Kong Harald

Jeg ser at Nettavisen hyller kongen for hans nyttårstale, Kongens nyttårstale - "for en fyr", skriver dere. Nett dette tenkte også jeg da jeg hørte hans tale i slottsparken den 1. sept. 2016. For en fyr? At han kan få seg til å komme med noe sånt overfor ett av de to folk som han skulle være monark og samlingsymbol for!

"Nordmenn har innvandret fra Afghanistan, Pakistan, Somalia" osv. Dette var siste gangen jeg har brydd meg om å høre på hva denne mannen har å fortelle det norske folk - oss nordmenn og samer! Han er ikke lenger min konge da jeg hverken er afghaner, pakistaner eller somalier.

Dessuten så skriver vel ikke kongen sine tale selv, men har sine politisk korrekte lakeier til slike oppdrag? Noe annet ville vel ikke bli godtatt av den venstrevridde systemmedia?

 

Men venstresiden, som for det meste helst vil ha bort kongehuset og monarkiet, ser seg tjent med å hylle kongen så lenge de kan bruke ham og han familie i sin egen interesse og agenda. Venstresiden vil jo ha fri innvandring til Norge, og dermed gjøre nordmenn til en minoritet i vårt eget land (minner om Hylland Eriksens planen for å viske bort den siste hvite flekken) og i denne planen er jo kongens støtte et nyttig alibi som de kan bruke overfor folket.

Men det synes som denne strategien fra venstresiden kanskje er i ferd med å rakne. Før eller siden gjør den det. Tidligere gikk jeg alltid inn på Nettavisen for info, dette gjør jeg ikke lenger, men klikker meg fort forbi. Jeg heller finner nyttigere informasjon på andre nettsteder, der det også er takhøyde nok for vanlige menneskers meninger. Systemmedia ønsker ingen ytringer fra den vanlige kvinne og mann, men heller skape frykt ute i massen for å hindre folkets frie meninger.

 

Jeg trenger ingen belæring fra politisk korrekte og selvgode journalister om hva jeg skal mene og tenke. Dette er jeg gammel nok til å vurdere selv.

 

Norvald Aasen, 6983 Kvammen

Christian Skaug  I document.no skriver følgende om nyttårstalen .

Når det gjelder rikets tilstand sier kongen.-Det norske samfunnet er bygget på tillit. Vi har skapt en samfunnsorden der alle bidrar etter evne til et felleskap som skal tjene landets og folkets beste. Der vi deler både byrder og goder. Der vi bærer hverandre gjennom ulike faser av livet.

Klinger ikke disse ordene etter hvert veldig hult?

Hverken byrder eller goder deles fullt så rettferdig som før. I løpet av den tiden kong Harald har sittet på tronen, har Norges befolkning økt med omlag en million mennesker, mange av disse medbringende en kultur uten noe tillitsforhold mellom mennesker, eller mellom myndigheter og mennesker, av den typen vi tradisjonelt har hatt i Nord-Europa. Rapporterings- og kontrollvesenet har økt.

Sammen sørger vi for at barn får gå på skole. At vi får hjelp når vi blir syke. At eldre blir tatt vare på.

Men hva slags skole? De offentlige velferdstjenestene er sprengt til bristepunktet. Vi har fått et klasseskille både når det gjelder helse og utdanning. Åtte prosent av 15-åringene i Norge kan ikke norsk. Hvor mange regelbrudd er det ikke i helse- og omsorgsetatene?

Bildet han tegner av dagens Norge må sies å være fri fantasi:

Vi ser i dag et land som kulturelt har endret seg mye gjennom disse årene. Der våre egne gamle fortellinger og tradisjoner, kunsten og religionen vår veves sammen med andre kulturer som nyere nordmenn har med seg. Og som et stadig mer reisende folk har tatt med seg hjem fra verden.

Det som kjennetegner utviklingen siden årtusenskiftet, er jo nettopp at befolkningsgruppene i Norge ikke «veves sammen». Å påstå noe slikt er så virkelighetsfjernt at ethvert barn kan se det er galt. Blant personer som liker å tale oppriktig, skaper slike klisjeer bare en klam og pinlig stemning.

Kongehuset har vært et fast punkt i Norge, men denne tryggheten og kontinuiteten utfordres av omskiftelige tider, og det er nettopp i omskiftelige tider at kongehuset må vise at det representerer noe fastere enn tidsånden. Man ser seg om etter kvaliteter som mot, lederskap og alvor.

Det er ikke lett å finne tegn til noe slikt. Vi lever i tider der landet opptrer godfjottet overfor en omverden som vil utnytte det, og der barnefødslene går ned. Det Norge de fleste av oss har kjent, kjører inn i solnedgangen – med kongen som passasjer.

https://www.document.no/2020/01/01/tilstede-som-menneske-fravaerende-som-statsoverhode/

 

Annonser