bakside--facebook

 

Jeg velger å reblogge dette innlegget til Gro Hilleestad Thune fordi det er utrolig viktig  at så mange som mulig skjønner hva som foregår bak lukkede barnevernskontor.

Mange er redde for represalier fra barnevernet. De sier til meg: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium. Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.

FOTO: OLE BERG-RUSTEN / OLE BERG-RUSTEN

RVuf4-LV_mIFR6NGUaSUDwOsJDlvgmGL7caXLaZCXNzQ.jpg

Gro Hillestad Thune

Menneskerettsjurist, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Publisert 13. sep. kl. 06:27

Storkammeret i Menneskerettsdomstolen (EMD) har med stort flertall dømt Norge for menneskerettsbrudd i en barnevernssak.

Prøv å tenke gjennom den belastning Trude har vært gjennom. Som ung mor trengte hun litt ekstra støtte og ble møtt av et hjelpeapparat som brutalt tok fra henne barnet og senere adopterte det bort mot hennes vilje.

Velferdssamfunnet sviktet sitt ansvar for å møte henne med respekt og medmenneskelighet.

Folkevalgte er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

På mødrehjemmet Vilde og i rettsinstans etter rettsinstans handlet det hele tiden om å få frem så mye negativt som mulig om Trude som person og mor.

Myndighetene strevde med å rettferdiggjøre hvorfor det var så tvingende nødvendig å beskytte sønnen mot henne som omsorgsperson.

En mors gjenvunne respekt

Finalen i historien er at det offentlige Norge i to omganger har kjempet for sin ære i Strasbourg ved nærmest å forsøke å meie ned et uskyldig medmenneske.

Det har man heldigvis ikke klart. Trude har virkelig satt seg i respekt.

Hvordan responderer vi som samfunn på en slik dom?

Myndighetene lover å studere den sammen med regjeringsadvokaten og se på hvilke justeringer som kreves. Vel og bra det.

Men for meg fremstår dette som nok et forsøk på å vike unna hovedproblemet: Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle.

Barn, foreldre, søsken og besteforeldre utsettes mange steder i landet for behandling i strid med både menneskerettighetene deres og ikke minst uten respekt for deres menneskeverd.

Folk blir desperate

Jeg vet dette fordi jeg i årevis har fått henvendelser fra mennesker som i sin desperasjon prøver å hente støtte, råd og hjelp nettopp fra menneskerettighetene.

De aller fleste som tar kontakt begynner med å si: «Jeg trodde ikke slikt kunne skje i et land som vårt!».

De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser.

Det jeg selv har fått innblikk igjennom å analysere saksdokumenter, kontakt med fagpersoner og så videre er ganske enkelt rystende, og til å grine av.

Sannheten rundt det som foregår er vanskelig å få frem fordi så mange er livende redde for represalier fra barnevernet: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg.» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Bestemødre nærmest hvisker i telefonen!

For meg fremstår det nå som det er to sannheter som gjelder:

  1. Norge trenger mer enn noen gang et godt barnevernssystem som selvsagt ikke kan være feilfritt, men som i det store og hele ivaretar barnas behov på forsvarlig måte og som vi alle kan ha tillit til.
  2. Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. De som ikke mener det, har ganske enkelt ikke nok kjennskap til hva som foregår i virkelighetens verden. Det er ganske enkelt ikke mulig å bedømme barnevernet uten å gå dypt inn i enkeltsaker.

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium.

Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak.

Kritiske røster blir enten møtt med taushet eller feid til side som barnevernshatere, fordi de er for kritiske, for kristne, for familievennlige, for sinte, for usaklig og så videre.

Som om det skulle overraske noen at mennesker som utsettes for alvorlig urett og overgrep, kan bli både sinte og usaklige.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn

Kritikk fra internasjonale organisasjoner, demonstrasjoner over hele verden, alvorlige bekymringer fra et stort antall norske fagpersoner, fra fortvilete diplomater stasjonert her i landet, diverse alvorlige avsløringer i store utenlandske medier, avfeies med at her er det nok snakk om misforståelser siden norske barn jo har så mange rettigheter.

Men disse rettighetene er til liten hjelp for barna som hales skrikende ut fra mors fang eller legges i bakken av en gjeng politifolk.

Barneministrene vet

Selv har jeg gjort diverse forsøk på å overbevise den ene barneministeren etter den andre samt diverse stortingsrepresentanter om at barnevernets medarbeidere altfor ofte fungerer som konfliktskapende foreldrekontrollører istedenfor å bidra til trygghet rundt barn som har det vanskelig.

Slikt gjør åpenbart ikke inntrykk. Og det virkelig alvorlige problem at rundt fem barn om dagen blir hentet akutt av politiet, ofte på svært brutal måte, blir bagatellisert.

Det man absolutt ikke vil akseptere som problem er de mange barn som blir tvangsplassert utenfor hjemmet på et syltynt grunnlag altså i strid med minste inngreps prinsipp i EMK artikkel 8. Dette bortforklares med at hovedproblemet er at så mange ikke får hjelp.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd er som å snakke til veggen.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd og overgrep i helse- og sosialsektoren i verdens beste land å bo i, er som å snakke til veggen.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn.

Det er forvaltet av mennesker som har til oppgave å hjelpe barn, som antagelig selv tror det er det de gjør. Dette prøvde jeg å si fra om i en kronikk her på NRK Ytring for et par år siden. Typisk nok førte den ikke til et eneste lite pip i NRK og ikke et ord i noe annet medium.

Makt i det godes navn

Makt i det godes navn pleier ikke å bli problematisert her i landet. Paradoksalt nok.

Som menneskerettsjurist har jeg i mange år registrert at vi i Norge er mye mindre bekymret enn i sammenliknbare land, for å gi helse- og sosialarbeidere rett og plikt til å bruke makt etter eget skjønn, nesten uten kontroll.

Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

Det er også media og forskningsmiljøene. Det er liten oppmerksomhet på behovet for sikkerhet for dem velferdstjenestene er opprettet for å hjelpe.

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Alle overgrepene mot uskyldige barn og familier kan ikke lenger unnskyldes med at mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle. Men deres innsats rettferdiggjør ikke et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Stiftelsen Rettferd for Tapere har foreslått at Stortinget oppnevner en Barnevernkommisjon på linje med Gjørvkommisjonen og Lundkommisjonen.

Dette forslaget bør støttes av alle som er opptatt av et godt fungerende barnevern.

Norge trenger nå virkelig hjelp fra en slik gruppe uavhengige og kompetente personer til å beskrive svakhetene ved dagens system og peke på alternative veier fremover for å sikre flest mulig barn i Norge en trygg oppvekst.

Gro Hillestad Thune er også nestleder i Stiftelsen Rettferd for Tapere

https://www.nrk.no/ytring/frykten-for-barnevernet-1.14701422?fbclid=IwAR1LMf6kE7jAtl2Fbjy-ktf3NFVKyWa6oI2jwOrquwz2Gr4BpPLWoK_2ZIo

 

Annonser

human

 

Er det illojalt mot det systemet som har hjulpet og støttet oss så mye påpeke noen grunnleggende felt .At føre var ikke må bli ett dogme i barnevernet .

At angiveri ikke må være en plikt.

En familie av vår tid, mor, far og tre barn .

Høy aktivitet, mange planer, noen færre blir realisert . Ski på ferie om vinteren,, lange varme ferier i Syden om sommeren.

Fotball, håndball,langrenn, trening, naborenn, kamper , matpakke, lekser og tenners gnissel. Søsken som lever tett , krangler , koser og herjer .

Fredagskos , der ukas mas og regler oppheves. Chips, brus, pils til mor og far.

Og en sein tacomiddag.

Det er vanskelig å være mor og far når jenta utagerer. Den yngste hadde problemer på skolen,.Store problemer med oppførselen.

Ville ikke underkaste seg, ville bestemme selv, sånn som i barnehagen .

Hjemme var hun seg selv, smilende , leken , danset og sang. Familiens maskot fremdeles.Likte oppmerksomheten .

Men noe var også i ferd med å endre seg hjemme .

Etterhvert som problemene ble større på skolen, økte trykket , og hun ventilerte seg innimellom hjemme .Det er vanskelig å være mor og far når jenta utagerer.

Oppfører seg på måter som ikke kan beskrives som unormalt , ihvertfall når man står midt opp idet, når man prøver å opprette autoritet, å gjenvinne en normalitet.

Blikk fra andre når vi er på ferie.

Skolebytte

En ny skole , ekstra innsats fra hele arsenalet, som det sosialdemokratiske Norge har å tilby.

Hjelpende hender , det som nå gjør at vi nå betaler skatten med glede og stolthet.

Egen assistent både i skoletiden og SFO.

Egen oppfølging med BUP. Utredninger . Kan det være ADHD?

SÅ SLÅR LYNET NED .

Det begynner med en telefonoppringing fra barnevernet .

Du  må komme hit hit med en gang. Vi har datteren din her hos oss.Hun er blitt hentet på skolen og tatt i forvaring . Skolen har sendt bekymringsmelding . Hun sier at hun blir slått hjemme.

Senere skal jeg tenke på dette som overgrepet på min familie .

I sosiale sammenhenger sier vi at målet ikke helliggjør middelen. I barnevernet kalles det føre-var -prinsippet.

Vi blir satt under administrasjon . Først anbefalinger , så anbefalinger , så påbud .

Fingeren peker rett på oss . Utlever dere eller forbli i barnevernets søkelys .

Vi skammer oss og blir mistenksomme . Våger ikke å snakke om alt med barna i tilfelle det ender opp i sakspapirene til barnevernet .

Der vi før følte tillit til systemet , er vi havnet i George Orwells 1984.

STOREBROR SER DEG 

Heldigvis har vi BUP. De er på vårt lag og har fulgt oss lenge , kjenner vår situasjon  og forstår våre utfordringer . Hvorfor ble ikke de konsultert først .

Saken blir avsluttet .

Og livet går på ett vis bedre. Samling i bånn. Noe er knust ,men vi lar oss ikke knekke .

Bytter til slutt til ny skole me ekstra ressurser for barn med utfordringer .

Fortsetter likevel på SFO med vennene.

Det går bedre.Pedagogisk kompetanse virker .

Men den ufaglærte assistenten er mistenksom . Noe må være alt i hjemmet og hun forteller de merkeligste ting .

Skolen sender ny bekymring til barnevernet.

Igjen blir hun hentet på skolen , igjen blir vi kalt inn på teppet .

Men nå ser selv sosinomene i barnevernet at saken er grunnløs ..

Nå har det gått noe tid, vår datter har noen utfordringer , men hun er i de beste hender på sin nye skole .

Hun har sluttet på SFO og hjemme går det bra .

Men det er vanskelig å være mor og far når du sitter på nåde 

Den positive energien har visnet .

Men vi bygger opp igjen , men det er vanskelig .

Er dette virkelig barnets beste ?

MOR OG FAR TROSS ALT.

Dagbladet 19 august 2019

 

bakside--facebook

 

Kommunen vil gi en familie en uforbeholden unnskyldning og tre barn økonomisk oppreisning etter en knusende granskingsrapport om barnevernet. – En veldig alvorlig sak, sier ordføreren.

I januar 2013 fortalte en ti år gammel jente til helsesøsteren på skolen om vold hjemme. Etter at helsesøsteren varslet barnevernet, ble hun og broren plassert i beredskapshjem i frykt for vold fra en av foreldrene.

Det skulle bli starten på en barnevernssak som fikk 200 innbyggere til å ta til gatene i protest. Nå viser en fersk granskingsrapport at Samnanger kommune har sviktet på en rekke punkter i både denne saken og en annen barnevernssak:

  • Barnevernet har sendt barn på beredskapshjem uten å kunne dokumentere å ha sett på andre alternativer.
  • Vurderingene til barnevernet er gjennomgående lite dokumentert.
  • Barnas synspunkter ser ikke ut til å ha blitt hørt.
  • Barnevernet skal ikke ha vurdert saker på nytt etter at familiesituasjoner har blitt endret.
  • Barnevernet har ventet for lenge med å informere foreldre om at de holdt tilbake barn.

– Det er en veldig alvorlig og trist sak der familier har fått store påkjenninger, sier en tydelig preget ordfører i Samnanger, Knut Harald Frøland.

«Alvorlig brudd»

Samnanger er en liten nabokommune til Bergen med knapt 2500 innbyggere.

I saken med søskenparet fra 2013 dokumenterte ikke barnevernet hvorfor barna måtte være i beredskapshjem.

Granskerne fra advokatfirmaet Barneadvokatene mener at barn uansett gjennomgår en stor belastning når de blir flyttet, men spør seg om det ble vurdert om de kunne bo hos en tante eller onkel i stedet for på et hjem.

Granskerne finner heller ikke dokumentasjon på at barna har fått komme med synspunkter på sin egen bo- og livssituasjon.

«Om barna ikke har medvirket er det et alvorlig brudd på sentrale rettsregler», heter det i rapporten.

I ettertid av denne saken gikk 200 mennesker i fakkeltog i Samnanger for å få oppmerksomhet rundt kommunens barnevern.

Den andre saken gjelder en far som ble fratatt tre av barna sine på midten av 2000-tallet. De to av barna granskerne har snakket med ville bo hos faren, kommer det frem i rapporten. Der står det at barna i svært liten grad har blitt hørt av barnevernet.

Barna ble også sendt på ulike fosterhjem. På grunn av manglende dokumentasjon har ikke granskerne kunnet finne ut hvorfor barnevernet splittet søskenflokken, noe FN advarer mot. I tillegg manglet det tilsyn med fosterhjemmene.

– Glad for å få sannheten

Barnevernet i Samnanger ble gransket i 2013. I februar i år vedtok et knappest mulig flertall i kommunestyret ny gransking.

Ordfører Frøland var en av dem som stemte for.

– Jeg er glad for at sannheten nå er kommet fram, og jeg er stolt av at Samnanger kommune på eget initiativ har gått inn og fått gjort denne jobben, sier han til NRK.

Rapporten har basert seg på dokumenter i tre forskjellige saker. I tillegg har granskerne gjort intervjuer med barn, foreldre og saksbehandlere.

Fortsatt gjenstår noe arbeid i en av de tre barnevernssakene rapporten tar for seg.

Oppreisning

I de to sakene som er ferdig gransket, foreslår rådmannen i Samnanger å gi 100.000 kroner hver i oppreisning til tre av barna som er involvert.

I rapporten heter det at en «oppreisning bærer ofte preg av å være et "plaster på såret" og en unnskyldning».

Politikerne i kommunen skal ta stilling til oppreisningsspørsmålet i kommunestyret 22. august.

– Da jeg selv leste rapporten kjente jeg på at dette er så alvorlig at Samnanger kommune ikke kan gjøre noe annet enn å gi den oppreisningen, sier ordfører Frøland.

https://www.nrk.no/hordaland/ny-rapport_-samnanger-kommune-brot-barnevernloven-_-vil-gi-tre-barn-oppreisning-1.14661572

bakside--facebook

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.

Han beskriver situasjonen i begnnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. 

EMD-STORM MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende.

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge.

Departementet opplyser Dagbladet om at EMD har besluttet å behandle 16 nye barnevernsklager mot Norge.

Til sammen utgjør dette 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet.

23 er fortsatt til behandling.

- Dette tar vi på stort alvor. Vi har i dag fått beskjed om at sakene er kommunisert, det vil si at de ønsker å få sakene kommentert fra norske myndigheter, men vi har ikke fått sett sakene ennå. Vi vil nå i samarbeid med regjeringsadvokaten se nærmere på de enkelte sakene, og forberede sakene i samsvar med EMDs prosedyrer, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han påpeker at barnevernssaker alltid innebærer vanskelige vurderinger. Alle sakene har vært behandlet i det norske rettssystemet.

- Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, sier Ropstad.

Statsråden understreker at Norge har et omfattende rettssikkerhetssystem i saker om omsorgsovertakelser.

- Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Men det er viktig at debatten om barnevernet tar utgangspunkt i de verdiene som står sentralt i Norge, sier Ropstad og legger til:

- Når EMD gjennomgår disse klagesakene, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en internasjonal domstol. Dette kan bidra til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forbedre norsk barnevern. Målet er at barn og familier får rett hjelp til rett tid.

Til nå er staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak. Nå skal EMD altså ta stilling til ytterligere 23 saker.

De nye sakene

Dagbladet har en viss oversikt over hva noen av de nye norske EMD-sakene omhandler.

Advokat Rikke Arnesen opplyser om at to saker hun har klaget inn for EMD nå er kommunisert mot Norge.

- Den ene saken omhandler omsorgsovertakelse på fødestua, den andre er en tvangsadopsjonssak hvor det er psykisk sykdom hos biologisk mor, sier Arnesen.

70330508.jpg

Advokat Ann Iren Skjelbred opplyser også at hun har fått beskjed fra Menneskerettsdomstolen om at to saker hun har klaget inn har sluppet gjennom nåløyet i EMD.

- Begge sakene reiser spørsmål om krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. I den ene saken er det også spørsmål om det foreligger brudd på EMK artikkel 6, som omhandler retten til rettferdig rettergang, sier Skjelbred.

Dagbladet er også kjent med at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse vil bli satt under lupen i minst én av de nye EMD-sakene.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har såkalt «kommunisert» en klage fra Barneadvokatene i en barnevernssak. Det betyr at domstolen i stedet for å avvise saken, slik den gjør med de aller fleste klager til EMD, vil se nærmere på den. EMD har nå bedt Regjeringsadvokaten redegjøre nærmere for saken og kommentere Barneadvokatenes klage, før det avgjøres om saken skal tas opp til full behandling ved domstolen i Strasbourg», skriver Barneadvokatene på Facebook.

- Saken dreier seg om hvorvidt norske domstoler har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som beskytter borgernes rett til respekt for bl.a. familieliv. I den aktuelle saken har en far fått samvær med barna sine kun en gang årlig, og da i noen få timer med tilsyn, sier farens advokat, Thea W. Totland i samme facebookinnlegg.

Fikk beskjed i dag

Regjeringsadvokaten opplyser Dagbladet om at de nye sakene er saker som er klaget inn til Strasbourg i perioden 2016-2019, og som nå altså tas til behandling av domstolen.

- Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i en sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Videre opplyser Sejersted om at sakene kom inn i dag,. Det vil derfor ta noe tid å gå gjennom dem.

- Vi kan derfor ikke kommentere innholdet nærmere. Men hver og en vil bli grundig behandlet, på vanlig måte, ut fra forholdene i den enkelte sak. Prosessen for EMD er at partene nå først har en foreløpig frist til slutten av september for å uttale seg, og hvis sakene så går videre, vil norske myndigheter ha en ny frist til å inngi sine merknader til retten senere, sier Sejersted.

63636038.jpg

EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari

Før dette nye skredet av EMD-saker som er kommunisert mot Norge, har Menneskerettsdomstolen tatt ti norske barnevernssaker til behandling.

Her er en kortfattet gjennomgang av disse sakene:

Trudes sak

Dagbladet har i en rekke artikler skrevet om Trude som mistet omsorgen for sin sønn like etter fødselen i 2008.

Senere ble gutten tvangsadoptert bort til fosterforeldre, og Trude har ikke sett ham på sju år.

Trude hadde fått et nytt barn, en datter, da tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ble rettskraftig. I dag bor Trude med ektemann og to barn som barnevernet mener får god nok omsorg i foreldrehjemmet.

For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

 

Trudes sak er en av fem norske tvangsadopsjonssaker som EMD har tatt tak i. Da saken ble behandlet i domstolens femte avdeling, ble Norge frikjent under skarp dissens, fire mot tre dommere.

Saken ble anket, og i oktober i fjor var det rettslig høring i EMDs storkammer. Dom fra storkammerets 17 dommere er ennå ikke falt.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg er veldig spent på utfallet av denne saken. Sannsynligheten for at det blir veldig jevnt er stor. Jeg tror på en avgjørelse med knappest mulig margin, 9 mot 8 dommere, den ene eller andre veien, sier Søvig.

Saken til polsk alenemor

1. april 2016 ble den andre av de ti barnevernssakene kommunisert mot Norge.

Saken omhandler en polsk alenemor som fikk en sønn i desember 2009 etter kunstig befruktning.

Myndighetene mente mora hadde utvist svært mangelfulle omsorgsevner,. I mars 2012 overtok det offentlige omsorgen for gutten hennes, og hennes årelange kamp i det norske rettssystemet har ikke ført fram.

I dag bor gutten på hemmelig adresse, og mora er nektet all kontakt med ham.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Sak om splittede søsken

Den tredje saken ble kommunisert mot Norge 25. april 2016 og omhandler ei norsk mor født i 1987.

Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Dette er den første av tre saker som til nå er avgjort i EMD. Dom falt 7. september 2017.

Norge ble frikjent, da domstolen mente at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse.

 

Saken Norge er dømt i

Den fjerde saken ble kommunisert mot Norge 27. april 2016 og omhandler en norsk romkvinne som ble nektet all kontakt med sitt barn.

I denne saken ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene 6. september 2018.

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg slår ned på.

Saken til irakisk kvinne

Den femte saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2016 og omhandler en irakisk kvinne i et voldelig ekteskap.

Etter år med mange hendelser og opphold på krisesenter, bestemte norske myndigheter i 2014 at de to jentene skulle adopteres bort til fosterforeldre.

Det ble vurdert at mora ikke var i stand til å beskytte barna mot far.

26. april 2018 frikjente EMD Norge for brudd på menneskerettighetene i denne saken.

Saken til Terje og Merlita

Den sjette saken ble kommunisert mot Norge 22. august 2016 og omhandler Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon. Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige senere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra

71365089.jpg

TVANGSADOPSJON: Sønnen til Terje og Merlita er adoptert bort til fosterforeldre. Saken deres er til behandling i EMD. Foto: Siv Johanne Seglem

- Vi får bare se ham to timer to ganger i året, sier Terje.

- Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, fant at barnet hadde fått «slik tilknytning til mennesker og miljø der det er» at en flytting fra fosterhjemmet tilbake til de biologiske foreldrene ville føre til alvorlige problemer for barnet, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten og legger til:

- Høyesterett fant at adopsjon var til barnets beste, og at tiltaket derfor ikke krenket foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til somalisk kvinne

Den sjuende saken ble kommunisert mot Norge 20. september 2016 og omhandler somalisk borger og muslim som kom til Norge i 2009.

I 2010 overtok barnevernet omsorgen for barnet hennes. I 2014 ble barnet hennes tvangsadoptert bort til en kristen familie. Høyesterett stadfestet beslutningen i 2015.

Kvinnen klager til EMD over tvangsadopsjonen og at barnet skal oppfostres i den kristne tro.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Saken til svensk mann

Den åttende saken ble kommunisert mot Norge 13. oktober 2016 og omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem. Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til Ken og Vibeke

Den niende saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017 og omhandler Vibeke og Ken som ble fratatt deres førstefødte kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

Foreldrene ble fortalt at barnet skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken .

- Vi har ingen prestisje i denne saken, uttalte kommunaldirektøren til Dagbladet 25. mai 2017.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Naustdal-saken

Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.

Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.

De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829

 

 

raundalen

 

Jeg bodde i Fredrikstad i over 20  år , og i denne tiden startet vi opp en frivillig organisasjon vi kalte for Klientaksjonen i Fredrikstad-distriktet , hvor vi hadde ett rådgivningskontor og hadde en del kurser med ansatte på arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor og vi kom i kontakt med foreldre som hadde problemer med barnevernet.

I en spesiell sak gikk jeg innom barnevernskontoret en dag og ba om å snakke med kommuneadvokaten , noe som viste seg å være vanskelig. 

Istedet snakket jeg med henne som var barnevernsleder og hun forekom meg meget kunnskapsløs og lite opptatt av denne morens rettigheter , som hadde fått diagnosen Borderline , der barnevernet kom med påstand om at moren var gal, men klarte å spille normal når det var behov for det .

Denne damen fortalte meg også at barnevernsbarn fikk sterke medisiner når de gråt etter foreldrene og ikke ville sove. 

Dette var medisiner som ble brukt til barn som lider av ADHD og Asberger .

En honnør til Jon Jacobsen som faktisk våger å skrive en slik artikkel 

Hverdagen i barnevernet i Fredrikstad er satt under lupen i en ny granskningsrapport. Det som kommer frem er hårreisende – og avdekker et redselskabinett av dårlig ledelse, skriver FBs Jon Jacobsen i denne kommentaren.

Utilbørlig seksuell atferd, trakassering, overstadig beruselse, frykt og angst. Det høres ut som noe barnevernet er nede i samfunnets mørke kjellere for å rydde opp i. I stedet dreier det seg om hva de ansatte selv har blitt utsatt for fra sin leder, ifølge en granskningsrapport som nå foreligger. Konklusjonene er sjokkerende lesning, og som utenforstående må man stille seg spørsmålet: Hvordan i alle dager greide Fredrikstad kommune å rekruttere inn en slik leder?

FB har i flere artikler omtalt en usedvanlig stor turnover ved én av seks avdelinger i det kommunale barnevernet. Nesten hele staben ved avdelingen sluttet i løpet av en begrenset tidsperiode, angivelig som følge av samarbeidsproblemer og misnøye med avdelingslederen. Men var det virkelig så ille? Fredrikstad kommune satte advokatfirmaet Hjort til å undersøke situasjonen, og nå foreligger svaret: Det var ikke bare så ille som hva FB og Demokraten hadde fått tips om, det var mye verre.

Avdelingslederen selv har overfor granskerne pekt på at det er medarbeiderne på avdelingen som er spesielt sensitive, og at det er subjektive forhold ved dem som gjør at de har oppfattet arbeidsmiljøet som så problematisk. Etter en stor og grundig gjennomgang av situasjonen ved avdelingen – hvor blant annet hele 28 personer er intervjuet – er dette en virkelighetsbeskrivelse som ikke blir funnet troverdig. I stedet konkluderes det i rapporten med at det er overraskende at ikke flere har blitt sykemeldt eller sluttet. Avdelingslederen har brutt arbeidsmiljøloven på flere punkter. Dessuten er det utøvd ledelse i strid med kommunens etiske prinsipper ledelsesfilosofi, slås det fast.

Den 40 sider lange rapporten er nærmest å regne som åpnede dagboknotater fra en virksomhet som vanligvis fremstår som lukket for omverdenen. Den ene episoden mer utrolig enn den andre ramses opp. De ansatte forteller om en overordnet som bevisst og usaklig har forskjellsbehandlet, utsatt dem for utilbørlig seksuell atferd og trakassert. «På bakgrunn av intervjuene med de ansatte legger vi til grunn at XX hadde et overdrevent seksuelt fokus på jobb. Vi legger også til grunn at XX forskjellsbehandlet to medarbeiderens på en usaklig måte. Gjennom XXs mistillit, humørsvingninger og bruk av hersketeknikker utviklet det seg en fryktkultur på avdelingen», slår granskerne fast.

Dessuten trekkes det frem episoder fra en sommerfest på rådhuset i fjor og et julebord hvor ansatte skal ha reagert på det de oppfattet som overstadig beruselse fra avdelingslederen. Etter sommerfesten vurderte kommunens bedriftshelsetjeneste (HMS-avdeling) om det var grunnlag for å suspendere avdelingslederen. Konklusjonen var at det var det ikke, i stedet er vedkommende i to perioder gitt lønnet permisjon. HMS-avdelingens involvering i den langvarige konflikten mellom de ansatte og mellomlederen havner for øvrig også i et underlig lys. I granskningsrapporten fremgår det at ansatte ved HMS-avdelingen skal ha ment at kritikken fra de ansatte inneholdt mye føleri og lite fakta. En mildt sagt underlig konklusjon når rapporten fra Hjort ligger på bordet. Avdelingens forsøk på å gjennomføre såkalte HMS-dager i barnevernet gikk også skeis. Forholdene på avdelingen ble tvert imot verre, kommer det frem av granskningen.

Av rapporten kommer det frem at barnevernssjef Anne-Beth Brekke Tvedt ikke lenger har tillit til vedkommende i en lederrolle. Noe annet ville også vært utenkelig etter det som kommer frem i rapporten. Torsdag morgen, like etter at FB omtalte den oppsiktsvekkende rapporten, bekrefter Tvedt at avdelingslederen selv har valgt å si opp.

Spørsmålet jeg sitter tilbake med etter å ha lest rapporten, er hvordan kommunen i utgangspunktet kunne rekruttere inn en leder med så manglende evner til nettopp å lede andre. Hvilke referansesjekker og bakgrunnsundersøkelser ble gjort? Umulig å vite, men godt nok var det i hvert fall ikke. Derfor bør rapporten også være en kraftig vekker for rådmann Nina Tangnæs Grønvold og kommuneledelsen på rådhuset. Byens største arbeidsplass kan ikke ansette flere ledere som totalkrasjer arbeidsmiljøet på en hel avdeling

https://www.f-b.no/debatt/kommentar/barnevernet/kommentar-sjokkerende-lesning-om-barnevernets-indre-liv/o/5-59-1471210?access=granted#am-commentArea

 

barnevernet dreper barn.

 

Eidsberg Frp setter søkelys på kostnadene med en eventuell omsorgsovertakelse av ett barn .

Idag er det slik at før en beslutter å overta omsorgen for ett  eller flere barn. Så skal alle midler proves.

Ett av disse midlene er forsterkede tiltak I hjemmmet.

Det er en vesentlig forskjell på forsterkede tiltak I hjemmet og en eventuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Utgiftene til forsterkede tiltak I hjemmet for ett barn , ligger på rundt 35000 pr. År , men ved en eventuell omsorgsovertakelse er utgiftene for ett barn ca. 350000 .

Eidsberg Frp mener at alt må vœre prøvd før en evetuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Først og fremst skal barna ha det bra I hjemmet .

For hvert barn en sllpper omsorgsovertakelse, men bruker forsterkede tiltak I hjemmet , så sparer en ca. 315000.

Det er også ett faktum at I løpet av 5 år har utgiftene til barnevernsteget fra 12millioner til 50 millioner  pr. År for Eidsberg kommune..

Det bør derfor vœre fornuftig å se på andre tiltak enn omsorgsovertakelse bade fra ett økonomisk synspunkt og ikke minst for de berørte parter .

Klipp fra Smaalenene avis 23.04.18

ULVER OG LAM:demokrati

Jeg leser i en artikkel i Aftenposten datert  16 august at en ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet og at Justisministerener bekymret over andre land der ergjeringen tar kontroll over “domstolene”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/08/23/ny-kommisjon-skal-sikre-dommernes-uavhengighet/

Jeg vil påstå at de fleste som har vœrt i nœrkontakt med domstolene kan skrive under på at det finnes ingen rettferdig og uavhengighet i norske domstoler..
Jeg har tidligigere skrevet om barnevernet der ingen respekterer Grunnlovens § 102 når politi og barnevern bryter seg inn og stjeler barn på ett svakt “grunnlag”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/07/21/apent-brev-til-justis-og-beredskapsminister-per-willy-amundsen/

Sitat”:Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.

Sak - og dokumentbehandlingssystemet LOVISA  ble innført i landets domstoler ( bortsett fra Høyesterett ) , som har vœrt  en gradvis prossess fra tidlig på 2000- tallet .
LOVISA  ble kåret til verdensmester og skal hjelpe dommere  til å holde orden på avtaler og berammelser og fungerer også som ett dokumentbehandlingssystem .
Slik fungerer det - når dommeren skal utarbeide  ett brev til partene eller skrive en dom , logger han eller hun seg inn på LOVISA , velger seg en passende mal for prosjektet , lagrer dokumentet med dokumentnavn , forfatter, sak, saksnummer og dokumenttype og en beskrivelse av innholdet .
Når dokumentet er färdig , skal dokumentet låses eller sikres mot senare  endringer , därefter skal dokumentet printes ut , signeras av dommeren  og lägges i posten for utsendelse , men ved utskriften av dokumentet  sluter LOVISA  å fungera .
Behandlingen av dokumentet er ikke ferdig i og med utsendelse , dokumentet skal også sikres og lagres .

Dokumentbehandlingssystemer som benyttes i rettsssammenheng skal ikke vœre mulig å endre  ett ferdig sikret dokument  med mindre endringen kan sikres og etterprøves.
Når det er nødvendig å foreta endringer , skal det fremgå av dokumentet at det er endret , hvem som har endret det og med hvilken hjemmel dokumentet er endret , og endringene  skal vœre etterprøvbare .
Men slike funksjoner eksisterer ikke i LOVISA  og skulle  aldri vœrt tatt  bruk.

De fleste  dommere skriver ut word-filen og sender dette udokumenterte dokumentet til forkynning som om det var en  rettsavgjørelse  , dette er rettstridig , men like fullt godtatt som excellent jus i Norge .
Før dommen blir sendt ut, blir det faktisk ikke tatt kopi av den før utsendelse , slik at domstolen ikke har noen kopier av de rettsavgjørelser som sendes ut .
Skulle noen ønske en kopi av en dom , kan sekretœren logge seg inn, skrive ut en utskrift , stemple den som “rett kopi “ av en original som ikke finnes og sender den ut .
I forhold til rettsikerheten er dette livsfarlig .
LOVISA har ingen sikkerhetsforanstaltninger  som kan hindre dem som måtte få adgang/tilgang  til systemet å endre rettsavgjørelser alt etter behov, og slike endinger blir ikke “registrert”:http://rettsnorge.com/artikler/2013/Juli/180713_Grantre_til_besv%C3%A6r_H%C3%B8yesterett_kan_velte.htm
Domstolen viser seg i stadig sterkere grad å være en organisert kriminell institusjon, men har like fullt støtte i 85 % av befolkningen – hva har gått galt?

Innledningsvis er det greit å vite at mange av partene – og deres advokater – i saker som går for domstolene lyver for å vinne, og at de også vinner. Med en positiv rettsavgjørelse har du omtrent hele det norske maktapparat i ryggen. Du kan tvinge din motstander i kne – og i graven om så skal være – ved hjelp av de maktinstrument som gjennom loven er gjort tilgjengelig for en seirende part. Den seirende kan, eksempelvis med politiets bistand, frata sin motstander nær sagt hva det måtte være av jordisk gods, arbeidsevne, helse, ære eller selvfølelse for å få denne til å bøye av for det resultat domstolen har gitt, og slik må det vel være, for i motsatt fall ville det vel ikke ha noen hensikt med et slikt konfliktløsende organ.[1]

Forutsetningen for å kunne anvende dommen/kjennelsen for det den er verdt, er dog at avgjørelsen er blitt til på lovlig vis. Dersom dette ikke er tilfellet, vil de maktinstrument som staten har gjort tilgjengelig for den seirende part ikke fremstå som annet enn et mordvåpen, en garrotte til fri bruk, skjenket av staten selv.

Lagmannsrettene og Høyesterett har altså for mange år siden allerede lagt seg på en praksis hvor man stempler ”avgjørelsenes” siste side med domstolens segl, hvor en sekretær samtidig skribler ned en slags signatur under en maskinskrevet tekst som lyder; ”Riktig utskrift”, alt dette under maskinskrevne navn som er ment å identifisere dommerne som skal ha deltatt i avgjørelsen. Dokumentet er altså ikke signert av dommerne og er følgelig ikke en “rettsavgjørelse”:http://rettsnorge.com/artikler/2014/April/190414_Domstolene_forfalsker_rettsavgj%C3%B8relser.htm

For at Norge skal kunne kalle seg for et demokratisk rettssamfunn, er det en forutsetning at Norge har en lovgivende forsamling (Stortinget), utøvende statsmakt (regjeringen) og en dømmende statsmakt (domstolene), og at disse statsmaktene er uavhengige av hverandre. Tilsynelatende har vi det, fordi både lover og de tre statsmaktene som kjennetegner et rettssamfunn er på plass og alt ser ut til å være i den skjønneste orden, men du skal nå få se at Norge ikke er slik den ytre fasaden tilsynelatende gir inntrykk av.
Uavhengige dommere er kriteriene til en legitim domstol. Det er derfor klart beskrevet i loven de formelle og strenge kravene som stilles til å kunne ta sete som dommer, og disse kravene gir ingen rom for skjønnsmessige vurderinger.

Fram til mars 2012 hadde nesten ingen dommere i Norge signert embetsed og dommerforsikring. Dette betyr at nesten ingen av de som utgir seg for å være dommere er dommere. Hvis de ikke er dommere, hva er de da? Jo, da er de lovbrytere som utgir seg for å være dommere. Lovbrytere kan vi ikke ha som dommere. Det er et ufravikelig krav at embetsed og dommerforsikring er signert og avgitt. Det er underskriften på disse to dokumentene som gjør dem til dommere, ikke selve bestallingsbrevet fra Kongen. Hvis ikke embetseden er underskrevet innen en viss frist, og før Kongen skal signere bestallingsbrevet, skal utnevnelsen trekkes tilbake, jfr embetsedsloven § 3.
Les “mer”:http://www.norgespartiet.no/norge-har-ingen-legitim-domstol/

Kopi til stortingspolitikere i ett forsøk om å vekke dem i disse valgkamptider .

 

 

1

logo.akt.gruppe

Jeg referer til artikkelen  som tv2.no  refererer “til”:http://www.tv2.no/2014/11/13/nyheter/gutt-10/oslo/omsorgssvikt/6223090, 
hvor De uttaler Dem om at 100000 barn blir utsatt for omsorgssvikt hvert år .
Jeg ønsker en dokumentasjon på dette , da dette er tall som er ukjent for oss som job ber med rettesikkerhet og rettferdighet  for biologiske foreldre og deres barn .

Er dette andelen av bekymringsmeldinger som kommer inn av potensielle angivere barnevernet  betaler .

Siden 2011 har barnevernt oppfordret alle ansatte i helseforetak, barnehager , skoler , nabolag til å melde fra om bekymringer

.
Sitat”:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascistånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/

 

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med.

. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om det marxistiske sosialistiske system som ble praktisert under Lenin og Stalin og i kommunistiske Sovjet og Øst-Tyskland

Der er ikke ett eneste parti i Norge som stiller spørsmål ved hvordan Staten bryter inn i menneskers familieliv, enten ved hjelp av påtvungne sosiale institusjoner som barnehager eller skoler, eller ved at barn blir tatt fra foreldrene og overlatt til den «extended familie» – storfamilien, den Statlige omsorg.

Dette system var i stor grad ment for det første for at statsoverhodene skulle kunne produsere lydige og trofaste undersåtter, og for det andre at innbyggerne skulle instigeres en slik frykt at de ikke på noe vis skulle si imot Staten og dens beherskere.

Kommunister og fascister er skjønt enige i dette systemets fortreffelighet, av den enkle årsak at begge politiske sider er sosialister. Så i virkeligheten er der bare en side i politikken.
Alle statens beherskere i politikken som har plassert sine never i statens pengesekk for sin livslange forsørgelse er skjønt enige om at slik må dette være, for sin egen del. Politikken er for dem, for deres agenda,  ikke for folk “flest”:http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/angiversamfunnet-big-sister-er-her

/

Jeg fulgte med i Kristoffersaken og jeg og mange med meg har virkelig spurt oss selv om hvorfor ingen grep inn , for ingen kunne vel unngå å se at dette  barnet døde langsomt og smertelig det siste året han levde .

I mitt brev til stasminister Erna Solberg har jeg tatt opp hvorfor ingen reagerte .

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med.

De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult.

Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.
Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet.

Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer.

Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og i dag, 2. februar 2005, er Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Lærere på skolen skal ha varslet rektor om alle skadene på Christoffer. Men rektor varslet aldri videre til Barnevernet. 
Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke.

Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop.

På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre.

Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig  “selvmord”:http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.UlqdNSRK5z8

I hele denne tiden var barnevernet på hjemmebesøk mellom 1-2 ganger pr,uke  uten å foreta seg annet enn at de sørget for at Kristoffers biologiske far ble nektet samvœr med sin sønn.
Hvilken mor kunne se dette uten å reagere .
Jeg nevner i samme forbindelse den lille gutten som ble drept av sin fosterbror, der også barnevernet var “tilstede”:http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trearingens-foreldre-i-dyp-sorg-2984332.html#.UlqaOSRK5z9


 

For  en tid siden  viste nrk 1 ette interju med 3 søsken som forgjeves hadde søkt hjelp hos barnevern og politi , faktisk i 5 år hade de ringt fortvilt for å ƒa hjelp mot sin voldelige far uten noen reaksjon- 
Men ingen brydde seg denne gangen heller .

Dagen etter var det en debatt på  NRK  der Linda Helleland fra Høyre og Abid Raja fra Venstre satt tilsynelatende sjokkerte og tørket tårer etter innslaget.

Dessverre er ikke dette det eneste tilfellet norsk barnevern gjør seg skyldige i og ingen av de 167 representanter som sitter på stortinget kan si at de ikke har kunnskap om hva som skjer med barn under barnevernets grusomme “omsorg”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/n%C3%A5r-barnevernet-svikter-/10151851577594826

Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden.

Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer.

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://www.nibr.no/pub109

Har Professoren noen empati med alle barn som blir utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner eller er det kun hets mot biologiske foreldre som er aktuelt .
I min barndom og ungdom var det 2 promille av folket som bodde i Finnmark som hade behov for hjelp fra det offentlige.
Hysteriet vedrørende “omsorgsvikt” begynner å ligne faretruende på Bjugn-saken , der hysteriet bredte seg i hele bygda takket vœre ett barneombud som satte hjulene  igang .

Fram til 1980 ble det utbetalt 1,3 milliarder til ofre ursatt for overgrep under barneevrnets ~”omsorg”:http://www.nrk.no/norge/1_3-milliarder-til-barnevernsbarn-1.7079907

Svein Otto Nilsen sier Trondheim kommune har gjort en god jobb med å betale ut erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Men han er overbevist om at det fortsatt begås overgrep fra barnevernet i byen

- Dessverre skjer det fortsatt overgrep mot barn. Vi må vi skjerpe oss, for overgrepene skjer.

Underlig er det at media svelger rått alle udokumenterte tall som blir servert om dette tema .
Hvorfor er det ingen som reagerer på at saker som kommer inn for fylkesnemda , vinner kommunen i 98 % av sakene .
Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne - og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .

I NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1 

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne - og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .

Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .

Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av  EMK.

I domstolen er det nesten utelukkende barnevern og sakkyndige som blir hørt, foreldrene blir kjent skyldige fra den dagen bekymringsmeldinger kommer inn og avsenderne blir aldri sjekket uansett hvilke motivasjoner som ligger bak .

Biologiske foreldre er kriminalisert gjennom Raundal-utvalget der det gjelder å la staten overta barna.  .
Jeg vokste opp i etterkrigstidens Finnmark der min betsefar ble skutt av nazistene på grunn av angiveri.

Den gangen trodde jeg det skyldes en tilfeldig og vond svakhet , men i løpet av de åerene jeg har jobbet mot barnevernet overgrep , tror jeg at angiveri ligger til nordmenn . 
Burde ikke noen ta lœring av forskning på adskillelse som har vœrt kjent i over 60 år for å forebygge flere tragedier for barn .

Er Turid Kavli troverdig når hun presser små barn til å tilstå overgrep som aldri har funnet  sted.

 

 

aktivistgruppe ost haha

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .
Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:
Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle. Dette er psykologer og sosionomer, som også får oppdrag fra kommunen for å utrede andre saker før de kommer opp i nemnda. Ifølge Thiis gjør dette at de ikke er uhildet når de skal fungere som meddommere i en  sak.
På blioteket her jeg bor kom jeg over en rapport fra Barne og Familiedepartementet med tittelen “STRATEGI FOR Å BEKJEMPE VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN ( 2014-2015 ) der det faktisk kommer fram at det finnes ingen reell forskning som kan dokumenteres når det gjelder omsorgssvikt og overgrep I familien .
Øyvind Kvello har skrevet boken ”Barn i risiko” der han skisserer nye former for omsorgssvikt .
*Fysisk omsorgssvikt- der barnet ikke får tilstrekkelig med ernœringsriktig mat , påkledning eller hygiene .
*Emosjonell omsorgssvikt – der foreldre ignorerer barnets kontaktsøking, overser barnets signaler og ignorerer barnet.
Paramentifisering – barn trekkes inn i voksenlivet , pass av søsken, husarbeide eller inntektsgivende arbeide .
• Infantilisering – gjøre barnet mer hjelpesløs, overbeskyttelse slik at barnet ikke får delta i aktiviteter uten foreldrene eller ferdes ute  alene.
Det mest idiotiske av disse grunner er at “paramentifisering” skulle vœre omsorgssvikt.
Jeg kjenner til flere utredninger det dette argumentet blir brukt .
Selv var jeg eldst av 4 søsken og jeg syntes det var en glede å avlaste min mor en stakket stund ved å passé mine søsken .
Stortinget har vedtatt lov av 21 mai , nr. 30 1999 om styrking av menneskerettenes stilling I norsk rett.
Gjennom denne loven er bl.a Menneskerettskonvensjonen (EMK)og Barnekonvensjonen gjort til norsk rett,
Barnekonvensjonens artikkel 9 lyder ”:
”Partene skal sikre at barn ikke skal skilles fra sine foreldre mot deres vilje , unntatt når kompetente myndigheter , som er underlagt rettslig prøving , i samsvar med gjeldende lover og sakbehandlingsregler, beslutter at slik adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste .

urettferdighetens gudinne.
De rettslige utgangspunkter.
• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .
Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.
De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.
Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.
Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på noen få hundre  sider.

Radio Norge meldte  på en nyhetssending om ett foreldrepar i en østlandsby som hadde blitt anklaget for vold mot sine barn , der anklagen ble frafalt.
Det som skjedde var at barna fikk se filmen Sinna mann og de begynte å tenke på at kanskje var det dette som hadde skjedd likevel og saken ble anket

.
En av dommerne var fantasifull nok til å stille spørsmål om filmen kunne hatt en viss innvirkning på barnas utsagn om vold .
Små barn har en livlig fantasi og klarer ikke alltid å skjelne mellom virkelighet og fantasi og etter min mening burde dommeravhør av barn bli  totalforbudt.
Filmen “Sinna Mann” er utrolig diskriminerende mot alle fredre og burde ikke vises til små barn som ikke klarer å se forskjell på fantasi og “virkelighet”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8
Det mest tragisk er at ingen I Frp fører arven fra Jon Alvheim videre, en politiker som var til for folket .
John Alvheim var en meget avholdt diakon og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var ansatt ved. Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget "falske statistikker" som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse..
Allerede i 1995 la John Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:
* Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
* Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
* Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
* Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
* Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
* Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.
* Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
* Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende "arbeide":http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/

 

 

 

 

1

bakside--facebook

Jeg referer til hva som kommer frem i rapporten som Barnevoldsutvalget har kommet frem til etter at de har gått gjennom 20 saker hvor det påståes at som vanlig er det de biologiske foreldre som sitter med skylden for påståtte overgrep .

Referat”:
Utvalget har ifølge Olsen gjort en rekke funn i de til sammen 20 sakene de har gransket, saker hvor det foreligger domfellelse for overgrep, grov vold eller alvorlig omsorgssvikt:
• Det gikk veldig lang tid før det offentlige avdekket at barnet var utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
• Barna har fått diagnoser, ofte ADHD, uten at de offentlige tjenestene undersøkte hvorfor barnet oppførte seg som det gjorde, men bare behandlet diagnosen.
• De offentlige tjenestene snakket i svært liten grad med barna selv.
• Det ble avdekket lovbrudd, som at meldeplikten ikke er overholdt, i flere av sakene.
• I noen saker hadde barna selv varslet om tilfeller av vold i hjemmet, men når den offentlige tjenesten forela anklagene for en av foreldrene, som avviste dem, ble sakene lagt bort.
• Barn har ikke fått hjelp, fått for dårlig hjelp eller hjelp for sent.
• Foreldres risikofaktorer, som rusproblemer eller tidligere voldshistorikk, ble ikke fanget opp, eller ble undervurdert.
• Myndighetene har ikke sett helheten i barnets situasjon.
• Lojaliteten hos de offentlige tjenestene går mot foreldrene, ikke mot “barna”:https://www.nrk.no/norge/avdekket-massiv-svikt-mot-barn-som-er-utsatt-for-vold_-overgrep-og-omsorgssvikt-1.13571020

 

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
 kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av m 
barna.
Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
  barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn  
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
  fosterhjem og institusjoner.
Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle
  dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at  
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
  offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir  
brutt hver eneste gang.
Artikkel 3 sier, "Alle tiltak skal vœre
  til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår “barnet”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/12/barnekonvensjonen/

 


Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder  
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensurium  av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.
Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm  og barnevernets egen domstol.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet ,
Den enkelte skal vœre beskyttet mot vilkårlighet og overgrep fra myndighetenes side go han (hun) skal ha mulighet for å forutberegne sin rettstillingog forsvare sine rettslige interresser. ( Eckhoff1966.86)
Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.
Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe.
Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.
Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat.
Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.
Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet.
I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.

I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.
De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak “økonomi”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/omsorgsovertakelse/

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte .

EMK artikkel 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6  “ne.1”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

 
KILDEKRITIKK

.
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger viser til barnevernets annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger - info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.
I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.
Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn - konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .
BEGREPSAVKLARING.
37 UTREDNINER -mangel på redegjørelse for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.
KILDEKRITIKK.
I 52 AV 61  UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter   som den fulle og hele sannhet -_konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger visert  il barnevernets  annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger -info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke  vurdert motivasjonen til avsenderne  av  “bekymringsmeldinger”: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.
Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.
I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

 
Det er ikke første gang noen i barnevernet er siktet/dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre løsninger.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.
At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.
De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm
Raundalutvalget og opprettelsen av fylkesnemdene har totalt rasert rettighetene til barn og foreldre ..
Det mest groteske er hvordan små barn blir manipulert av drevne manippulører som f. eks. Denne damen.
Turid Kavli ved Betania Malvik, del av Lukas stiftelsen, manipulerte barn til å bekrefte overgrep som ikke var reelle og forårsaket således justismord og mange andre alvorlige “følger”: https://www.youtube.com/watch?v=mAPKSZbpe-U
En annen film er “Sinna Mann” som vises I barnehage og småskole, der mannshatet er tydelig og denne filmen har fått mange barn til å “tilstå” overgrep som aldri har funnet “sted”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8

 
Er det ikke snart på tide at de ansvarlige må stå til rette for sine udåder og gjerninger .

Her er rapporten http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts "omsorg"!

Hvem er det som er den øverste “ansvarlige”:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/d%C3%B8den-i-barnevernet-1.443776

 
Barneminister Solveig Horne uttaler at hun blir lei seg når hun ser denne rapporten .
Hun vet utmerket godt hva som foregår at barn blit hentet med tvang fra sine familie av en politietat som er lydige lakeiert for en etat som minner om nazismen .
Hele verdens øyne er rettet mot norsk barnevern og denne rapporten er kun ett forsøk på å rettferdiggjøre de overgrep som skjer daglig i ett land som skulle vœrt ett demokrati .
Jeg håper at medlemmene av barnevoldsutvalget kan se på denne filmen som viser baksiden av medaljen av en etat som skulle hjelpe og støtte de som strever i “samfunnet”:https://www.youtube.com/watch?v=hlihwiW5Aps