psyko-2

 

Mattilsynet velger å stole på sprøytemiddelprodusentens forskning på samme måte som myndigheter verden over altfor lenge stolte på tobakksindustrien

 

Niels Chr. Geelmuyden
Forfatter og skribent

 

Under mitt arbeid med «Sannheten i glasset», en kritisk bok om det vi drikker, har det avtegnet seg et nedslående mønster når det gjelder vår fremste kontrollinstans på næringsmiddelområdet. Mattilsynet gir gjennomgående forbrukerne falsk trygghet. Jeg vil i det følgende nevne noen  "eksempler"https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Familie-helse/Sannheten-i-glasset/I9788202471446:

En slående og velskrevet oppfølger til Sannheten på bordet - det du ikke får vite om maten din Vann, kaffe, melk og brus - vi drikker mange liter i året. Men hva er det egentlig vi drikker? Niels Christian Geelmuyden er tilbake med nye avsløringer. Denne gang tar han for seg flytende føde: vann, melk, saft, brus, kaffe, te, øl og vin. Han har gått i hælene på produsentene, leverandørene og ikke minst etatene som skal passe på at vi unngår det som er skadelig for oss. Vi tror på leverandørens merking og håper vi blir passet på av myndighetene. Slik er det dessverre ikke alltid. Her får vi vite den viktige sannheten! Niels Christian Geelmuyden avslører matindustriens metoder og råvarenes virkelige innhold. Nå vet han hvor han finner de ekte, naturlige drikkene uten sminke, juks og helsefarlige tilsetninger. De som blir produsert med lite miljøbelastning og god dyrevelferd. Den kunnskapen deler han med leseren i denne velskrevne, veldokumenterte og viktige boka.

Mattilsynet vet at mellom 750.000 og en million tarminfeksjoner blant nordmenn hvert år skyldes forurenset springvann.

NRK fastslo i 2010 at 1,3 millioner nordmenn drikker vann som ikke er renset for parasitter som Giardia og Cryptosporidium Samme år uttalte seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet i 2010 at «norsk drikkevann er bra, og risikoen for forurensning liten».

Norske myndigheter har siden 1987 visst at klor ikke dreper Giardia. Like fullt måtte 6000 bergensere bli syke, mange med varige men, før man gikk over til UV-stråling. Selv ikke da grep Mattilsynet inn overfor Oset vannverk, som forsyner 90 prosent av hovedstaden med springvann.

 

Funn av glyfosat og andre sprøytegiftstoffer i 40 prosent av dansk grunnvann førte i 2011 til at man intensiverte overvåkingen og utvidet søkespekteret.

Da det i Norge ble påvist rester av glyfosat i 89 prosent av vannprøvene bekker og elver, reagerte myndighetene ved å fjerne glyfosat fra søkespekteret. Det til tross for at glyfosat er det vanligste sprøytemiddelet i Norge og forbruket har økt med 300 prosent på 20 år.

Verdens helseorganisasjon fastslo i mars 2015 at glyfosat trolig er kreftfremkallende og kan føre til kromosomskader, men på Mattilsynets informasjonsside fastholdes det fortsatt at ingen alvorlige effekter er funnet.

I München har myndighetene mer enn halvert forekomstene av nitrat og sprøytemiddelrester i springvannet ved å anspore jordbrukerne rundt drikkevannskilden til å drive økologisk.

Byens myndigheter konstaterer i ettertid at det ville kostet 50 ganger mer å rense vannet på annen måte. Ved drikkevannskilden Benna, som forsyner 200.000 trøndere med vann, valgte myndighetene å forby økologisk drift. Antall grenseoverskridende funn av sprøytegift i norske grunnvannsbrønner økte med 50 prosent fra 2007 til 2012.

nei-til-round-up

Mattilsynet må antas å vite at 40 prosent av undersøkt flaskevann i Europa ikke ville blitt godkjent som springvann på grunn av høyt innhold av bakterier, sopp og andre fremmedstoffer. Like fullt anbefalte Mattilsynet i 2007 norske forbrukere å velge flaskevann fremfor springvann.

Mattilsynet har påvist rester av sprøytegift i 16 av 17 undersøkte appelsinjuice-varianter i Norge. Funnet førte ikke til noen anbefaling om å velge juice fra frukt som er dyrket uten bruk av kjemiske sprøytemidler.

fareboikott-energidrikk

 

Statens legemiddelverk konstaterer at flere tilfeller av alvorlig helseskade er blitt rapportert etter inntak av energidrikker. Verdens helseorganisasjon vil forby salg av energidrikk til unge mennesker etter mange dødsfall og sykehusinnleggelser. Men Mattilsynet ser ikke noe behov for regulering.

Mellom 90 og 100 prosent av undersøkte konvensjonelle viner på det europeiske markedet har vist seg å inneholde rester av sprøytegift. I en av studie av 40 viner ble det påvist rester fra 148 ulike sprøytemidler.

Mattilsynet fastslår med jevne mellomrom at nær sagt alle funn befinner seg trygt innenfor grenseverdiene, men glemmer å informere om at grenseverdiene er fastsatt ved forskning betalt av sprøytemiddelprodusentene og at nesten ingen forskning er gjennomført når de gjelder såkalte kombinasjonseffekter.

Forskere ved universitetssykehuset i Lund holder det for sannsynlig at sprøytemiddelrester og kunstige tilsetningsstoffer i vin kan gi symptomer som hodepine, åndedrettsproblemer, snue og magesmerter. Like fullt informeres nordmenn i liten grad om at det finnes mange vinsorter uten slike stoffer.

En tredjedel av de 59 tilsetningsstoffene EU tillater i konvensjonell vin kan utløse allergiske reaksjoner. Selv om nordmenn er på verdenstoppen i ulike allergier, informerer ikke Mattilsynet forbrukerne om at økologisk, biodynamisk og naturvin ikke inneholder kunstige tilsetninger.

I England har myndighetene påvist rester av 30 kjemiske sprøytemidler i 45 undersøkte konvensjonelle ølsorter. Mattilsynet har ikke informert norske forbrukere om innholdet av sprøytemiddelrester, nitrosaminer, arsen, muggsoppgift eller plaststoffer i øl på det norske markedet.

Konvensjonelt dyrket te fra verdensledende produsenter som Lipton og Twinings har i ferske studier vist seg å inneholde rester av opptil 17 ulike sprøytegiftstoffer. Flere av giftstoffene har vært forbudt i den vestlige verden gjennom flere tiår, og mange er påvist i grenseoverskridende konsentrasjoner.

Mattilsynet uttaler at de ser alvorlig på overskridelsen av fastsatte grenseverdier, men konkluderer at det er trygt å drikke te som selges i Norge.

Mattilsynet konstaterte i 2013 at det forekom bly i alle undersøkte tesorter på det norske markedet. Kadmium ble påvist i alle prøver unntatt én.

Det ble ikke gjort forsøk på å informere om at bly utgjør et særlig problem i te fra Kina.

Mattilsynet velger å stole på sprøytemiddelprodusentens forskning på samme måte som myndigheter verden over altfor lenge stolte på tobakksindustrien. Det til tross for at omfattende manipulasjon er avdekket blant sprøytmiddelprodusentene.

Norsk institutt for luftforskning fastslo i 2014 at ingen har flere gift- og fremmedstoffer i kroppen enn nordmenn. Professorene Philip Landrigan og Philippe Grandjean karakteriserer den kjemiske eksponeringen i vår tid som «en stille pandemi». Særlig er forskerne engstelige for hvordan sprøytemidler av gruppen organofosfater ødelegger hjernen til ufødte, med ADHD, autisme og nedsatt intelligens som resultat.

Landrigan konstaterte i 2014 at gravide kan redusere eksponeringen med opptil 90 prosent ved å velge økologiske næringsmidler. Mattilsynet ser ingen grunn til å advare gravide eller andre mot å innta mat og drikke med rester av “saprøytemiddelgift”: http://www.dagbladet.no/2015/10/13/kultur/debatt/meninger/kronikk/mattilsynet/41457522/

 

Ja, man kan importere genmodifisert mais til Norge

Dagbladet): Flere medier skrev onsdag kveld at to typer genmodifisert mais som er godkjent av EU til mat og videreforedling, nå også kan importeres til Norge.

- Maisen utgjør ingen uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere. Det har Miljødirektoratet slått fast med faglig forankring, sa miljøminister Tine Sundtoft (H) til Bergens Tidende på onsdag.

De rødgrønne partiene reagerer i dag kraftig på Sundtofts utspill.

Klima- og miljødepartementet presiserte overfor NTB at genmodifiserte organismer (GMO-er) som er godkjent i EU, automatisk er godkjent i Norge. Enkeltland kan innføre forbud, men det har Norge ikke gjort, og etter en viss tid vil produktene dermed være å anse som godkjent, forklarte departementet.

- Har vært godkjent i flere år

Nå mener departementet at de har blitt misforstått.

- Det er feil at regjeringen har fattet vedtak om genmodifisert mais, slik det påstås i enkelte presseoppslag i dag, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding torsdag.

Departementet skriver at de to maislinjene T25 og NK603 i praksis har vært godkjent for omsetning i Norge i flere år, også under den forrige regjeringen. Produktene er ifølge lite aktuelle for det norske markedet, og utgjør ingen nevneverdig risiko for miljø eller helse. Denne regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om det skal vedtas nasjonalt forbud. Departementet vil nå vurdere saken nærmere.

Ulovlig

Mattilsynet gikk også ut med en pressemelding, der de presiserte at det ikke blir aktuelt med storimport av genmodifisert mais.

De melder at det er ulovlig å omsette bearbeidede produkter fra genmodifisert mais uten godkjenning fra Mattilsynet.

- De to maistypene omsettes ikke som fersk søtmais til humant konsum. Det kan heller ikke omsettes bearbeidede produkter som for eksempel hermetisk mais, maismel eller maisolje uten godkjenning, melder Mattilsynet i en pressemelding.

Noen slik godkjenning er ifølge Mattilsynet aldri gitt i Norge. Mattilsynet opplyser at de heller ikke har mottatt noen søknader om bruk av maistypene.

- Disse maistypene er ikke søtmais, som er typen nordmenn putter på grillen om sommeren. Fersk mais av disse to typene er ikke aktuelt for det norske markedet. Dette er mais som i andre land i verden brukes til maisolje, maismel og andre bearbeidede produkter. For å kunne bruke slike bearbeidede produkter i Norge, må man ha en godkjenning fra oss, sier seniorrådgiver ved Mattilsynet, Aslaug Hagen til Dagbladet.

Det er også lite trolig at maistypene vil bli brukt som dyrefôr uten bearbeiding.

- Mattilsynet tror ikke at disse maistypene, det vil si spiredyktig mais, omsettes ubearbeidet til fôring av dyr. Dersom det skal brukes i fôr må det prosesseres videre, og da forsvinner mest sannsynlig spireevnen. Slike bearbeidete fôrprodukter må også godkjennes av Mattilsynet.

I all enkelhet vil det si: Ja, det er godkjent å importere genmodifisert mais til Norge, men bruksområdene vil være svært begrenset.

Kun søkt om tillatelse én gang

Det skal bare ha blitt søkt om bruk av genmodifisert mais i Norge en gang tidligere. Da til Mattilsynets forgjenger, Statens næringsmiddeltilsyn, av det sveitsiske selskapet Syngenta.

- Men søknaden ble trukket, da selskapet anså det norske markedet for lite interessant, sier Hagen.

En av maistypene som kan importeres, kommer fra det multinasjonale selskapet Monsanto. Til tross for en studie som knyttet den til kreft og økt dødelighet hos rotter, mener Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet at maistypen er trygg.

Den andre aktuelle maistypen kommer fra Bayer CropScience.

Les ”mer”: http://www.dagbladet.no/2014/10/30/nyheter/landbruk/politikk/mat_og_drikke/gmo_corn/35998058/

 

ONISERT KOLLOIDALT MAGNESIUM - MAGNESIUM POWER

Sykdom begynner og slutter på cellenivå. Mangel på magnesium gjør at kalsium tar plassen til magnesium i cellene og gjør blodet tyktflytende, musklene anspent, nervecellene konstant aktivert, leddene stive, bronkiene sammentrukket etc.

Magnesium styrer over 350 enzymer, energiproduksjon, celledeling samt produksjon av RNA/DNA. Magnesium beskytter også mot skadelige effekter av stråling.

Mangel på magnesium knyttes til fibriomyalgi, ADHD, diabetes, høyt blodtrykk, astma, ME, demens, kreft etc.

Nær 80 % mangler magnesium en årsak til mange kjente sykdommer?
Nærmere 80% av befolkningen i den vestlige verden mangler magnesium som er kroppens viktigste mineral. Kalsium derimot, som kroppen ikke kan nyttiggjøre seg av uten

magnesium, får vi i oss i for store mengder grunnet kalsiumberiket mat og drikke (meieriprodukter). Dette skaper en skadelig ubalanse mellom kalsium og magnesium. Denne ubalansen er, enten alene eller medvirkende, årsak til svært mange helseplager.

En ordinær blodprøve kan ikke avsløre mangel på magnesium da magnesium er et intracellulært mineral som har sin plass inne i cellene. Kroppen tilstreber å holde magnesiumnivået i blodet konstant så dersom en blodprøve skulle vise lave magnesiumnivåer så har man forlengst passert det kritiske punkt. I så fall erfarer man sannsynligvis allerede konsekvensene av magnesiummangel. Dette til tross for at legen selv kanskje ikke forstår relasjonen, eller hevder at magnesiumnivået ut i fra blodprøven er normalt.

https://www.altshop.no/1704-ionisert-kolloidalt-solvvann-magnesium-samlepakke?aff_id=974

 

 

 

 

 

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Annonser

dsc01104

 

Plantevernmidler gir assosiasjoner til positive ladete begreper som naturvern og miljøvern .

Folk blir manipulert til å tro at det foregår en velgjerning og at plantene påføres midler , som skal verne dem mot sykdommer , sopp, ugress, , insekter og skadedyr .

Sprøytemidlene består av ulike former for gift , som har gruppebetegnelsen ”pesticider”.

Arbeidstilsynet understreker at det er viktig å bruke verneutstyr under sprøyting for å unngå helseskade for å unngå forgiftning , kreft , skade på arvestoffer. Fosterskader, allergier, eksem og astmatiske tilstander .

 

Jordbrukere og gartnere som sprøyter plantene sine , er utstyrt som om de deltar i kjemisk krigføring.

Moderne plantevernmidler til bruk mot insekter stammer fra tysk forskning på nervegasser under 2 verdenskrig ..

De vanligste nervegassene under krigføring er spesialutviklede plantevernmidler av gruppen ”organofosfater”, som taes opp via lungene og gjennom huden.

Tabun og sarin er de mest kjente .

 

Sarin ble brukt under terrorangrepet på undergrunnsbanen i Tokyo i 1995, der 12 døde og 700 ble lagt inn på sykehus.

Professor i fysiologi , Anton Hauge anslo i 1996 at i Europa brukes 1.5 kg plantevernmidler basert på nervegass pr, innbygger pr. År ..

 

I etterkant av Gulfkrigen , som endte i 1991 utviklet titusenvis av amerikanske soldater muskel- og skjelettplager .kognitive problemer , utslett , . tretthet og diare .

”Med ett felles ord ble dette kalt ”The Gulf War Syndrome.

 

En rapport utarbeidet av ”General Accounting Office ” for Forsvarskomiteen i Senatet i 1997 stilte spørsmålet hvorvidt plantevernmidlene hadde bidratt til disse sykdommer .

Plantevernmidler brukes ogsa ved selvmord

 

Regjeringen på Sri Lanka forbød de mest giftige plantevernmidlene og antall selvmord ble halvert fra 8500 til 4200 de påfølgende årene

 

Ifølge WHO blir 3 millioner mennesker hvert år innlagt på sykehus med forgiftning forårsaket av plantevernmidler .

Konvensjonell dyrking er den delen av landbruket som sprøyter grønnsaker og korn med pesticider.

nei-til-round-up

De stoffer som gir planter lukt, farge og smak kalles sekundœre . ]

 

Det finnes ca mellom 10000-50000 av sekundœre stofer , hvorav ca. 900 er identifisert .

 

 

 

Dette er stoffer som beskytter plantene mot insektangrep, sollys, mikroorganismer , sykdommer, kulde og t

En del av disse sekundœre stoffer er kjent som antioksydanter , hvor hensikten er å motvirke oksydasjon .

Oksygenet , som vi er helt avhengige av , utgjør samtidig en trussel mot levende celler .

 

OKSYDASJON ER DET SOM SKJER NÅR ETT DELT EPLE BLIR BRUNT OG RÅTNER ELLER FETTHODIG MAT HARSKENER .

 

Dette ledes an av det som kaller frie radikaler og prossessen utvikler ofte kjedereaksjoner, som får skadelige konsekvenser på cellenivå , der en av de mest kjente konsekvenser for mennesker er kreft..

Forenklet kan man si at antioksydanter er politistyrkene, som beskytter både plnter og mennesker mot frie radikaler .

På den måten forebygger og motvirker de sekundœre stoffene i planter kreft hos både mennesker og dyr .

Spiser vi planter med rikt utviklet immunforsvar , blir vi selv motstandsdyktige overfor sykdommer .

 

Konvesnsjonelle epler dyrket i Norge blir sprøytet med pesticider 8 ganger i løpet av sesongen..

Økologiske dyrkede epler inneholder større mengder av antioksydanter , c-vitaminer, tørestoff og mineraler .

 

Salisylsyre er en del av de stoffer som utgjør en del av plantenes immunforsvar mot sykdommer og infeksjoner i tillegg til en forebyggende effekt mot åreforkalkning, betennelser og visse kreftformer .

 

Universitet i Barcelona påviste 34 forskjellige polyfinoler i økologiske tomater

Polyfenoler utgjør en familie av viktige antioksidanter som beskytter cellemembranen og DNA, og derved forebygger noen genforandringer som forårsaker kreft.

 

Litt bakgrunnsinformasjon om Polyfenoler

Epidemiologiske studier av mennesker har vist en positiv sammenheng mellom regelmessig, moderat inntak av rødvin – en konsentrert kilde til polyfenoler – og en lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer (f.eks. aterosklerose). Dette fenomenet kalles ”det franske paradokset”. På den andre siden rammes hunder bare sjelden av aterosklerose, fordi de har mindre LDL-kolesterol (”lipoprotein-kolesterol med lav tetthet”) enn mennesker.

Funksjon i kroppen

 

Den viktigste positive effekten av polyfenoler er deres virkning på frie radikaler, slik at skadelige effekter av oksidativt stress begrenses. Tilsetting av grønn-te-polyfenoler i kosten kan forbedre munnhygienen. Noen forbindelser hemmer veksten av plakkbakterier i munnen, som forårsaker tannkjøttsykdommer, et vanlig problem blant eldre dyr. Den positive effekten av flavonoler, en spesiell type polyfenoler, er også blitt observert for nyre- og hjertesykdommer. De stimulerer produksjonen av nitrogenoksid, og har derved en avslappende virkning på de glatte muskelfibrene i blodkarene. Daglig tilskudd av flavonoler fører til reduksjon av “blodtrykket”:http://www.royalcanin.no/sunn-ernaering/naeringsstoffer/andre-naeringsstoffer/polyfenoler

 

Gjennom forsook gar det blitt på vist at de sekundœre sroffene I brokkoli, grønnkål og rosenkål motvirker brystkrefr hos dyr ..

De same stoffene I løk og hvitløk har vist seg å motvirke magekreft.

 

Fra 2008 til 2011 økte sprøyemiddelbruken I Norge fra 282-318 tonnvirksomt stoff .

EU og Mattilsynet legger opp til en mangedobling av giftgrenesene I en mengde matvarer.

For enelte pesticider planleggers det en mangedobling .

 

Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.

Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med “nœringsmidler”:http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/codex_alimentarius.89

 

Dette høres meget tilforlatelig ut , men hva innbœrer det egentlig for den enkelte forbruket.

 

Codex Alimentarius er et FN-organ i samarbeid med WHO, og lager matstandarder. Norge deltar via Mattilsynet, men informeres du om det? Media deltar ikke, og forbrukerne informeres ikke.

Norske myndigheter jobber i praksis for at du skal ha minimal tilgang på effektive naturmidler. Norge er allerede ett av de mest restriktive land i verden hva gjelder tillatte doser og utvalg blant kosttilskudd og naturmidler som stevia, salvie, urter etc.

Codex blander seg borti hva du skal ha tilgang på blant kosttilskudd, og påvirker din helsefrihet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse.

Codex er kun et verktøy for mektige egeninteresser, men kanskje det farligste av dem alle fordi det direkte angriper våre basisbehov, tilgang til næringsrik mat og dermed gir grobunn for bruk av en mengde andre tvangssystemer som er designet for å kontrollere “massene”:http://www.nyhetsspeilet.no/2009/04/codex-alimentarius-%e2%80%93-mat-som-vapen/

 

Kilde “: Sannheten på bordet av Nils Christian “Geelmeyden”:https://www.haugenbok.no/bok/I9788202421885?utm_source=bing&utm_medium=cpc&utm_campaign=Generell%20litteratur%20CPA&utm_term=Sannheten%20p%C3%A5%20bordet&utm_content=Sannheten%20p%C3%A5%20bordet

 

 

 

 

 

 

 

 

Save

1

nei-til-round-up

 

HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI:

«Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden.

 

Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere.

Niels Christian Geelmuyden,
Forfatter og skribent
Under mitt arbeid med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske "befolkning":https://www.youtube.com/watch?v=b7Eo7AewiUc

Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser:
1. Mattilsynet vet at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk ifølge Havforskningsinstituttet utsettes for «dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd».

Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte i februar at «det ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Det Mattilsynet ikke forteller er at lite eller ingenting gjøres for at dyrene og indirekte forbrukerne skal utsettes for mindre plager.

2. Mattilsynet vet at norsk oppdrettslaks tillates å inneholde 15 ganger så mye dioksin og PCB som kylling.

Are Sletta i Mattilsynet har bekreftet offentlig at det ikke spiller noen rolle om man får i seg giftstoffene fra kjøtt, fisk eller melk. Det Mattilsynet ikke forteller er at oppdrettslaks uten denne framforhandlede norske særtillatelsen ville blitt forbudt som menneskeføde i hele Europa allerede ved årtusenskiftet.
3. Mattilsynet vet at det ikke ville vært behov for å gi norske kyllinger antibiotika i fôret hver dag hvis tettheten hadde vært mindre enn ti kyllinger per kvadratmeter. Samtidig vet Mattilsynet at antibiotikaresistente bakterier blir påvist i et sterkt økende antall norske kyllinger, noe Veterinærinstituttet har fastslått at utgjør en trussel mot folkehelsen.

Det Mattilsynet ikke forteller er at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter. Like lite som tilsynet forteller at forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré, dermed vil øke ytterligere.

dyr-mot-gm-o
4. Mattilsynet vet at nesten alt konvensjonelt dyrket korn i Norge inneholder muggsoppgift. Tilsynet vet at muggsoppgift kan påføre svin så vel som mennesker magesmerter, betennelser, redusert immunforsvar, organsvikt og kreft. Det Mattilsynet ikke forteller er at økologisk dyrket korn inneholder vesentlig mindre muggsoppgift.
5. Mattilsynet vet som følge av egne stikkprøver i 2012 at 55,1 prosent av konvensjonelt produserte frukter, bær, grønnsaker og animalske produkter i Norge inneholder rester av sprøytegift.

En økning på fem prosent fra året før. Det Mattilsynet velger å fortelle publikum er at over 98 prosent av prøvene «overholdt de fastsatte grenseverdiene».

 

dsc00977

Okologisk dyrkede poteter .

 

Det Mattilsynet ikke forteller er at man samme år testet 88 økologiske produkter, hvorav 87 viste seg å være uten spor av gift. Like lite som tilsynet gjør noe vesen av at det har testet økologiske norske landbruksprodukter i 25 år uten å finne spor av giftstoffer.

Isteden velger Mattilsynet å framstille økologisk landbruk som en «ung driftsform» hvor det hittil «er utført lite forskning og utprøvninger».
6. Mattilsynet har som sitt mantra at korn, frukt- og grønnsaker i Norge ligger «trygt innenfor grenseverdiene» med hensyn til sprøytemiddelrester og andre giftstoffer. Det Mattilsynet ikke forteller er at grenseverdiene til stadighet mangedobles.

For verdens mest utbredte sprøytegift, Roundup, har Mattilsynet nylig vedtatt å 100-doble de tillatte mengdene. For fem andre giftstoffer ble det gjennom EU i februar lagt opp til mer enn 100-dobling.

fareboikott-energidrikk
7. Mattilsynet har gjennom flere tiår godkjent sprøytemiddelet Roundup på basis av tester utført etter oppdrag fra produsenten Monsanto ved tre amerikanske laboratorier på 1970- og 80-tallet. Det Mattilsynet ikke forteller er at to av laboratoriene etter frigivelsen av testprotokollene nylig er blitt stengt og ledelsen idømt bøter og fengselsstraff som følge av vitenskapelig uredelighet. Vi får heller ikke vite at også datagrunnlaget ved det tredje laboratoriet mistenkes for å ha blitt manipulert.
8. Mattilsynet må antas å vite at norsk oppdrettslaks ifølge spesialetterforsker Vivian Miksch Fredenborg i Økokrim har vist seg å inneholde hele 23 av de 25 persistente organiske miljøgiftene som måles.

Det Mattilsynet ikke forteller er at nordmenn, særlig barn og ufødte, er spesielt utsatt for skadevirkninger ettersom vi spiser mer oppdrettslaks enn noen andre folkeslag.
9. Mattilsynet rapporterer jevnlig om grenseoverskridende giftfunn i importerte næringsmidler, men presiserer som oftest at funnene ikke representerer «akutt helsefare».

Det Mattilsynet ikke forteller er at sprøytemidler fra landbruket blir anslått av forskere å forårsake 10 000 krefttilfeller hvert år bare i Frankrike.
10. Mattilsynet vet at sprøytemiddelet endosulfan ble forbudt i Norge og hele Europa for 17 år siden med den begrunnelse at stoffet er svært giftig for fisk, samtidig som det har kreftframkallende og reproduksjonshemmende effekter. Det Mattilsynet ikke forteller er at norske myndigheter i tre år har kjempet for å tidoble grenseverdien fra 1996 i fôret til oppdrettslaks.

En kamp som i sommer ble kronet med seier i EU, til hoderystende protest fra flere medlemsland. Forklaringen består i at endosulfan fortsatt er tillatt å bruke i de søramerikanske landene hvor norske oppdrettere velger å kjøpe giftsprøytet vegetabilsk laksefôr.
11. Mattilsynet vet at bruk av genmodifisert fôr er omstridt og formelt aldri har foregått i Norge. Det Mattilsynet ikke forteller er at genmodifisert fôr i henhold til dokumenter og uttalelser er blitt anvendt i det norske markedet siden før 2006.
12. Mattilsynet vet at medisinbruken i oppdrettsnæringen har vært eksplosiv de seinere åra som følge av tiltakende sykdomsproblemer. Tilsynet må antas å vite at bruken av enkelte preparater er mer enn 60-doblet siden 2008. Det Mattilsynet ikke forteller er at Kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen løy åpenlyst da hun i en radiodebatt på NRK 7. februar i år uttalte at «man bruker null antibiotika i lakseoppdrett». Antibiotikabruken gjennomgikk i virkeligheten en tredobling fra 544 kilo i 2011 til 1591 kilo i 2012.
Dette utvalget av eksempler belyser at Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere. Av den grunn ville det nesten vært bedre om tilsynets 1300 ansatte sykmeldte seg, slik stadig større deler av den norske befolkning ser seg nødt “til”:http://www.dagbladet.no/2013/10/15/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/debatt/29786360/

Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig.
Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din "nœrbutikk":https://bokelskere.no/bok/sannheten-paa-bordet-det-du-ikke-faar-vite-om-maten-din/389844/

NILS CHRISTIAN GIELMEYDEN