priklandskap

Ill. Rune Olsen.

 

En natt hadde en mann en drøm.

Han drømte at han gikk langs en strand sammen med Gud.

På himmelen trådte plutselig hendelser fra hans liv fram.

Han market at ved hver periode I livet , var det spor I sanden av 2 par føtter, det ene sporet var hans og det andre tilhørte Gud .

Når den siste delen av hans liv trådte fram, så han tilbake på fotsporene I sanden .

Sa då han at mange ganger under sin levnadsvandring , fantes det bare ett par fotspor.

Han market også at dette inntraff under hans mest ensomme og vanskelige perioder av sitt liv ..

Dette bekymret han virkelig og han spurte Gud om dette “: “Herre , du sa den gang jeg bestemte meg for å følge deg ar Du sladri skulle overgi meg og gå ved min side hele veien.

Men jeg har market at under de mest vanskelige tidene I mitt liv , finnes det bare ett par fotspor.

Jeg kan ikke forstå at du forlot meg når jeg trengte deg mest .

HERREN svarte “: Mitt kjœre barn , jeg elsker deg og skulle aldri forlate deg under tider med proving og lidelse .

Når du kun så ett par fotspor, da bar jeg deg.

 

Jeg  hadde besøk av en venn for 2 dager siden som forœrte meg dette diktet og legger det ut, slik at flere kan lese det .

Advertisements

rune 2

Jeg møtte Rune for første gang I 1980 på min fødselsdag 2 juledag.

Vanligvis pleide jeg å invitere gode venner hjem til meg og mine 2 barn på ost og vin, men dette året hadde jeg ikke lyst til det .

 

Min sønn sa til meg , gå ut og kos deg , mamma , jeg kan passé lillisøster som da var nesten 2 år.

 

I Fredrikstad var det kun 3 restauranter og ‘Bjørnen var det stedet man alltid møtte kjente.

Det var fullt da jeg kom inn døren , men ved vindus bordet hørtes en kjent stemme og der satt Jan-Erik , en gammel venn.

Ved siden satt en mann med bart og masse lyst krøllede hår jeg aldri hadde sett før.

 

Det første jeg la merke til var at han hadde sammenvokste øyebryn, noe som fikk han til å minne om ett lykketroll.

 

Vi så på hverandre og visste at vi hørte sammen.

Det underlige var at vi hadde masse felles venner, men hadde aldri møtt hverandre før.

Vi snakket sammen som om vi hadde kjent hverandre I årevis.

Det naturlige var at han ble med hjem og hilste på ungene , som ble overbegeistret.

Alle kalte han for Rune kunstneren , og først senere så jeg noen av bildene og skjønte hvor dyktig han var, men han skrøt aldri av seg selv .

Set skulle vise seg at det tok mange år før vi flyttet sammen permanent , men det er en annen histotie.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/

DSC01534.JPG

 

Wireholmen er en liten øy I Vansjø med kun en hytte , en koselig plett med masse fugle og dyreliv.

Rune og jeg flyttet dit 12 februar 1995 med hunden Troya og katten Perikles.

På øya stod det en tyskerbuss som ble fraktet dit under krigen på isen og som hovedsaklig ble brukt til oppbevaring splass for alt mulig.

Rune foreslo at vi skulle restaurere bussen og flytte inn etetrhvert.

Dette var vårt forste oppussingsprosjekt sammen av mange etterhvert og vi gikk øyeblikkelig til verks .

 

Vi byttet ut begge langveggene , la fliser på golvet .

Rune var sønn av en byggmester og han bygget dobbeltseng, snekret bort, hyller og jeg malte alt I bondeblått og rosa .

Kun stolene vi satt på ble kjøpt på loppemarkedet I Moss.

En dag vi var der for å se etter noen lesverdige bøker , sa en av damene “; vi har noen flotte elselamper hvis dere er interressert .

Jeg smilte og sa at vi hadde nok ikke behov for det ettersom vi ikke har strøm .

Hun syntes visst skikkelig synd på oss , som matte nøye oss med parafinlamper og stearinlys , men det hadde hun ingen grunn til , for vi levde ett flott liv og vandret lange turer på isen .

Da våren kom , hentet Rune båten som stod parkert på Fuglevik der han vokste opp

 

Vi tok en tur til fastlandet og kjøpte stoff til gardiner , som jeg sydde for hand.

Vi hadde ikke strøm eller innlagt vann , drikkevann hentet vi på Essostasjonen og Vansjøvannet brukte vi til tøyvask og vanlig vask

Her bodde vi til vi kjøpte en snekke , som vi så flyttet inn I for noen måneder

 

Jeg ville ikke unnvœrt denne tiden.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/