bie og blomst.jpg

Moderne plantevernmidler skader sentralnervesystemet til bier og humler.

 

De mister retningssansen og arbeidskapasiteten.

De alvorlige truslene kan skade det biologiske mangfoldet .

Truslene er mangefasserte  og omfatter alt fra klimaendinger og invaderende arter til utbygging , asfaltlegging, fœrre blomsterenger , moderne jordbruk og utstrakt bruk av plantebernmidler.

 

Plantevernmidler er ikke synderen alene , men kombinasjonen av flere ting kan føre til fœrre bier og humler .

Plantevernmidler , som brukes for å beskytte plantene mot sykdommer og angrep , kan deles opp i en rekke grupper, deriblant fungisider som beskytter mot sopp , herbisider som beskyttter mot ugress og insektsider som brukes til å beskytte planter mot skadelige insekter .

I begynnelsen av dette årtusen ble den nye gruppen mot insektmidler godkjent i Europa og fikk navnet ”neonikotinioder”.

Forklaringen var at insektene hadde blitt immune mor de klassiske insektsmidlene .

De nye insektsmidlene er mindre skadelige mot hvirveldyr , slik som oss mennesker .

 

Bare ett tiår senere i 2013 innførte EU ett midlertidig forbud mot 3 ulike typer neonikotinioder.

Insektsgiften kan føre til alvorlig økologiske konsekvenser .

Det gjelder spesielt for biene , som ikke lever i ett samfunn.

 

Hos de fleste arter er det kun ett eneste individ som sanker mat til alle larvene sine , og det finnes ingen backup   hvis noe går galt .

Insektgiften er også uheldig for større samfunn og kan føre til fœrre avkom, mindre matlyst, lavere produksjon av dronninger , fœrre nye kolonier og høyere dødelighet blant larvene

Hvis hver humlearbeider trenger 40 % mer tid på å samle mat til larvene, blir det mindre mat på humlesamfunnet.

 

Hvis matsankerne kommer tilbake med for lite mat , må de som egentlig skulle ta seg av larvene ut  og sanke mat

Hver blomst har sin spesielle form, noen blomster er åpne , i andre må insektene grave dypr for å finne nektar

Forskerne har funnet ut  at forgiftede humler som faller på tyggen ikke klarer å komme seg oppigjen  fordi nervesystemet blitt for dårlig.

 

En humle må hele tiden lœre seg hvor de beste  blomstene og de beste blomsterengene er .

Noen blomster er best å besøke om morgen , andre er best  å stikke innom om kvelden.

Noen blomster er best om våren , mens andre er bedre senere på sommeren,, forteller forsker Anders Nielsen på institutt for biovirtenskap

 

Hvis hukommelsessenteret og lœringsevnen blir tuklet med, er det ikke sikkert at humlene husker hvor de mest nœringsrike blomstene er

I dagd dyrker bøndene en bestemt  type kløver til dyrefor .

Denne blomsten er så dyp at kun langtungede humler rekker ned til godsakene Mørk jordhumle er den vanigste humlen vår .

For å ƒå tak i nektaren  biten den hull på blomsten  og suger til seg nektaren uten e å få med seg pollen.

Forskningsgruppen  har nettopp funnet sammenhengen mellom nervegift  og bakteriefloraen i humletarmen .

Det har lenge vœrt kjent hos mennesker at det er sammenheng mellom tarmens bakterieinnhold og immunforsvaret.

Selv små doser av innsektgift endrer  tarmbakterien og det er god grunn til å tro at dette innvirker på immunforsvaret til insektene.

 

Kilde ”: Forskningsmagasinet APPOLON  2/2018

 

 

Advertisements

DSC01334.JPG

"Disse antiperspirantene inneholder en aktiv ingrediens som er vitenskapelig bevist at framskynder hjernens aldring og forårsaker Alzheimers sykdom. Dette stoffet blir ofte gnidd inn i svettekjertlene og tatt opp i kroppen."

 

Når temperaturen stiger i kroppen, begynner tusenvis av svettekjertler å titte fram forberedt på oppgaven deres; å avkjøle kroppen. En gjennomsnittlig person besitter ca. 2,6 millioner svettekjertler – som fungerer som en innebygd termostat. Dette systemet består av ekkrine kjertler og apokkrine kjertler.

 

Det er flest ekkrine kjertler, og de finnes på steder som pannen, hender og føtter. Disse kjertlene er aktivert ved fødselen, og utskiller ikke proteiner eller fettsyrer. Apokkrine kjertler, på den annen side, skiller ut proteiner og fettsyrer. Disse finnes i underlivet og armhulene. Disse blir aktive i puberteten, og ender som regel i hårsekkene.

Tro det eller ei, men det er ikke svetten fra disse kjertlene som avgir lukt. Kroppslukt kommer fra bakterier som lever på huden. Bakteriene forbrenner proteiner og fettsyrer som skilles fra ekkrine kjertler, hvilket resulterer i at det produseres en lukt. Denne lukten kan være påvirket av bakterietypen som lever på huden din, i tillegg til hva slags mat du spiser.

 

Deodoranter fungerer ved å drepe bakterier som lever på huden. De er ofte parfymerte for å gi forbrukere en opplevelse av behagelig duft. Kommersielle deodoranter inneholder ofte hormonforstyrrende kjemiske dufter som absorberes inn i huden og forstyrrer det endokrine systemet. Naturlige deodoranter bruker plantebaserte essensielle oljer som et alternativ til disse kjemikaliene. Mange av disse essensielle oljene gir naturlige deodoranter mer kraft, fordi de har antibakterielle egenskaper som hjelper til med å få unna de bakteriene i svettekjertlene som forårsaker selve stanken.

Antiperspiranter, på den annen side, virker på en helt annen måte. De virker ved å blokkere svettekjertlene, hvilket stopper sekresjonen av proteiner og fettsyrer. Ikke nok med det, men de fleste antiperspiranter er også laget med aluminiumsalter som aluminiumklorid, aluminiumhydroksyklorid eller aluminium zirkoniumforbindelser.

Kronisk eksponering for aluminium og nervegift

En utgivelse fra 2010 av forskere på nervegift fra the Department of Medicine at the University of California, viste hvordan forlenget eksponering for aluminiumsalter forårsaker nervegift. I et dyreforsøk ble aluminium gitt i lave doser for å undersøke framdriften av hjernens aldring. De fant ut at aluminiumsalter kan øke nivåene av aktivering av gliaceller, inflammatoriske cytokiner og amyloid precursor protein (APP) i hjernen. Disse økningene er alle tegn på en framskynding av hjernens aldring. Aluminiumsaltene økte på effektivt vis forekomsten av betennelse i hjernen, noe som også viser seg å være tilstede hos pasienter med Alzheimers sykdom.

Det er et tankekors at aluminiumsalter, som aluminium zirkonium, er markedsført som den aktive ingrediensen i mange kommersielle antiperspiranter. Faktisk utgjør aluminium zirkonium 15 % eller mer i de fleste kommersielle antiperspiranter! Ikke nok med det, men ofte står det en advarsel om at produktet kan føre til “nyreskader”:https://www.altshop.no/blogg/blir-du-daglig-dopet-ned-av-deodoranten-p-grunn-av-denne-nervegiften/

 

AluFree Deodorant

Forhåndsbestilling- forventet innen en uke .

 

Endelig en helt naturlig deodorant uten aluminium! Denne effektive og milde deodoranten holder deg frisk og velstelt i inntil 24 timer, samtidig som den pleier huden med ekstrakter fra Aloe Vera, solsikke og rosmarin. Ny formula med frisk duft og ekstra lang varighet. En virkelig gladnyhet for alle som søker et sunnere alternativ!

INGREDIENSER:
Water,  Aloe Barbadensis Leaf Gel, Usnea Barbata (Lichen) Extract,  Alcohol Denatured, Sodium Bicarbonate, Glycerin, Polysorbate 20, Aroma, Farnesol, Xanthan Gum, Gluconolactone (and) Sodium Benzoate, Kaolin Clay, Heliantus Annuus Seed Oil (and) Rosmarinus Officinalus Leaf Extract, Panthenol.

 

Les “mer”:https://www.altshop.no/1971-alufree-deodorant-for-24-timers-naturlig-trygghet

 

 

 

 

 

 

 

1

DSC00085.JPG

Bryggeriforeningen “beroliger” sine kunder med at de trygt kan drikke lettbrus og avviser teorien om at søtningsstoffet Aspartam er  farlig ..

Sitat”:Aspartam har vært brukt i Europa i mer enn 25 år. Det er et av de tilsetningsstoffene som er grundigst undersøkt og matsikkerheten er bekreftet gjennom mer enn 200 studier. Aspartam ble godkjent i EU i 1981, men siden er det gang på gang undersøkt på nytt, også med tanke på virkningen på diabetikere. Uavhengige forskergrupper, Verdens Helseorganisasjon, EUs ekspert komité for matsikkerhet og mattilsynet i mer renn 130 land har alle konkludert med at aspartam er trygt. Aspartam er om lag 200 ganger søtere enn vanlig sukker.
Det er laget av to aminosyrer og forekommer i vanlige næringsmidler som melk, egg, fisk og kjøtt. Aspartam fordøyes på samme måte som slike matvarer.
Akseptabelt daglig inntak (ADI) er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Aspartam har en verdi for ADI på 40 mg/kg kroppsvekt per dag. Det betyr at en person som veier 60 kg kan drikke fire liter lettbrus som inneholder den maksimale tillatte mengden med aspartam, hver eneste dag gjennom hele livet, før han eller hun kommer over den anbefalte ADI- “verdien”:”:http://drikkeglede.no/kunstige_sotstoffer/

Matportalen skriver dette på sine nettsider “:
Aspartam er et tilsetningsstoff som er regulert i tilsetningsstofforskriften. Norsk regulering er samsvarende med EUs. Tilsetningsstoff skal ikke være helseskadelige i de mengder som er tillatt i et normalt kosthold. De er tillatt med hensikt og kun godkjent i mengder som skal være helsemessig “trygt”:”:http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/hvor_mye_aspartam_kan_man_faa_i_seg_hver_dag_uten_risiko_for_helseskade
Men er nå dette stoffet så ufarlig som ekspertene mener .

Men i E-nummerboken (Orion forlag AS, 2001), finner vi disse opplysningene på side 359–360 om tilsetningsstoffet E-951, Aspartam: «Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja.
. . .Det finnes også informasjon om at Aspartam kan gi hjerneskader hos spedbarn. . . .Det er ifølge beskrivelser påvist at stoffet skader hjernecellene og kan fremkalle hjernesvulster hos forsøksdyr.

Det er dessuten fremmet teorier om at Aspartam kan være en utløsende faktor til epileptiske anfall. . . .Videre er det viktig å legge merke til at de personer som drikker mye light-brus, får i seg ganske store mengder av dette skadelige stoffet. .
. .
Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skadelige virkninger, enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys. Det er ingen mening i at forbrukeren skal, uten egentlig å få vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel og ellers vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff, absolutt ikke kjøpes. Produkter som inneholder Aspartam, må ikke gis til barn! Uthevelser i original).» Dette er konklusjonen til E-nummerboken mht. til E-951, Aspartam, som ellers skilter med det velklingende navnet L-asparti-L-fenylalanin metylester, og bærer den kjemiske formelen C14H18O5N2. Dette stoffet finner man i forskjellige light-brus, sukkerfrie leskedrikker, tyggegummi, syltetøy, halspastiller etc. etc. Se på varedeklarasjonen og styr unna disse produktene hvis du er interessert i å bevare din helse!

Ifølge medisinske eksperter som har forsket på Aspartam er stoffet rett og slett en nervegift (nevrotoksin) som paraderer som søtningsmiddel. Det inneholder 50% av aminosyren fenylalanin.
Dette stoffet er i isolert form en nervegift som går rett til hjernen, der det senker anfalls-terskelen og utarmer det kjemiske stoffet serotonin. Når serotonin-nivået synker, framkalles maniske depresjoner, humørsvingninger, angst, selvmordstendenser, paniske anfall, paranoia, hallusinasjoner etc.
Dette er ikke grepet ut av løse luften; det er dokumentert og beskrevet i tunge medisinske verker som f.eks. Aspartame Disease: An Ignored Epidemic av dr. H.J. Roberts, en diabetes-spesialist.
Ved temperaturer over +30C — godt under kroppstemperaturen på +37C — frigjør Aspartam til blodstrømmen ett molekyl metanol (tresprit) for hvert aspartammolekyl som brytes ned. Denne trespriten oksyderes videre til formaldehyd (formalin), et stoff som brukes til å konservere zoologiske preparater.
Dr. Roberts har erklært bivirkningene av Aspartam som en «global epidemi». Undersøkelsene har påvist at søtningsmidlet kan fremkalle diabetes (sukkersyke), forverrer og simulerer lidelser i øyets netthinne, ødelegger synsnerven (på grunn av den frie metanolen), og stoffet kan sågar framkalle diabetiske krampeanfall og får blodsukkernivået til å komme ut av kontroll.
Det svekker immunforsvaret og forårsaker fosterskader pga. morens inntak av Aspartam. Videre er det dokumentert ved dyreforsøk at Aspartam framkaller svulster i hjernen, livmor, eggstokker, testikler, bukspyttkjertel og skjoldbruskkjertel.

Videre er det påvist at Aspartam framkaller uregelmessig hjerterytme, skader ledningsevnen i hjerte/karsystemet og kan forårsake plutselig død. Aspartam framkaller videre migrener, hukkommelsestap, kramper, blindhet, koma, og det framkaller også symptomer som minner om fibromyalgi, lupus, Alzheimer etc. Det er dokumentert over 92 til dels alvorlige bivirkninger av Aspartam.

Det er påvist at en rekke personer som har fått diagnosen MS, i virkeligheten er ofre for Aspartamforgiftning.

Stoffet kan nemlig framkalle MS-lignende symptomer og epileptiske anfall. Dr. Betty Martini forteller om en amerikansk kvinne som var til undersøkelse ved Mayo-klinikken i USA, der det ble påvist den største MS-skade klinikken hadde støtt på. Pasienten gjorde deretter sine egne undersøkelser, bl.a. ved å besøke linken www.dorway.com. Hun sluttet med Aspartamholdige matprodukter, og etter kort tid spaserte hun ut av rullestolen. Senere undersøkelser viste at «MS»-skadene var ”borte”:

http://www.magasinet-innsyn.no/index.php/artikler/helse/item/75-aspartam-den-sote-gift