panikkvirus

 

De vesentlige spørsmålene om Korona blir ikke stilt i det hele tatt – de står i veien for profittmaksimering og reduksjon av grunnleggende borgerrettigheter.

Europa er angivelig i krig. I krigen mot et virus fra Koronavirus-familien, kalt COVID-19. Etter Italia og andre land, har Tyskland nå stengt barnehager, skoler, svømmebasseng, treningssentre og mange arbeidsplasser, og innført en unntakstilstand som aldri før har skjedd etter krigen. Mange mennesker føler instinktivt at disse tiltakene er overdrevne og føler at deres frihet blir begrenset. Selv om du ikke er virusekspert, er det meget tydelig at media med vilje skaper til hysteri og frykt. Rapporteringen er så ensidig at bare de legene, politikerne og journalistene som advarer om hvor farlig viruset er og som anser mer drastiske restriksjoner som absolutt nødvendige, får komme til orde. Ingen alternative synspunkter rapporteres. Eller, som det er så ofte skjer, de stemples som «konspirasjonsteorier». Forfatteren har gjort seg opp sine egne tanker om «pandemien» og ønsker å oppfordre leserne til å tenke fremover.

Rainer Johannes Klement, født i 1979, fikk sin doktorgrad i astronomi og gikk deretter over til medisinsk fysikk. Han har jobbet og forsket på strålebehandling ved Leopoldina-sykehuset i Schweinfurt siden 2012. Han har publisert mer enn 60 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, hovedsakelig om forskningsområdene statistisk modellering, tumorbiologi og ketogen ernæring.

av Rainer Johannes Klement

PANDEMIEN

Av historiske grunner, er det passende med skepsis angående pandemien som ble erklært av WHO.

Hvem husker fremdeles svineinfluensaen? Også den gang erklærte WHO en pandemi, og den ble brukt for å rettferdiggjøre et massivt vaksinasjonsprogram som forårsaket mange unødvendige, inkludert noen ganger alvorlige, nevrologiske bivirkninger (1)

I ettertid viste alt seg å være en stor fake, men god forretning for legemiddelindustrien.

Det var lignende fryktkampanjer i 2002/2003, mot den første SARS-koronabølgen – patogenet på det tidspunktet var veldig likt det nåværende SARS-CoV-2 (2) – eller i 2005/2006 mot fugleinfluensa.

I ettertid viste det seg også at disse fryktkampanjene var overdrevne, for eksempel var det ikke en eneste dødsoffer i Tyskland (1).

MEDISIN OG REDUKSJONISME

Det som for tiden skjer, er igjen et eksempel på reduksjonismen som er utbredt i medisinen.

Alle tiltak reduseres til å betrakte viruset uten å betrakte mennesket som helhet, som et slags «system». Dette skaper inntrykk av at det finnes tikkende tidsinnstilte smittebomber overalt, som smitter deg ugjenkallelig ved kontakt.

Det er helt glemt at vi har et immunsystem som normalt sett skal kunne takle viruset.

Er det virkelig bra for helsen å forby folk, ved den minste mistanke, fra å forlate hjemmet sitt, og dermed forhindre viktig sosial kontakt, trening og soleksponering?

Etter min mening, i stedet for å vekke frykt, ville det være en bedre strategi å motivere folk til å ta mer ansvar for sine egne kropper og sine medmennesker – da ville frihetsbegrensningene som politikerne har besluttet være unnødvendige.

HVA OM…

La oss forestille oss at det ikke er utviklet noen test som kan oppdage det nye korona-viruset. Det ville antagelig bety at media aldri ville ha rapportert om en epidemi i Kina.

Ville det da være noe iøynefallende med årets vinter/vår «influensabølge»? Sannsynligvis ikke, som epidemiologen og tidligere medlem av Forbundsdagen Wolfgang Wodarg understreker på hjemmesiden .

Han henviser til tall som alle kan lese på nettstedet til European monitoring of excess mortality for public health action.

DEN BAYESISKE TESTEN OG TEOREMET

Det forlanges at man skal teste meget omfattende for det nye viruset. Men hva betyr en positiv test? Det avhenger av tre størrelser: sensitivitet, spesifisitet og basisrate for syke mennesker i befolkningen.

Det pleier å vanligvis ikke å nevnes at enhver diagnostisk test ikke kan identifisere en sykdom med 100% sikkerhet. Man snakker om testens sensitivitet, og mener med det prosentandelen positive testresultater hos pasienter som faktisk er syke.

Spesifisitet beskriver prosentandelen av pasienter med et negativt testresultat som faktisk ikke har en sykdom.

Til slutt er basisraten prosentandelen av befolkningen som lider av sykdommen; eller med andre ord, sannsynligheten for at et tilfeldig valgt individ vil lide av sykdommen.

Det siste er generelt veldig lavt for COVID-19, med mindre man spesifikt tester for eksempel pasienter med lungebetennelse på sykehus.

Nøyaktigheten av COVID-19-testen er dårlig kjent, men nyere kinesiske studier (3) viser at testen sannsynligvis er ganske unøyaktig. Den falske positive frekvensen, det vil si frekvensen av de som testet positivt men som faktisk ikke er smittet med viruset, er over 50 prosent, dvs. spesifisiteten er mindre enn 50 prosent.

La oss si at noen tester positivt. Hva er sannsynligheten for at han/hun IKKE er smittet med viruset?

La H være hypotesen «Personen er ikke smittet» og T være det positive testresultatet. Da er sannsynligheten for H, P(H) 100 prosent minus grunnraten og P (T|H) er den falske positive frekvensen, dvs. sannsynligheten for at personen ikke er smittet etter at et positivt testresultat er avgitt.

Man kan da bruke Bayes’ teorem, som er et prinsipp for sannsynlighetsberegning:

P (H|T) = P (T|H) * P(H)/P(T)

Den høye falske positive frekvensen og veldig lave basisraten resulterer i stor sannsynlighet for at en positiv test vil gi et galt resultat for et tilfeldig valgt individ.

Er det fortsatt verdt å bli testet? Ja, økonomisk – for produsentene av testen.

FINANSKRASJET

Man kan anta at vårt økonomiske system vil treffe fjellveggen i løpet av en nær fremtid (4). Nå ser denne «sorte svanen» ut til å skje samtidig med COVID-19 eller krasjet blir massiv akselerert av alle restriksjonene.

Tilfeldighet? Eller kan det være at du nå vil klandre det uunngåelige på et virus, for å distrahere deg fra de som faktisk er ansvarlige?

Jeg lar dette spørsmålet ligge åpent, jeg er klar over at det er spekulativt.

GLOBALT KONTRA REGIONALT

Fremfor alt bør den aktuelle krisen få oss til å tenke på om globalisering av markedene og tilhørende avhengigheter er en god ide. Jeg tror helt klart nei.

De nåværende tiltakene kan derfor betraktes som en mulighet til å samarbeide lokalt igjen, å fokusere på nødvendigheter som familie og fellesskap og stille spørsmål ved ens eget forbruk og reiseatferd.

Ordet krise stammer fra det greske krisis, som opprinnelig betyr «beslutning» – så dagens situasjon bør ideelt sett brukes til en positiv beslutning, for bedre regionale nettverk i fremtiden, mer bærekraft, medmenneskelighet og ansvar for seg selv.

https://midtifleisen.wordpress.com/2020/03/18/fryktkampanjen/

 

 

Annonser