bakside--facebook

 

Jeg velger å reblogge dette innlegget til Gro Hilleestad Thune fordi det er utrolig viktig  at så mange som mulig skjønner hva som foregår bak lukkede barnevernskontor.

Mange er redde for represalier fra barnevernet. De sier til meg: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium. Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.

FOTO: OLE BERG-RUSTEN / OLE BERG-RUSTEN

RVuf4-LV_mIFR6NGUaSUDwOsJDlvgmGL7caXLaZCXNzQ.jpg

Gro Hillestad Thune

Menneskerettsjurist, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Publisert 13. sep. kl. 06:27

Storkammeret i Menneskerettsdomstolen (EMD) har med stort flertall dømt Norge for menneskerettsbrudd i en barnevernssak.

Prøv å tenke gjennom den belastning Trude har vært gjennom. Som ung mor trengte hun litt ekstra støtte og ble møtt av et hjelpeapparat som brutalt tok fra henne barnet og senere adopterte det bort mot hennes vilje.

Velferdssamfunnet sviktet sitt ansvar for å møte henne med respekt og medmenneskelighet.

Folkevalgte er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

På mødrehjemmet Vilde og i rettsinstans etter rettsinstans handlet det hele tiden om å få frem så mye negativt som mulig om Trude som person og mor.

Myndighetene strevde med å rettferdiggjøre hvorfor det var så tvingende nødvendig å beskytte sønnen mot henne som omsorgsperson.

En mors gjenvunne respekt

Finalen i historien er at det offentlige Norge i to omganger har kjempet for sin ære i Strasbourg ved nærmest å forsøke å meie ned et uskyldig medmenneske.

Det har man heldigvis ikke klart. Trude har virkelig satt seg i respekt.

Hvordan responderer vi som samfunn på en slik dom?

Myndighetene lover å studere den sammen med regjeringsadvokaten og se på hvilke justeringer som kreves. Vel og bra det.

Men for meg fremstår dette som nok et forsøk på å vike unna hovedproblemet: Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle.

Barn, foreldre, søsken og besteforeldre utsettes mange steder i landet for behandling i strid med både menneskerettighetene deres og ikke minst uten respekt for deres menneskeverd.

Folk blir desperate

Jeg vet dette fordi jeg i årevis har fått henvendelser fra mennesker som i sin desperasjon prøver å hente støtte, råd og hjelp nettopp fra menneskerettighetene.

De aller fleste som tar kontakt begynner med å si: «Jeg trodde ikke slikt kunne skje i et land som vårt!».

De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser.

Det jeg selv har fått innblikk igjennom å analysere saksdokumenter, kontakt med fagpersoner og så videre er ganske enkelt rystende, og til å grine av.

Sannheten rundt det som foregår er vanskelig å få frem fordi så mange er livende redde for represalier fra barnevernet: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg.» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!».

Bestemødre nærmest hvisker i telefonen!

For meg fremstår det nå som det er to sannheter som gjelder:

  1. Norge trenger mer enn noen gang et godt barnevernssystem som selvsagt ikke kan være feilfritt, men som i det store og hele ivaretar barnas behov på forsvarlig måte og som vi alle kan ha tillit til.
  2. Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. De som ikke mener det, har ganske enkelt ikke nok kjennskap til hva som foregår i virkelighetens verden. Det er ganske enkelt ikke mulig å bedømme barnevernet uten å gå dypt inn i enkeltsaker.

Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium.

Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak.

Kritiske røster blir enten møtt med taushet eller feid til side som barnevernshatere, fordi de er for kritiske, for kristne, for familievennlige, for sinte, for usaklig og så videre.

Som om det skulle overraske noen at mennesker som utsettes for alvorlig urett og overgrep, kan bli både sinte og usaklige.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn

Kritikk fra internasjonale organisasjoner, demonstrasjoner over hele verden, alvorlige bekymringer fra et stort antall norske fagpersoner, fra fortvilete diplomater stasjonert her i landet, diverse alvorlige avsløringer i store utenlandske medier, avfeies med at her er det nok snakk om misforståelser siden norske barn jo har så mange rettigheter.

Men disse rettighetene er til liten hjelp for barna som hales skrikende ut fra mors fang eller legges i bakken av en gjeng politifolk.

Barneministrene vet

Selv har jeg gjort diverse forsøk på å overbevise den ene barneministeren etter den andre samt diverse stortingsrepresentanter om at barnevernets medarbeidere altfor ofte fungerer som konfliktskapende foreldrekontrollører istedenfor å bidra til trygghet rundt barn som har det vanskelig.

Slikt gjør åpenbart ikke inntrykk. Og det virkelig alvorlige problem at rundt fem barn om dagen blir hentet akutt av politiet, ofte på svært brutal måte, blir bagatellisert.

Det man absolutt ikke vil akseptere som problem er de mange barn som blir tvangsplassert utenfor hjemmet på et syltynt grunnlag altså i strid med minste inngreps prinsipp i EMK artikkel 8. Dette bortforklares med at hovedproblemet er at så mange ikke får hjelp.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd er som å snakke til veggen.

Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd og overgrep i helse- og sosialsektoren i verdens beste land å bo i, er som å snakke til veggen.

Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn.

Det er forvaltet av mennesker som har til oppgave å hjelpe barn, som antagelig selv tror det er det de gjør. Dette prøvde jeg å si fra om i en kronikk her på NRK Ytring for et par år siden. Typisk nok førte den ikke til et eneste lite pip i NRK og ikke et ord i noe annet medium.

Makt i det godes navn

Makt i det godes navn pleier ikke å bli problematisert her i landet. Paradoksalt nok.

Som menneskerettsjurist har jeg i mange år registrert at vi i Norge er mye mindre bekymret enn i sammenliknbare land, for å gi helse- og sosialarbeidere rett og plikt til å bruke makt etter eget skjønn, nesten uten kontroll.

Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk.

Det er også media og forskningsmiljøene. Det er liten oppmerksomhet på behovet for sikkerhet for dem velferdstjenestene er opprettet for å hjelpe.

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.

Alle overgrepene mot uskyldige barn og familier kan ikke lenger unnskyldes med at mange får god hjelp og mange ansatte gjør en stor innsats. Det skulle bare mangle. Men deres innsats rettferdiggjør ikke et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Stiftelsen Rettferd for Tapere har foreslått at Stortinget oppnevner en Barnevernkommisjon på linje med Gjørvkommisjonen og Lundkommisjonen.

Dette forslaget bør støttes av alle som er opptatt av et godt fungerende barnevern.

Norge trenger nå virkelig hjelp fra en slik gruppe uavhengige og kompetente personer til å beskrive svakhetene ved dagens system og peke på alternative veier fremover for å sikre flest mulig barn i Norge en trygg oppvekst.

Gro Hillestad Thune er også nestleder i Stiftelsen Rettferd for Tapere

https://www.nrk.no/ytring/frykten-for-barnevernet-1.14701422?fbclid=IwAR1LMf6kE7jAtl2Fbjy-ktf3NFVKyWa6oI2jwOrquwz2Gr4BpPLWoK_2ZIo

 

Annonser

bakside--facebook

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.

Han beskriver situasjonen i begnnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. 

EMD-STORM MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende.

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge.

Departementet opplyser Dagbladet om at EMD har besluttet å behandle 16 nye barnevernsklager mot Norge.

Til sammen utgjør dette 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet.

23 er fortsatt til behandling.

- Dette tar vi på stort alvor. Vi har i dag fått beskjed om at sakene er kommunisert, det vil si at de ønsker å få sakene kommentert fra norske myndigheter, men vi har ikke fått sett sakene ennå. Vi vil nå i samarbeid med regjeringsadvokaten se nærmere på de enkelte sakene, og forberede sakene i samsvar med EMDs prosedyrer, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han påpeker at barnevernssaker alltid innebærer vanskelige vurderinger. Alle sakene har vært behandlet i det norske rettssystemet.

- Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, sier Ropstad.

Statsråden understreker at Norge har et omfattende rettssikkerhetssystem i saker om omsorgsovertakelser.

- Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Men det er viktig at debatten om barnevernet tar utgangspunkt i de verdiene som står sentralt i Norge, sier Ropstad og legger til:

- Når EMD gjennomgår disse klagesakene, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en internasjonal domstol. Dette kan bidra til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forbedre norsk barnevern. Målet er at barn og familier får rett hjelp til rett tid.

Til nå er staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak. Nå skal EMD altså ta stilling til ytterligere 23 saker.

De nye sakene

Dagbladet har en viss oversikt over hva noen av de nye norske EMD-sakene omhandler.

Advokat Rikke Arnesen opplyser om at to saker hun har klaget inn for EMD nå er kommunisert mot Norge.

- Den ene saken omhandler omsorgsovertakelse på fødestua, den andre er en tvangsadopsjonssak hvor det er psykisk sykdom hos biologisk mor, sier Arnesen.

70330508.jpg

Advokat Ann Iren Skjelbred opplyser også at hun har fått beskjed fra Menneskerettsdomstolen om at to saker hun har klaget inn har sluppet gjennom nåløyet i EMD.

- Begge sakene reiser spørsmål om krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. I den ene saken er det også spørsmål om det foreligger brudd på EMK artikkel 6, som omhandler retten til rettferdig rettergang, sier Skjelbred.

Dagbladet er også kjent med at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse vil bli satt under lupen i minst én av de nye EMD-sakene.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har såkalt «kommunisert» en klage fra Barneadvokatene i en barnevernssak. Det betyr at domstolen i stedet for å avvise saken, slik den gjør med de aller fleste klager til EMD, vil se nærmere på den. EMD har nå bedt Regjeringsadvokaten redegjøre nærmere for saken og kommentere Barneadvokatenes klage, før det avgjøres om saken skal tas opp til full behandling ved domstolen i Strasbourg», skriver Barneadvokatene på Facebook.

- Saken dreier seg om hvorvidt norske domstoler har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som beskytter borgernes rett til respekt for bl.a. familieliv. I den aktuelle saken har en far fått samvær med barna sine kun en gang årlig, og da i noen få timer med tilsyn, sier farens advokat, Thea W. Totland i samme facebookinnlegg.

Fikk beskjed i dag

Regjeringsadvokaten opplyser Dagbladet om at de nye sakene er saker som er klaget inn til Strasbourg i perioden 2016-2019, og som nå altså tas til behandling av domstolen.

- Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i en sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Videre opplyser Sejersted om at sakene kom inn i dag,. Det vil derfor ta noe tid å gå gjennom dem.

- Vi kan derfor ikke kommentere innholdet nærmere. Men hver og en vil bli grundig behandlet, på vanlig måte, ut fra forholdene i den enkelte sak. Prosessen for EMD er at partene nå først har en foreløpig frist til slutten av september for å uttale seg, og hvis sakene så går videre, vil norske myndigheter ha en ny frist til å inngi sine merknader til retten senere, sier Sejersted.

63636038.jpg

EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari

Før dette nye skredet av EMD-saker som er kommunisert mot Norge, har Menneskerettsdomstolen tatt ti norske barnevernssaker til behandling.

Her er en kortfattet gjennomgang av disse sakene:

Trudes sak

Dagbladet har i en rekke artikler skrevet om Trude som mistet omsorgen for sin sønn like etter fødselen i 2008.

Senere ble gutten tvangsadoptert bort til fosterforeldre, og Trude har ikke sett ham på sju år.

Trude hadde fått et nytt barn, en datter, da tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ble rettskraftig. I dag bor Trude med ektemann og to barn som barnevernet mener får god nok omsorg i foreldrehjemmet.

For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

 

Trudes sak er en av fem norske tvangsadopsjonssaker som EMD har tatt tak i. Da saken ble behandlet i domstolens femte avdeling, ble Norge frikjent under skarp dissens, fire mot tre dommere.

Saken ble anket, og i oktober i fjor var det rettslig høring i EMDs storkammer. Dom fra storkammerets 17 dommere er ennå ikke falt.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg er veldig spent på utfallet av denne saken. Sannsynligheten for at det blir veldig jevnt er stor. Jeg tror på en avgjørelse med knappest mulig margin, 9 mot 8 dommere, den ene eller andre veien, sier Søvig.

Saken til polsk alenemor

1. april 2016 ble den andre av de ti barnevernssakene kommunisert mot Norge.

Saken omhandler en polsk alenemor som fikk en sønn i desember 2009 etter kunstig befruktning.

Myndighetene mente mora hadde utvist svært mangelfulle omsorgsevner,. I mars 2012 overtok det offentlige omsorgen for gutten hennes, og hennes årelange kamp i det norske rettssystemet har ikke ført fram.

I dag bor gutten på hemmelig adresse, og mora er nektet all kontakt med ham.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Sak om splittede søsken

Den tredje saken ble kommunisert mot Norge 25. april 2016 og omhandler ei norsk mor født i 1987.

Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Dette er den første av tre saker som til nå er avgjort i EMD. Dom falt 7. september 2017.

Norge ble frikjent, da domstolen mente at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse.

 

Saken Norge er dømt i

Den fjerde saken ble kommunisert mot Norge 27. april 2016 og omhandler en norsk romkvinne som ble nektet all kontakt med sitt barn.

I denne saken ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene 6. september 2018.

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg slår ned på.

Saken til irakisk kvinne

Den femte saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2016 og omhandler en irakisk kvinne i et voldelig ekteskap.

Etter år med mange hendelser og opphold på krisesenter, bestemte norske myndigheter i 2014 at de to jentene skulle adopteres bort til fosterforeldre.

Det ble vurdert at mora ikke var i stand til å beskytte barna mot far.

26. april 2018 frikjente EMD Norge for brudd på menneskerettighetene i denne saken.

Saken til Terje og Merlita

Den sjette saken ble kommunisert mot Norge 22. august 2016 og omhandler Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon. Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige senere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra

71365089.jpg

TVANGSADOPSJON: Sønnen til Terje og Merlita er adoptert bort til fosterforeldre. Saken deres er til behandling i EMD. Foto: Siv Johanne Seglem

- Vi får bare se ham to timer to ganger i året, sier Terje.

- Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, fant at barnet hadde fått «slik tilknytning til mennesker og miljø der det er» at en flytting fra fosterhjemmet tilbake til de biologiske foreldrene ville føre til alvorlige problemer for barnet, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten og legger til:

- Høyesterett fant at adopsjon var til barnets beste, og at tiltaket derfor ikke krenket foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til somalisk kvinne

Den sjuende saken ble kommunisert mot Norge 20. september 2016 og omhandler somalisk borger og muslim som kom til Norge i 2009.

I 2010 overtok barnevernet omsorgen for barnet hennes. I 2014 ble barnet hennes tvangsadoptert bort til en kristen familie. Høyesterett stadfestet beslutningen i 2015.

Kvinnen klager til EMD over tvangsadopsjonen og at barnet skal oppfostres i den kristne tro.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Saken til svensk mann

Den åttende saken ble kommunisert mot Norge 13. oktober 2016 og omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem. Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til Ken og Vibeke

Den niende saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017 og omhandler Vibeke og Ken som ble fratatt deres førstefødte kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

Foreldrene ble fortalt at barnet skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken .

- Vi har ingen prestisje i denne saken, uttalte kommunaldirektøren til Dagbladet 25. mai 2017.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Naustdal-saken

Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.

Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.

De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829