Stikkord: hærverk

Denne saken føyer seg inn i utallige overgrep fra Mattilsynets side godt hjulpet av politi og en falsk media , som gjør hva som helst for å ødelegge ett livsverk.

jeg velger å reblogge denne historien som er rett og slett brutal og grusom overfor ett menneske som jobber hardt for å klare seg

Nå vil jeg fortelle deg om et medmenneske som har det vondt. Vi er opptatt av at barn ikke skal mobbe, men voksne kan være enda værre! De kaster «stein etter stein» på Merete og etter henne. De samarbeider om å «ta» henne, og ingen tar ansvar for den totale belastningen hun utsettes for. Jeg har snakket mye med Merete og jeg har lest flere dokumenter. Jeg tar forbehold om at det kan forekomme feil i det jeg skriver eller at det er forhold jeg ikke kjenner til. Jeg nummerer de feilene jeg mener å ha funnet, og varsler om dette når jeg forteller historien om Merete. Rette instanser bør undersøke og vurdere det jeg varsler om. Hun arvet en stor gård på Ler i Trøndelag. Hun er alenemor, sivilingeniør og veterinær. Å drive gård var nytt for henne, men hun var full av glede og entusiasme da hun tok over. I stedet for tradisjonelt «industrilandbruk» har hun valgt å drive økologisk, ha flere dyrearter og å ha dyrene ute så mye som mulig. Hos Merete er dyrevelferden i fokus, og dyrene får være mye ute hele året. Vel, gleden skulle ikke vare lenge….

Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/83408

1. Noen slipper løs dyrene
   Merete bruker utmarka til beite. I mer enn 10 år har det har vært mange konflikter rundt dette. «Noen» åpner systematisk en eller flere av de 15 grindene som holder dyrene i utmarka. Når dyrene går i hager og på innmark, ringer folk og klager til Politiet og Mattilsynet. Man kan jo lure på hvorfor de klager på bonden, og ikke på de som med vilje slapp ut dyrene…
2. Noen ringer til politiet og Mattilsynet og klager på Merete når andre har sluppet dyrene hennes løs
   Igjen og igjen får Merete sinte telefoner om at dyrene hennes har kommet ut fra utmarka. Hun må legge alt hun driver med til siden, og bruke flere timer på å samle dyrene og drive dem tilbake til utmarka. Dag og natt, uke etter uke, år etter år har noen sluppet ut dyrene.
3. Noen har sabotert grindene
   Ikke bare har «noen» sluppet ut dyrene hennes, de har gjort hærverk på grindene samtidig! Og der står hun da, alenemoren med mange arbeidsoppgaver hjemme på gården, og reparerer grindene igjen og igjen og igjen. Eller så er de tunge grindene blitt hektet av og flyttet. En gang fant hun grinda låst i åpen stilling! Merete har også satt opp sine egne grinder. Også de ble fjernet og knust. Når Merete spør hvem som har sabotert grindene, er det ingen i lokalsamfunnet som vet noen ting…. Folk dekker over for hverandre. Det er vel slik mobbere opererer?
4. 
5. Folk har hindret henne i å drive dyrene tilbake til utmarksbeitet og de skremmer og presser dyrene feil vei
6. Hun forteller også at hun med gråten i halsen har opplevd at folk hindrer henne i å gå forbi dem med kuflokken sin. Merete forteller at sambygdinger har stått i veien og med vilje skremmer og jager dyrene feil vei! De har også sperret veien med biler og hestehenger. Hun forteller til og med at de har brukt kjøretøy til å presse dyrene ut av veien! Hun mener også at folk har forklart seg usant om situasjoner som har oppstått. Stakkars dyr og stakkars Merete!
7. Folk krever at hun må lede dyrene to timer bort fra grindene.
   Merete har også fått klar beskjed om at det ikke er nok å lukke grinda bak dyrene, men at hun må drive de helt tilbake til utgangspunktet, noe som tar henne to timer ekstra.
8. Gjerdeplikt rundt utmark er tinglyste plikter. Likevel er det Merete som får skylden når andre slipper dyrene hennes løs. Det er en konflikt som både kommunene, mattilsyn og politiet skulle vært med på å løse! Hvorfor valgte de ikke megling?
9. Overvåkingskameraer avslører at mange samarbeider og vet om grindsabotasjen
10. Problemet var så omfattende at Merete fikk satt overvåkingskameraer i samråd med Datatilsynet. Bildene og videoene avslørte at mange er delaktige i grindsabotasjen. En er til og med filmet mens han stjeler et av kameraene! Filmene gjorde at hun fikk sett det hun mener er en aksjon mot henne. Først slippes dyrene løs, og så ringes det inn klager til politiet og Mattilsynet. Hun føler seg mobbet!
11. Kommunenes saksbehandler er inhabil?
    Utrolig nok forteller Merete at hun ser at en av saksbehandlerne sine ved kommunens landbrukskontor er tilstede mens grinda ble knust til pinneved. Attpåtil er denne saksbehandleren i så nær familie som det er mulig å komme til noen av de som har vært mest aktive i grindkonflikten. Merete forteller at saksbehandlerens vedtak har vært ekstremt ødeleggende for henne. Merete mener at saksbehandleren er inhabil.
12. Er fylkesmannens representant inhabil og hvorfor eksisterer det ikke møtereferat??
    Høsten 2015 hadde kommunene og Fylkesmannen møte angående å trekke produksjonstilskuddet til Merete. Fylkesmannens representant i dette møtet er samboer med en person som er i svært nær familie med involverte i beitekonflikten. Er ikke personen da inhabil?Som om ikke dette var «samrøre» nok, har Merete fått beskjed om at det ikke eksisterer noen agenda for møtet og heller ikke noe møtereferat. Møte mellom kommunen og fylkesmannen angående Merete, ingen agenda, ingen referat. Enten er det fullstendig useriøst, eller kan det hende at «noen» holder informasjon tilbake?
13. «Hemmelig møte» der til og med kommunelegen ble invitert
    I 2018 tok kommunen og landbrukssjefen initiativ til et hemmeligholdt møte. Innkallingen ble sendt bare 1,5 time etter Meretes fredelige demonstrasjon mot kommunenes aktive negative rolle i beitekonflikten! Merete var ikke invitert og fikk verken forklare seg eller forsvare seg. Landbrukssjefen hadde til og med innkalt kommuneoverlegen! Legen hadde integritet nok til å avslå møteinvitasjonen. Inviterte de legen for å sykeliggjøre henne? Merete fikk tilfeldigvis vite om møtet i ettertid da hun ba om innsyn i kommunikasjonen mellom kommunen og Mattilsynet. Men lokalavisen ble informert på forhånd! Er det mulig???
14. Er ordføreren og landbrukssjefen inhabile og er det greit at de liker/kommenterer negative innlegg om Merete i sosiale medier
    Merete skriver at de «er svært aktive på nett med å støtte og kommentere et innlegg som ligger åpent offentlig på nett og hvor jeg både henges ut og står med navn og bilde ifm. avviklingssak. Innlegget finnes også delt på landbruksgrupper med mange tusen medlemmer.» Er dette greit?
15. Det var kommunen som tok initiativ til å ta fra Merete produksjonstilskudd. Mattilsynet skal ikke ha hatt uavsluttede saker på Merete da.
    Les gjerne setningen over en gang til. Hittil har avgjørelsen påført Merete mer enn 1 million i tapte inntekter. Dette er penger som skulle gått til drift av gården og mat til dyrene.  I tillegg lot kommunene være å megle eller gripe inn i grindsabotasjen, så Merete måtte bruke timevis dag og natt på å finne dyr og drive dem tilbake igjen til utmarksbeitet. Min mening er at kommunen skulle ha meglet i beitekonflikten. I stedet følte Merete at kommunen aktivt støttet de som åpnet og ødela grindene slik at hun måtte bruke timevis på konflikter og å drive dyrene sine tilbake igjen til utmarka. Når Merete ble fratatt så mye penger ble hun enda mer avhengig av å la dyrene beite i utmarka. Hvor mye av ansvaret for Meretes situasjon skyldes behandlingen kommunen gav henne?
16. Brannvarslingsanlegget som ble betalt men aldri levert og regler som er regler.
    Merete bestilte og forhåndsbetalte et brannvarslingsanlegg til fjøset på 180.000 kr. Selgeren gikk konkurs, og brannvarslingsanlegget hun hadde betalt for ble aldri levert. Pengene var tapt. Hun hadde ikke råd til å betale nye 180.000 kr for å kjøpe brannvarslingsanlegget enda en gang. Dyrene hennes går mest mulig ute, men under kalvingen lot hun dyrene være inne av dyrevelferdshensyn. Noen kom på tilsyn, og da de telte dyrene fant de ut at hun hadde 4 nyfødte kalver for mye innendørs og at brannvarslingsanlegg dermed var påbudt. De var informert om at Merete hadde betalt for et brannvarslingsanlegg hun aldri fikk. Likevel gav de henne et femsifret overtredelsesgebyr! Regler er tydeligvis regler. NRK skrev om rettsaken: Han (Meretes advokat) viste også til at Støvring no har ordna brannvarsling i fjøset.– At ting er ordna etter at vedtaket om aktivitetsforbod er gjort, kan ein ikkje ta omsyn til, meiner Hammersvik, som representerer staten.
17. Forfangenhet er en vanlig sykdom hos hester, og det er ikke Meretes skyld. Anerkjent veterinær vitnet for Merete.
    En anerkjent veterinær vitnet i rettsaken. Hun sa at nyere forskning viser at 10 % av hestene i USA blir forfangne hvert år. Forfangenhet er altså en vanlig sykdom. Arv spiller også inn, og ponnirasen Merete har er ekstra utsatt. Veterinæren sa også at ponniene til Merete verken hadde det bedre eller verre enn veldig mange andre steder. Merete har også mange gamle ponnier, som da statistisk sett har større sannsynlighet for å ha vært forfangne. Det fremstår merkelig at det gis inntrykk av at det er Meretes skyld at noen av ponniene er eller har vært syke. Det viser at de ikke har oppdatert seg på forskning. Veterinæren er helt klar på at ponniene til Merete som har/har hatt forfangenhet verken har det -eller stelles- bedre eller værre enn mange andre steder.
18. Mattilsynets ansatte la selv inn «anonym bekymringsmelding»?
    Blant Mattilsynets «bevis» mot Merete var det et videopptak av Meretes ponnier. Mattilsynet opplyste at videoen var levert inn av en anonym varsler. Merete ba om innsyn, men Mattilsynet valgte å holde varslerens identitet skjult. Dette viste seg at det sannsynligvis er gode grunner til akkurat det…
    Merete oppdaget at Mattilsynet opplysninger om tid og dato for den ukjente varslerens opptak ikke stemte med videoens metadata, som viste at filmen ikke var fra kl 23 på kvelden, men tvert i mot var filmet dagen etter i Mattilsynets kontortid. I rettsaken kom det frem at videoen slett ikke var innsendt av en «anonym varsler», men filmet av Mattilsynets egen inspektør som til og med har vært saksbehandler for Merete! Hadde denne opplysningen vært kjent før rettsaken hadde det hjulpet Merete i hennes sak.
19. Mattilsynet forsøkte å holde det hemmelig at Mattilsynet hadde sendt inn anonym bekymringsmelding selv.
    At Mattilsynets inspektører lusker rundt på «inspeksjon» som ikke er inspeksjon likevel, filmer og etterpå journalfører sin egen video som et «anonymt tips» er kritikkverdig. Enda mer kritikkverdig er det at andre ansatte i Mattilsynet valgte å ikke gi Merete innsyn. At ledelsen dekket over dette avslører en systemsvikt. Mattilsynet innrømmet aldri dette og de brukte opptaket som bevis. Merete er sikker på at andre såkalte «anonyme bekymringsmeldinger» er produsert av Mattilsynet selv, klokkeslett de er kommet inn og ordlyd kan indikere det. Mattilsynet nekter fortsatt å gi henne innsyn, sannsynligvis for å beskytte Mattilsynets ansatte. Er dette lovlig?
20. Er det god etikk at Mattilsynets ansatte inspektører selv kan legge inn anonyme bekymringsmeldinger i saker lokalkontoret de er ansatt ved arbeider med? 
21. Mattilsynets varsler forlot et dyr i hjelpeløs tilstand.
    En av ponniene som ble filmet var akutt forfangen. Dette er en smertefull hovsykdom.  I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Ponniene gikk på beite i utmarka, og da vet inspektøren at regelverker tillater at det kan gå mange dager mellom hver tilsyn eieren foretar. Likevel forlot inspektøren/Mattilsynets «varsler» ponnien i en hjelpeløs tilstand uten å varsle eieren samme dag. Ponnien kunne knapt bevege seg på videoen! Attpåtil ser det ut til at de gav ponniene kraftfor, noe som det er godt kjent at kan være direkte skadelig for dyr med forfangenhet. Mattilsynets inspektør/varsler brøt lov om dyrevelferd § 4. Hjelpeplikt. Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
22. Bør Mattilsynet åpne personalsak mot inspektøren for brudd på Loven om dyrevelferd og for at hun skal ha sendt inn sin egen video som en bekymringsmelding fra «publikum»?
23. Kan en ansatt inspektør i Mattilsynet gi seg ut for å være en «anonym varsler»? Hvorfor varslet hun ikke eieren om «inspeksjonen»? Hvorfor skrev hun ikke rapport fra tilsynet? Hvorfor forlot hun en hest i nød uten å varsle eieren umiddelbart om den syke ponnien?
24. Viser dette at vedkommende er skikket til å være inspektør for Mattilsynet?
25. Mattilsynet bør undersøke hvem av de ansatte som visste hva som hadde skjedd, men var med på å legge lokk på sannheten.
26. Hun som skal ha filmet har vært en av saksbehandlerne i Meretes sak! Mattilsynet er avhengig av tiitt. De som blir kontrollert må være trygge på at inspektørene er objektive og rettferdige. Hvilken troverdighet har denne inspektøren? Hvem i Mattilsynet visste om dette, som jeg mener er «juks»? Hvordan kunne Mattilsynet presentere den som et publikumstips og attpåtil bruke videoen som bevis i en rettssak? Et viktig spørsmål er nå: Hvilke andre av de såkalte «anonyme bekymringsmeldingene» er sendt inn av Mattilsynet selv? Mattilsynet nekter Merete innsyn. Ordlyden i såkalte «anonyme bekymringsmeldinger» og tidspunktet de er «sendt inn» vekker mistanke hos Merete. Rettsikkerheten er i fare.
27. Hønene hadde rent vann: Feil i Mattilsynets rapport?
    Mattilsynets rapporter stemmer ikke overens med Meretes lydopptak. Et eksempel er at de har skrevet at hønene hadde skittent vann. På lydopptaket sier Merete at den bøtta er fra i går (den som inspektøren påpekte det var skittent vann i.) Og så fortsetter Merete: Mens denne er fra i morges, og denne satte jeg inn for en halv time siden. Mattilsynet skriver i sin rapport at vannet er skittent. Hvorfor nevner de ikke at hønene har to andre beholdere med rent vann? Er inspektøren troverdig?
28. Var det snø? Feil i Mattilsynets rapport?
    På inspeksjonen i desember 2016 skriver Mattilsynet at sauene spiste av snødekt beite. Merete sier det var grønt. Værstasjonene i området viser at det var plussgrader i perioden.
29. Mattilsynets bruk av bilder: Feil i Mattilsynets rapport?
    Rapportene inneholder mange feil mener Merete, blant annet har de tatt bilder av et dårlig leskur som Merete sier at ikke var i bruk.
30. Mattilsynet brukte bilde av en gammel ku i en uheldig positur for å vise dårlig dyrevelferd. Feil i Mattilsynets rapport.
31. Kua var 20 år, gjennomsnittlig slaktealder for melkekyr i Norge er rundt 4 år! Dra på et hvilket som helst gamlehjem for mennesker og fotografer folk der, så ser du at en alderdom kan vises i form av at man blir tynnere el. Merete reagerer på vinkelen bildet er tatt i. Kua står med hodet mot fotografen og skal snu seg på en trang bås. Hun har derfor bena innunder kroppen og runder ryggen. Må Mattilsynet fotografere en 20 år gammel ku i en uheldig vinkel for å dokumentere dårlig dyrevelferd, ja da sier det ikke så rent lite…
32. Her ser du Meretes bilde av kua, hun er jo flott. Heldigvis lever hun fortsatt og nyter alderdommen.
33. 
34. En som ikke var på gården skrev rapport: Feil i Mattilsynets rapport?
35. Flere ganger har Merete opplevd at den som skriver rapporten for Mattilsynet aldri har vært på gården! Hvordan kan Mattilsynet da bruke rapporten som bevis i retten? Er dette lovlig?Det er ikke lenge siden Mattilsynet selv måtte innrømme alvorlige feil i en annen sak, sitat fra NRK: – Mattilsynet, ved en medarbeider som ikke selv deltok i tilsynet, skrev tilsynsrapport. I overlevering av informasjonen skjedde det imidlertid misforståelser og tolkinger, sier fungerende administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang. – Blant annet om hva som var oppsummert og kommunisert til bonden. Dette førte til feil konklusjon og et hastevedtak om avvikling, som det på dette tidspunktet ikke var grunnlag for å fatte.
36. Var bekken frosset? Feil i Mattilsynets rapport?
37. Mattilsynet tok bilde et sted der bekken er frosset, og påstår at dyrene ikke hadde tilgang til vann. Merete sier at bekken er lang og at vann renner fritt andre steder. Det tok ikke Mattilsynet bilde bilde av….
38. Bildebevis som Mattilsynet ikke kan dokumentere når og hvor er tatt!
39. Et annet eksempel er et bilde Mattilsynet har brukt som bevis i retten. Mattilsynet har fjernet dato for når bildet er tatt, men bruker det likevel som bevis. Meretes advokat sa at det er hårreisende at Mattilsynet ikke arkiverer sine «bevis» på en etterrettelig måte. Mattilsynet kunne ikke dokumentere når og hvor bildet var tatt.
40. Inspektørene forteller ikke hva de mener under inspeksjonen: Når rapporten kommer lenge etterpå er det ofte for sent for dyreeier å tilbakevise det de har skrevet.
41. Merete føler at hun blir fratatt mulighet til å dokumentere. De som er på inspeksjon nekter å informere om hva de vurderer og hva de mener er feil under tilsynet. Det kommer i rapporter dager og uker etterpå. Da er det for sent for Merete å tilbakevise det de har skrevet.
42. Mattilsynet (mis)bruker gamle og avsluttede saker.
43. Mattilsynet har også børstet støv av 12 år gamle avsluttede saker, og brukt dem på nytt i retten nå. Hadde Merete vært klar over det, ville hun selvsagt tilbakevist og klaget den gangen. Hva slags rettsikkerhet er dette?NRK skrev: Advokat Torkjell Øvrebø, som representerer Støvring, samanlikna metodane til Mattilsynet med å «finne brødsmular».– Finn ein nok smular, har ein til slutt eit brød, altså ei sak. Så skal ein ta livet av friske dyr, for å hindre at dei lir i framtida, sa Øvrebø i prosedyren sin.
44. Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/83408
45. Merete Støvring er en varsler.
    Hun varslet om dyreplageri i regi av Mattilsynet og krevde granskning! Kort tid senere kom «takken» fra Mattilsynet: Et aktivitetsforbud som er den strengeste sanksjonen de kan gi!
46. Hennes faglige vurderinger av myndighetenes unødvendige massedrap av villrein, gjorde at Miljøvernforbundet (der hun er rådgiver) krevde granskning at Mattilsynet. Sitat fra media: Avliving av over 1400 dyr på Hardangervidda var grovt dyreplageri – og er et av de største dyrevelferdsmessige tragediene og overgrepene i Norge. (..) Kontinuerlig motorisert jakt med helikopter og snøscooter i nær fire måneder ikke er god dyrevelferd. At det skjer i regi av staten er ikke akseptabelt, og saken må granskes i ettertid. I forhold til Mattilsynets samfunnsrolle med hensyn til smittsomme dyresykdommer er dette grov svikt i planlegging og gjennomføring innen Mattilsynets ansvarsområde, sier Støvring.Merete har varslet offentlig om Mattilsynet. Få dager etter at avdelingsdirektøren forsvarte seg og Mattilsynet i media, som skal være fattet av hennes underordnede ved Mattilsynets hovedkontor et aktivitetsforbud for Merete. Advokaten mener vedtaket er et iskaldt «takk for sist» og at vedtaket er ugyldig. Advokaten sier at avdelingsdirektøren er opplagt inhabil siden Merete er en varsler, og han forstår ikke hvordan retten kan mene noe annet om hennes underordnede. Ihht. forvaltningsloven er alle under en leder inhabil dersom en leder er inhabil.
47. Ila Mattilsynet Merete et aktivitetsforbud som hevn fordi hun kritiserte dem og krevde granskning i villreinsaken? 
48. Det kan hende at Meretes kritikk og krav om en granskning av Mattilsynet var «motivasjonen» etaten trengte for å knuse henne. Advokaten hennes sier at vedtaket ikke er til å forstå. Aktivitetsforbud innebærer et forbud mot å ha dyr. Det er den strengeste reaksjonen Mattilsynet kan gi, og er beregnet for folk som er utilregnelige eller gjør grove og gjentatte brudd på dyrevelferd. Det brukes mot bønder som har dyretragedier på gårdene sine. Vi er mange som synes hele saken stinker av et «Takk for sist», en hevn etter at Merete krevde granskning av Mattilsynet i villreinsaken.
49. Dyrene lider ikke nå, men Mattilsynet vil fjerne dyrene for å hindre at de lider i fremtiden?????? Hvor er logikken?
50. Til og med Mattilsynets advokat innrømmet i retten at at det slett ikke er noen «dyretragedie» på gården hennes. Her er det ingen dyr som sulter eller tørster. Noe kryptisk sier han til NRK: -Her er det snakk om å gripe inn for å hindre at dyr lider i FREMTIDEN! Hva synes du om den forklaringen?
51. Kvalifiserer det de har gjort innunder grov uforstand i tjenesten?
52. Man kan spørre om saksbehandleren lokalt som skal ha vært til stede ved grindåpningen og landbrukssjefen er habile saksbehandlere i Meretes saker. Hva med ansatte i Mattilsynet lokalt og sentralt? Inhabilitet? Profesjonalitet? Og hva med den fascinerende rolleblandingen til Mattilsynets inspektør: Anonym «varsler» den ene dagen, Meretes saksbehandler den neste. Og som attpåtil forlot en akutt syk ponni i nød uten å varsle og uten å hjelpe med en gang! Det er knapt til å tro!
53. Mattilsynet bruker media, og media lar seg bruke.
54. Merete er skuffet over media. Hun sier: Men det man kan være sikker på, er at ingen ting av bondens versjon er å finne igjen i avisene. Det når ikke fram i media. Der råder Mattilsynet og pressen selv, så å si alene. Vinklingen i NRK var så skeiv og ufordelaktig for meg at advokatkontoret varslet NRK at vi ønsket å benytte tilsvarsretten. Mange sider med tekst og bilder ble levert. Ingen ting ble tatt inn.Jeg tror ingen kan forestille seg hvordan de som er rammet har det i utgangspunktet, og også dette skal de oppleve. At de ble hengt ut i media. Mattilsynet lyver på mange hold. Måten media brukes på er en av dem, og kanskje den verste.»
55. Merete opplever at lokalavisen ikke er nøytral.
56. Her ser du et eksempel på at folk må ty til kommentarfeltet for å få frem at saken handler om noe helt annet enn en bonde som ikke «passer på» dyrene sine. Det er betenkelig! Heldigvis er det noen snille mennesker som har stått opp for Merete! Redaktøren i Trønderbladet bør nok vurdere hva de har satt på trykk, hva de fortsatt har liggende på nettet og vinklingene de har valgt. Det er ikke lesernes ansvar å nyansere avisartikler via kommentarfeltet!

1.