baksidebildet-til-fb

 

Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra “barnets beste” og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro.

Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt.

Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør.

Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne.

Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade.
Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet.

Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.

I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til.

Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike "situasjoner":http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/adele_johansen.htm

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?

I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag?

Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i “demokratiet Norge”.

Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt.

Så enkelt kan det gjøres.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny.

Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 “marcuser” fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere.

En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner.

Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.

 

Annonser

medias-svikt

 

Synnøve Fjellbakk Taftø har bare sju års skolegang, men har på egen hånd lest seg frem til eksamener som programmerer/systemerer, pedagog og jurist. I 1977 ble hun tatt opp i utenrikstjenesten og tjenestegjorde i Berlin (DDR), New York (FN-delegasjonen), Bangkok og Geneve (EFTA). Da hun i 1992 gikk offentlig ut mot den såkalte EØS-avtalen, ble hun erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Gro Harlem Brundtland. Synnøve har fortalt om sine opplevelser i diplomatiet og psykiatrien i Skjoldmøysagaen og Nornens Beretning som er gratis tilgjengelig på nettet.

Eøs- direktiver innført stikk i strid med Grunnloven og Stortinget.

Bjarne Lindstrøm i UD var en primus motor i å få innført EØS – direktivene i dølgsmål (hemmelighet) Dette er i følge Straffelovens § 83 rettsstridig. Norsk rett bygger nemlig på det såkalte allmenningsprinsippet.

Etter dette prinsipp har alle mennesker i utgangspunktet den samme rett og plikt til å delta i forvaltning og utnyttelse av naturressursene, uavhengig av etnisk opprinnelse, kjønn eller nummer i søskenrekken.

Men for å kunne utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter må PERSONEN være fysisk til stede. Det innebærer at naturressursene skal forvaltes og utnyttes av lokalbefolkeningen under hensyntagen til de kommende generasjoner.

INGEN har rett til å overdra utnyttelsen av fellesressursene til utenforstående for lengere periode enn sin egen levetid. Vannkraften Hjemfallsordningen for Vannkraftverk bygger på at allmenningsprinsippet er blitt grovt krenket dersom en eller flere «eiere» har avhendet naturresursser som egentlig tilhører ennå ufødte generasjoner.

EU-landenes rett Eu- landenes rett bygger på katolsk rettsoppfatning. Denne retten har sin rot i troen på at Kirken og i siste instans paven forvalter Skaperens eiendomsrett til Jorden og alle levende vesener som befinner seg på den.

For å gjemmomføre dette verdensherredømme i praksis, har den katolske Kirken lagd et sinnrikt system basert på ideen om den selveiende kapital.D

Norsk rett I norsk rett har den selveiende kapita (trust stiftelse) ingen plass. Det er en jesuittisk oppfinnelse, og frem til 1956 var det forbudt for jesuitter å oppholde seg i Norge, for å unngå at ytringsfriheten ble misbrukt til å utbre deres lære.

Men fra opphevelsen av jesuittparagrafen har omdannelsen av Norge til jesuittstat gått raskt. Via den europeiske «menneskerettighetskonvensjon» har de selveiende kapitaler blitt likestilt med fysiske personer i det norske rettssystemet.

Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til , var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA. I henhold til det gjeldende GATT-regimet , skulle det fortsatt vœre frihandel mellom Norge , Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU . Basert på det frihandeslregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-mrådet fra 1998.

Sannsynligvis ville det vœrt full frihandel mellom Norge og EU nå , dersom det ikke hadde vœrt for følgende hendelser .

De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primœrnœringene og handel med varer fra disse.. På ett ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorwald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene.

Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville vœre så snill å ta med fiskefeltet med i forhandlingene.. Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforrœderiske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle.

Resultatet kjenner vi. Island fikk full frihandel med fiskten uten å innlemme noe som helst av EU-regelverket i fiskesonen, mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettnœring uten å få noe igjen på frihandelsfeltet. Det var bare ett spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede forettat innmelding i EU.

 

EUs direktiver ble sendt til norske myndigheter og tjenestemenn , fagdepartementene og underliggende etater ble sendt til Brussel for å få beskjed om hvilke endringer som måtte gjøres i det nasjonale regelverket.

Dersom regelendringene kunne gjøres innenfor de allerede eksisterende fullmakter, ble de foretatt straks uten hensyn til konsekvensene. Som ett eksempel på dette , kan nevnes endringene i regnskapslovginingen for bankene .

Etter de norske regnskapsreglene skulle bankene foreta avsetninger for å dekke tap på krav ett eget fond. Når ett reelt krav var konstantert ved ett konkursbo var gjort opp eller et tap var realisert , ble det virkelige tapet ført opp som fradrag på denne fondskonoen.

Fra det ene året til det andre ble de norske regnskapsreglene endret til EU –reglene som foreskriver at dersom ett lån har vœrt misligholdt i 6 mndr eller mer, skal 30 % av lånets pålydende bokføres som tap .

Min østerikske kollega fortalte meg at dersom en slik regelendring hadde blitt foretat i Østerrike , ville det blitt forlangt parallellføring etter de gamle regnskapsreglene i 10 år for å kunne konsatntere virkelige tap .

Men i Norge kunne storinvestorene , som naturligvis hadde fullt kjennskap til virkningene av de nye reglene , presse bankaksjekursene i vœret , for så å narre småsparerne til å kjøpe dem fordi det er så trygt Bankene hadde store reserver på avsetningskoniene, og det første året med de nye reglene fikk ingen annen virkning enn at bankaksjene sank og en rekke småbanker ble tvunget til å fusjonere med storbankene.

Bankfunksjonœrene fikk ordre om ikke å gi betalingsutsettelser og bankene solgte panteobjekter i stor stil. Ingen fortalte bankansatte og lån takere om systemet om å ta opp ett lån til avdrag eller refinsiere lånet før fristen på 6 mndr. Fisket slo feil og og 30 % av lån i 100 millionersklassen ble ført som tap på grunn av manglende avdrag .

Resultatte av dette var at storbankene kollapset, men det var bare småsparerne som tapte penger . Deres aksjer ble nullet ut , mens storinvestorene ved statens hjelp overtok verdiene. Noen småaksjonœrer i Kreditkassen, nå Nordea prøvde saken i rettsvesenet , men de hadde selvfølgelig ikke en sjanse.

På andre felter var det nødvendig med ny lovgivning .   Stille og rolig ble lovene endret og nye EU-institusjoner ble bygget opp. Bare se på de feltene der EU-reglene var klart grunnlovstridige, ble utkastene til ny lovgiving lagt til side i påvente av eøs-avtale . Så snart forhandlingsutkastet var klart , ble disse lovutkastene sendt stortinget i en stor bunke sammen med mange tusen sider med EU-direktiktiver og vedtatt uten debatt som lovendringer som er nødvendige for at Norge kan slutte seg til en internasjonal avtale .  

EØS-avtalene trådte aldri i kraft , men de grunnlovstridige var behørlig vedtatt og ble iverksatt. Men hva med de grunnlovstridige direkiver ?

Bjarne Lindstrøm eller snarere de krefter han ble styrt av , fant løsningen Man kunne innbille stortingsrepresentantene og norsk opinion at det finnes ett EØS med ett overvåkingsorgan (ESA) og skrive ett brev til EU-kommisjonen om at Norge forpliktet seg til å opptre som om EØS-avtalen var i kraft.   Så kunne man ta den menneskerettskonvensjonen inn i Grunnloven i det dette er de menneskerettsbestemmelser som EU-retten prøves mot Som takk for denne geniale løsningen ble Bjarne Lindstrøm utnevnt som utenriksråd og høyeste autoritet i Norge på folkerettslige spørsmål .   Men mens Grunnlovens menneskerettsbestemmelser har som formål å verne fysiske personer mot maktmisbruk fra myndihetenes side , er den europeeiske menenskerettskonvensjonen laget for å verne statsinstitusjonene og for å sidestille fysiske og juridiske personer.

”Sinnssyke” har intet vern mot frihetsberøvelse i konvensjonen, men grunnlovsbestemmelsen om urettmessig frihetsberøvelse gjelder alle.. Norsk straffelov er basert på an meldelsesprinsippet Når det gjelder forseelser og mindre forbrytelser er grunntanken at gjerningspersonen ikke skal bli straffet dersom offeret unnlater å anmelde forholde . Dersom ingen er krenket er ingen skade skjedd er en gammel rettssetning.

norge-ut-av-eueos-og-schengen

EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet . Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang.

Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er grotesk . En hel barnehage ble sendt til undersøkelse til lege ved mistanke om seksuelle overgrep. Foreldrene anmeldte saken , men ingen ble dømt.

Etter 1978 har den offentlige debatten stilnet Offentlig ansatte og valgte ombud får ikke lenger lov til å fortelle hva som foregår av maktmisbruk og overgrep , da bryter de nemlig sin taushetsplikt og kan straffes for det .   De politiske partiene lager skinndebatt om helsevesen og sosialpolitikk på ett nivå som de fleste kommunestyrer ville skammet seg over . Nylig ble en mer enn 100 –årig straffelov avløst av en helt ny med helt andre grunnprinsipper og motsatt siktemål –uten “debatt”:http://www.riksavisen.no/eos-bedrag

 

2000px-us_great_seal_reverse
Og når sannheten om Europabevegelsen nå er kjent for en god del av folket ,er dette ett svik mot det norske folk. ” Europabevegelsen har nå gjennom 40 år regjert Norge gjennom sin posisjon som landets absolutt største «parti» med solid flertall i Stortinget

. Årsaken ligger i at de allerede den 7. mai i 1969 konstituerte sin egen «hemmelige» stortingsgruppe i selve stortingsbygningen, og valgte stortingsrepresentant Peder Næsheim til formann for denne «hemmelige» gruppen. Påfølgende år (1970) ble stortingsrepresentant Knut Frydenlund valgt til ny formann for denne gruppen, grunnet foregående formanns dødsfall. Det står også å lese i deres beretning av 7. mai 1969 at de allerede på det tidspunkt hadde 120 av stortingets 150 representanter som medlemmer i sin hemmelige stortingsgruppe. Og i forrige stortingsperiode ble det på basis av EU relaterte avstemminger i Stortinget beregnet at denne gruppen nå måtte bestå av minimum 140 stortingsrepresentanter. Europabevegelsens norske avdeling ble imidlertid etablert i Norge så tidlig som 30. mai 1949. I 40 lange år har altså Europabevegelsen operert norsk politikk i posisjon som Norges ukjente flertallsregjering – Norges “Skyggeregjering”:http://bmonline.no/html/eb_3.html

Save

Save

Save