barnevernsdukkene

Disse dukkene brukte Bufetat for å få flere fosterforeldre , de ble plassert utenfor butikker og som vanlig økte andelen på fosterforeldre. Nordmenn er som kjent mest naive og lettrodde folkeslag.

 

ForandringsFabrikken

vil inspirere hjelpesystemene til å lytte til barn og unge som er avhengige av disse systemene. For at barn og unge skal bli møtt med respekt og ha innflytelse i eget liv. Og for at de skal kunne bidra til økt kvalitet, på systemnivå. Fordi Forandringsfabrikken har erfart, at det er utrolig så mye hjelp som blir gitt, uten at vi spør den som skal motta hjelpa om hva som hjelper.

Forandringsfabrikken

treffer barn og unge i barnevern, psykisk helsevern, rusomsorg, fengsel, på støttesenter, på skolen eller i fritida. De inviteres oftest i grupper, til å beskrive virkeligheter og gi råd til forandring.

Forandringsfabrikken har utviklet Forandringsfilosofi og en visuell, deltakende metodikk. Vi samarbeider gjerne med departementer, organisasjoner, kommuner, institusjoner og «bedrifter»:http://forandringsfabrikken.no/norsk/

 

Første gangen jeg hørte dette navnet, må jeg innrømme at jeg frøs på ryggen og mine  tanker gikk øyeblikkelig til Brave new «world»:https://www.youtube.com/watch?v=Wlb1bdU-G7o

 

Vidunderlige nye verden (engelsk: Brave New World) er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894-1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og "sleep-learning" (å lære mens en sover), som sammen bidrar til å forandre et samfunn.

 

Boken beskriver en verden som også kan kalles et ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk - her spesielt bruken av "soma", et kraftig stimuli som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser.

Boken, som var inspirert av H.G. Wells utopiske roman Men Like Gods, var Aldous Huxleys første forsøk på en dystopi.

Siden dens utgivelse i 1932 har den hatt en bemerkelsesverdig innflytelse på den moderne verden. Tittelen kommer fra Mirandas tale i Shakespeares Stormen, 5. akt, «scene 1»:http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden

 

Barnevernet omtaler biologiske foreldre som “psykisk syke“

.

Jeg sitter og leser barneverns rapporter og sakkyndige rapporter hver eneste dag og det forundrer meg mere og mere at dette går gjennom i rettergangen, hvor de biologiske foreldrene ikke når frem med sin fremstilling, fordi barnevernet skriver side  opp og side ned med negative og påståtte beskyldninger overfor deres manglende evne til å ivareta egne barn.

Statssekretær Henriette Westhrin gikk for en stund siden ut i Fontene og skrøt uhemmet av at inntil nå hadde barnevernet “hjulpet 49800 barn”.

Jeg konfronterte henne med hvor mange som overhodet ikke klarte sine liv etter endt fosterhjemsplassering og institusjon.

Dett har hun aldri brydd seg med å svare på. Men hun roser Forandringsfabrikken i høye «toner»

 

Sitat:En ung pike skrev om sine opplevelser I en kommentar under artikkelen med følgende ord”

“Jeg er barneverns barn selv.. barnevernet har ikke hjolpet meg i det hele å det store, jeg har vært en kasteball fra plass til plass.. har vært plasert i fosterhjem, fra fosterhjem til beredskapshjem, fra beredskapshjem til fosterhjem, fra fosterhjem til institusjon, fra institusjon til intitusjon.»»

Tidlig i november inviterte Forandringsfabrikken til ProffMøte, et møte mellom Barneverns Proffer og voksne med ulik type profesjonalitet på barnevern. Statssekretær Henriette Westhrin tok på vegne av politisk ledelse imot resultatene. Til møtet var invitert en liten gruppe forskere, erfarne praktikere på barnevern og politikere. Videre ledelsen i Bufdir og to inspiratorer til forandring, Johan H Andresen og Jesper Juul. De voksne samarbeidet med proffer med erfaringer fra de ulike delene av barnevernet.

 

ProffMøte hadde to målsettinger:

1. arbeide fram ønsker om forandring i barnevernet

2. gjøre erfaringer med å arbeide fram svar i samarbeid mellom unge og voksne.

Neste ProffMøte vil arrangeres i februar eller mars, i større format. Mer om ProffMøte kommer.

Det ble opprettet  Fostervettsregler.

Fosterbarn vil ikke  kalles fosterbarn, de vil vœre omsorgsbarn, ha omsorgsforeldre og bo i omsorgshjem.

 

Dette er ett perfekt skalkeskjul for hva som virkelig skjer i samfunnet.

George Orwell skrev mye om “dobbeltenkning“: og det er dette som skjer idag.

Media presenterer kun oppslag fra barnevernets side og viser reklamekampanjer om behovet for flere og flere fosterhjem hvor det utstilles dukker som ser ut som barn, sittende på en benk utenfor varemagasinene med en plakat rundt halsen, hvor det står:

JEG ØNSKER MEG FOSTERFORELDRE.

Det får enhver til å tenke på hvilket samfunn vi har idag og er dette virkelig sannheten.

Media og politikerne viser oss hva de ønsker vi skal se, mens sannheten er ikke fullt så vakker.

 

Det er tydelig at det biologiske prinsipp nå skal vike med alle midler og det er ingen hemmelighet at barnevernet ikke har respekt for binding mellom foreldre og  barn.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere. Hun hevder (VG 29.07.06) at betingelsen for å flytte barn fra biologiske foreldre er strammet til, men kan ikke belegge sin oppfatning utover synspunktet om at foreldres interesser settes foran barnas. Hørt den før? Bunkholt er forfatter av faglitteratur og en mye brukt rådgiver i barnevernet, i enkeltsaker og i utdannelsen av barnevernpedagoger. Hun får støtte fra Barneombudets Knut Haanes som mener vi må ta et oppgjør med måten vi tenker om familiebånd «på»:http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

Så hva er myndighetenes underliggende motiv for å gå så brutalt til verkes mot familiebånd som de gjør ?

Eva Lundgren har skrevet boken « La de små barn komme til meg», som i grove trekk handler om barn utsatt for seksualisert vold og rituelle overgrep .

Hvorfor frykter Asbjørn Dyrendal og Didrik Søderlund, Professor Eva Lundgren forskning?

Det har de siste årene kommet frem en betydelig mengde med påstander om at det selverklærte akademiske miljøet rundt NTNU i Trondheim hvor en har en liten gruppe med såkalte intellektuelle «avvikere» som ble ledet av tidligere leder i Foreningen Skepsis, Asbjørn «Dypendahl»:http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.8357043

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001....

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for «dette»:http://www.nibr.no/pub109

Her er «rapporten»:http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

 

Barnevernet skulle liksom være  der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi  nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts «omsorg»:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/

 

 

 

Annonser