George erwell

Jeg vedlegger hermed noen konkrete eksempler på hvordan ærlige bønder blir behandlet av ett mattilsyn som fungerer som Gestapo og hvor rettighetene til den enkelte er fullstendig fjernet .

Jeg ønsker ett svar fra ministeren om dette er en rettferdig måte å behandle bønder på som arbeider for at Norges befolkning skal ha mat på bordet .

Mattilsynet gjør seg skyldig i brudd på lov om dyrevelferd og skjuler seg bak illusjonene om at de skal ivareta dyr og forhindre lovbrudd.

 1 Sauebonde Sigmund Salamonsen.

Mattilsynet samlet småavvik og konkluderte med avvikling.

Mattilsynet sendte friske dyr i godt hold til slakteriet.

Mattilsynet forfalsket bildene i rapporten .

Mattilsynetgjorde seg skyldig i dyremishandling ved å sende sau som vat kommet langt i drektighetsperiodenat de lammet på dyrebil og slakteri .

Mattilsynet sørget for at Salamonsen fikk beslaglagt produksjonstilleggene sine .

11 nyfødte lam ble slått i hjel med en hammer på gården. 2 sauer avlivet og slaktet på slakteriet, mattilsynet påstår dem haltet (jeg kjenner ikke til noen som haltet kl. 8.00 om morgenen eller dagen før.) 1 sau ble slaktet og kassert – mattilsynet påstår den var avmagret.

Men jeg ble frarøvet alle produksjonsdyr. 283 sau, geit, 20 hester (avviklingsdagen 15 hester) 30 høns, 20 duer og en lama. (500 lam gikk i avfallet på slakteriet) Jeg hadde ikke fått pålegg på høns eller lama. Så avslørte jeg bildeforfalskning, ligger på youtupe. Da fikk jeg aktivitetsnekt.

En person i mattilsynet i Sandnes følte han måtte være en varsler og mente dette var galt som mattilsynet i Lofoten drev på med.

Dem veiledet ikke eller kommuniserte med meg – dem bare kjørte sitt løp. Denne personen skulle mattilsynet her i Lofoten få sparket, men det lykkes dem ikke med.  Som det kommer frem i et TV intervju. JEG BLE IKKE POLITIANMELDT FOR NOE JEG IKKE HADDE GJORT, MEN MATTILSYNET AVLIVET DYRENE I TILFELLE DEM SKULLE LIDE I FREMTIDEN.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/12/13/brev-til-landbruksministeren/

2. Bonde Svein Johnsen.

Etter å ha blitt trakkassert av mattilsynet i Senja siden 2004 , med assistanse av Hålogoland lagmannsrett , politiet som er Mattilsynets lydige lakeier , Skatt nord, Fylkesmannen i Troms , NAV og landbruksforvaltningen , fikk Mattilsynet gjennom at Svein Johnsen mistet retten til å drive med sitt yrke i 88 år .

Den 10. September 2011 kom  Veterinær Gro Leite Andersen på kontroll. Hun hadde sendt brev og ville komme og sjekke øremerkene. Da hadde hun vært på gården 10. mars 2011 før utslepp men da sjekket hun ikke øremerkene.

- Jeg sendte Mattilsynet et brev og sa at jeg så ingen hensikt i at hun skulle komme, fordi dyrene gikk på utmarksbeite 6 mil fra gården, og det var helt uaktuelt å samle dyrene sammen å

kjøre de hjem for at Mattilsynet skulle se øremerkene, for deretter kjøre de på beite igjen, for deretter samle de sammen igjen ca. 25. oktober og kjøre de hjem. Derfor foreslo jeg å ta kontakt

med Mattilsynet når jeg hadde kjørt de hjem etter sesongen, så kunne hun komme og sjekke merkene. Dette ble avist og hun kom på gården, som hun hadde skrevet. Da

hun oppdaget at det ikke var et eneste dyr på gården, og jeg ikke hadde hentet dyrene hjem ble hun forbannet. Hun brølte ut at hun hadde så stor makt at hun kunne få alle dyrene avlivet og beordre en gravemaskin til å grave en stor hål i bakken å grave de ned. Jeg hadde tilfeldigvis en mann på gården som het Steve Ottemo, som hørte dette utbruddet. Han ble helt rystet og spurte, Skal du virkelig skyte dyra til Svein og grave dem ned?- Da svarte Gro Leite, sitat: «Hold kjeft, du har ingen ting å si - det er jeg som er sjef –

JEG HAR SÅ STOR MAKT, at jeg kan beordre bevæpnet politi til å fjerne deg fra gården, om så få deg skutt i en arm eller fot hvis du ikke slipper meg inn, så stor makt har jeg.»

 Jeg svarte henne på en rolig måte enn vis de bommer og treffer meg i brystet så er jeg død, det brydde hun seg ikke om, det var politiets ansvar. Jeg anmeldte henne til Politiet for drapstrusler på meg og mine dyr men politiet henla saken etter 5 dager uten etterforskning

- Gro Leite svarte med å fatte Aviklingsvedtak den 24.12.2011, med avvikling innen 6.01.2012. Og deretter har de fortsett med trakassering og trusler. Litt av en Julegave til Familien?

http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/03/27/justismord-og-personforfolgelse/

3 Slakt på Gjermundrud gård.

Torsdag 31.05.2018 kom Mattilsynet med politi hjem på gården til Pappa med den hensikt å avvlive alle sauene på gården. Ca 65 dyr, alle hadde ikke fått lamma sine ennå.

Over flere år har Pappa blitt trakassert av MT og deres lokale utsendinger.  MT forlangte avvikling av drift i februar, Pappa's advokat la inn midlertidig forføyning, men tapte dessverre i retten.

2 dager etter dommen kom sto MT på tunet,  dommen er ikke engang rettskraftig. Pappa har 30 dagers ankefrist, men dyra er allerede borte.

MT påberopte seg nødslakt av søyer, lam og drektige søyer. Helt friske, fine dyr i godt hold. Noen gikk på beite. Noen venta på å lamme. Og tre små lam var født samme dag og fikk kun leve noen timer. Og deres siste timer må ha vært grusomme, atskilt fra mor og stående på ei slaktebil i flere timer. Ikke er det lov og transportere så små/nye lam heller. De drektige søyene ble avlivet på stedet. Men de tok ikke ut lamma, så de døde i mors liv...

I februar i år vart det fatta vedtak om at bonden måtte avvikle sauehaldet etter brot på dyrevelferdslova. Då var det 66 dyr i fjøset.

Bonden klaga på dette vedtaket, men Mattilsynet tok ikkje klaga til følge, viser eit brev frå Mattilsynet 20. mars. Dersom ikkje bonden sjølv avvikla innan kort tid, varsla Mattilsynet at det ville bli gjennomført tvungen avvikling. For å hindre at vedtaket vart sett i verk, tok bonden ut såkalla mellombels forføyning. Då gjekk saka til Kongsberg og Eiker tingrett kor partane møttest i tinghuset i Hokksund.

Rettsavgjerda var klar 29. mai, og den mellombelse forføyninga vart forkasta. To dagar etterpå, 31. mai, aksjonerte Mattilsynet.

– Ja, Mattilsynet kan gå til aksjon. Men utgangspunktet er at det er dårleg stil. Det er ein månads ankefrist. Det hoppa Mattilsynet bukk over. Dei aksjonerte lenge før ankefristen går ut. Dei kunne teke stilling til dette etter ankefristen, seier advokat Bjørn

http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/06/08/rettsak-mot-mattilsynet/

4. Kjølen gård.

Mattilsynet har hentet til sammen nær 200 kuer, kviger og okser. Tvangsvedtaket gjelder både dyrevelferd og manglende sporbarhet på dyra. Bonden har ikke klart å bevise hvor dyra stammer fra, om de har vært sjuke, eller om de er medisinert.

Nå slår bonden tilbake, fordi han mener Mattilsynet har brutt dyrevernloven på flere punkter når de hentet dyrene for å sende dem til destruksjon (de blir ikke slaktet for salg, fordi manglende sporing gjør dem uegnet som menneskemat, ifølge Mattilsynet).

Bondens advokat sier det er flere ting som skjedde under aksjonen som gjør at bonden vil anmelde Mattilsynet.

12LerZXf2fGfUpR_KX1kfwZHoz4VxvRV9qtmEKMZkUNg.jpg

POLITIESKORTE: Mattilsynet mener slakterbilene må ha politieskorte, fordi at de har blitt forsøkt hindret på vei til slakteriet.

FOTO: VIBECKE WOLD HAAGENSEN / NRK

– De skilte ku og kalv under henting. Da får ikke kalven mat. Selv om det er dyr som skal avlives, så skal de selvfølgelig ikke lide.

– Mattilsynet lot dyrene stå for lenge på slakterbilen. Dyrene ble fraktet opp på bilen og sto der i seks timer. I tillegg kommer reisen, og da sto dyrene på bilen i til sammen opp mot ti timer, hvis det jeg er blitt fortalt stemmer, sier Hammervold.

https://www.nrk.no/innlandet/bonde-vil-anmelde-mattilsynet-1.14720189

Ifølge kilder planlegger Mattilsynet å samle så mange dyrebiler som mulig og fylle dem opp med dyrene fra Kjølen gård - høydrektige dyr, dyr som nylig har kalvet, kalver og okser - og kjøre dem til Norsk Protein og skyte dem, angivelig i bilen, for å unngå den varsla dokumentereningen av nedskyting av dyr på gården. De skal ha vært i kontakt med slakteriene Furuseth, Fatland og Nortura for å få nok biler.

Angående sak om tvangsavvikling av storfehold

Som beskrevet i tidligere mail planlegger Mattilsynet, avdeling Kongsvinger, nedslakting og destruksjon av 350 storfe i Solør. Bilder og videoer fra gården viser ingen dyr som lider, og en veterinær går god for dyrevelferden. Men Mattilsynet mener at merking og sporbarhet ikke er god nok. Fristen for å avvikle dyreholdet på grunn av sporbarhet er førstkommende mandag.

Eierne har i dag via bekjente bønder fått signal om at Mattilsynet planlegger å samle så mange dyretransportbiler som mulig og fylle dem opp med høydrektige dyr, dyr som nylig har kalvet og kalvene deres, og kjøre dem til Norsk Protein, der dyrene skal skytes uten vitner til stede. Dette for å unngå den varsla dokumentasjonen av nedslakting av dyrene på gården.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2019/06/15/tvangsavikling-av-storfe/

Samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet er kommet igang for å styrke det tverrfaglige samarbeid mellom etatene i bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet.

Politidirektoratet har i disponeringsskriv for 2015 gitt politidistriktene føringer om at distriktene skal etablere ett samarbeid med Mattilsynet slik at brudd på dyrevelferdsloven kan etterforskes og iretteføres på en effektiv og kvalitativ god måte..

Det overordnede målet for det tverrfaglige samarbeidet er å styrke bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet.Samarbeidsavtalen skal sørge for å sikre ett godt og konstruktivt  tverrfaglig samarbeid med respekt og forståelse for etatenes egne forpliktelser og prioriteringer , hvor etatene er ansvarlige for egne prioriteringer

http://gallerigrabolsodegarden.com/2019/06/09/samarbeidet-mellom-mattilsynet-og-politietaten/

 

Annonser

ULVER OG LAM:demokrati

 

Svar på henvendelse om pålegg fra Mattilsynet ifm kattehold 

Landbruks- og matdepartementet har mottatt din henvendelse om din erfaring i møte med Mattilsynets inspektører, samt betraktninger om Codex Alimentarius. 

Departementet går ikke inn i enkeltvedtak fattet av Mattilsynet, før departementet eventuelt blir ankeinstans. Den som har mottatt et vedtak fra Mattilsynet, kan påklage vedtaket på vanlig måte. Klagen må sendes til det organet (det kontoret) som har fattet vedtaket. Dersom man vil forfølge forhold knyttet til en enkelt ansatt i Mattilsynet må en slik henvendelse sendes til Mattilsynet som arbeidsgiver. Brevet må da merkes med «hovedkontoret». 

Norske myndigheter og EU har valgt å følge standardene fra Codex Alimentarius under FAO og WHO for å beskytte forbrukernes helse og å sikre rettferdig handelspraksis. I all hovedsak vedtas standardene ved konsensus blant alle medlemslandene og land som bruker standarder utarbeidet av Codex antas å ha et regelverk i samsvar med WTO-avtalen. 

 

Cathrine Steinland (ef.)

Avdelingsdirektør

 

 

 

 

Codex Alimentarius er et FN-organ i samarbeid med WHO, og lager matstandarder. Norge deltar via Mattilsynet, men informeres du om det? Media deltar ikke, og forbrukerne informeres ikke.

Norske myndigheter jobber i praksis for at du skal ha minimal tilgang på effektive naturmidler. Norge er allerede ett av de mest restriktive land i verden hva gjelder tillatte doser og utvalg blant kosttilskudd og naturmidler som stevia, salvie, urter etc.

Codex blander seg borti hva du skal ha tilgang på blant kosttilskudd, og påvirker din helsefrihet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse.

Er du opptatt av din egen helse og helsefrihet, MÅ du gjøre deg kjent med Codex. Når Codex retningslinjer for vitaminer er innført, og globalt implementert, vil det ikke lenger finnes noen fristeder.

eple_genmodifisert

Politiske kontakter har aldri hørt om Codex, vi snakket nylig med formann i helsepolitisk utvalg i et fremtredende Norsk parti, og selv hun hadde aldri hørt om Codex. Skremmende, men sant, dette går igjen overalt hvor vi henvender oss, få eller nær sagt ingen vet om Codex og de som vet noe har en farget versjon av sannheten. En versjon som ser ut til å ha blitt plantet ut for å skape et bilde av at Codex er vår venn, og at det hele er for å beskytte mennesker ifra grådige selskap. Dette er dessverre fullstendig feil om man går dypere inn i fakta rundt Codex Alimentarius og WHO.

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/04/codex-alimentarius-–-mat-som-vapen/

 

 

 

 

 

DSC01376.JPG

En facebookvenn gjorde meg oppmerksom på dette innlegget av overlege ved Tynseth sykehusn , Hans J. Engan , som ble refusert av norske aviser .
Jeg synes dette er så viktig at jeg tar meg den frihet å formidle dette videre .
Fakta”:
Det er knapt noen nålevende norsk naturverner som har jobbet så mye med rovviltsaken gjennom så mange år som Engan. Han var leder av Naturvernforbundet under Alta-Kautokeino-striden og har stått på kolossalt. Jeg tipper at antall debattkronikker fra hans hånd er firesifrede, kommenterer Ree.
Prisen deles ikke ut hvert år, og ifølge Ree er den å regne som et slags æresmedlemskap.

Engan er opprinnelig fra Ålen i Sør-Trøndelag, men er nå bosatt på Tynset der han jobber som overlege ved Tynset sykehus. 69-åringen har alltid vært interessert i miljøspørsmål, og i perioden 1970-78 satt han i styret for Naturvernforbundet sentralt og var formann fra 1978 til -81. Hovedinteressen hans var rovvilt, derfor fikk han hovedansvar for dette  “området”:https://www.ostlendingen.no/nyheter/rovviltpris-til-hans-j-engan/s/2-2.2757-1.4522800
Skrapesyke er en gammelt kjent «prionsykdom» hos sau, nært beslektet med bl.a. CWD (chronic waisting disease) på hjortevilt i USA, Kugalskap, samt Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru hos mennesker. Samtlige av disse degenerative hjernesykdommene er sjeldne, men alltid dødelige når de bryter ut. Dette er smittsomme sykdommer, og smittestoffet er et sykdomsfremmende protein, et såkalt prion. Smittestoffet formerer seg i kroppen til individer som blir smittet, og opphopning av prioner i sentralnervesystemet bryter bl.a. ned hjernen hos ofrene. I dag finnes ingen kur for slik sykdom. Det gjelder å hindre at smitte brer seg.
Fremskritt innen laboratorieteknikk, biologi, medisin og veterinærmedisin har gjort det mulig å komme disse sykdommene litt nærmere inn på livet. Bl.a. stor økonomisk og menneskelig innsats under Kugalskap-epidemien i Storbritannia skaffet mye ny kunnskap. Innledningsvis er det viktig å fremheve at det ble påvist at prionsykdommer kan krysse artsgrenser(!). Det ble også påvist at slike sykdommer kunne krysse artsgrensen fra andre dyrearter til mennesker. Dette er kunnskap som merkelig nok ikke synes å ha nådd frem til fagmiljøer her i landet. (J.fr. uttalelser fra f.eks. Veterinærdirektoratet og Mattilsynet ut over høsten 2016).
I utlandet er det i dag en ganske så stor enighet i om at Kugalskap-epidemien skyldtes at slakteavfall fra skrapesyk sau var blitt blandet inn i kraftfor til storfe.
Kuene ble smittet, og kjøttet fra disse smittet og drepte et hundretall mennesker i det som kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Det ble påvist at syke kuer kunne smitte andre kuer, og at smitte fra syke kuer kunne føre smitten tilbake til sau, og i laboratorieforsøk også over til andre dyrearter. Store og kostbare saneringstiltak ble satt i gang, bl.a. med nedslaktning av tusener av storfe, og man fikk, - så vidt man vet, en svært truende situasjon under kontroll.
Epidemien skapte krisestemning spesielt i Storbritannia, men også i flere andre land i Europa. Man lyktes å unngå en formidabel katastrofe fordi man tok situasjonen på alvor, og kanskje fordi man i dette tilfellet hadde med husdyr å gjøre. Innsatsen var enorm, og saneringen hadde en prislapp på i alt ca. 100 milliarder kroner. Forskningen viste at det finnes visse biologiske sperrer for overgang mellom arter, men disse sperrene er ikke absolutte(!). Prionsykdommer ser dessuten ut til å kunne bli mer aggressive i tilfeller hvor overgang til nye arter skjer.

ANDRE UTBRUDD AV PRIONSYKDOM.
I flere stater i USA har man de siste ti-årene hatt betydelige utbrudd av prionsykdommen CWD (chronic waisting disease) hos flere arter av hjortevilt, og dette har fått store konsekvenser for jakt og forvaltning, for håndtering av slakteredskaper, og også for bruk og omsetning av kjøtt. Man vet ikke hvor smitten opprinnelig er kommet fra. Det har vært diskusjoner om det kan ha vært fra villsauarter, fra viltfarmer eller fra husdyr. Man famler fortsatt etter botemidler. Generelt har man grepet til hardhendte saneringstiltak der prionsykdom er blitt oppdaget, bl.a. med nedskyting av alt hjortevilt i store områder omkring et påvist smittested.

DSC01375.JPG
NÅ OGSÅ HOS OSS.
Nå er en lignende viltsykdom også kommet til oss. I 2016 ble det påvist prionsykdom hos tre stk. rein i Nordfjella villreinområde i Buskerud/Sogn og Fjordane, og dessuten hos to stk. elger i Selbu i Sør-Trøndelag. Dette betyr at prionsykdom har dukket opp hos to forskjellige hjorteviltarter i stor avstand fra hverandre, og avstanden mellom disse to stedene utelukker at disse dyrene kan ha hatt direkte kontakt med hverandre.

De må ha blitt smittet på hvert sitt sted. De dyrene som fortsatt var i live da de ble funnet hadde typiske symptomene med generell avkrefting, samt vansker med balanse og bevegelser. Prøver som ble sendt til undersøkelse viste at dyrene hadde prionsykdom. Det er verdt å merke seg at det er første gang at slik sykdom er påvist hos ville hjortedyr i Europa, og slik sykdom er heller ikke blitt påvist hos andre ville dyrearter i vår verdensdel.
NY SYKDOM?
Hvordan oppstår en slik «ny» smittsom sykdom hos en dyreart? Årsaken er som oftest at et gammelt smittestoff møter en ny art i et nytt miljø hvor smittestoffet ikke har vært til stede tidligere. Medvirkende til at overgang skjer kan være at selve smittestoffet har vært utsatt for mutasjoner eller andre forandringer underveis, eller at den nye arten det møter på har de genetiske egenskapene som skal til «for å få nøkkelen til å passe i låsen». Slik kan det f. eks. være for virussykdommer, for soppsykdommer og bakterielle sykdommer, og også for aktuelle prionsykdommer. Men forløpet av sykdommene og symptomene kan variere noe fra art til art.
Man vet at det hittil er påvist minst sju forskjellige varianter av skrapesyke hos sau. Skrapesyke på sau har i vår verdensdel vært kjent bl.a. i England og på Island i svært lang tid, og i Norge i flere tiår. Ca. 20. desember i året 2000 ble det slått stort opp i norske media at det var funnet en ny variant av skrapesyke her i landet, og at man hadde fått påvist utbrudd av denne sykdommen hos sauebesetninger i flere landsdeler. Denne formen skilte seg angivelig ut fra tidligere kjente typer av skrapesyke i det at sauene ikke sto og «skrapte seg» pga. kløe, men at det mer var symptomer i form av ustøhet og balanseproblemer.
Den gang prøvde myndighetene som vanlig å berolige sauebøndene og den øvrige befolkningen med at denne formen for skrapesyke syntes å være mindre smittsom enn andre former, og at man i nær framtid skulle sende smittemateriale bl.a. til Frankrike for testing på forsøksdyr. Man ville angivelig ikke kunne få svar på dette før om flere måneder. Tidspunktet for oppslaget like før jul var kanskje ikke helt tilfeldig valgt, og som vel planlagt var, kokte det hele bort med julegrøten og månedene som gikk. Den eneste følgen som dette utbruddet fikk, synes for meg å ha vært at man fikk en egen betegnelse på denne varianten, og at myndighetene senere skulle komme til å trappe ned på de strenge restriksjonene og reaksjonene som var blitt fulgt tidligere når det var blitt påvist skrapesyke i sauebesetninger, bl.a. fordi den nye varianten ble betraktet som mindre smittsom.
3. 
HVORDAN SMITTER PRIONSYKDOMMER?
Forskning som bl.a. er blitt gjort under «Kugalskap-epidemien»i Storbritannia og under CWD-epidemien i USA har vist at inkubasjonstiden hos prionsmittede dyr kan variere sterkt, og at det kan gå lang tid før smitte bryter ut i full sykdom. I denne tiden er det så godt som umulig å påvise sykdommen. Dyrene kan under sykdomsutviklingen likevel spre smitte bl.a. gjennom f. eks. spytt, urin og avføring. Og ikke nok med det. Smitten har vist seg å være svært motstandsdyktig, og kan holde seg smittefarlig i markdekket i flere år. Fra Creutzfeldt- Jakobs sykdom hos mennesker vet man at smitte dessuten kan skje ved direkte overføring av vev fra et individ til et annet, f.eks. ved transplantasjoner.
HVA HAR VÅRE MYNDIGHETER GJORT?

Jeg vet at forskere i en del andre land har stilt seg undrende og kritisk til den mangel på interesse og engasjement som skandinaviske forskningsmiljøer og landbruks- og miljømyndigheter har vist når det gjelder prionsykdommer på dyr. I vårt land har man f. eks. en driftsform for sauehold som man ikke finner noe annet sted i verden, og som nærmest kan betegnes som et «prøveprosjekt» på hvordan prionsykdommer kan finne på å smitte over til nye arter. Hvert eneste år i mange ti-år har man sendt ca. to og en halv millioner sau ut på utmarksbeite til møtes med bortimot en halv million ville hjortedyr (elg, hjort, villrein og rådyr) og ca. 300.000 tamrein. Ut fra det som er nevnt tidligere i denne artikkelen, mener jeg at dette kan ha vært «å bestille» potensielle artskrysninger av prionsykdom, og at smitten som nå er påvist hos hjortevilt hos oss, meget og mest sannsynlig har kommet fra skrapesyk sau.
PÅFALLENDE REAKSJON.
Reaksjonen som er kommet fra våre myndigheter i den aktuelle situasjonen har hittil vært svært påfallende, og kan styrke mistanken om at de vil prøve å holde egne feil skjult for en hver pris. Landbruksdepartementet med Mattilsynet og Veterinærdirektoratet har lansert det som har skjedd som «en helt ny sykdom», en sykdom som de for anledningen har kalt «SKRANTESYKE».
Med stor mediedekning har de satt i gang et overvåkingsprogram av hjortevilt i de mest aktuelle områdene, bl.a. med planlagt undersøkelse av 12.000 hjerner av rein og elg. For jegere og tamreineiere er det lagt ned forbud mot utsetting av saltsteiner for hjortevilt. Men ikke for sauebønder når det gjelder utsetting av saltsteiner for sau(!). Dette til tross for at det stort sett gjelder de samme utmarkene, og til tross for at vilt og sau neppe ser så stor forskjell på saltsteiner, og på smittestoffer som ev. måtte bli spredt via slike. For tamrein er det dessuten innført restriksjoner når det gjelder overføring av dyr og slakteprodukter mellom landsdeler.
Men sauen som mulig smittekilde er ikke nevnt med ett ord(!). Folk fra Mattilsynet og Veterinærdirektoratet har dessuten i flere intervjuer påstått at prionsykdom ikke kan krysse artsgrenser, og at dette ikke er farlig for folkehelsa.

Begge deler er gal informasjon. La meg spørre: Hva er det folk ikke skal vite? Og ytterligere et spørsmål: Som ansvarlig for vårt ville dyreliv, -hvor har det såkalte Miljø- og Klimadepartementet vært i denne saken?
De tiltakene som er nevnt når det gjelder overvåking av hjortevilt er naturligvis velment og bra. Nå er imidlertid beitesesongen for sau over, og i tillegg til det som allerede er gjort, burde det allerede sist høst ha vært satt i gang en storstilt undersøkelse av sauebesetninger og av sau og sauehjerner på slakteriene, og det burde allerede nå, og som et hastetiltak før man vet mer, i første omgang ha vært satt i verk planer for å skille sau og hjortevilt på utmarksbeiter i de overnevnte aktuelle landsdelene. I tillegg burde de påviste priontypene på hjortevilt ha vært testet opp mot kjente prionvarianter på sau. Men slike undersøkelser bør og må i aktuelle situasjon ikke utføres her i landet. Til det er ansvarlige myndigheter for mye involvert i den mulige årsaken til sykdommen.
Jeg vet naturligvis at bønder og landbruksmyndigheter har satset stort på sauehold over store deler av landet, men jeg vet også at den holdningen som myndighetene nå viser, er å stikke hodet i sanden! Det er ille å mangle kunnskap, men det er like ille hvis hensikten har vært å forsøke å skjule kunnskap.
Begge deler kan i verste fall få store konsekvenser, både i vårt land og i tilstøtende naboland. Det er kanskje en ørliten mulighet for at myndighetene kan lykkes med sine ev. forsøk på avledningsmanøvrer, og at sykdommen kan forsvinne av seg selv uten ytterligere tiltak. Men jeg tviler sterkt på om det vil lykkes. Erfaringene fra andre land er skremmende i så måte. Jeg vil i den sammenheng minne om at de påviste sykdomstilfellene på rein i Nordfjella er funnet like i grensesonen til vår store villreinbestand på Hardangervidda, og at de påviste tilfellene på elg i Selbu i Sør-Trøndelag er funnet nær de beste elgområdene i Norge og Sverige, likeledes nær de store tamreinområdene i Midt- og Nord-Skandinavia.

Dette viser perspektivene og de mulige konsekvensene av de tiltak som myndighetene nå gjør eller ikke gjør. Dette angår verdifulle viltstammer og store naturverdier både her i landet og i våre naboland, likeledes fremtiden for sauehold og tamreindrift som næring her i landet.
Hans J. Engan.
2500 Tynset
 

https://www.youtube.com/watch?v=aTM7lXlZKug