vekt.

 

På innslaget i kveldens søndagsrevy, 24.02. 2019, var selvfølgelig en representant for RB på skjermen for å tale varmt for IS sine bruder og barn.
Representanten for RB uttalte at barna kom fra Norge og de hadde rett til å komme tilbake hit.
Dette er ikke sant!
Disse barna er født i Syria eller noen kanskje i Irak og har aldri kommet fra Norge. Deres mødre, trolig de fleste av dem,  er trolig ikke fra Norge, men har kanskje norsk statsborgerskap. Dette forhindret dem ikke i å slå seg sammen med grusomme krigere fra IS. De må gjerne få reise tilbake til sine hjemland, men dette er land som Somalia, Pakistan, eller andre fjerne land der de har sine etniske bakgrunn fra. De som er norske bør få lov å være der de selv har valgt å tilbringe sine liv.
Det er dessuten en rekke rike land i midt-Østen som er mer naturlige endestasjoner for både bruder, krigere og deres barn enn Europa. RB må gjerne drive sine hjelpeprosjekter blandt disse barna og deres mødre og fedre. Men å utsette våre samfunn for mer terror og tragedier med bakgruunn i IS og islamisme enn det vi allerede har opplevd i vår verdensdel er uansvarlig, og jeg vil nesten tro at det ligger hattanker bak det å utsette våre land i Europa for mer slike tragedier.
Når vi vet de grusomhetene disse menneskene har vært delaktige i, både som krigere og bruder er det rent ut motbydelig både å høre deres klagesang og også å være vitne til den rørende omsorgen som bl.a. RB viser for å få de til Norge. Mennesker har fått hodene kuttet, der de er slept til slaktebenken eller til stranden, dyttet ut fra høye hustak med bakbundne hender, ble satt inn i stålbur med bensin i bunnen som har blitt antent der det arme menneske ikke har hatt noe mulighet til å unnslippe, men ble drept i flammene. Og vi har sett barn som selv har fått trekke av det avgjørende nakkeskuddet til det arme offeret. Nå beklager de som står bak disse grusomhetene at det er kaldt i teltene og mye regn så de vil tilbake til Norge og Europa der de kan få et godt liv og barna kan gå i barnehage.
I kjente tilfeller der avviste asylsøkere har blitt reurnert til sine hjemland har mange blitt nektet innreise der de kom fra. Nå har vi mulighetene til å vise at vi har lært av land som våre importerte ressurser kommer fra ved å avvise IS-avleggerne og deres opphav innreise til Norge!
"Redd Barna" sitt engasjement på dette feltet virker litt søkt da jeg aldri har hørt et pip fra denne organisasjonen når norske barn blir knivtruet og ranet, ja , også drept. Og da mener jeg norske barn.
   
Norvald Aasen, 6983 Kvammen     
For en tid tilbake sendte jeg ett brev til Redd barna hvor jeg etterlyste deres medvirkning for å stoppe tvangsovertakelse av norske barn , som blir hentet på skoler, hjem , barnehager uten at foreldrene får vite noe som helst .
Sitat-
Jeg har tidkligere skrevet en god del brev til Redd Barna vedrørende en total fravœr av menneskerettigheter for biologiske foreldre og deres barn i Norge.
Fram til i dag har jeg ikke mottatt noen form for tilbakemelding.
Når jeg har møtt representanter for REDD BARNA på gaten , b l. a i Moss hvor jeg har bodd i ganske mange år, blir samtalen raskt avbrutt når jeg stiller spørsmålet om  hjelp til barn i Norge som er utsatt for barnevernets brutale inngripen i deres liv.
Idag ser jeg at REDD BARNA oppfordrer  mere angiveri i ett land som mer og mer minner om Korea .
Pr. idag er det ca. 650000 menensker som er berørt av barnevernets herjinger og REDD BARNA går nå ut og  vil ha flere bekymringsmeldinger i sin artikkel , som inneholder utrolig mange “usannheter”:http://www.reddbarna.no/forstyrr, hvor det påståes at foreldre er den gruppen som sender flest bekymringsmeldinger .
Idag vet de fleste foreldre at om de kontakter barnevernet for hjelp er det ensbetydende med at barna blir fjernet fra dem.
REDD BARNA  burde sette seg inn  i hvilke livsvilkår barn under barnevernets tilsyn har det .
Svaret kom i ekte svadastil .
Hei May Harriet

Takk for din mail og for ditt engasjement.

Redd Barnas arbeid og kampanje bygger på vår kunnskap om at mange barn opplever og lever med vold og overgrep i sine egne hjem. Dette er det forsket på, det finnes statsisikk på dette og dette er noe barn forteller oss i våre prosjekter.

For disse barna er det viktig at de blir fanget opp og at volden må ta slutt. I noen tilfeller er da eneste løsning at de får flytte ut av hjemmet for å få hjelp. Altfor mange barn vokser opp i slike hjem uten at noen fanger de opp. Vår kampanje oppfordrer derfor til at vi alle må se etter og fange opp signaler fra barn som ikke har det bra.

Vi håper du deler og skjønner vårt engasjement.

Vennlig hilsen

Janne Olise Raanes

Leder Norgesprogrammet

Redd Barna

Annonser

1

celelstrukturer:

 

Si meg hvor du sover og jeg skal si deg hva du lider av Kan strålefelt forårsake kreft, multiple sklerose, epilepsi, astma? 

Foredrag på en medisinsk kongress i Baden-Baden- Tyskland i 1979 

Ja det kan se slik ut, når man hører på en erfaren indremedisiner, dr. med. Gerfried Heide, som på legekongressen i Baden Baden i november 1979 holdt et tnteressant foredrag om de "geopatnogene" soners innvirkning på helsen. Dr. Heide er solid skolemedisinsk utdannet med spesialfelt: gynekologi og kirurgi, samt indremedisin og pediatri. Han har også spesialutdannelse i sportsmedisin og har praktisert som idrettslege. Men han var ikke fornøyd med sine resultater, derfor begynte han i 1980 å interessere seg for biologisk medisin, særlig de mange strålingsfeltene som omgir oss. Hans område er radiasthesi og geopathi, og han har oppnådd så gode resultater med sine pasienter, at han fortsatt bruker disse terapiene sammen med sin vanlige skolemedisinske terapiform. Likevel legger han i dag større vekt på den biologiske delen når det gjelder helbredelse av pasientene. Og han forstår ikke at ikke alle leger setter seg mer inn i disse, særlig når man hele tiden stanger hodet mot veggen når det gjelder sykdommer som kreft, multiple sklerose, epilepsi, astma. Disse sykdommene har dr. Heide gode resultater med, blant annet. Og strålefeltene som omgir oss, er av helt avgjørende betydning for vår helse. 

Dr. med. Gerfried Heide, gynekolog, kirurg, indremedisiner og barnelege, samt idrettslege, var ikke fornøyd med sine skolemedisinske resultater. Han kunne helbrede altfor få av sine pasienter med de konvensjonelle terapier. Han oppdaget at hans kollegaer, som også hadde biologisk medisin som spesialfag i tillegg, helbredet flere pasienter. Så gikk han også inn i dette stadium, og har de siste syv årene vært opptatt av mikroenergetiske påvirknirlger av menneske1; og hvilken betydning stråler og strålefelt av alle slag, har på sykdommer som kreft, multipleskferose, allergier, astma, epilepsi. l dag sier han at alle leger burde benytte seg av hans radiaesthetiske metoder når de skal stille diagnoser og finne årsaker til sykdommene. Særlig viser hans egen praksis at denne metoden spiller stor rolle når det gjel· der kreftpasienter, det vil si: preventivt- først og fremst, men også i behandlingen.

Jo mer vi beskjeftiger oss med biologisk medisin, med miljøet og dets innflytelse på mennesker og dyr, dess mer forundret blir vi over at ikke alle som har som arbeid og oppgave å bedre folks helse og folks miljø, nyttiggjør seg all den kunnskap og erfaring som helt åpenbart er til stede. 

Når ikke leger, politikere og industriledere for alvor nyttiggjør seg sådan kunnskap, blir vi mistenksomme. Og selv om vi ikke vil tro det verste, kan vi likevel ikke la være å spekulere over dette og hint. 

Er det virkelig viktigere å redde sin politiske karriere, sin prestisje og sin økonomi i øyeblikket, og deretter la det gå "til helvete på første klasse"? som professor Gunnar Myrdal lanserte som uttrykk på FN- konferansen i Stockholm i 1972. Derfra stammer nemlig det i dag så ofte benyttede sitatet. 

Man skulle ikke tro at de minst påvirkbare i disse gruppene hadde barn eller barnebarn i det hele talt. Thor Heyerdahl sa for lenge siden, at "hvis vi ikke gjør noe dramatisk straks, er det ikke bare spørsmål om vår generasjon skal overleve, men om våre barn skal vokse opp i det hele tatt”. Disse tankene løp gjennom vårt hode, da vi satt og hørte den lyske indremedisiner, dr med. Gerfried Heide's foredrag "Baden - Baden i november i fjor. 

Hvorfor samarbeider ikke forskjellige yrkesgrupper mer med hverandre, for å løse de mange, felles problemer? 

D. Heide"s foredrag het Virkningen av geopatogene soner på menneskenes sunnhet. Erfaringer fra en indremedisiners praksis. 

"Sikkert vil dere spørre: Hvordan kan det i det hele tatt ha seg, at en indremedisiner tar opp i sin skolemedisinske praksis, en 

så "avsidesliggende" fremgangsmåte som å undersøke pasienter med "ønskekvist"? 

Svaret er meget enkelt. Jeg har arbeidet som indremedisiner siden 1971, med en stor praksis l løpet av årene, måtte jeg ganske enkelt slå fast at det var altfor mange pasienter, hvis sykdomsbilde jeg ikke kunne plassere i det skolemedisinske skjema. Mange av mine pasienter kom stadig tilbake, deres plager var ikke på noen måte blitt bedre. Dette gikk meg på nervene. Jeg kunne ikke forstå hvorfor mine vanlige terapier ikke hjalp pasientene. 

Bedre ble del ikke, da jeg måtte innrømme at flere av de pasientene jeg ikke kunne hjelpe, ble hjulpet av leger som praktiserte såkalte biologiske terapier i tillegg. Ja, selv de såkalte "heilpraktikere" måtte jeg finne meg i kunne hjelpe pasienter jeg ikke kunne hjelpe. 

Derfor deltok jeg i 1979 på et videregående, biologisk medisinsk kurs for leger, og gjennom samtaler med "gamle", erfarne kollegaer, hørte jeg stadig oftere at man ikke kunne vente resultater med sin behandling, hvis ikke sengeplassen ble undersøkt. Viktigst av alt var å finne ut om den var utsatt for stråler. 

Jeg lærte meg å gå med en moderne vinkelønskekvist, og trenet meg opp til å finne vannårer og strålefelter, krysninger og forkastninger i jorden Jeg gikk alvorlig inn for å studere dette fenomen, for å kunne bruke det i min praksis. A lære seg dette, er ikke vanskelig, men krever en redelig innstilling. Det er heller ikke gjort på en-to- tre. Man må ta den tid som behøves, for å bli så sikker som mulig på at det man "finner" er riktig 

Jeg oppdaget også - takket være mine gamle kollegaer, at mennesker selv har 

samme utstråling som den man finner på sengeplassen og arbeidsplassen Etter et opphold på 10 -14 dager på et sted, kan man måle strålingen hos mennesket. Viktig er det å vite at det ikke bare dreier seg om en type stråling, men om et komplekst nett av strålevirkninger. 

Etter års praksis kan jeg i dag også si hvilken kroppsdel som er belastet. Og med sikkerhet og bakgrunn i mine erfaringer de siste årene, kan jeg si at for 90% av pasientenes vedkommende, skyldes plagene og sykdommen sengeplassen, det sted man sover. 

Hvilke pasienter er spesielt utsatt for geopathogen stråling ? 

I første rekke er det pasienter med plager og smerter som klinisk er fastslått, men hvor man ikke kan finne noen årsak og ingen behandling som hjelper, det vil si helbreder. Det er hovedsakelig hodesmerter, søvnforstyrrelser, smerter i forskjellige deler av kroppen, stadige betennelser -særlig hos barn- som i løpet av natten kryper over til foreldrene. Barn med enuresis, pasienter med depresjoner, spontane aborter, nattlige anginapectoris og astma anfall. Det er alle de pasienter man ikke finner noe middel til som hjelper, slik at de kan bli fri fra sine plager og smerter. 

På den annen side, har jeg pasienter som har behov både for hjertemedisin og blodtrykkmedisin, men som allikevel ikke plages særlig av disse defektene. Hos alle disse pasientene, særlig de eldre, har jeg funnet uforstyrrede sengeplasser. 

Men la meg gå over til helt konkrete pasient-tilfelle. Et helt ungt ektepar kom til meg med en 4 mnd. gammel baby, og fortalte at barnet allerede 2 mnd. gammel, 

fikk et voldsomt astmaanfall og ble innlagt på sykehuset. Der ble barnet intensivbehandlet med surstoff og medikamenter i to uker. Barnet var uten plager. Allerede få uker etterpå, måtte barnet igjen på sykehuset i nødambulanse Fornyet behandling, og atter fri for plager etter 14 dager. Ikke lenge etterpå, var situasjonen like ille. Foreldrene fikk konstantert den vanskelige astma-bronkitt, og legene fortalte foreldrene at de måtte leve med et astmabarn, som hele livet ville være sykt. 

Moren kom noen uker senere hjelpeløs til meg. Jeg målte barnet, og fastslo straks sterke utstrålinger. Samme aften undersøkte jeg barnets sengeplass, og fant en strålekonsentrasjon som ofte fører til astma, og som jeg også hadde målt i barnet selv på kontoret. Jeg fant imidlertid en uforstyrret sengeplass, og rådet foreldrene til å flytte sengen dit. Foreldrene fulgte mitt råd, de hadde jo alt å vinne og løp ingen risiko. Etter få dager kom moren til meg, og fortalte at barnet ikke lenger hadde astmaanfall, og det sov så lett at de selv ofte for opp og trodde barnet ikke pustet mer. De var jo vant til den støyende pustingen. Siden er det gått to og et halvt år, enkelte ganger kan barnet få tegn på spastisk bronkitt ved forkjølelser, men denne kan vi behandle homøopatisk. Man kan jo lett forestille seg hvor lykkelige foreldrene er, de hadde fått vite at de måtte leve med et astmabarn, i angst og redsel mange ganger. Og vi kan også forestille oss hvilke enorme utgifter sykekassene og helsevesenet spares for, ved en så enkel behandling som å flytte barnets soveplass

13 år gammel gutt med astma 

Et annet tilfelle gjelder en 13 år gammel gutt, som siden sitt andre leveår led av alvorlig astma-bronkitt, og måtte behandles på det stedlige sykehus minst en gang i året. Gutten hadde det ikke godt l tillegg hadde gutten fått en alvorlig allergisk diatese, så legen hadde forbudt han å drive sport, å sykle og å leke med dyr. 

Jeg målte gutten på mitt kontor, de samme strålingene kunne måles på sovestedet, sengen ble flyttet, og da gutten 14 dager senere besøkte meg på kontoret hadde han ikke hatt flere astmaanfall. Det er gått to år, og astmaanfallene er uteblitt Kun ved sterke forkjølelser kan en viss bronkitt oppstå, som så blir behandlet homøopatisk. Den allergiske diathesen er også gått tilbake, gutten kan spille fotball, sykle og leke med dyr. Han utvikler seg nå helt normalt, og nekter å gå til legen mer. Det har vært interessant å legge merke til bestemte utstrålinger i forbindelse med astma. Jeg har kunnet fastslå dette flere ganger, og alltid har det hjulpet å endre soveplassen. 

Angina pectoris skyldes stråler 

En dag kam en eldre frue til meg, 67 år, og fortalte at hun i uker hadde hatt alvorlige angina pectoris-anfall, som vekket henne om natten. EKG visle forstyrrelser og et infarkt-arr i bakveggen. Jeg målte hennes utstråling, og fant at den stemte med sengeplassens. Vi fant et uforstyrret sted i soverommet, dit flyttet hun sengen, og etter flere måneder kunne hun fortelle at anfallene var langt sjeldnere og langt svakere enn tidligere. Hun brukte hele tiden samme medikamentbehandling som hun tidligere var blitt gitt av en annen lege. 

Et lignende tilfelle var en 67 år gammel mann, som hadde voldsomme angina pectoris-anfall om natten, og måtte stå opp 1-2 timer hver natt. Han var engstelig for å legge seg til å sove om kvelden. Den siste måneden sov ikke pasienten en eneste natt uforstyrret. Jeg målte han, og fant omtrent samme strålingen som hos kvinnen, målte sengeplassen, som hadde samme strålingen, og vi valgte en annen sengeplass. Angina pectoris-anfallene forsvant, han sov hele natten i gjennom til klokken 5 om morgenen. Jeg målte pasienten på nytt. Intet utslag, han hadde "absorbert" den nye soveplassens "mangel" på stråling. Siden sov pasienten rolig hele natten til kl. 7. Dette skjedde kun ved endring av soveplassen. Intet nytt medikament, ingen forandring forøvrig. 

Underlivsplager hos kvinner 

Jeg har også fastslått at underlivsplager hos kvinner for en stor del kommer fra sengeplassens utstrålinger. Et helt markant eksempel er følgende: 

En 17 år gammel pike kom en dag til mitt kontor. Hun hadde hatt samme soveplass i 6 år. Hennes periodeblødninger var aldri normale, alltid uregelmessige og voldsomme. I to år hadde hun lidd av kraftige smerter, særlig i underlivet. De var så sterke, at hun til slutt måtte på sykehus. Undersøkelsen der avslørte en livmorbetennelse. Tross antibiotika- behandling, ble hun ikke bedre. Hun ble sendt hjem, stadig uten å være blitt bedre. Tvertimot, antibiotikabehandlingen ga henne store tarmplager. Jeg målte henne, og rådet henne til å prøve en annen sengeplass. Hun bodde 80 km. borte, det var vanskelig å reise dit. Videre rådet jeg henne til straks å slutte med antibiotika og gå over til homøopatiske midler. Etter 14   dager kom hun tilbake. Smertene var borte Gynekologen kunne fastslå en betydelig bedring av livmorbetennelsen, og rådet henne til å fortsette min behandling. 

Etter 6 uker kom hun igjen til meg, hun hadde de siste 3 ukene vært fullstendig smertefri, og kunne atter arbeide. Videre skal igjen bemerkes at hun derved sparte sykekassen for store summer. Hvis hun hadde fortsatt med samme soveplass, ville hun antagelig etter få år blitt operert. 

Særlig barn er ømfintlige for stråler 

Det er almen kjent at særlig barn er ømfintlige for stråler. Barn blir urolige, kryper ut av sengene, havner has foreldrene, krøller seg sammen i en krok av sengen, gråter hele natten. Normalt rådes foreldrene i slike tilfeller til å vise barna mer oppmerksomhet, mer omsorg, og de får forskjellige typer medisiner. 

Ved el husbesøk, gjorde besteforeldrene meg oppmerksom på at pasientens tre år gamle barn, var helt “ute av seg". Han kunne aldri sove hele natten, skrek hver natt. Ingen lege kunne hjelpe han. Jeg fikk se barnets sovested rett over en negativ vannåre Jeg viste besteforeldrene et annet sted i rommet, som var trygt, og ba de prøve det. Jeg traff besteforeldrene 6 uker senere, de kom til mitt kontor, og fortalte at barnet sov rolig natten igjennom. Han stod bare opp når naturen hadde behov for det. 

Multiple sklerose og stråler 

Jeg har også funnet ganske bestemte strålinger hos pasienter med multiple sklerose. En 42 år gammel pasient, som to år tidligere hadde fått fastslått multiple sklerose, hadde vært på MS-klinikker, og også forsøkt en heilpraktiker. Hun kunne med nød og neppe og store smerter gå, det ene benet slepte hun etter seg. 

Jeg målte igjen strålene, vi fant de samme på sovestedet. Hun byttet sengeplass, og pasienten kunne for første gang på flere år sove hele natten og følte seg vel i sengen. Jeg behandlet henne med forskjellige bjologiske midler. Hun ble på alle måter betydelig bedre. Etter to mnd. kunne hun atter gå 100 meter uten stokk. Jeg har kunnet konstatere det samme med mange MS-pasienter, og er overbevist om at alle MS-pasienter burde få sine sengeplasser målt. 

Stråler og kreft 

Men den største betydningen den geopathogene faktor har - etter min erfaring - er når del gjelder kreft. Sammenhengen mellom geopathogene soner ble faktisk allerede beskrevet i 30- årene, av Freiherr van Pohl. Hans resultater ble til og med overprøvet av kommunelegene den gang, og ble ansett å være riktige. Likevel avfeier skolemedisinen i dag en sammenheng mellom geopathogene soner og kreft som "tull". I løpet av de siste tre og et halvt årende har jeg undersøkt sengeplassen til ca. 80 kreftpasienter. Alle har de de samme stråleforstyrrelsene. Tre av pasientene hadde disse ved fjernsyn, spise- eller leseplass. 

Min erfaring tyder på at langtidspåvirkninger av de samme stråleforstyrrelser henholdsvis på sengeplass, sitteplass eller arbeidsplass, må være en vesentlig utløsende faktor når det gjelder kreft. Men selvfølgelig spiller også pasientens eget immunapparat og generelle helsetilstand og motstandskraft en stor rolle, for hvorvidt kreft oppstår - det vil si om en tumor vokser, eller når den oppstår. Det foreligger hittil ingen undersøkelse på hva som skjer i en cell

som årevis blir utsatt for svake, men konstante, energiske påvirkninger. Jeg har gjort meget interessante erfaringer om dette i min praksis. Blant alle de kreftpasienter som har oppsøkt meg, er del bare to som ikke har byttet sin sengeplass. Og blant mine kreftpasienter - er det ingen av dem som har byttet sengeplass som har fått nydannelser. Og normalt oppdager jeg nydannelser av svulster hos 3-5 kreftpasienter. 

Dette fører lett til en "leges drøm", nemlig at hvis man gjennomførte målinger av sine soveplasser, så ville kanskje bare en brøkdel av de som i dag lår kreft, lide av denne sykdom. For hvilken belastning er det ikke for enhver lege å følge sine kreftpasienter den lange, tunge veien fremover mot slutten, uten å kunne hjelpe dem. Annet enn ved varme ord og smertestillende midler. 

Ut fra dette synspunkt, utgjør faktisk den radiaesthetiske undersøkelsen for alle en virkelig preventiv "kreftbehandling". Tenk på alle de milliardene kreftpasientene koster sykekassen i alle land? 

Når vi i dag tenker på de hittil så utilfredsstillende forskningsresultater og helbredelsesmuligheter når det gjelder en så alvorlig sykdom som kreft, er det ikke til å begripe at videnskapen ikke intensiverer forskningen i denne retningen. Det er mange, mange leger som kan bistå med erfaringer, og helt konkrete pasienttilfeller_ Når vi vet hvilke astronomiske summer som blir brukt i kreftforskningen, hittil ikke med så svært gode resultat sett som helhet, og når vi tenker på hva folk betaler opp gjennom årene til trygdekassen, og hva kreftpasienter koster alle land i dag - her er det snakk om tusener av milliarder 

sammenlagt, er det uforståelig at man ikke også bruker litt av alle disse pengene på å forske forholdsvis enkle årsaker som dette. 

Å undersøke pasientene slik jeg gjør det, burde være en selvfølge hos enhver lege Ved å finne frem til geopathogene årsaker, kan vi spare pasienten for unødige · lidelser og mengder av skadelige medisiner, og staten til ingen nytte. For å betale både medisinene og all den videre behandling 

Jeg appellerer til alle som har pasientens ve og vel for øye, og som virkelig er opptatt av menneskenes beste, å gå inn for videre forskning av disse mikroenergiske forstyrrelser. Tenk hvor mange mennesker som ville tjene på det - hvor megen lidelse de ville spares for, og hvor mange penger staten ville spares for. 

bengt roer stråling

Kontakt meg for en gratis konsultasjon.

Bengt Roer
Mobil: 958 79 828

 

De tre små griser

 

På facebook og twitter dukker det stadig opp diskusjoner om eldre som ikke har råd til ett varmt måltid om dagen , men som må spinke og spare særlig i disse tider hvor en god del har gitt etter for kravet om å få tvangsinnstallert disse såkalte smartmålere , som vil gjøre strømmen temmelig mye dyrere enn tidligere .

Totalt 98 200 barn under 18 år levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2015. Dette utgjør 10 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i årene 2013-2015 var lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode. Sammenlignet med forrige treårsperiode (2012-2014) har det blitt 6 000 flere barn i lavinntektsgruppen.

Ser en på utviklingen i en lengre periode, går det fram  at det har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens i årene etter lå lavinntektsandelen mer stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent. I de siste årene har det igjen skjedd en klar økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, fra 7,6 prosent i 2011 til 10 prosent i 2015. Målt i antall har det i løpet av de siste ti årene - fra 2006 til 2015 - blitt 31 000 flere barn med vedvarende lavinntekt.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7280 kroner i måneden for kvinner og 8048 kroner for menn (2015). Boutgifter regnes ikke med, men kommer i tillegg fordi de varierer mye etter hvor man bor i landet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har slått fast at de gjennomsnittlige boutgiftene for husholdninger i 2015 var ca. 96 657 kroner.

Fattigdom rammer noen grupper mer enn andre:

  • Unge enslige, enslige forsørgere, par med små barn og familier med tre eller flere barn, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og mottakere av sosialhjelp
  • Pensjonister, blant annet alderspensjonister som bor alene
  • Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn (denne gruppen er sterkt overrepresentert blant personer med langvarig lav inntekt)
  • Personer med psykiske lidelser

https://www.oslomet.no

Totalt 98 200 barn under 18 år levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2015. Dette utgjør 10 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i årene 2013-2015 var lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode. Sammenlignet med forrige treårsperiode (2012-2014) har det blitt 6 000 flere barn i lavinntektsgruppen.

Ser en på utviklingen i en lengre periode, går det fram av figur 1 at det har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens i årene etter lå lavinntektsandelen mer stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent. I de siste årene har det igjen skjedd en klar økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, fra 7,6 prosent i 2011 til 10 prosent i 2015. Målt i antall har det i løpet av de siste ti årene - fra 2006 til 2015 - blitt 31 000 flere barn med vedvarende lavinntekt.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt

Når det gjelder mennesker uten noen annen form for inntekt , som må motta  økonomisk sosialhjelp, der beløpet kr. 6050.-skal dekke strømregning, telefon, internett og klær , er det ufattelig at noen kan leve på dette beløpet .

NAV Moss benytter de statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Disse justeres årlig, gjeldene rundskriv er per dags dato Rundskriv A-1/17- Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2018. 

1. Moss kommunes veiledende satser for utmåling av livsopphold 

Veiledende livsoppholdssatser per måned: kr 6.050 for enslige

Ektepar/samboere:kr 10.100

 

https://www.moss.kommune.no/_f/p1/i6b5c8284-489d-4f37-94af-f97d9ef3e5c7/nav-veiledende-satser-for-utmaling-av-okonomisk-sosialhjelp-i-moss-kommune1.pdf

På den annen side har vi stortingsrepresentantene som gjør sitt beste for å ødelegge dette landet vi bor i og som har en solid lønn. , har ifølge nrk.no følgende goder .

Stortingsrepresentantene kan spise i en godt subsidiert kantine. Likevel får de hver dag (11 av 12 måneder) diettpenger til mat. De som har familie utenfor Oslo, får hele 182 kroner per dag - eller litt over 60.000 kroner på ett år.

Også de som bor "hjemme", altså bor fast i Oslo, får pengestøtte til mat. De kan plusse på over 25.000 kroner i året - 75 kroner per dag til matbudsjettet.

 Politikerne har også vedtatt å gi seg selv spesielt gode ordninger ved sykdom og død.

I Folketrygdloven står det klart at lønnsutbetalingene for vanlige arbeidstakere stanses ved ett års sykmelding.

 

Dette gjelder ikke for stortingsrepresentantene. Blir de sykmeldt, får de lønn i hele stortingsperioden - altså kan de være sykmeldt med full lønn i opptil fire år.

§7. Når en stortingsrepresentant avgår ved døden i valgperioden, skal de etterlatte utbetales såvel den faste godtgjørelsen som diettgodtgjørelsen for hele dødsmåneden. Den faste godtgjørelsen utbetales i ytterligere tre måneder.

I tillegg dekker staten begravelsen til representantene.

Med utbetaling av opptil fire måneders lønn og dekket begravelse betyr det at stortingspolitikernes etterlatte får minst 200.000 kroner mer enn når andre statsansatte dør.

3,En vanlig stortingsrepresentjent har en fast årslønn på 694.500 kroner.

  • Stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, får lønn i en måned utover valgperioden. De som ikke har annen inntekt eller pensjon, får lønn i inntil tre måneder utover valgperioden.

Får dekket telefonutgifter. Alle telefonutgifter over 5000 kroner på et kalenderår, er skattefrie. Stortinget dekker også utgifter til telefon i stortingsleiligheten.

  • Får dekket 4500 kroner til installasjon av bredbånd i hjemmet.
  • Stortinget dekker årsavgift for inntil to kredittkort, maksimalt 150 kroner til sammen.
  • Stortinget dekker reiseutgifter mellom hjemstedet og Oslo for både representanten og for familien. Ordningen omfatter inntil to besøksreiser per år for hvert av familiemedlemmene.
  • Representantene får dekket, men må skatte av, taxi-regninger når de er på pendlerreiser. Det samme gjelder for representantens familie på besøksreiser.
  • Stortingsrepresentantene får dekket sine tjenestereiser, pendlerreiser og besøksreiser med fly.
  • Kan reise gratis på statlig støttede transportmidler, som f.eks NSB.
  • Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade får representantene betalt reiser til hjem eller til annet sted i Norge for rekreasjon og derfra tilbake til Stortinget igjen.
  • Mottar en kilometergodtgjørelse for bruk av egen bil i arbeid på 3,50 kroner for inntil 9000 kilometer per år, deretter 2,90 per kilometer. Det første beløpet ble satt opp med 16,7 prosent fra og med 1. mai i fjor. Dessuten får de som må kjøre bil i Tromsø, 5 øre ekstra per kilometer.
  • Får dekket utgifter til parkering av egen bil ved flyplass.
  • I tillegg har stortingsrepresentantene, slik det er kjent, en sjeldent god pensjonsordning.
  • https://www.nrk.no/norge/se-politikernes-frynsegoder-1.6397034

 

 

logo.akt.gruppe

 

I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen – ved at barn under 12 år kan bli “lurt” til å bistå politiet med å angi sine nærmeste.
Det er en menneskerett at det skal være frivillig å forklare til myndighetene om noe som kan medføre straffereaksjon for en selv eller sine nærmeste. I siviliserte samfunn har en da ikke forklaringsplikt, for en ønsker ikke å belaste noen med å måtte tvinges til å lyve – for det er jo alltid alternativet til å snakke sant. I usiviliserte samfunn, fremtvinges derimot inkremenerende forklaringer enten den som skal forklare seg vil gi dette eller ei, ofte gjennom tortur og lignende metoder som vi her i Norge finner avskyelige.
I denne fremstillingen skal jeg forsøke å belyse nærmere hvordan Norge praktiserer regelen om slikt fritak for for barns del, og om regelverket vi har i dag bryter med menneskerettighetene. Det er særlig viktig å ha klart for seg hva dette spørsmålet dreier seg om; nemlig om barn bør kunne tvinges til å snakke om sine egne foreldre eller andre nærstående; herunder om de derved skal presses til å “lyve” eller “snakke sant”. Begge deler antas å være en stor psykisk påkjenning for barnet både når forklaring gis og senere gjennom livet.
Jeg vil i fremstillingen holde utenfor andre relaterte problemstillinger som er vel så viktige, så som problemene knyttet til måten dommeravhørene foretas på (ledende og gjentatte spørsmål) og gjentatte dommeravhør hvor det åpnes for “input” utenfra om forventninger til hva barnet skal forklare. Begge deler har stor betydning for verdien av dommeravhørene som bevis.

I Bjugnsaken var det slike feil som medførte at alle mennene som vanligvis gikk fremst i 17-mai toget angivelig skulle ha utført overgrep mot ca. 40 barn. Det hører med til historien at Riksadvokaten senere beklaget “glippen” i systemet, og det offentlige tildelte de uheldige i 17-mai toget noen tusenlapper i kompensasjon for de uriktige beskyldningene det norske statsapparatet hadde fått barna til å gjengi.
Straffeprosessloven § 122 lyder som følger:
“Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle.”
I 2008 ble loven endret. Da ble det vedtatt at fritaksbestemmelsen ikke skulle gjelde for barn under 12 år. Loven ble gitt følgende tillegg:
“Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.”
Det som drøftes i denne artikkelen, er nærmere bestemt om denne lovendringen bryter med menneskerettitghetene.
Før lovendringen var utgangspunktet at barn hadde samme vitneplikt som voksne, jf. straffeprosessloven § 108 og at de samme unntak for forklaringsplikt også gjaldt for dem, dvs. også fritaket i § 122 som nevnt ovenfor før lovendringen.
Det var før 2008 ikke gitt ikke egne lovregler om hvordan bestemmelsen skulle praktiseres for barn, med de særlige problem det medfører for dem (herunder når de er modne nok til å danne sine egne synspunkter).
Spørsmålet ble behandlet av Høyesterett i Rt. 2005 s. 1293. Problemstillingen i den konkrete saken var hvorvidt to barn på seks og åtte år skulle underrettes om muligheten for fritak for forklaringsplikt og selv ta stilling til om muligheten skulle benyttes.
Høyesterett konkluderte i denne saken den gang med at barna skulle gjøres kjent med fritaksretten, men at settevergen skulle ta standpunkt til om barna skulle gi forklaring. Det var denne dommen som medførte at straffeprosessloven § 122 fikk unntaket i 2008.
Det synes som at Høyesterett indirekte (uten at det ble drøftet eksplisitt) anvendte bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12, ved at det ble vist til bestemmelsen i Barneloven som kort tid forut hadde blitt endret fra 12 til 7 år med hensyn til barnets medbestemmelsesrett for å komme i samsvar med Barnekonvensjonen.
Før lovendringen måtte således dommeren i forbindelse med dommeravhør se til at barnet ble gjort kjent med at det ikke hadde plikt til å forklare seg. Etter lovendringen, så får barnet bare orientering om at det må forklare seg at at det er viktig å snakke sant. Deretter blir det foretatt dommeravhør, og i praksis gjentatte dommeravhør ved senere anledninger ut fra samme forutsetning.
FN´s barnekonvensjon som en antar at Høyesterett i 2005 indirekte bygde på, som også gjelder for Norge, bestemmer i artikkel 12 at:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Barnekonvensjonen angir ikke hvor gammelt barnet skal være, og bygger på den forutsetning at det avgjørende er at det er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Mange hadde innvendinger mot forslaget til lovendringen i 2008.  Disse mente at barn hadde rett til å bli hørt også når de var yngre enn 12 år (mange barn under 12 år antas av det fleste å være istand til å danne seg egne meninger jf. konvensjonen), og at det kunne bli en belastning for dem å bli “tvunget” eller “lurt” til å forklare seg for eksempel mot egne foreldre.
Blant dem som “protesterte” var Barne- og likestillingsdepartementet . Dette departementet (det var Justisdepartementet som hadde arbeidet med lovendringen), uttalte at det savnet en nærmere vurdering av forslaget i forhold til barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til medvirkning.
Videre protesterte daværende Barneombud, og uttalte følgende:
«Barneombudet har fått tilbakemeldinger om at Høyesteretts avgjørelse gir forskjellig praksis i Norge i dag (før 2008 red anm). Det er uheldig at dommere tolker avgjørelsen forskjellig og det vil gi barn ulike muligheter/rettigheter i disse sakene. Det er derfor behov for klarere regler på området.

bilde-av-3-sma%cc%8a-barn
Å informere barn om muligheten for fritak fra forklaringsplikten, kan være komplisert fordi det er vanskelig å forstå hvilke konsekvenser et vitneutsagn kan ha. Diskusjonen er også komplisert fordi barnets rett til å uttale seg og barnets generelle rett til beskyttelse for konsekvensen av uttalelsen kan være motstridende. Dessuten kan det handle om påtalemyndighetens behov for bevis i en straffesak der barnet er fornærmet, slik at barnets vitnemål blir avgjørende [for] tiltalen.
Bruk av fritaksretten krever at barnet forstår hva et vitnemål innebærer og denne innsikt må barnet få før det kan uttale seg. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 12 kreves det ikke at barnet forstår konsekvensen av sine uttalelser. Barneombudet mener det generelt er viktig at barn ikke blir presset til å uttale seg.
Det er nødvendig med spesialbestemmelser for barn i forhold til barnas alder. Barneombudet mener barn bør informeres om fritaksretten gjennom en samtale i dommeravhøret. Intervjuer må ha god erfaring og dommerne som overvåker må ha god kunnskap om hvordan det er å snakke med barn. Samtalen om fritaksrett må komme i sammenheng med den innledende samtalen av dommeravhøret.

Det er viktig at spørsmålet stilles gjennom samtalen på en barnevennlig måte. Avhører må ha god barnefaglig kompetanse og lang erfaring. Barnet må selv kunne påvirke hvordan samtalen utvikler seg. Samtalen må legges til rette etter barnets modenhet og alder.
Det er viktig at avhører danner seg et inntrykk [av] om barnet vil si noe eller ikke.
Barneombudet mener samtalen om fritaksrett må foretas av den samme personen som foretar dommeravhør av barnet, men at det er verge/setteverge som bestemmer om barnet skal benytte seg av fritaksrett.
Barneombudet mener det skal være dommeren som treffer avgjørelsen om barnet har gitt uttrykk for fritaksrett. Barn bør informeres om fritaksrett etter alder og modenhet. For de yngste barna – under 5 år, skal det kanskje ikke gjelde noen fritaksrett. Eventuelt at det åpnes for en vurdering etter barnets modenhet og alder.»
Redd Barna gikk enda lenger og uttalte at forslaget om at alle barn under 12 år automatisk skulle forklare seg, “fratar barn en rett andre mennesker har”. Redd barna uttalte videre at:
«Barnet er et eget rettssubjekt på linje med en voksen. Å vitne mot ens nærmeste er ikke enklere for barn enn for voksne. Avgjørelsen må tas av barnet selv eller vergen. Avveiningen av hvem som skal foreta vurderingen må gjøres på samme måte som ellers hvor man foretar en vurdering av barnets alder og modenhet. Det forutsettes at myndighetene sikrer at barnet får tilpasset informasjon, og kan ta stilling til avgjørelsen på egne premisser slik [barnekonvensjonen] artikkel 12 forutsetter for retten til å bli hørt. Informasjon og vurdering av forklaringsplikten kan være en del av dommeravhøret.»
Departementet drøftet ikke problemstillingen i forhold til bestemmelsen i Barnekonvensjonen art. 12. Det departementet uttalte var følgende:Departementet har som utvalget kommet til at det ikke bør gjelde noen fritaksrett for barn under 12 år. Departementet viderefører ikke utvalgets forslag om å la dommeren avgjøre om vitnet skal benytte seg av sin rett til å nekte å avgi forklaring, men foreslår i stedet at barn over 12 år selv skal ta stilling til om de ønsker å påberope seg fritaksretten eller ikke.

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og som foretas av blant annet domstoler og lovgivende organer.
Både fritaksrett og forklaringsplikt kan hver for seg være til det beste for barnet på ulike måter. På den ene siden kan det sies å være til barnets beste at det skal slippe å bli tvunget til å forklare seg mot en nærstående. For eksempel kan man tenke seg en sak der barnet har vært vitne til at far har utøvd vold mot mor. Det kan da virke urimelig om barnet skal være nødt til å forklare seg når mor har rett til å la være. I mange saker der barn er vitne til eller utsatt for en straffbar handling begått av en nærstående, vil det være slik at barnets forklaring er det helt avgjørende beviset. Det kan være en tung belastning for barn å vite at de på denne måten har bidratt til at en nærstående blir straffet.
På den annen side kan det være en stor påkjenning for barnet å måtte velge om det skal forklare seg mot en nærstående eller ikke, og at det vil være til deres beste å slippe en slik lojalitetskonflikt. Det kan også reises spørsmål om hvorvidt barnet har forutsetninger for å ta stilling til valget. Det er ikke utenkelig at barnet lett vil la seg påvirke av hva det tror er forventet av det, og at valget vil bli foretatt ut fra antagelser om slike forventninger i stedet for ut fra hva barnet selv ønsker.
Det kan også være at barnet tidligere har blitt utsatt for press om hemmelighold eller trusler fra tiltalte, og at dette vil bli utslagsgivende for om det ønsker å forklare seg eller ikke.
Det kan også være vanskelig for barnet å forstå innholdet i regelen om fritak fra forklaringsplikt, og dette kan skape usikkerhet og tvil hos barnet i avhøret.
Videre kan det argumenteres for at det i mange saker der barnet selv har vært utsatt for overgrep fra en nærstående, objektivt sett vil være til barnets beste at det forklarer seg, slik at overgrepet kan stoppes og overgriperen kan straffes.
De sistnevnte hensynene har særlig stor vekt i tilfeller der barnet selv er fornærmet. Hvis barnet kun er vitne til en straffbar handling foretatt av en nærstående, kan de ha mindre vekt. Også i slike tilfeller, for eksempel hvis barnet er vitne til vold, kan likevel barnet komme i en vanskelig lojalitetskonflikt.
Departementet er enig i at barn i utgangspunktet bør ha de samme rettighetene som voksne. På den annen side kan barns utviklingsnivå og særlige behov for beskyttelse tilsi andre løsninger enn for voksne.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at fritaksretten ikke bør gjelde for barn under 12 år. Det har vært vurdert hvorvidt regelen bør begrenses til fornærmede under 12 år, slik at fritaksretten skal gjelde for mindreårige vitner som ikke er fornærmede. Som påpekt foran kan avveiningen av de ulike hensynene slå forskjellig ut etter hvorvidt barnet er fornærmet eller bare et vitne. Ytterpunktene er der barnet utsettes for overgrep fra foreldre eller besteforeldre og der barnet er vitne til at noen av dem stjeler i en butikk. Også situasjoner der barn er vitne til straffbare handlinger kan imidlertid være meget alvorlige, for eksempel i saker om vold i nære relasjoner eller der søsken blir utsatt for seksuelle overgrep.

I slike tilfeller vil ikke situasjonen være særlig annerledes enn for barn som er fornærmet. På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør skilles mellom mindreårige fornærmede og andre vitner. I den grad det vil virke urimelig om barn skal være pålagt å forklare seg i saker om andre typer straffbare handlinger begått av nærstående, bør det vurderes i det enkelte tilfellet om barnet i det hele tatt bør avhøres som vitne.
Barn over 12 år bør etter departementets mening selv få ta stilling til om de ønsker å forklare seg eller ikke. På denne måten unngår man å etablere en mellomkategori der noen må ta stilling til spørsmålet om fritaksrett eller forklaring på barnets vegne. Er barnet først i stand til å forstå spørsmålet og foreta et valg, bør det også selv få ta avgjørelsen i et tilfelle som dette.
Erfaringene fra dommeravhør som det vises til i brevet fra Stine Sofies Stiftelse, synes å vise at barn på 12 år normalt forstår hva som ligger i regelen. Departementet er enig med Agder lagmannsrett i at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom aldersgrensen for når barn skal forklare seg i dommeravhør, og når de kan ta stilling til om de vil forklare seg eller ikke. I de saker der avhøret foretas som dommeravhør bør det etter departementets oppfatning være avhørspersonen, ikke dommeren, som forklarer regelen for den mindreårige.

Konklusjonen på vurderingen bør være at lovendringen fra 2008 strider med Barnekonvensjonen artikkel 12. Det vil si at straffeprosessloven § 122 sin bestemmelse om at alle barn under 12 år har vitneplikt uten fritaksrett slik eldre har, antas være konvensjonsstridig.
Mange barn blir i dag isåfall tvunget til å forklare seg mot sine nærmeste, med de psykiske følger dette får for dem senere i livet. Hvor omfattende slike senfølger blir, vil vise seg når disse barna blir store. Jeg vil anta at det fortsatt vil gå noen år før vi ser “resultatene”:http://www.barnefjern.org/barn-blir-lurt-til-a-angi-sine-foreldre/
Publisert 7.02.14 av Advokat Olav Sylte