1

human

Jeg refererer følgende fra Nationen .

 De peker på at:

• Mattilsynet ikke har systematisert tilgjengelige data fra ulike kilder, som for eksempel kjøttkontrollen. Konsekvensen er at risikobildet ikke blir dekkende, og grunnlaget for å risikobaserte tilsynsvirksomheten blir dermed svakere.

•Det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet.

•Kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge.

– Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet. Det er etter Riksrevisjonens vurdering også kritikkverdig at kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge, skriver Riksrevisjonen i sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2018.

https://www.nationen.no/nyhet/riksrevisjonen-dyrelidelser-far-paga-for-lenge/

Jeg tillegger bekymringsmelding vedrørende åpenbare brudd på Dyrevelferdsloven,

Reaksjonene er mange på sosiale medier etter gårsdagens storaksjon mot en gård som over lengre tid har vært under oppsikt av Mattilsynet. Sammen med politiet dro Mattilsynet til gården i Hedmark og hentet ut en tredjedel av bondens storfebesetning på 327. Dyrene skal avlives og destrueres.

– Det er mange gode grunner til hvorfor vi måtte gå til aksjon i går, og det var mange praktiske årsaker for hvordan vi gjennomførte den, forteller avdelingsleder i Mattilsynet Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson.

-Synes det er viktig at folk får se den nåværende situasjonen på gården som er under avvikling, og ikke bare får Mattilsynets versjon i media. Videoen viser dyrene som ble hentet i går. Det har ikke vært perfekt på denne gården, men det har vært en positiv utvikling, og Mattilsynet innrømmet også i går at dyrene såg fine ut, både de som var inne og de som var ute.

Men har Mattilsynet selv alt på det tørre? To okser som stod i sykebinge og ikke kunne følge med transporten ble nødslaktet. Den ene måtte få to skudd, den andre hadde også behov for det, men fikk bare ett. Han var fortsatt bevisst og snudde hodet mot slakteren da han skar over strupen. Mattilsynet såg på men foretok seg ingenting. Eierne fikk ikke dokumentert noe, da telefonene ble beslaglagt. Alt skulle dekkes over, også registreringsskiltene på bilene

Mattilsynet har gått ut med at de frykter at dyrene har kugalskap, men i går sendte de 140 dyr til et Nortura-slakteri. Da kan en lure på om de tror på sin egen teori. Det var ikke bare okser, som det står i media, men også kviger og kalver. Mattilsynet hevder at forholdene på gården er bedre nå fordi de har ansatt en person som fører tilsyn med at dyrene får sitt daglige stell. Denne personen har ikke dyreeierne sett noe til, de har i det hele tatt ikke sett noen fra Mattilsynet på 3 uker. Da kan en lure på hvor mye annet som ikke stemmer.

Jeg vedlegger ett utdrag fra ett psykopatisk medlem i Mattilsynet på Senja da sistnevnte forlangte at bonden skulle frakte 100 kyr fra ett fjellbeite mange mil unna for å teste øremerkene, noe hun utmerket kunne gjort da hun var på gården noen dager før .

Sitat.

Hun brølte ut at hun hadde så stor makt at hun kunne få alle dyrene avlivet og beordre en gravemaskin til å grave en stor hål i bakken å grave de ned. Jeg hadde tilfeldigvis en mann på gården som het Steve Ottemo, som hørte dette utbruddet. Han ble helt rystet og spurte, Skal du virkelig skyte dyra til Svein og grave dem ned?

7.4 - Da svarte Gro Leite, sitat: «Hold kjeft, du har ingen ting å si - det er jeg som er sjef –

JEG HAR SÅ STOR MAKT, at jeg kan beordre bevæpnet politi til å fjerne deg fra gården, om så få deg skutt i en arm eller fot hvis du ikke slipper meg inn, så stor makt har jeg.»

Sigmund Salamonsen ble aldri anmeldt for brudd på dyrevernloven , ble jaget vekk fra sin egen gård av en polietat som er mattilsynets og barnevernets  små lakeier, hvor samboer ble truet med barnevernet og fratas ungene hvis de ikke fjernet seg .

Sitat

11 nyfødte lam ble slått i hjel med en hammer på gården. 2 sauer avlivet og slaktet på slakteriet, mattilsynet påstår dem haltet (jeg kjenner ikke til noen som haltet kl. 8.00 om morgenen eller dagen før.) 1 sau ble slaktet og kassert – mattilsynet påstår den var avmagret.

Fakta om saken

Mattilsynet samlet småavvik og konkluderte med avvikling.

Mattilsynet sendte friske dyr i godt hold til slakteriet.

Mattilsynet forfalsket bildene i rapporten .

Mattilsynetgjorde seg skyldig i dyremishandling ved å sende sau som vat kommet langt i drektighetsperiodenat de lammet på dyrebil og slakteri .

Mattilsynet sørget for at Salamonssen fikk beslaglagt produksjonstilleggene sine .

http://gallerigrabolsodegarden.com/2019/07/07/apent-brev-til-mattilsynet-hedmark/

Vi gjennomfører nå del to av avviklingen av dette dyreholdet, forteller Wenche Aamodt Furuseth, regiondirektør i Mattilsynet.

Politiet sperret av gården så skuelystne og media ikke kom på nært hold. Bonden på gården satt også selv opp en lastebil ved innkjøringen. Den ble senere fjernet.

Flere støttespillere av bonden møtt opp på gården under dagens aksjon.

Mattilsynet skriver i en pressemelding at bonden har fått tilbud om å avvikle dyreholdet, slik at myndighetene slipper å bruke tvang. Bonden har tidligere nektet å avvikle dyreholdet. Bonden har forsøkt å få omgjort Mattilsynets vedtak tre ganger i retten, uten å få medhold.

https://www.nrk.no/innlandet/mattilsynet-og-politiet-aksjonerer-mot-gard-_-tar-ut-220-kyr-1.14717473

Kjølen Gård

September 25 at 11:01 AM

ET SISTE ROP OM HJELP

Hver time og dag føles så ufattelig lang, for man vet ikke hva som venter eller når noe skal hende. Uansett hva man gjør så kommer man seg ikke lenger, for uansett hva så er ikke noe godt nok.

Det beskriver vår situasjon godt nå, vi har prøvd alt og gjør alt dem ber om og mer. Men det hjelper aldri for de har bestemt seg og det er ingen vei tilbake nå.

Det har vært veldig stille utenom noen få inspeksjoner, det er ikke er noe å sette fingeren på. Vi håpet at det endelig hadde roet seg litt, og alle parter ta til fornuft. Men det er vel samme følelse som vi satt med 1,2,3,4 juli og noen uker før det, tilogmed 5 juli formiddag så gikk vi med en god følelse. Bare denne gangen så kommer den dårlige følelsen noen dager før de står på døra....

MT har selv godtjent opphavet av alle kalvene som er født etter vedtaksdato, som skulle vurderes til å bli fjernet fra forflyttningsvedtaket. Neida ikke her en gang kan vi gå den greie veien, 16 av 40 ble godtatt av dem i første om gang. Kunne kanskje endre de andre hvis vi har bildedokumentasjon, men hadde vi visst at de skulle ha denne vurderingen nå så kunne vi jo sendt alt vi har men det gir de oss ikke muligheten på forhånd for, ei heller spurt om.

Sånn det ser an til nå så kommer de til en av de neste dagene for å hente resten av kuene. Men hvordan skal dette gjennomføres? Vi må selv ha klart en løsning for kalvene som trenger stell uten en mor. Hva med de som nesten føder hvert øyeblikk? Hvordan kan noen med en forstålse for dyr og dyrehold si at dette er gjennomførbart og det beste dyrevelferdsmessig? De har rett og slett ikke snøring på hva de gir seg ut på, men det er vel vi som blir straffet ved dems feilsteg igjen som sist.

Ankefristen er ikke godt ut, den blir sendt løpet av uken sammen med stevning iforhold til en hovedrettssak.

De har selv sagt at dyrvelferdsvedtaket ikke står per dags dato lenger med tanken på hvor godt standar det er på gården, men de klarer ikke vente. Telledatoen er kommende tirsdag, og de er livredde for at vi skal få inntekter på noen som helst måte.

Det er hjerteskjærende å se disse livlige, friske søte dyrene skal bli revet bort fra gård og barnene sine.... det er tårevått å gå rundt blant de når de er så uvitende og godhjerta øyne, det har vært sikkelig vindt det at vi ikke har fått tatt mer enn noen og 40 kuer ned på beite selvom de andre har nytet fin være ute oppe på gården.... men vi får begrensinger av Mt på alle kanter så det er det ikke noe vi får gjort noe med.

Alle med sine treff og personligheter, farger og mønstre.... vi vil savne hver og en av dem like mye og det kommer til å bli en enorm tomhet i hverdagen, livet og hjerte

https://www.facebook.com/KjolenGard/photos/pcb.2138504036450741/2138503909784087/?type=3&theater&ifg=1

Transportforskriften:

§ 10. Forbud mot transport:

Det er forbudt å transportere:

a. drektig storfe og hest og andre arter med tilsvarende lang drektighetstid de siste 2 uker før fødsel ventes,

b. andre drektige dyr hvis det er risiko for at fødsel kan skje under transporten,

c. dyr som har født i løpet av de siste 72 timer

d. unge dyr der navlen ikke er tørket inn

Dyrevelferdsloven:

§ 3 Generelt om behandling av dyr:

Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 11. Transport

Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten.

§ 12. Avliving

Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessige forsvarlig måte.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

Poenget med det hele er at det nesten utelukkende er friske flotte dyr som blir fjernet fra Kjølen gård og andre og påfallende mange drektige dyr ..

Hvem får gevinsten av dette .

Mattilsynet, Nortura, dyrebilsjåfør(er) og Norsk protein. Noen i ledelsen inkl. løpegutter er involvert.

De har trolig stjålet dyrene fra Kjølen gård. Bare innmaten og de 7 kyrne og kalvene som ble avlivet på gården er kommet til destruksjon.

Resten, skrottene, er sett pålastet på dyretransportbilen på Otta natt til fredag. Den samme semitraileren sto lørdag parkert ved Nortura Malvik. Vi har sterke indikasjoner som peker på at slaktene kan være tatt inn der.

Vi har bilder, vitneobservasjoner, og lydopptak fra samtale med Norsk protein som beviser i saken. Vi ber om ransaking av mørningsrommet på Malvik, og at jeg får komme inn der og se og ta prøver.

Leder av Norsk protein Hamar sa i går morges at det stemmer at bare slakteavfallet er kommet. Selve skrottene ville komme etter, hengende på kjølebil. Da jeg spurte hvorfor det sa han at de hadde gått gjennom en prosess på et slakteri. Dette er dokumentert ved lydopptak som flere nå har.

Alle dyrene fra Kjølen som gikk til Otta for avliving kom fram på natt. Det var nesten ikke folk på anlegget. Natt til torsdag kun en personbil, dyretransportbilen, og en nødslaktebil kom til. Securitas-vakt mot porten. Var det i det hele tatt tilsynsveterinær fra Mattilsynet?

Alle må forstå at noe er galt. Hvis dyrene skulle til destruksjon så skulle de aldri ha blitt "slaktet", kun avlivet og kastet i container for destruksjon. Mattilsynet har ansvaret for hele aksjonen inkl. å sikre at de kommer til destruksjon. Så har ikke skjedd. Karina Kaupang

HVOR ER DISSE SKROTTENE I DETTE ØYEBLIKK? Anslagsvis 100.000 kg med skrotter av prima kjøttfe er på avveie.

Politiet og departementene inkludert statsministerens kontor er varslet natt til mandag. De vil ikke ta i det. Det var lite interesse for å ta imot bilder og beviser, og vitne som har sett pålessing av de avlivede dyrene på Otta ville "bli kontaktet om politiet fant det nødvendig." Det er trolig på gang en dekkoperasjon og beviser kan forsvinne. Dere må hjelpe.

Hvis dette stemmer så er det en internasjonal skandale.

Del innlegget. Kan noen dra og være på anlegget til Norsk protein på Hamar? Om de prøver å stunte å kvitte seg med skrottene så skal de inn på kategori 1 anlegget der. Henvend dere og forlang å se hva som tippes.

Alt i saken er galt og det ringer bjeller. Ordinært skulle nedslakting ha skjedd f.eks. ved drivgang og avliving på gården og heising rett opp i container for destruksjon.

Det er sterke indisier på at det samme har skjedd med de 140 dyra tatt i juli. Husk! Aksjonen startet fredag ettermiddag dengang, dyrene ankom slaktefjøset en vending sent på fredag, en vending til på natten.

https://www.facebook.com

 

 

 

 

 

 

 

Annonser

1

enerly 2.jpg

 

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min på Hole Medisinske Senter, Gaarder, da vi var der og fikk konstatert at vi skulle ha barn. I forkant hadde vi nesten vantro gått til innkjøp av graviditetstester, for å få visshet om vår mistanke, vi skulle ha barn!

Jeg hadde for mange år siden fått konstatert at jeg aldri ville kunne bli gravid. Jeg var utredet ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) for mange år siden, og hadde fått den nedslående beskjeden at det ikke var mulig for meg bli gravid, på grunn av hormonforstyrrelser, polycystisk overiesyndrom (PCOS). Det var i 2015 cirka 15 år siden denne utredningen.

Men jeg VAR faktisk gravid. Ingen av oss reagerte noe spesielt på vektoppgang denne høsten blant annet på grunn av at jeg stadig gikk opp og ned i vekt. Ikke hadde jeg følelsen av noe «liv i magen» heller. Ikke før i slutten av oktober 2015 fattet vi mistanke om at jeg ikke bare var overvektig, men at det måtte være noe annet.

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min, Gaarder, og sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Det var jaggu litt av en støtte.

Vi var innkalt til møte på Ringerike sykehus 19. november 2015. Til stede var to fra barnevernet, Åshild Gjerstad Lad, Lisa Omtvedt og jordmor Marit Olsen. Åshild Gjerstad Lad førte ordet. Hun gikk til verbalt angrep på oss og nærmest «valset over» oss. Hun refererte til en anonym bekymringsmelding barnevernet hadde fått inn på meg. Meldingen var maskinskrevet og språket bar tydelig preg av å være skrevet av en fagperson. Ord og uttrykk som var brukt, som vanlige folk ikke verken kjenner eller bruker.

Følelsesløse steinansikter

17152_1260727690256_968433_n.jpg

Vi ble skjelt ut, og sjokkerte som vi var, ble vi kalt følelsesløse steinansikter. Dette var en sak med alvorlig bekymring, hvor de så for seg en omsorgsovertakelse, sa barnevernet. Verken jordmor eller Lisa Omtvedt, tok til motmæle eller forsvarte oss på noen måte, de var tydelig enige i trakasseringen.

Barnevernet bestemte at fødselen skulle skje 26. november 2015.

Vi var satt helt ut av spill og på grunn av behandlingen vi hadde fått den 19. november, så gråt jeg og var fryktelig nedtrykt og helt ute av meg hele kvelden. Etter hvert så gikk de psykiske smertene over til fysiske smerter, og da var fødselen i gang og gutten vår født tidlig neste morgen. Hastekeisersnitt, hodet satt fast og pulsen hans sank. Dette var ingen fin opplevelse av slutten på et svangerskap og en fødsel.

Helvete fortsatte for alvor.

Drapsforsøk

Jeg ble umiddelbart nektet å ha noe med sønnen min å gjøre, unntatt å amme han. Ut over det så skulle jeg holde meg unna. Det kom etter hvert fram at «det hadde vært like greit om mor døde under fødselen», og jeg var farlig, for eksempel påstander om at «mor kunne komme til å drukne barnet». Spesielt når man har ønsket seg barn i årevis, så blir man helt knust innvendig når man som høygravid, og deretter som nybakt førstegangsmor, blir trakassert av barnevernet mens jordmor ser og hører på uten å gripe inn.

Psykisk utviklingshemmet, moderat mental retardasjon, jeg kunne dermed skade barnet.

18193809_10211212016768191_8417555400068863189_n.jpg

Denne diagnosen oppdaget vi kom fra min tidligere fastlege ved Skårer legesenter, Jan Emil Kristoffersen, og var nedtegnet i min journal derfra. I journalen sto det også «pasienten er ikke gjort kjent med diagnosen, heller ikke pasientens mor». Den samme legen, som antakelig også mente jeg ikke burde få barn, henviste meg til SiA (nå Ahus) for fertilitetsutredning.

I ettertid har jeg fått tilbakevist diagnosen to ganger uten at dette har blitt hensyntatt av barnevernet. Jeg fikk deretter Kristoffersen til å slette feildiagnosen fra den originale legejournalen, men heller ikke dette var godt nok for barnevernet og rettssystemet. De hadde tydeligvis bestemt seg for at denne diagnosen passet inn i saken deres og valgte derfor å beholde den, selv om de visste at den var feil, noe som var grundig dokumentert.

Kristoffersen var rask med å fjerne feildiagnosen, noe som først gjorde at jeg ble veldig glad, men deretter ble jeg sint fordi han tydeligvis så at dette var en åpenbar feil, og han kunne ikke svare på hvorfor han satte denne diagnosen i sin tid når han deretter kan slette hele diagnosen uten å måtte ta en ny vurdering. En slik alvorlig feildiagnose får bare konsekvenser for pasienten, aldri får den som har satt feildiagnosen – attpåtil uten å informere om det.

Nytt drapsforsøk

I påvente av å bli plassert på et foreldre- og barnsenter, var vi noen få dager i vårt eget hjem. Barnevernets to tanter, Lisa Omtvedt og Lene Sørland, kom og gikk, og gjorde akkurat det Kari Killén skriver om, å stresse foreldrene for å få frem «hvordan de virkelig er». Lisa Omtvedt uttalte også at hun var redd for at sønnen vår kom til å dø hjemme hos oss, med meg tilstede. Så veldig redd var hun nok ikke, for hun reiste gladelig hjem til seg selv uten å gi oss noen oppfølging før neste dag.

Mor skal ikke ha noe med barnet å gjøre

 

På foreldre- og barnsenteret Stiftelsen Vilde, så møtte det oss en gul lapp på tavlen på rommet vårt, «Mor skal ikke være alene med barnet». Litt av velkomst å få på et foreldre- og barnsenter hvor hovedfokuset burde ha vært på å styrke forholdet mellom mor og barn – ikke å splitte dem med tvang.

Hvis jeg uttrykte misnøye med noe, eller sa fra om noe, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne reise hjem, underforstått så hadde jeg ikke noe der å gjøre. Jeg følte meg som en melkefabrikk uten å få mulighet til å utøve min rolle som mor.

Som sikkert mange har fått med seg på Facebook, er et opphold på mødrehjem/familiehjem, i de fleste tilfeller et sant helvete for de som utsettes for det. Mange sidestiller oppholdet med fengelsopphold, men det er mye verre, fordi som innsatt i et fengsel så har du faktisk rettigheter som du aldri vil få på et foreldre- og barnsenter. Det var et helvete for mange, og det var det også for oss. Alt vi sa og gjorde ble skrevet ned, og endte opp i en tettskrevet «rapport» på nesten 100 sider. Ikke ett positivt ord om oss er å finne i denne rapporten. Det meste er løgner og grove overdrivelser.

14. januar 2016 ble gutten vår stjålet fra oss. Siden den gang kan vi telle på to hender de få gangene vi har fått være sammen med ham. Kun én time var avsatt, nesten ingen nærkontakt, særlig ikke jeg som var ansett som mulig drapsperson. Vaktholdet de første gangene var omfattende, fire voksne som passet på at vi ikke nærmet oss sønnen vår for mye. Ikke ta på, ikke stryke, ikke løfte. De siste gangene fikk Trond holde sønnen vår, men ikke jeg, selvfølgelig, som barnevernet ser på som en veldig farlig person.

Fosterforeldrene var pådrivere for at vi ikke skulle ha kontakt med gutten vår. Planen deres var jo adopsjon helt fra første stund. De mener at de kun har hatt en passiv rolle i denne saken, men de var veldig aktive både på samvær, i rettssakene som fulgte og ikke minst i at de helt frivillig signerte på adopsjonssøknaden for å tvangsadoptere sønnen vår. Det var helt åpenbart at de ikke var interessert i å være fosterforeldre for sønnen vår, det var kun tvangsadopsjon uten samvær som var godt nok for dem.

Vi kommer aldri til å gi opp å få gutten vår tilbake. De som tror noe annet må tro om igjen. Vi har mange tunge dager hvor alt virker håpløst svart, men vi gir oss aldri. Kampen vår vil vare livet

52274801_2331917890388551_4372667583711674368_n.jpg

Kilde: Sylvia Gustavsen Ensby sine egne ord og historie.

Tusen hjertelig takk til Sylvia og Trond Rikard Ensby. Ikke minst en stor takk til guttens bestemor som kjemper sammen med dem for å få gutten, hennes eneste barnebarn hjem igjen.