baksidebildet-til-fb

 

Mens jeg var bosatt i Moss , brukte jeg noen dager til å demostrere mot barnevernet og fikk tillatelse til å ha stand i en av byens største varehus .
En av gangene møtte jeg 2 medlememr av Ski Fosterhjemsforening som stod og averterte etter flere fosterhjem.

Jeg hadde lyst til å ta ett bilde av dem, noe jeg ikke fikk lov til, men gikk likevel bort for å stille dem noen spørsmål.

Ett av dem var;

Har dere statistikk og oversikt over barn og foreldre som tar sitt eget liv etter at barnevernet har brutt seg inn i deres liv?

De smilte og svarte at det hadde de ikke og at det sannsynligvis ikke forelå noe slikt.
Jeg spurte videre hvordan de kunne leve med seg selv når det i en årrekke har kommet frem at fosterbarn klarer seg så mye dårligere enn andre som vokser opp sammen med sin familie?

I en periode på 13 år fra 1990 – 2002 har Norsk Institutt for By og Regionforskning, NIBR, fulgt 100.000 barn og unge i barnevernstiltak over hele landet.

Nasjonale data er brukt fra Statistisk sentralbyrå.

Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og  "overfall":http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2005-12.pdf

I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære befolkning.

150 unge tilknyttet barnevernstiltak begikk selvmord i 1990- 2001, 8 ganger flere enn for andre barn og unge.

Barn med tilknytning til barnevernet og deres biologiske foreldre er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer, og det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre.

I perioden 1990- 2002 var det hele 99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre grad.

Antall tall på nye klienter økte fra 5.900 – 8.100 i hvert av de 12 år.

I 2002 hadde 5 % av disse grunnstønad for uførhet, og 7,5 % mottok hjelpestønad.

 

Av sykdommer disse barn i vernetiltak led av, var kreft, sykdom i nervesystem, sanseorganer og psykiske lidelser mest markante.

Men dette rammet ikke bare barnet, men også deres legitime foreldre.

3680 barn mistet sine mødre ved dødsfall, noe som tilsvarer hele 3,7 %.

6890 mistet sine sine fedre ved dødsfall, og det innebærer at 7% ble farløse.

615 av barna mistet begge sine foreldre.

953 fedre og 438 mødre valgte å ta sitt eget liv i fortvilelse over tapet av sine barn.

 

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

For å få tak i et tilstrekkelig høyt antall fosterforeldre lokker sosialmyndighetene med eventyrlig høy pleiegodtgjørelse. For et friskt barn får fosterforeldrene mellom 5000 og 10 000 kroner i måneden, for en stor del skattefritt, og det er ikke uvanlig at fosterforeldrene tar fire eller fem fosterbarn samtidig. For et handikappet barn kan pleiegodtgjørelsen være flere ganger høyere.

Ett eksempel fra Sverige , ikke ulikt Norge.

Der hvor det lokkes med så store pengesummer, melder det seg mange interesserte. At mange av dem har eller har hatt alkoholproblemer eller er tidligere straffet, forhindrer på ingen måte at sosialmyndighetene gjør dem til fosterforeldre. Til forskjell fra biologiske foreldre, som får sin bakgrunn, sine meninger og sitt liv gransket i detalj, blir fosterforeldrene, selsomt nok, knapt kontrollert.

Systemet kunne ikke fungere om barna hadde regelmessig kontakt med sine biologiske foreldre. Derfor blir foreldrenes besøksrett begrenset sterkt. Vanligvis kan de bare treffe sine barn hver tredje måned i et par timer, under overvåking av fosterforeldrene. Sosialmyndighetene kan også forby all kontakt med barna for de biologiske foreldrene. De backes ofte opp i sine besøksforbud av betenkninger fra barnepsykiatere, som gjerne avgir slike bestillingsverker fordi sosialmyndighetene er deres nesten eneste oppdragsgivere.

Denne uhellige allianse mellom maktbevisste sosialarbeidere, pengegriske fosterforeldre, og barnepsykiatere i avhengighetsforhold til sosialmyndighetene, har brakt uendelige lidelser over mange familier i Sverige. En rekke av disse tilfellene har jeg prosedert for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, også saken Stombrowski. Ved denne domstolen er Sverige flere ganger blitt dømt for sine krenkelser av menneskerettighetene i sammenheng med tvangsovertakelsene av omsorgen for barn. De svenske myndigheter har ikke trukket noen lærdom av dette. De har ikke engang alltid fulgt Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Sverige har fortsatt i dag ingen forfatningsrett som slike lover og tilstander kan innklages for og bli prøvet ved.

Dessverre er Sverige heller ikke alene lenger. Jeg har i den senere tid fått kjennskap til en rekke lignende barnevernssaker i Norge og konferert med alarmerte nordmenn. Situasjonen synes å være akkurat den samme som Sverige, det vil si: en katastrofe for de berørte barn og deres familier. Trekk for trekk er forhistorier, sakenes forløp, og sosialmyndighetenes fremgangsmåte parallell med de svenske. Man begynte øyensynlig på denne galeien senere enn i Sverige, men det ser ut til at Norge nå med stor fart er kommet inn i de samme ødeleggende og rettsløse tilstandene for barn og foreldre. I Danmark rapporterer en støtteorganisasjon for truede familier at barnevernet fjerner omtrent 30 barn per dag fra sine foreldre, hovedsaklig enslige mødre. Situasjonen i andre land er også "utovekkende":http://www.mhskanland.net/page2/page157/page157.html

 

 

 

Annonser

baksidebildet-til-fb

 

Støttegruppen" var en gruppe som ble startet 21. september 2004 av 3 menn fra Stavanger som vokste opp på barnehjemmet Waisenhuset. Disse 3 og nye medlemmer hadde det til felles at de hadde opplevd seksuelle overgrep, og deres intensjon var å støtte andre som hadde opplevet noe lignende hvor de enn i landet kom fra og at alle skulle få erstatning for det de hadde opplevet. Dette fikk de også innfridd til slutt.

Waisenhuset ble grunnlagt i 1887 av prest, politiker og pressemann Lars Oftedal. De ble først ikke trodd, men fikk til slutt en samlet erstatning på kr. 1 million. Sammen med broren bodde Paulsen på det beryktede hus 8 på Waisenhuset fra 1971. Det var i dette huset to overgripere – en kvinne og en mann – begynte å jobbe i 1974. Kvinnen er død, mens politiet har henlagt sakene mot mannen på grunn av foreldelse.

De rundt 13 ofrene fra hus 8 truet i fjor sommer med søksmål mot kommunen hvis de ikke fikk en skikkelig erstatning.
Ståle Paulsen har en advarsel til de politikerne og myndighetene som tror det er slutt på barnehjemsskandaler i Stavanger. Han hevder at kontrollen og tilsynet med institusjoner ikke er så mye bedre i dag.

– Vi vet at det er folk fra Waisenhuset som jobber med barn i dag, og det gjør oss vondt. Vi vet hva de er i stand til å gjøre. Det er borti natten at de får jobbe med barn, sier Ståle Paulsen.

Fosterforeldre tiltalt for grov vold mot fosterbarn.

Kristiansand: Sjuåringen skal i følge tiltalebeslutningen ha blitt utsatt for ulike former for mishandling og vanskjøtsel fra han var to og et halvt år i juni 1999 til han var seks og et halvt år i 2003

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.

Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et tryggere hjem.

Da skal sju-åringen i følge tiltalen ha vært utsatt for dette:

Fra 1999-2003 ble han mishandlet og vanskjøttet ved at han ikke fikk mat, ble stengt inne, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til.
Han skal ha blitt slått flere ganger forskjellige steder på kroppen. Hånden hans har blitt skoldet i varmt vann.

I august 2002, skar fostermora ham i den høyre underarmen slik at åtte strekksener ble avkuttet i et tre centimeter langt sår. Det førte til at han måtte opereres. En av fingrene måtte trenes opp fordi den ikke hadde full funksjon.

Da var gutten fem og et halvt år. Først et års tid senere ble han tatt ut av fosterhjemmet etter å ha blitt mishandlet enda mer.

Fostermoren skal ifølge tiltalen ha skåret opp underarmen på den da fem år gamle gutten, slik at åtte strekksener ble kuttet av.

- Den gutten har alltid likt å lyve. Jeg skjønner ikke at de tror på en liten gutt i stedet for oss som er voksne, sier den tiltale fosterfaren til VG.

Gutten skal ifølge tiltalen gjennom fire år ha blitt vanskjøttet og mishandlet. Fosterforeldrene skal ha nektet ham mat, stengt ham inne, slått ham, skadet ham, truet og skremt, kjeftet og skreket på ham, heter det i tiltalen fra Statsadvokaten i Agder. Den svært alvorlige tiltalen ble gjort kjent gjennom NRK Sørlandet i går.

Fosterforeldrene stiller seg totalt uforstående og avvisende til anklagene.

- Dette er helt forferdelig. Vi har aldri gjort dette. Vi tror det er noen andre som står bak, sier den fortvilte fosterfaren.

Krevende gutt.

Ekteparet i 50-årene var engasjert av barneverntjenesten i Kristiansand kommune. De fungerte først som besøkshjem for gutten, men overtok som permanent fosterhjem da gutten var to og et halvt år gammel. 7-åringens biologiske mor fraskrev seg alt ansvar for sønnen og unnlot å hente ham til avtalt tid i besøkshjemmet.

Fosterfaren forteller at gutten var krevende.

- Vi forsøkte å oppdra ham på en like god måte som vi hadde oppdratt våre egne to barn. Men det var veldig vanskelig, sier mannen.

- Hvordan ble barnet påført den alvorlige skaden i høyre underarm?

- Han var aldri redd for noe. Ute i hagen vår ramlet han og skadet seg i armen i forbindelse med at han syklet over en smal planke. Han falt ca. 70 centimeter, svarer mannen.

Ifølge barnevernssjef Svein Ove Ueland i Kristiansand ble gutten behandlet for skadene i armen på Rikshospitalet. De åtte senene ble sydd sammen, og gutten måtte gå med gipset underarm i fire uker etter operasjonen.

Beskylder barnehage.

Det var barnevernet som anmeldte saken til politiet. Det skjedde samtidig med at de tok gutten ut av fosterhjemmet i mai 2003. 7-åringen har fortalt om vold og mishandling i flere dommeravhør. Den tiltalte mannen beskylder personalet i guttens barnehage for å ha rettet anklager mot fosterforeldrene.

- Etter at han hadde falt og slått seg i panna en gang, sa gutten i barnehagen at det var jeg som hadde slått ham. Men det stemmer ikke, sier mannen.

Han forteller at kona og han har to biologiske barn, i tillegg til at de har vært fosterforeldre for to andre jenter. Paret er av utenlandsk opprinnelse, men har bodd i Norge i nesten 20 år, ifølge tiltalte.

Tiltalen ble utferdiget 6. oktober, men ekteparet ble først i går kjent med at de var tiltalt. Fostermorens forsvarer, Grethe Wulff Langeland, er kritisk til det.

- Hvorfor tiltalen først ble kjent nå, vet jeg ikke. Jeg trodde saken var blitt henlagt, og jeg har ikke mottatt og lest et eneste dokument, sier Wulff  "Langeland":http://www.barnasrett.no/fosterforeldre_tiltalt.htm

baksidebildet-til-fb

 

Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra “barnets beste” og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro.

Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt.

Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør.

Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne.

Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade.
Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.

I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til.

Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike "situasjoner":http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/adele_johansen.htm

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?

I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny.

Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 “marcuser” fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere.

En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner.

Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.

 

medias-svikt

 

Synnøve Fjellbakk Taftø har bare sju års skolegang, men har på egen hånd lest seg frem til eksamener som programmerer/systemerer, pedagog og jurist. I 1977 ble hun tatt opp i utenrikstjenesten og tjenestegjorde i Berlin (DDR), New York (FN-delegasjonen), Bangkok og Geneve (EFTA). Da hun i 1992 gikk offentlig ut mot den såkalte EØS-avtalen, ble hun erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Gro Harlem Brundtland. Synnøve har fortalt om sine opplevelser i diplomatiet og psykiatrien i Skjoldmøysagaen og Nornens Beretning som er gratis tilgjengelig på nettet.

Eøs- direktiver innført stikk i strid med Grunnloven og Stortinget.

Bjarne Lindstrøm i UD var en primus motor i å få innført EØS – direktivene i dølgsmål (hemmelighet) Dette er i følge Straffelovens § 83 rettsstridig. Norsk rett bygger nemlig på det såkalte allmenningsprinsippet.

Etter dette prinsipp har alle mennesker i utgangspunktet den samme rett og plikt til å delta i forvaltning og utnyttelse av naturressursene, uavhengig av etnisk opprinnelse, kjønn eller nummer i søskenrekken.

Men for å kunne utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter må PERSONEN være fysisk til stede. Det innebærer at naturressursene skal forvaltes og utnyttes av lokalbefolkeningen under hensyntagen til de kommende generasjoner.

INGEN har rett til å overdra utnyttelsen av fellesressursene til utenforstående for lengere periode enn sin egen levetid. Vannkraften Hjemfallsordningen for Vannkraftverk bygger på at allmenningsprinsippet er blitt grovt krenket dersom en eller flere «eiere» har avhendet naturresursser som egentlig tilhører ennå ufødte generasjoner.

EU-landenes rett Eu- landenes rett bygger på katolsk rettsoppfatning. Denne retten har sin rot i troen på at Kirken og i siste instans paven forvalter Skaperens eiendomsrett til Jorden og alle levende vesener som befinner seg på den.

For å gjemmomføre dette verdensherredømme i praksis, har den katolske Kirken lagd et sinnrikt system basert på ideen om den selveiende kapital.D

Norsk rett I norsk rett har den selveiende kapita (trust stiftelse) ingen plass. Det er en jesuittisk oppfinnelse, og frem til 1956 var det forbudt for jesuitter å oppholde seg i Norge, for å unngå at ytringsfriheten ble misbrukt til å utbre deres lære.

Men fra opphevelsen av jesuittparagrafen har omdannelsen av Norge til jesuittstat gått raskt. Via den europeiske «menneskerettighetskonvensjon» har de selveiende kapitaler blitt likestilt med fysiske personer i det norske rettssystemet.

Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til , var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA. I henhold til det gjeldende GATT-regimet , skulle det fortsatt vœre frihandel mellom Norge , Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU . Basert på det frihandeslregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-mrådet fra 1998.

Sannsynligvis ville det vœrt full frihandel mellom Norge og EU nå , dersom det ikke hadde vœrt for følgende hendelser .

De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primœrnœringene og handel med varer fra disse.. På ett ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorwald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene.

Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville vœre så snill å ta med fiskefeltet med i forhandlingene.. Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforrœderiske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle.

Resultatet kjenner vi. Island fikk full frihandel med fiskten uten å innlemme noe som helst av EU-regelverket i fiskesonen, mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettnœring uten å få noe igjen på frihandelsfeltet. Det var bare ett spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede forettat innmelding i EU.

 

EUs direktiver ble sendt til norske myndigheter og tjenestemenn , fagdepartementene og underliggende etater ble sendt til Brussel for å få beskjed om hvilke endringer som måtte gjøres i det nasjonale regelverket.

Dersom regelendringene kunne gjøres innenfor de allerede eksisterende fullmakter, ble de foretatt straks uten hensyn til konsekvensene. Som ett eksempel på dette , kan nevnes endringene i regnskapslovginingen for bankene .

Etter de norske regnskapsreglene skulle bankene foreta avsetninger for å dekke tap på krav ett eget fond. Når ett reelt krav var konstantert ved ett konkursbo var gjort opp eller et tap var realisert , ble det virkelige tapet ført opp som fradrag på denne fondskonoen.

Fra det ene året til det andre ble de norske regnskapsreglene endret til EU –reglene som foreskriver at dersom ett lån har vœrt misligholdt i 6 mndr eller mer, skal 30 % av lånets pålydende bokføres som tap .

Min østerikske kollega fortalte meg at dersom en slik regelendring hadde blitt foretat i Østerrike , ville det blitt forlangt parallellføring etter de gamle regnskapsreglene i 10 år for å kunne konsatntere virkelige tap .

Men i Norge kunne storinvestorene , som naturligvis hadde fullt kjennskap til virkningene av de nye reglene , presse bankaksjekursene i vœret , for så å narre småsparerne til å kjøpe dem fordi det er så trygt Bankene hadde store reserver på avsetningskoniene, og det første året med de nye reglene fikk ingen annen virkning enn at bankaksjene sank og en rekke småbanker ble tvunget til å fusjonere med storbankene.

Bankfunksjonœrene fikk ordre om ikke å gi betalingsutsettelser og bankene solgte panteobjekter i stor stil. Ingen fortalte bankansatte og lån takere om systemet om å ta opp ett lån til avdrag eller refinsiere lånet før fristen på 6 mndr. Fisket slo feil og og 30 % av lån i 100 millionersklassen ble ført som tap på grunn av manglende avdrag .

Resultatte av dette var at storbankene kollapset, men det var bare småsparerne som tapte penger . Deres aksjer ble nullet ut , mens storinvestorene ved statens hjelp overtok verdiene. Noen småaksjonœrer i Kreditkassen, nå Nordea prøvde saken i rettsvesenet , men de hadde selvfølgelig ikke en sjanse.

På andre felter var det nødvendig med ny lovgivning .   Stille og rolig ble lovene endret og nye EU-institusjoner ble bygget opp. Bare se på de feltene der EU-reglene var klart grunnlovstridige, ble utkastene til ny lovgiving lagt til side i påvente av eøs-avtale . Så snart forhandlingsutkastet var klart , ble disse lovutkastene sendt stortinget i en stor bunke sammen med mange tusen sider med EU-direktiktiver og vedtatt uten debatt som lovendringer som er nødvendige for at Norge kan slutte seg til en internasjonal avtale .  

EØS-avtalene trådte aldri i kraft , men de grunnlovstridige var behørlig vedtatt og ble iverksatt. Men hva med de grunnlovstridige direkiver ?

Bjarne Lindstrøm eller snarere de krefter han ble styrt av , fant løsningen Man kunne innbille stortingsrepresentantene og norsk opinion at det finnes ett EØS med ett overvåkingsorgan (ESA) og skrive ett brev til EU-kommisjonen om at Norge forpliktet seg til å opptre som om EØS-avtalen var i kraft.   Så kunne man ta den menneskerettskonvensjonen inn i Grunnloven i det dette er de menneskerettsbestemmelser som EU-retten prøves mot Som takk for denne geniale løsningen ble Bjarne Lindstrøm utnevnt som utenriksråd og høyeste autoritet i Norge på folkerettslige spørsmål .   Men mens Grunnlovens menneskerettsbestemmelser har som formål å verne fysiske personer mot maktmisbruk fra myndihetenes side , er den europeeiske menenskerettskonvensjonen laget for å verne statsinstitusjonene og for å sidestille fysiske og juridiske personer.

”Sinnssyke” har intet vern mot frihetsberøvelse i konvensjonen, men grunnlovsbestemmelsen om urettmessig frihetsberøvelse gjelder alle.. Norsk straffelov er basert på an meldelsesprinsippet Når det gjelder forseelser og mindre forbrytelser er grunntanken at gjerningspersonen ikke skal bli straffet dersom offeret unnlater å anmelde forholde . Dersom ingen er krenket er ingen skade skjedd er en gammel rettssetning.

norge-ut-av-eueos-og-schengen

EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet . Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang.

Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er grotesk . En hel barnehage ble sendt til undersøkelse til lege ved mistanke om seksuelle overgrep. Foreldrene anmeldte saken , men ingen ble dømt.

Etter 1978 har den offentlige debatten stilnet Offentlig ansatte og valgte ombud får ikke lenger lov til å fortelle hva som foregår av maktmisbruk og overgrep , da bryter de nemlig sin taushetsplikt og kan straffes for det .   De politiske partiene lager skinndebatt om helsevesen og sosialpolitikk på ett nivå som de fleste kommunestyrer ville skammet seg over . Nylig ble en mer enn 100 –årig straffelov avløst av en helt ny med helt andre grunnprinsipper og motsatt siktemål –uten “debatt”:http://www.riksavisen.no/eos-bedrag

 

2000px-us_great_seal_reverse
Og når sannheten om Europabevegelsen nå er kjent for en god del av folket ,er dette ett svik mot det norske folk. ” Europabevegelsen har nå gjennom 40 år regjert Norge gjennom sin posisjon som landets absolutt største «parti» med solid flertall i Stortinget

. Årsaken ligger i at de allerede den 7. mai i 1969 konstituerte sin egen «hemmelige» stortingsgruppe i selve stortingsbygningen, og valgte stortingsrepresentant Peder Næsheim til formann for denne «hemmelige» gruppen. Påfølgende år (1970) ble stortingsrepresentant Knut Frydenlund valgt til ny formann for denne gruppen, grunnet foregående formanns dødsfall. Det står også å lese i deres beretning av 7. mai 1969 at de allerede på det tidspunkt hadde 120 av stortingets 150 representanter som medlemmer i sin hemmelige stortingsgruppe. Og i forrige stortingsperiode ble det på basis av EU relaterte avstemminger i Stortinget beregnet at denne gruppen nå måtte bestå av minimum 140 stortingsrepresentanter. Europabevegelsens norske avdeling ble imidlertid etablert i Norge så tidlig som 30. mai 1949. I 40 lange år har altså Europabevegelsen operert norsk politikk i posisjon som Norges ukjente flertallsregjering – Norges “Skyggeregjering”:http://bmonline.no/html/eb_3.html

Save

Save

Save