Gro Hillestad Thune

Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune mener det er oppsiktsvekkende at ikke Stortinget går inn for å fremskaffe mer kunnskap om hva som ligger bak all kritikken fra utlandet og i Norge. – Vi trenger en barnevernskommisjon som kan gjøre en grundig analyse av systemet, praksisen og pengebruken.

Menneskerettighetene skal beskytte individet mot misbruk av myndighetsmakt. Når Menneskerettsdomstolen konkluderer med menneskerettsbrudd, er det et varsel til politikerne om at noe må forbedres, ikke noe norske myndigheter burde slite med å forsvare seg mot, sa Gro Hillestad Thune i åpningen av sitt innlegg under PDK Convention.

Hun har erfaring med barnevernssaker gjennom mer enn 40 år, både som advokat og som dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fra 1984 til 1999. Thune fortalte at det i dag er ti saker som skal behandles i Strasbourg den nærmeste tiden.

– Etter all kritikken fra utlandet og i Norge den siste tiden, synes jeg det er oppsiktsvekkende at ikke Stortinget går inn for å finne ut hva som ligger bak. I England hadde man for lengst opprettet et granskningsutvalg.

Thune fortalte at rundt fem barn hentes akutt hver dag ut fra skole, barnehage, SFO og private hjem. De plasseres så i beredskapshjem hos helt fremmede. Hun ser stadig lovbrudd og inngrep som er i strid mot norsk lov og menneskerettighetene.

– Mange av de barna som flyttes hjemmefra til fosterhjem er ikke blitt utsatt for vold eller alvorlig omsorgssvikt. Det barnevernet i dag bedriver, er myndighetsutøvelse, som krever et helt annet forsvarlig kontroll- og tilsynsapparat enn det som trengs rundt et hjelpeapparat.

Thune mener dagens system gir barnevernsledere for mye makt som ikke kontrolleres og derfor heller ikke korrigeres. Feil får i praksis ingen konsekvenser.

– Det er ingen tvil om at Norge trenger en omfattende barnevernreform, men jeg tror ikke folk flest forstår hvor ille situasjonen er og nødvendigheten av en radikal systemendring. Antagelig er det nødvendig å gå veien om en barnevernskommisjon som kan avdekke hva som foregår bak de lukkede dørene og analysere både regelverket og pengebruken.

– Arbeiderpartiet har nylig lagt frem forslag til en barnevernsreform nylig, men forstår dessverre ikke at myndighetene mangler verktøyet til å iverksette de foreslåtte forbedringer. Kjerneproblemet er ikke adressert: den makt som forvaltes på det enkelte barnevernskontor.

– Hvis dere som politikere ønsker et forsvarlig hjelpesystem for barn, må tvangshjemlene fjernes fra kommunene slik Barneombudet foreslo i en høringsuttalelse for 20 år siden. Barn som har det vanskelig trenger hjelp tidlig gjennom samarbeid mellom dem som kjenner barnet - basert på tillit og respekt.

Må vise vilje til endring

Maria Moltu er politiker for Partiet De Kristne (PDK), og varaordfører i Bergen siden 2015. Hun er enig med Thune at man trenger en barnevernsreform.

– Vi kan ikke bare snakke, for det har vi gjort i mange år. Nå må vi forstå alvoret. Vi må gjøre noe for å få et bedre og tryggere barnevern. Jeg synes en barnevernskommisjon er interessant, men vi må ikke bare ha det på papiret, men se en vilje til endring. Det må gå ovenfra og nedover, fra øverste politiske og administrative ledelse.

For to år siden bestemte bystyret in Bergen kommune at det skulle gjennomføres en granskning av ti barnevernssaker. Vedtaket har møtt mye mostand og arbeidet skulle vært ferdig for et halv år siden. Nå er det eksterne utvalget endelig satt sammen, og arbeidet er i gang.

– Vi ser feil som blir gjort som kan forbedres. Gjennom disse ti aktuelle sakene, håper jeg vi får dokumentert for politikerne et tydeligere bildet av at noe må gjøres. Det går på blant annet holdninger og kultur. Vi må følge prosessen og håpe at dette blir en grei og nøytral rapport som viser et større og ærligere bilde. Det er ikke greit som det er i dag.

– Thune sier hun er overrasket over at politikerne ikke reagerer på all kritikken. Hva tenker du?

– Jeg er også veldig overrasket at ikke politikerne stiller mer spørsmål. Det virker som de er villige til å dekke over feil, i stedet for å undersøke hva dette er. De beskytter systemet.

– Når jeg har prøvd selv, har jeg møtt stor motstand. En blir møtt med en hersketeknikk som og en blir lett stigmatisert. Det er et stort problem at det finnes så lite åpenhet.

https://idag.no/nyheter/samfunn/jurist-etterlyser-analyse-av-det-norske-barnevernsystemet/19.30965?fbclid=IwAR3CNQgAfYadQs6283XTex_cKmw6eVT55sMULkKyfAPp6oVfGdo4Cxl6a0Q

Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken skulle motivere til flere adopsjoner i barnevernet. Adopterte barn klarer seg marginalt bedre enn fosterbarn viser forskningen. Begge deler gjør det svært mye dårligere enn barn i biologisk familie. Også barn i såkalte risikofamilier gjør det bedre enn adopterte og fosterbarn. Det nevnes ikke i forskningen i Norge.

Småbarnsbanken er intet mindre enn et sted hvor små barn omsettes. Par som først har meldt seg som fosterforeldre hos barnevernet, og som på sikt ønsker å adoptere, ble gruppert i kommunale småbarnsbanker i regi av barnevernstjenesten i kommunene. Adoptivforeldre starter som fosterhjem med lønn og frikjøpt fra arbeid, med 3 måneders oppsigelse på barnet. I prinsippet blir det adopsjon hvor foreldrene kan ta barnet med hjem-på-prøve med full lønn. Dersom barne ikke passer inn i livet deres kan de returnere barnet med 3 mnd varsel. Når paret har funnet et barn de vil ha iverksetter barnevernet søksmål for å ta foreldreansvaret fra biologisk mor. Og deretter sak om tvangsadopsjon.

https://www.irenehov.no/2018/01/smabarnsbanken/

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg avsa 10. september 2019 i Storkammer dom i saken STRAND LOBBEN AND OTHERS v. NORWAY (no. 37283/13). 13 av 17 dommere konkluderte med at Norge har brutt EMK artikkel 8 i forbindelse med inngrep fra barnevernet.

https://lovdata.no/artikkel/emd__voteringene_i_strand_lobben-saken_/2524

I den senere tid har riksmedia fattet interesse for det norske barneverns behandling av både barn og foreldre. "Lobben-saken" er en av barnevernsakene som er blitt overprøvd i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), og der Norge som rettstat fikk en hard medfart. 

Denne tvang-adopsjonssaken er ikke avviklet enda. Dette sett i forhold til at norske myndigheter er benektende til at lovbruddets konsekvens ikke skal få andre følger, enn at staten skal betale noen skarve kroner i erstatning til en mor som ble fratatt sin sønn. Med andre ord: våre autoritære myndigheter driver menneskehandel med skattebetalernes penger. 

Noen og en hver kan lure på om det er fullt vettige mennesker som styrer visse etater i dette landet. For "Lobben"-barnet fremkommer det slike argumenter at barnet har vært for lenge hos adoptivforeldrene, det kan være skadelig om barnet blir tilbakeført til sitt biologiske opphav. Når barnevernet etter en bekymringmelding som ikke blir undersøkt henter ut barn grunnløst fra biologiske hjem, barn som er både åtte og ti år, og avskjærer barna totalt fra sitt opphav, da er det ikke skadelig? Tro det den som vil. 

* http://www.mhskanland.net/page47/Ole_Henriksen_Norge_kjenner_ingen_tarer/page617.html

 

Annonser