbe igjen .

Jeg husker alle de fine samtalene vi hadde på kjøkkenet til hans foreldre i sene nattetimer og sammen med felles venner .
Ikke en eneste gang hørte jeg ett negativt ord fra han om andre mennesker.
I årenes løp fortsatte vi å holde sammen til tross for at han var borte ganske mange måneder i året .

Etterhvert fant vi andre kjœrester , men det var ingen jeg satte slik pris på som Arne og ingen som kjente meg så godt som han på godt og vondt og som jeg kunne åpne meg for .

De siste årene har jeg bodd andre steder enn Fredrikstad , men i løpet av den siste måneden har han dukket opp i mine drømmer og jeg følte at det var noe han ville si meg .

Jeg sender mine tanker til familien hans i denne sorgens stund .
Da jeg flyttet sammen med Rune , var vi ofte ute sammen alle tre og jeg husker Rune sa at Arne var den eneste av mine gamle venner han ikke var sjalu på og jeg svarte at Arne var den eneste han burde vœre sjalu på , selv om grunnene for det aldri var tilstede.

Farvel min kjœre venn , jeg tenner ett lys for deg og håper at du treffer alle gamle venner som gikk ut av tiden før deg .