barnevernet dreper barn.

 

Eidsberg Frp setter søkelys på kostnadene med en eventuell omsorgsovertakelse av ett barn .

Idag er det slik at før en beslutter å overta omsorgen for ett  eller flere barn. Så skal alle midler proves.

Ett av disse midlene er forsterkede tiltak I hjemmmet.

Det er en vesentlig forskjell på forsterkede tiltak I hjemmet og en eventuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Utgiftene til forsterkede tiltak I hjemmet for ett barn , ligger på rundt 35000 pr. År , men ved en eventuell omsorgsovertakelse er utgiftene for ett barn ca. 350000 .

Eidsberg Frp mener at alt må vœre prøvd før en evetuell omsorgsovertakelse av et eller flere barn.

Først og fremst skal barna ha det bra I hjemmet .

For hvert barn en sllpper omsorgsovertakelse, men bruker forsterkede tiltak I hjemmet , så sparer en ca. 315000.

Det er også ett faktum at I løpet av 5 år har utgiftene til barnevernsteget fra 12millioner til 50 millioner  pr. År for Eidsberg kommune..

Det bør derfor vœre fornuftig å se på andre tiltak enn omsorgsovertakelse bade fra ett økonomisk synspunkt og ikke minst for de berørte parter .

Klipp fra Smaalenene avis 23.04.18

Advertisements

bakside--facebook.jpg

John Hollen (født 16. september 1944 i Molde) er en norsk forfatter som har skrevet både scenedramatikk, fjernsynsdrama, dikt, hørespill, barnebøker, sakprosa og romaner. Han er siden 2004 bosatt i Hafrsfjord i Stavanger.[1]

Han vokste opp i Kristiansund, og flyttet 21 år gammel til Oslo.[1] Han arbeidet i reklamebransjen fra 1965 til 1975, ble deretter frilans forfatter.[1] Han debuterte med barneboka Ruska (Gyldendal, 1976). Hans første roman for voksne var Det spanske eventyret (1988). På 1980- og 1990-tallet var han skribent i Aftenpostens kulturavdeling og medarbeider i NRK P2.

Sammen med komponist Gisle Kverndokk laget han i 1995 en barneopera basert på Roald Dahls Georgs magiske medisin.[2] Han har også skrevet libretto til operaen Eldorado Bacalao (1992) og Blåere enn havet (1997), alle tre var bestillingsverk fra Operaen i Kristiansund. Kjøttbeinmysteriet (1988) er et dukketeaterstykke i crime noirstil, først oppført på Oslo Nye Teater 1988.[3] Enakteren Invitasjonen ble oppført på Det Norske Teatret våren “1989”:https://no.wikipedia.org/wiki/John_Hollen

John Hollen skrev “Formynderterror “ I 2002 .

Ole Sigurd og Kamilla Fagereng fikk i 2002 en datter. De forutså at når de kom hjem med den nyfødte, ville de trenge en god del hjelp i hjemmet. I tillegg til det vanlige strevet som alle med småbarn kjenner godt, har Kamilla nemlig epilepsi, og trengte på grunn av sykdommen og medisineringen mye søvn og ro og kunne ikke stå for husarbeid og barnestell selv.

Istedenfor at de fikk den hjelpen som de har krav på etter pasientrettighetsloven, startet barnevernet hele det vanlige sirkuset med å prøve å tvinge frem en omsorgsovertakelse. Saken er faktisk langt fra enestående.
Mange friske og normale foreldre har opplevet omtrent det samme, men dertil opptrer barnevernet jevnlig verre enn middels nettopp mot syke eller handikappede foreldre (og mot syke og handikappede barn).

Da foreldreparet søker kommunen om å få hjelp hjemme når de kom hjem med den nyfødte, dukker barnevernsarbeiderne Marit Sæter og Lise Eide opp på sykehuset og kommer uten foranledning aggressivt med krigserklæringen: "Dette barnet må nok plasseres i fosterhjem"

I de følgende ukene og månedene går barnevernet frem i kjent stil:
Barnevernet er hele tiden på jakt etter å kunne ta barn og bemektige seg hele familiens liv, ikke etter å yte hjelp til barnets beste

De lyver og fordreier systematisk, blant annet i sine rapporter, både hva familien sier og gjør og hva andre sier og gjør

De nekter å sette inn alminnelige, fornuftige hjelpetiltak i form av hjemmehjelp o.l. og hevder at barnevernet ikke har
ressurser til dette;
Kamillas mor, som ellers arbeider som hjemmehjelper i kommunens hjemmebaserte tjenester, nektes å hjelpe datteren og barnebarnet med noe som helst. Barnevernet nekter altså ikke bare å bruke penger på å ansette Kamillas mor - eller noen annen - som hjelper for Kamilla som lider av epilepsi, og spebarnet som trenger stell, de nekter også diktatorisk mormoren og hele det store familienettverket å hjelpe, selv gratis

Motivet kommer utilsløret frem: et stort, aktivt familienettverk gir barnevernet mindre kontroll og makt - trass i at barnevernet generelt angriper folk som har "for lite" nettverk;

Men barnevernet har penger til å stille opp med døgnvakt på 3 skift folk som ifølge barnevernets plan skal sitte passive i en stol og skrive ned alt familien gjør av uperfekte ting, samt fotfølge dem hvis de går opp i 2. etasje til svigerforeldrene, i et ubegrenset antall uker inntil barnevernet (håper de) finner bevis for at foreldrene er uskikket.
De har også plenty av penger til å sende 2 eller flere personer til møter for å "informere" familien og "diskutere" hjelpetiltak (som de allikevel aldri har planer om å gi/til reise hit og dit og foranstalte endeløst mange meningsløse møter med sykehuspersonale og til å beordre tvangsplassering og innestengning av foreldre og barn på et "mødrehjem" som skal fortsette å "vurdere" dem .

 

Barnevernets observatører, som overvåker familien 24 timer i døgnet for å levere stoff til barnevernets "utredning" av barnets/familiens behov, nektes også å hjelpe familien med noe som helst .
Barnevernet SIER at de skal utrede familien men i realiteten er det overvåking med det formål å finne noe som kan brukes for å få til omsorgsovertakelse .

Det de finner av "galt" er latterlig: sånt som at moren fomler når hun skal knappe en knapp i barnets skjorte , at barnet snur hodet den "gale" veien når faren bader det (s 106), at mormoren har gitt en hånd i husarbeidet .

 

De utsetter stadig barnets foreldre for meningsløst og alvorlig press, som at foreldrene må skynde seg fordi overvåkeren er kommet   og at de ikke får lov å bevege seg i mer enn 1 time per dag utenfor det mødrehjemmet hvor barnevernet (ulovlig, har tvunget foreldrene til å skulle oppholde seg i ukevis , gjennom trusler om omsorgsovertakelse hvis foreldrene ikke adlyder barnevernet uansett hvor urimelig de farer frem .

De kjører barnets mor helt reelt til dødens rand uten å bry seg det minste om skadevirkningene hverken for henne, barnet, barnets far, eller øvrig familie

Det er ingen legitim grunn til at barnevernet i Norge skal få lov å fortsette på denne måten, med krig og fiendtlig mistenksomhet overfor virkelige foreldre og ubegrunnet tiltro til fosterforeldre, som barnevernet øser ut penger til. Per juni 2005 annonseres det etter fosterforeldre som skal ha en lønn på mellom 200 og 300.000 per år, pluss avlastning, pluss pensjon og feriepenger. Avlastningshjem rekrutteres med løfte om 20.000 per måned for å ha et rom stående; i de måneder hvor det faktisk bor barn på rommet, gir det 6.000 ekstra.

 

Barnevernsakene trenger å legges frem for allmennheten akkurat slik John Hollen gjør det. Vi får håpe at flere barnevernsofre vil slutte å la seg true til taushet eller skremme av barnevernet - og gud hjelpe oss også av egen advokat - til å stole ensidig på rettsapparatet.
Isteden må de publisere sakene sine, gjennom bøker og artikler og rapporter. Skrive ned i detalj alt som foregår. Skrive sine egne referater av alle møter og samtaler. Gjøre lydbåndopptak av alle samtaler med barnevernet. Nekte å la den offentlige propaganda fortsette “uimotsagt”:http://www.nkmr.org/sv/recensioner-bokannonser/174-import/898-formynderterror-et-mesterverk-av-forfatteren-john-hollen

Og har noe forandret seg siden denne boken ble skrevet .
Dessverre tar biologiske foreldre og deres barn sine egne liv I kampen mot ett terrorregime, der diverse barneministre og barneombud har lukket øyne og ører for de overgrep som blir gjort.

Jon Alvheim er den eneste politiker som virkelig forsøkte å belyse barnevernet overgrep.

Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget “falske statistikker” som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse*.

Han laget dessuten 10 regler for å unngå kontakt med barnevernet og dermed bli forfulgt og trakassert av dem.
Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt imot deg.

Ta straks kontakt med advokat. Oppsøk psykolog, selv om du er frisk.

Ta ikke imot hjelp- det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
Ta aldri imot tilbud om plass på mødrehjem, dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

Ank alle vedtak.

Ta aldri imot tilbud om beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak, mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

Trenger du hjelp, bruk venner og Slektninger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/

 

baksidebildet-til-fb

Jeg ønsker å rette en stor takk til Professor i språkvitenskap, Marianne Haslev Skånland, som har brukt mange år av sitt liv til å bekjempe terror-regimet innen barnevernet og som nå deler sine erfaringer om sitt arbeide, slik at vi kan fortsette kampen for rettferdighet og bidra til at barn kommer hjem til sine biologiske foreldre.

Hun mener bestemt at 98% av omsorgsovertakelsene er ugrunnede og gale og kunne ha vœrt unngått med skjønn og forstand.

Professor Marianne Haslev Skånland har skrevet en artikkel med tittel
Dr Mengele &co på ferde i norske  :hjem":http://www.mhskanland.net/page2/page40/page40.html
Artikkelen kom ut i 1995 og stod i avisene "Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt ".

Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen.

Samme år ble den internasjonale fosterheimskonferansen avholdt i Bergen med den misvisende tittel “Å bygge bruer”.

Programmet stilte rørende spørsmål om hvordan legitime foreldre kunne utgjøre en ressurs i fosterheimsomsorgen- både for barna, fosterforeldrene og de “profesjonelle hjelperne i barnevernet”.

Dette er vanvittig og fullstendig hårreisende, foreldre skal altså ikke få ha sine egne barn hjemme, men istedet skal de altså degraderes og ydmykes til å være tjenere for sine egne barns plageånder. * Psykopati kaller man slikt*

Foreldre blir frarøvet sin lovfestede ytringsfrihet hvis de på noen måte forsøker å kritisere myndighetene fordi barnevernet og domstolene truer dem hvis de går til media.

I tillegg ruinerer ofrene seg med utgifter til advokathjelp og uavhengige sakkyndige i sin ensomme kamp mot terrorregimet, mens barna blir holdt som gisler på barnehjem og institusjoner

Dette viser det egentlige politiske motivet hos det statlige barnevernet, det har ingenting å gjøre med omsorgssvikt hos foreldre, men tvertimot et konstruert behov for stadig flere jobber og stillinger innenfor det statlige barnevernet, dets sosionomer og psykologer.

Nesten samtidig ble det satt igang “ett såkalt Orion- prosjekt”, som ga barnevernet philatelist til å trenge seg inn i private hjem for å filme foreldre og barn, som barnevernet truet med å fjerne.

Hvis foreldrene motsatte seg dette, ble det regnet som ett sikkert bevis for at foreldrene var uegnet til å oppdra sine egne barn.

Jeg så filmen"Holocaust" og kan ikke fri meg for at sammenligningen med nazister og barnevernsansatte er synonymt.

I konsentrasjonsleirene ble det opprettet flere musikksammenkomster der jødene måtte spille musikk for sine bødler før de ble henrettet i gassovnene, for å gjøre det lettere for nazistene å gjøre deres tunge plikt.

Mange av begrunnelsene finner barnevernet opp selv og er faktisk så latterlige at hadde det ikke vœrt for at dette er blodig alvor, kunne man ledd av dette.

Noen eksempler på omsorgsovertakelse.

Datteren liker ikke fiskeboller, det er ett tegn på incest.

Barnet spiser så fort at det må foreligge incest

. Barnet spiser så langsomt at det må foreligge incest.

Moren hadde en husvert som ble sint fordi kattene tisset på gulvet, dette skjedde riktignok adskillige år før datteren ble født, men ble likevel brukt som et argument for at moren ikke kunne gi datteren et godt miljø.

Moren har cerebral parese og går med stokk, hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og kan heller ikke gå på ski med barnet.

Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver.

Klærne ligger ikke i militær orden i klesskapet.

Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet.

Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke klare å ta seg av mere enn et barn. Barnevernet tar derfor den ene av de nyfødte tvillingene fra moren.

Faren er syk, og moren får ikke arbeide utenfor hjemmet.

De seneste årene har barnevernet senket nivået for begrepet omsorgsovertakelser, slik at det som tidligere var normaltilstander nå med ett er blitt symptomer på at noe er galt.

Jeg har mottatt adskillige mailer fra foreldre som er skremt og truet av ett barnevern som tidligere var ett sted hvor de kunne søke hjelp, men som nå istedet truer med fjerning av barn.

En far fikk melding fra skolen hans sønn gikk på, at grunnet at denne faren tok seg tid til å smøre en god gammeldags matpakke med hjembakt brød og brunost, ble han mistenkeliggjort av rektor på skolen som mente det var omsorgssvikt at sønnen ikke fikk penger til å kjøpe pizza.

En mor skrev videre at barnevernet i hennes kommune, nærmest hadde brutt seg inn i hennes private hjem og truet med at hennes sønn hadde en for god mental kontakt med sin mor.

Ved siden av alt dette bruker barnevernet som argument at har noen selv vœrt barnevernsbarn, er vedkommende dermed ikke egnet til å ta vare på egne barn.

Grunnlovens §102 sier dessuten klart fra “at det ikke er tillatt med husinkvisisjoner unntatt i kriminelle tilfelle”. Til orientering står Norges Grunnlov over alle andre lover og forordninger.

Barnevernet setter både Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene tilside for Lov om barnevern, som i utgangspunktet skulle beskytte familien.

Svært ofte starter en barnevernssak med at mennesker oppsøker stedets sosialkontor for å søke økonomisk bistand i en tid hvor svært mange har en anstrengt økonomi, til tross for regjeringens mangfoldige løfter om å gjøre noe for de fattige, øker forskjellen mellom fattig og rik fra år til år og ifølge Frelsesarmeen her hvor jeg bor, er behovet for assistanse og hjelp fra dem bare i lille Moss, hvor innbyggertallet er ca. 35.000, blitt fordoblet på ett par år.

Utgangen på dette er omsorgsovertakelse, som stort sett skjer blant de laveste på den økonomiske og sosiale rangstigen.

Ved siden av en vanskelig økonomi velger myndighetene også å frata foreldrene barna for så å betale fosterforeldre den nette sum av opp mot kr. 70.000,- pr. mnd .

Dette er på toppen av alt skattefritt og føres på fosterbarna, slik at disse fosterforeldrene som sikkert har en rimelig inntekt fra før får enda mere.

Hva hadde ikke disse pengene betydd for foreldre med en anstrengt økonomi.

Grunnen til at disse fosterforeldrene holdes skjult fra skattelistene er vel sannsynligvis den at det er barnevernere, politifolk, dommere, psykologer og psykiatere som øker sin inntekt på denne måte samtidig som de fastholder sine egne profesjoner innen barnevernet. Dermed går den horrible offentlige barnehandelen i Norge sin skjeve gang
Sitat, Kan vi stole på at barnevernet gjør det beste for "barna":http://www.ba.no/puls/professor-som-pryler/s/1-41-799466

– Nei. De driver med helt irrelevante ting – til og med bevisst løgn – og de gjør klare feilvurderinger. Det er knapt til noe barns beste å bli skilt fra sine nærmeste og hjernevasket ved å høre nedsettende ting om foreldrene sine.

Klipp fra Samfunnsmagasinet.

En familie blant så mange andre i dette landet, fikk ikke fred fra Barnevernet og vurderte alvorlig å forlate Norge, noe de også gjorde. I lang tid hadde Barnevernet spredt løgner og usannheter om familien for å få en grunn til å fjerne barna fra familien. Det later til at Barnevernet kan foreta seg hva som helst for å ødelegge livet til andre mennesker.

Da dette ikke holdt opp, pakket familien sammen det de hadde, tok barna med seg og flyttet til Færøyene, som ligger under Danmark.

Men barnevernet ga seg ikke uten kamp, de skrev ett brev til barnevernet på Færøyene, som var spekket med løgn og de ba barnevernet på Færøyene holde familien under oppsikt.

Men heldigvis ble ikke dette brevet tatt alvorlig og hele familien lever nå godt og lykkelig sammen på Fœrøyene

En ganske så fortvilet barnefar, skrev for en tid tilbake til sfm.no. Han takket oss for å ta opp saker om falske beskyldninger og ren forfølgelse. Det er noe norsk barnevern har drevet med i minst 100 år, og fortsatt helt ustraffet. Norske myndigheter har tydeligvis rett til å lyve om andre mennesker, og beskylde dem for nær sagt alt mulig. (Noe det tidligere Øst-Tyske Statsi også drev på med i stor stil).

Barnefaren skrev også til sfm.no og fortalte at hans familie ikke fikk være i fred for nettopp barnevernet. De vurderte derfor å forlate Norge, dvs om ikke barnevernet stoppet å forfølge dem og plage dem. Det gjorde etaten åpenbart ikke. Familien pakket derfor sammen alt de eide, tok med seg barna og flyttet til det selvstyrte øyriket Færøyene som ligger under Danmark.

Forhold mellom hjelpesøker og hjelper.

Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.

Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe.

Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.

Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat.

Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.

Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet.

I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur.

De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak økonomi.

Det betviles sterkt at barnevernet og politi stormer direktørboliger, presteboliger, eller de velsituerte på beste "vestkant":http://www.barnasrett.no/Artikler/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm