barnevernet dreper barn.

 

Eidsberg Frp setter søkelys på kostnadene med en eventuell omsorgsovertakelse av ett barn .

Idag er det slik at før en beslutter å overta omsorgen for ett  eller flere barn. Så skal alle midler proves.

Ett av disse midlene er forsterkede tiltak I hjemmmet.

Det er en vesentlig forskjell på forsterkede tiltak I hjemmet og en eventuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Utgiftene til forsterkede tiltak I hjemmet for ett barn , ligger på rundt 35000 pr. År , men ved en eventuell omsorgsovertakelse er utgiftene for ett barn ca. 350000 .

Eidsberg Frp mener at alt må vœre prøvd før en evetuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Først og fremst skal barna ha det bra I hjemmet .

For hvert barn en sllpper omsorgsovertakelse, men bruker forsterkede tiltak I hjemmet , så sparer en ca. 315000.

Det er også ett faktum at I løpet av 5 år har utgiftene til barnevernsteget fra 12millioner til 50 millioner  pr. År for Eidsberg kommune..

Det bør derfor vœre fornuftig å se på andre tiltak enn omsorgsovertakelse bade fra ett økonomisk synspunkt og ikke minst for de berørte parter .

Klipp fra Smaalenene avis 23.04.18

Advertisements

ULVER OG LAM:demokrati

Jeg leser i en artikkel i Aftenposten datert  16 august at en ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet og at Justisministerener bekymret over andre land der ergjeringen tar kontroll over “domstolene”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/08/23/ny-kommisjon-skal-sikre-dommernes-uavhengighet/

Jeg vil påstå at de fleste som har vœrt i nœrkontakt med domstolene kan skrive under på at det finnes ingen rettferdig og uavhengighet i norske domstoler..
Jeg har tidligigere skrevet om barnevernet der ingen respekterer Grunnlovens § 102 når politi og barnevern bryter seg inn og stjeler barn på ett svakt “grunnlag”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/07/21/apent-brev-til-justis-og-beredskapsminister-per-willy-amundsen/

Sitat”:Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.

Sak - og dokumentbehandlingssystemet LOVISA  ble innført i landets domstoler ( bortsett fra Høyesterett ) , som har vœrt  en gradvis prossess fra tidlig på 2000- tallet .
LOVISA  ble kåret til verdensmester og skal hjelpe dommere  til å holde orden på avtaler og berammelser og fungerer også som ett dokumentbehandlingssystem .
Slik fungerer det - når dommeren skal utarbeide  ett brev til partene eller skrive en dom , logger han eller hun seg inn på LOVISA , velger seg en passende mal for prosjektet , lagrer dokumentet med dokumentnavn , forfatter, sak, saksnummer og dokumenttype og en beskrivelse av innholdet .
Når dokumentet er färdig , skal dokumentet låses eller sikres mot senare  endringer , därefter skal dokumentet printes ut , signeras av dommeren  og lägges i posten for utsendelse , men ved utskriften av dokumentet  sluter LOVISA  å fungera .
Behandlingen av dokumentet er ikke ferdig i og med utsendelse , dokumentet skal også sikres og lagres .

Dokumentbehandlingssystemer som benyttes i rettsssammenheng skal ikke vœre mulig å endre  ett ferdig sikret dokument  med mindre endringen kan sikres og etterprøves.
Når det er nødvendig å foreta endringer , skal det fremgå av dokumentet at det er endret , hvem som har endret det og med hvilken hjemmel dokumentet er endret , og endringene  skal vœre etterprøvbare .
Men slike funksjoner eksisterer ikke i LOVISA  og skulle  aldri vœrt tatt  bruk.

De fleste  dommere skriver ut word-filen og sender dette udokumenterte dokumentet til forkynning som om det var en  rettsavgjørelse  , dette er rettstridig , men like fullt godtatt som excellent jus i Norge .
Før dommen blir sendt ut, blir det faktisk ikke tatt kopi av den før utsendelse , slik at domstolen ikke har noen kopier av de rettsavgjørelser som sendes ut .
Skulle noen ønske en kopi av en dom , kan sekretœren logge seg inn, skrive ut en utskrift , stemple den som “rett kopi “ av en original som ikke finnes og sender den ut .
I forhold til rettsikerheten er dette livsfarlig .
LOVISA har ingen sikkerhetsforanstaltninger  som kan hindre dem som måtte få adgang/tilgang  til systemet å endre rettsavgjørelser alt etter behov, og slike endinger blir ikke “registrert”:http://rettsnorge.com/artikler/2013/Juli/180713_Grantre_til_besv%C3%A6r_H%C3%B8yesterett_kan_velte.htm
Domstolen viser seg i stadig sterkere grad å være en organisert kriminell institusjon, men har like fullt støtte i 85 % av befolkningen – hva har gått galt?

Innledningsvis er det greit å vite at mange av partene – og deres advokater – i saker som går for domstolene lyver for å vinne, og at de også vinner. Med en positiv rettsavgjørelse har du omtrent hele det norske maktapparat i ryggen. Du kan tvinge din motstander i kne – og i graven om så skal være – ved hjelp av de maktinstrument som gjennom loven er gjort tilgjengelig for en seirende part. Den seirende kan, eksempelvis med politiets bistand, frata sin motstander nær sagt hva det måtte være av jordisk gods, arbeidsevne, helse, ære eller selvfølelse for å få denne til å bøye av for det resultat domstolen har gitt, og slik må det vel være, for i motsatt fall ville det vel ikke ha noen hensikt med et slikt konfliktløsende organ.[1]

Forutsetningen for å kunne anvende dommen/kjennelsen for det den er verdt, er dog at avgjørelsen er blitt til på lovlig vis. Dersom dette ikke er tilfellet, vil de maktinstrument som staten har gjort tilgjengelig for den seirende part ikke fremstå som annet enn et mordvåpen, en garrotte til fri bruk, skjenket av staten selv.

Lagmannsrettene og Høyesterett har altså for mange år siden allerede lagt seg på en praksis hvor man stempler ”avgjørelsenes” siste side med domstolens segl, hvor en sekretær samtidig skribler ned en slags signatur under en maskinskrevet tekst som lyder; ”Riktig utskrift”, alt dette under maskinskrevne navn som er ment å identifisere dommerne som skal ha deltatt i avgjørelsen. Dokumentet er altså ikke signert av dommerne og er følgelig ikke en “rettsavgjørelse”:http://rettsnorge.com/artikler/2014/April/190414_Domstolene_forfalsker_rettsavgj%C3%B8relser.htm

For at Norge skal kunne kalle seg for et demokratisk rettssamfunn, er det en forutsetning at Norge har en lovgivende forsamling (Stortinget), utøvende statsmakt (regjeringen) og en dømmende statsmakt (domstolene), og at disse statsmaktene er uavhengige av hverandre. Tilsynelatende har vi det, fordi både lover og de tre statsmaktene som kjennetegner et rettssamfunn er på plass og alt ser ut til å være i den skjønneste orden, men du skal nå få se at Norge ikke er slik den ytre fasaden tilsynelatende gir inntrykk av.
Uavhengige dommere er kriteriene til en legitim domstol. Det er derfor klart beskrevet i loven de formelle og strenge kravene som stilles til å kunne ta sete som dommer, og disse kravene gir ingen rom for skjønnsmessige vurderinger.

Fram til mars 2012 hadde nesten ingen dommere i Norge signert embetsed og dommerforsikring. Dette betyr at nesten ingen av de som utgir seg for å være dommere er dommere. Hvis de ikke er dommere, hva er de da? Jo, da er de lovbrytere som utgir seg for å være dommere. Lovbrytere kan vi ikke ha som dommere. Det er et ufravikelig krav at embetsed og dommerforsikring er signert og avgitt. Det er underskriften på disse to dokumentene som gjør dem til dommere, ikke selve bestallingsbrevet fra Kongen. Hvis ikke embetseden er underskrevet innen en viss frist, og før Kongen skal signere bestallingsbrevet, skal utnevnelsen trekkes tilbake, jfr embetsedsloven § 3.
Les “mer”:http://www.norgespartiet.no/norge-har-ingen-legitim-domstol/

Kopi til stortingspolitikere i ett forsøk om å vekke dem i disse valgkamptider .

 

 

1

logo.akt.gruppe

Jeg referer til artikkelen  som tv2.no  refererer “til”:http://www.tv2.no/2014/11/13/nyheter/gutt-10/oslo/omsorgssvikt/6223090, 
hvor De uttaler Dem om at 100000 barn blir utsatt for omsorgssvikt hvert år .
Jeg ønsker en dokumentasjon på dette , da dette er tall som er ukjent for oss som job ber med rettesikkerhet og rettferdighet  for biologiske foreldre og deres barn .

Er dette andelen av bekymringsmeldinger som kommer inn av potensielle angivere barnevernet  betaler .

Siden 2011 har barnevernt oppfordret alle ansatte i helseforetak, barnehager , skoler , nabolag til å melde fra om bekymringer

.
Sitat”:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascistånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/

 

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med.

. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om det marxistiske sosialistiske system som ble praktisert under Lenin og Stalin og i kommunistiske Sovjet og Øst-Tyskland

Der er ikke ett eneste parti i Norge som stiller spørsmål ved hvordan Staten bryter inn i menneskers familieliv, enten ved hjelp av påtvungne sosiale institusjoner som barnehager eller skoler, eller ved at barn blir tatt fra foreldrene og overlatt til den «extended familie» – storfamilien, den Statlige omsorg.

Dette system var i stor grad ment for det første for at statsoverhodene skulle kunne produsere lydige og trofaste undersåtter, og for det andre at innbyggerne skulle instigeres en slik frykt at de ikke på noe vis skulle si imot Staten og dens beherskere.

Kommunister og fascister er skjønt enige i dette systemets fortreffelighet, av den enkle årsak at begge politiske sider er sosialister. Så i virkeligheten er der bare en side i politikken.
Alle statens beherskere i politikken som har plassert sine never i statens pengesekk for sin livslange forsørgelse er skjønt enige om at slik må dette være, for sin egen del. Politikken er for dem, for deres agenda,  ikke for folk “flest”:http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/angiversamfunnet-big-sister-er-her

/

Jeg fulgte med i Kristoffersaken og jeg og mange med meg har virkelig spurt oss selv om hvorfor ingen grep inn , for ingen kunne vel unngå å se at dette  barnet døde langsomt og smertelig det siste året han levde .

I mitt brev til stasminister Erna Solberg har jeg tatt opp hvorfor ingen reagerte .

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med.

De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult.

Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.
Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet.

Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer.

Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og i dag, 2. februar 2005, er Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Lærere på skolen skal ha varslet rektor om alle skadene på Christoffer. Men rektor varslet aldri videre til Barnevernet. 
Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke.

Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop.

På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre.

Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig  “selvmord”:http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.UlqdNSRK5z8

I hele denne tiden var barnevernet på hjemmebesøk mellom 1-2 ganger pr,uke  uten å foreta seg annet enn at de sørget for at Kristoffers biologiske far ble nektet samvœr med sin sønn.
Hvilken mor kunne se dette uten å reagere .
Jeg nevner i samme forbindelse den lille gutten som ble drept av sin fosterbror, der også barnevernet var “tilstede”:http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trearingens-foreldre-i-dyp-sorg-2984332.html#.UlqaOSRK5z9


 

For  en tid siden  viste nrk 1 ette interju med 3 søsken som forgjeves hadde søkt hjelp hos barnevern og politi , faktisk i 5 år hade de ringt fortvilt for å ƒa hjelp mot sin voldelige far uten noen reaksjon- 
Men ingen brydde seg denne gangen heller .

Dagen etter var det en debatt på  NRK  der Linda Helleland fra Høyre og Abid Raja fra Venstre satt tilsynelatende sjokkerte og tørket tårer etter innslaget.

Dessverre er ikke dette det eneste tilfellet norsk barnevern gjør seg skyldige i og ingen av de 167 representanter som sitter på stortinget kan si at de ikke har kunnskap om hva som skjer med barn under barnevernets grusomme “omsorg”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/n%C3%A5r-barnevernet-svikter-/10151851577594826

Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden.

Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer.

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://www.nibr.no/pub109

Har Professoren noen empati med alle barn som blir utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner eller er det kun hets mot biologiske foreldre som er aktuelt .
I min barndom og ungdom var det 2 promille av folket som bodde i Finnmark som hade behov for hjelp fra det offentlige.
Hysteriet vedrørende “omsorgsvikt” begynner å ligne faretruende på Bjugn-saken , der hysteriet bredte seg i hele bygda takket vœre ett barneombud som satte hjulene  igang .

Fram til 1980 ble det utbetalt 1,3 milliarder til ofre ursatt for overgrep under barneevrnets ~”omsorg”:http://www.nrk.no/norge/1_3-milliarder-til-barnevernsbarn-1.7079907

Svein Otto Nilsen sier Trondheim kommune har gjort en god jobb med å betale ut erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Men han er overbevist om at det fortsatt begås overgrep fra barnevernet i byen

- Dessverre skjer det fortsatt overgrep mot barn. Vi må vi skjerpe oss, for overgrepene skjer.

Underlig er det at media svelger rått alle udokumenterte tall som blir servert om dette tema .
Hvorfor er det ingen som reagerer på at saker som kommer inn for fylkesnemda , vinner kommunen i 98 % av sakene .
Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne - og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .

I NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1 

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne - og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .

Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .

Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av  EMK.

I domstolen er det nesten utelukkende barnevern og sakkyndige som blir hørt, foreldrene blir kjent skyldige fra den dagen bekymringsmeldinger kommer inn og avsenderne blir aldri sjekket uansett hvilke motivasjoner som ligger bak .

Biologiske foreldre er kriminalisert gjennom Raundal-utvalget der det gjelder å la staten overta barna.  .
Jeg vokste opp i etterkrigstidens Finnmark der min betsefar ble skutt av nazistene på grunn av angiveri.

Den gangen trodde jeg det skyldes en tilfeldig og vond svakhet , men i løpet av de åerene jeg har jobbet mot barnevernet overgrep , tror jeg at angiveri ligger til nordmenn . 
Burde ikke noen ta lœring av forskning på adskillelse som har vœrt kjent i over 60 år for å forebygge flere tragedier for barn .

Er Turid Kavli troverdig når hun presser små barn til å tilstå overgrep som aldri har funnet  sted.

 

 

aktivistgruppe ost haha

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .
Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:
Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle. Dette er psykologer og sosionomer, som også får oppdrag fra kommunen for å utrede andre saker før de kommer opp i nemnda. Ifølge Thiis gjør dette at de ikke er uhildet når de skal fungere som meddommere i en  sak.
På blioteket her jeg bor kom jeg over en rapport fra Barne og Familiedepartementet med tittelen “STRATEGI FOR Å BEKJEMPE VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN ( 2014-2015 ) der det faktisk kommer fram at det finnes ingen reell forskning som kan dokumenteres når det gjelder omsorgssvikt og overgrep I familien .
Øyvind Kvello har skrevet boken ”Barn i risiko” der han skisserer nye former for omsorgssvikt .
*Fysisk omsorgssvikt- der barnet ikke får tilstrekkelig med ernœringsriktig mat , påkledning eller hygiene .
*Emosjonell omsorgssvikt – der foreldre ignorerer barnets kontaktsøking, overser barnets signaler og ignorerer barnet.
Paramentifisering – barn trekkes inn i voksenlivet , pass av søsken, husarbeide eller inntektsgivende arbeide .
• Infantilisering – gjøre barnet mer hjelpesløs, overbeskyttelse slik at barnet ikke får delta i aktiviteter uten foreldrene eller ferdes ute  alene.
Det mest idiotiske av disse grunner er at “paramentifisering” skulle vœre omsorgssvikt.
Jeg kjenner til flere utredninger det dette argumentet blir brukt .
Selv var jeg eldst av 4 søsken og jeg syntes det var en glede å avlaste min mor en stakket stund ved å passé mine søsken .
Stortinget har vedtatt lov av 21 mai , nr. 30 1999 om styrking av menneskerettenes stilling I norsk rett.
Gjennom denne loven er bl.a Menneskerettskonvensjonen (EMK)og Barnekonvensjonen gjort til norsk rett,
Barnekonvensjonens artikkel 9 lyder ”:
”Partene skal sikre at barn ikke skal skilles fra sine foreldre mot deres vilje , unntatt når kompetente myndigheter , som er underlagt rettslig prøving , i samsvar med gjeldende lover og sakbehandlingsregler, beslutter at slik adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste .

urettferdighetens gudinne.
De rettslige utgangspunkter.
• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .
Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.
De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.
Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.
Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på noen få hundre  sider.

Radio Norge meldte  på en nyhetssending om ett foreldrepar i en østlandsby som hadde blitt anklaget for vold mot sine barn , der anklagen ble frafalt.
Det som skjedde var at barna fikk se filmen Sinna mann og de begynte å tenke på at kanskje var det dette som hadde skjedd likevel og saken ble anket

.
En av dommerne var fantasifull nok til å stille spørsmål om filmen kunne hatt en viss innvirkning på barnas utsagn om vold .
Små barn har en livlig fantasi og klarer ikke alltid å skjelne mellom virkelighet og fantasi og etter min mening burde dommeravhør av barn bli  totalforbudt.
Filmen “Sinna Mann” er utrolig diskriminerende mot alle fredre og burde ikke vises til små barn som ikke klarer å se forskjell på fantasi og “virkelighet”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8
Det mest tragisk er at ingen I Frp fører arven fra Jon Alvheim videre, en politiker som var til for folket .
John Alvheim var en meget avholdt diakon og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var ansatt ved. Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget "falske statistikker" som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse..
Allerede i 1995 la John Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:
* Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
* Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
* Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
* Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
* Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
* Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.
* Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
* Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende "arbeide":http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/

 

 

 

 

1

bakside--facebook

Jeg referer til hva som kommer frem i rapporten som Barnevoldsutvalget har kommet frem til etter at de har gått gjennom 20 saker hvor det påståes at som vanlig er det de biologiske foreldre som sitter med skylden for påståtte overgrep .

Referat”:
Utvalget har ifølge Olsen gjort en rekke funn i de til sammen 20 sakene de har gransket, saker hvor det foreligger domfellelse for overgrep, grov vold eller alvorlig omsorgssvikt:
• Det gikk veldig lang tid før det offentlige avdekket at barnet var utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
• Barna har fått diagnoser, ofte ADHD, uten at de offentlige tjenestene undersøkte hvorfor barnet oppførte seg som det gjorde, men bare behandlet diagnosen.
• De offentlige tjenestene snakket i svært liten grad med barna selv.
• Det ble avdekket lovbrudd, som at meldeplikten ikke er overholdt, i flere av sakene.
• I noen saker hadde barna selv varslet om tilfeller av vold i hjemmet, men når den offentlige tjenesten forela anklagene for en av foreldrene, som avviste dem, ble sakene lagt bort.
• Barn har ikke fått hjelp, fått for dårlig hjelp eller hjelp for sent.
• Foreldres risikofaktorer, som rusproblemer eller tidligere voldshistorikk, ble ikke fanget opp, eller ble undervurdert.
• Myndighetene har ikke sett helheten i barnets situasjon.
• Lojaliteten hos de offentlige tjenestene går mot foreldrene, ikke mot “barna”:https://www.nrk.no/norge/avdekket-massiv-svikt-mot-barn-som-er-utsatt-for-vold_-overgrep-og-omsorgssvikt-1.13571020

 

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun
 kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av m 
barna.
Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot
  barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn  
kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i
  fosterhjem og institusjoner.
Da den nye
barnevernsloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle
  dette styrke rettsikkerheten for foreldre og barn og jeg mener at  
ordningen med fylkesnemndene må opphøre. Forholdene mellom det
  offentlige og foreldrene er som David og Goliat. Barnekonvensjonen blir  
brutt hver eneste gang.
Artikkel 3 sier, "Alle tiltak skal vœre
  til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en
representant i saker som angår “barnet”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/12/barnekonvensjonen/

 


Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder  
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensurium  av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.
Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm  og barnevernets egen domstol.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet ,
Den enkelte skal vœre beskyttet mot vilkårlighet og overgrep fra myndighetenes side go han (hun) skal ha mulighet for å forutberegne sin rettstillingog forsvare sine rettslige interresser. ( Eckhoff1966.86)
Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.
Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe.
Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.
Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat.
Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.
Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet.
I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.

I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.
De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak “økonomi”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/omsorgsovertakelse/

Biologiske foreldre og deres barn har ingen beskyttelse i Norge og det er av en regjering som skulle beskytte dem mot overgrep .
Barnevernet bruker akkuttvedtak i 80 % av de barn de tvangshenter og ingen ofrer en tanke på hvordan barn opplever å bli tvunget vekk fra sin familie på en slik grotesk måte .

EMK artikkel 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?
Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6  “ne.1”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

 
KILDEKRITIKK

.
I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger viser til barnevernets annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger - info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne “bekymringsmeldinger”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
FREMSTILLING AVBIOLOGISKE FORELDRE.
I 46 AV 61 TILFELLER  BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.
Biologiske foreldre  leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine  fosterbarn - konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøftes  aldri når  fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine  foreldre på 3 mndr. .
BEGREPSAVKLARING.
37 UTREDNINER -mangel på redegjørelse for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at   begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.
KILDEKRITIKK.
I 52 AV 61  UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barnevernets rapporter   som den fulle og hele sannhet -_konklusjonen i 18 sakkyndige utredninger visert  il barnevernets  annenhånd opplysninger - 35 sakkyndige utredninger -info basert på sladder og rykter - BEKYMRINGSMELDINGER - sakkyndig har ikke  vurdert motivasjonen til avsenderne  av  “bekymringsmeldinger”: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste

Nå tror jeg og mange  andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske  foreldre , for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering  samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn , som er helt  maktesløse i dette spillet , som pågår mens foreldre sitter maktesløse motstatlig terror.
Mange  ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det  anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som  skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.
I2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak  økonomi var omsorgssvikt , noe som er totalt uforståelig , når barn fra  familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til  barneevrnsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre  menneskers “tragedier”: https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825

 
Det er ikke første gang noen i barnevernet er siktet/dømt for seksuelle overgrep mot barn. Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre løsninger.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.
At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.
De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .
En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.
Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm
Raundalutvalget og opprettelsen av fylkesnemdene har totalt rasert rettighetene til barn og foreldre ..
Det mest groteske er hvordan små barn blir manipulert av drevne manippulører som f. eks. Denne damen.
Turid Kavli ved Betania Malvik, del av Lukas stiftelsen, manipulerte barn til å bekrefte overgrep som ikke var reelle og forårsaket således justismord og mange andre alvorlige “følger”: https://www.youtube.com/watch?v=mAPKSZbpe-U
En annen film er “Sinna Mann” som vises I barnehage og småskole, der mannshatet er tydelig og denne filmen har fått mange barn til å “tilstå” overgrep som aldri har funnet “sted”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8

 
Er det ikke snart på tide at de ansvarlige må stå til rette for sine udåder og gjerninger .

Her er rapporten http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts "omsorg"!

Hvem er det som er den øverste “ansvarlige”:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/d%C3%B8den-i-barnevernet-1.443776

 
Barneminister Solveig Horne uttaler at hun blir lei seg når hun ser denne rapporten .
Hun vet utmerket godt hva som foregår at barn blit hentet med tvang fra sine familie av en politietat som er lydige lakeiert for en etat som minner om nazismen .
Hele verdens øyne er rettet mot norsk barnevern og denne rapporten er kun ett forsøk på å rettferdiggjøre de overgrep som skjer daglig i ett land som skulle vœrt ett demokrati .
Jeg håper at medlemmene av barnevoldsutvalget kan se på denne filmen som viser baksiden av medaljen av en etat som skulle hjelpe og støtte de som strever i “samfunnet”:https://www.youtube.com/watch?v=hlihwiW5Aps

 

 

 

 

 

iqtest-3For ca. 100 år siden ble store grupper av “såkalte åndssvake“ definert som samfunnsfarlige i Danmark, og det ble innledet ett korstog mot åndssvake, som senere spredte seg til Norge, som mente at begrepet og diagnosen “moralsk åndssvake“, mennesker som førte ett moralsk klanderverdig liv, hadde en smitteeffekt på “normale mennesker“.

Som ett eksempel kan nevnes at i USA ble det registrert ca. 5 millioner åndssvake , der ble også mennesker som ble betraktet som sosial deprivasjon (mennesker som føler seg satt utenfor av samfunnet) også betraktet som åndssvake.

Åndssvakeomsorgen, som trådte i kraft i begynnelsen av 1930-årene ble flyttet fra Kirke-, og Undervisningsdepartementet til Innenriksdepartementet som Helsevesenet da sorterte under.
På den tiden var det 3 skoler for åndssvake og 2 pleiehjem, som da ble overført til Sosialdepartementet.

Åndssvake som hadde en IQ på under 35, ble hovedsaklig brukt til sjokkbehandling, sterilisering og kastrasjon.

Alle de nordiske landene etablerte en ordning med tvangssterilisering, og dette ble etablert i alle de nordiske land mellom årene 1929 og 1938.
Denne loven fikk senere navnet “Forsøksloven“, der institusjonsanbrakte, som fikk betegnelsen “psykiske abnorme“, kunne steriliseres uten samtykke.

I 1935 ble Forsøksloven avløst av en permanent lov som regulerte frivillig sterilisering av psykiske normale på sosialt og eugenisk grunnlag.
I 1946 ble “Lov om omsorg for åndssvake“ publisert av Sosiallovkomiteen.

Åndssvake ble inndelt i 3 grupper:
1. Debile (svake) med en IQ mellom 55 og 75
2. Imbesile åndssvake/ åndssløve/undermåls med IQ mellom 35 og 54
3. Idioter / sterk grad av åndssløvhet med en IQ under 35.

Det å tilhøre en gruppe som ble kalt “omstreifere” ble satt i same kategori som det å vœre drikkfeldig, ansvarsløs, usedelig, ulike former for sinnslidelser, tilbakestående, epilepsi sykelig eller tuslete.

Mot slutten av 1950 -årene begynte ett normaliserings-paradigme med større rettigheter for psykisk utviklingshemmede.
Men ved slutten av 1800-tallet ble kastrasjon brukt i den hensikt mot uønsket adferd, både i og utenfor psykiatriske behandlingsinstitusjoner.

Særlig gjaldt dette i Vest- Europa og en del stater i USA.
Psykiatriske kastrasjons-eksperter betegnet dette som kriminalterapeutiske tiltak, som hadde 2 formål, individet og samfunnet og skulle vœre til individets beste.

Det ble opprettet et råd som skulle avgjøre hvem som skulle kastreres, dette bestod av Helsedirektøren, en dommer og 2 leger, minst ett av medlememne skulle vœre en kvinne.
Pasienten hadde ingen muligheter for å anke ett slikt vedtak.

Fra 1 juni- 31 desember 1942 ble 663 mennesker steriliserte og fra 1 januar – 8 mai 1945 var tallet 487.
Fra mai 1945 – 30 november 1954 ble 285 personer steriliserte, her var det få som tilhørte gruppen “med svekkede sjelsevner”.

Idag brukes det IQ-testing for å begrunne hvorfor kvinner er uønsket som mødre for sine barn.
Svanhild-saken er ett eksempel på hvordan myndighetene fratok en kvinne sine 2 barn fordi de mente at hun var uegnet som mor til sine 2 barn, basert på IQ-testing på et tidspunkt da hun var syk.
Det merkelige er at den testen som ble foretatt av myndighetene og som ble godtatt av retten viste en IQ-test på 55, mens ett år etter da hun var frisk viste den samme testen "895":http://barnasrett.no/enkeltsaker/svanhildsaken.htm

dag er ca. 53000 barn under såkalte hjelpetiltak i barnevernet , ca. 13000 barn er tvangsfjernet fra sine hjem grunnet påståtte psykiatriske diagnoser og rusproblemer , alt dette er udokumenterte påstander som går gjennom rettsinstansen.

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av "informasjon":http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

EMK artikkel 6 sier:

«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»

Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?

Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.

 

3

taushet-er-gull

 

Jeg har ved mange anledninger hørt Dem framføre de mest groteske løgner i media , sist var det på nrk 1  hvor De faktisk påstår at foreldre kan nekte barnevern og politi å komme inn når de skal undersøke diverse bekymringsmeldinger , hvor ca. 50 % blir skrevet av barnevernet selv.

Jeg var tilstede på ett møte i Barnevernpanelet hvor leder Helen Bjørnøy  fortalte dette i løpet av den timen vi fikk i audiens hos “henne”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/referat-fra-barnevernpanelet-fredag-14-012010/501509529825
Helen Bjørnøy fortaste oss også at nå hadde dårlig økonomi blitt omsorssvikt .
Hvordan De kan med åpne øyne stå og lyve en journalist  rett opp i ansiktet uten å blunke er en gåte og påstå at foreldre har hatt for mye å si og at det nå er barnas tur til å bli hørt.

Da den nye lov om barnevern trådte i kraft i 1993 sammen med den politiske forvaltningsorganet Fylkesnemdene , forsvant også rettighetene til biologiske foreldre .
I løpet av ett år økte omsorgsovertakelsene med 400% .
Når skal Menneskerettskonvensjonen som Norge har undertegnet taes i bruk .
I årene 1970 - 79 var det ca. 3,6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis , mens det idag  blir benyttet akkuttvedtak i over halvparten av sakene .

Barna blir avhørt i Barnehusene , men nåde de hvis de tegner en tegning som noen finner mistenkelig.

Eks. Hvis barna tegner en ape er det ett sikkert tegn på overgrep, det samme er tilfellet med ett ansikt med litt for store ører , for ikke å snakke om høyhus, for det er helt overbevisst  ett fallossymbol .

Barnevernsansatte og sakkyndige psykologer er jo fullstendig besatt av sex , for de ser overgrep overalt , for sannheten er at overgrep skjer sjelden hos foreldrene , men derimot  forhold der en stemor eller stefar er inne i bildet .

I saken til Kristoffer Gjesdal der barnevernet besøkte hjemmet til moren og stefaren mellom 1-2 ganger pr. uke og der barnevernet sørget for at den biologiske faren ble satt helt ut av spill og ble fratatt samvœr med sønnen .

Istedet gikk alle instanser og så på at det stakkars barnet døde litt hver dag , ingen sendte bekymringsmeldinger selv om skolen, tannlegen og sykehuset umulig kunne unngå å se hva som skjedde . Når noen spurte han , svarte Kristoffer, Du ser det vel selv .

5 søsken prøvde i 5-6 år å få hjelp mot en voldelig far , som slo sin kone nesten daglig , de kontaktet barnevern og politi, men ingen hjelp fikk de, først da det skrekkelige  skjedde at de fant sin mor død i en seng , ble det “reaksjoner”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/brev-til-p%C3%A5troppende-sttasminister-erna-solberg/10151908601944826
doden-i-barnevernet
Jeg sitter med tilstrekkelig dokumentasjon på foreldre som er fatatt sine barn uten grunn, der en bekymringsmelding er nok til å felle dem i retten og ødelegge livene deres for all fremtid , for barnevernet trenger ikke å dokumenter noe, de kan kaste fra seg udokumenterte påstander om psykiske lidelser , lav IQ  og omsorgssvikt .
Vedrørende sakkyndige psykologer er det få av dem som behersker utredningsteknikk , som består i at man finner de sterke punkt i familekonstellasjonen og arbeider positivt ut fra  det .

eventyrfortelleren

Illustrasjon": Rune Olsen.

Proffessor Bo Edvardsson - pioner i skandinavisk utredningsmetodikk ( Edvarsson 2003)
Profesjonell saksbehandling - saksbehandler bør lytte og ta innover seg at barnas foreldre har mere kunnskap om barnet enn de selv har - saksbehandler burde redegjøre for hvilke metoder som benyttes  og at de samme metoder bør etterprøves av premisser som legges  til grunn og ikke er usanne , ellers ville vurderingene bli ansett som ugyldige - ikke aksetabelt at en samler info , som taler for en bestemt løsning av saken .
Ifølge Forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler få frem all info som er relevant i aaken
Ressursanalyse skal fokusere på mestring , muligheter og positive egenskaper - mestring handler om positiv identitet .
Informasjon om personen skal innhentes av personen selv , saksbehandler skal sørge for at barnets og foresattes egen fremstilling av deres egen virkelighet blir tatt med i referatet, ved avslutning av møtet skal saksbehandler lese opp hva som står i rapporten , slik at alle parter er enige - skal kunne vise til kildeopplysninger og skal vœre kontrollerbart .
*Edvardsson 2003":12)

Nina Langfeldt og Joar Tranøy har skrevet boken - Kampen om barnets beste - som alle som har med barn å gjøre burde lese.

Utvalget består av 61 saker -alle ble prøvd i fylkesnemda - sakene er fra 2000-2012 - det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse i 59 saker - i 7 sake fra samme tidsrom var det en som ikke endte i omsorgsovertakelse .
Felles for de sakkyndige rapporter bortsett fra fem-5 -- er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumeter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet - vitner som vitnet positivt for den private part ble nesten utelukkende neglisjert .
Eksempel på sluttformulering i mandatet - sakkyndige må vurdere om tilbakeføring vil skape store problemer for M grunnet barnets behov for forutsigbarhet og trygghet .

DOKUMENTASJON PÅ OMSORGSSVIKT.
61 SAKER - 9 utredninger manglet totalt vurdering og beskrivelse av omsorgssvikt - det manglet konkrete  påvisninger av hvilke belastninger barn hadde  blitt utsatt for som defineres som omsorgssvikt - 2 utredninger baserte seg på hvilke behov barna trengte å få tilfredsstilt og hvilke ressurser som fantes hos barna og deres familier og nettverk.
BESKRIVELSER AV FORELDRE .
37 UTREDNINER-beskrivelse av psykiske personlighetsavvik -pesonlighetsforstyrrelse, asosiale trekk , ego-svake-narsissisme psykopati.
4 utredninger , basert på kognitive vansker - moderat/lettere utviklingsshemming - IQ-TESTEN WAISS": hovedkilden i disse utredningene "; patologiske beskrivelser-ett av hovedpremissene i fylkesnemda vedtak i 29 saker - påvisning av psykisk sykdom / lidesler  etter standardiserte kriterier manglet i 27 utredninger .
Hovedkilden ":referanse til psykolog/psykiater - kun i 5 tilfelle hadde det blitt satt en psykiatrisk diagnose - preget av mangelfull, undersøkelsesbasert på omsorgskompetanse og “observasjonsdata”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse--og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
Er det dette De mener viser at foreldre har for stor makt ?
Sakkyndige psykologer liker ikke det biologiske prinsipp ,  og det er disse som faktisk har det siste ordet i domstolen .

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”:http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

Og hvem tar ansvaret for alle selvmord blandt foreldre og barn, som ikke lengre orker å kjempe mot ett rettsystem som er gjennområttent.
I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001....
Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!
http://www.nibr.no/pub109

Her er rapporten http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts "omsorg"!

Hvem er det som er den øverste “ansvarlige”:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/
Det er tydelig for meg og mange andre at De er barnevernets ombud og ikke de barn som lider i fosterhjem og institusjoner .