1

logo.akt.gruppe

Jeg referer til artikkelen  som tv2.no  refererer “til”:http://www.tv2.no/2014/11/13/nyheter/gutt-10/oslo/omsorgssvikt/6223090, 
hvor De uttaler Dem om at 100000 barn blir utsatt for omsorgssvikt hvert år .
Jeg ønsker en dokumentasjon på dette , da dette er tall som er ukjent for oss som job ber med rettesikkerhet og rettferdighet  for biologiske foreldre og deres barn .

Er dette andelen av bekymringsmeldinger som kommer inn av potensielle angivere barnevernet  betaler .

Siden 2011 har barnevernt oppfordret alle ansatte i helseforetak, barnehager , skoler , nabolag til å melde fra om bekymringer

.
Sitat”:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascistånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/

 

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med.

. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om det marxistiske sosialistiske system som ble praktisert under Lenin og Stalin og i kommunistiske Sovjet og Øst-Tyskland

Der er ikke ett eneste parti i Norge som stiller spørsmål ved hvordan Staten bryter inn i menneskers familieliv, enten ved hjelp av påtvungne sosiale institusjoner som barnehager eller skoler, eller ved at barn blir tatt fra foreldrene og overlatt til den «extended familie» – storfamilien, den Statlige omsorg.

Dette system var i stor grad ment for det første for at statsoverhodene skulle kunne produsere lydige og trofaste undersåtter, og for det andre at innbyggerne skulle instigeres en slik frykt at de ikke på noe vis skulle si imot Staten og dens beherskere.

Kommunister og fascister er skjønt enige i dette systemets fortreffelighet, av den enkle årsak at begge politiske sider er sosialister. Så i virkeligheten er der bare en side i politikken.
Alle statens beherskere i politikken som har plassert sine never i statens pengesekk for sin livslange forsørgelse er skjønt enige om at slik må dette være, for sin egen del. Politikken er for dem, for deres agenda,  ikke for folk “flest”:http://www.nyhetsspeilet.no/2011/02/angiversamfunnet-big-sister-er-her

/

Jeg fulgte med i Kristoffersaken og jeg og mange med meg har virkelig spurt oss selv om hvorfor ingen grep inn , for ingen kunne vel unngå å se at dette  barnet døde langsomt og smertelig det siste året han levde .

I mitt brev til stasminister Erna Solberg har jeg tatt opp hvorfor ingen reagerte .

DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med.

De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult.

Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.
Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet.

Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer.

Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og i dag, 2. februar 2005, er Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Lærere på skolen skal ha varslet rektor om alle skadene på Christoffer. Men rektor varslet aldri videre til Barnevernet. 
Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke.

Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop.

På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre.

Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig  “selvmord”:http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.UlqdNSRK5z8

I hele denne tiden var barnevernet på hjemmebesøk mellom 1-2 ganger pr,uke  uten å foreta seg annet enn at de sørget for at Kristoffers biologiske far ble nektet samvœr med sin sønn.
Hvilken mor kunne se dette uten å reagere .
Jeg nevner i samme forbindelse den lille gutten som ble drept av sin fosterbror, der også barnevernet var “tilstede”:http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trearingens-foreldre-i-dyp-sorg-2984332.html#.UlqaOSRK5z9


 

For  en tid siden  viste nrk 1 ette interju med 3 søsken som forgjeves hadde søkt hjelp hos barnevern og politi , faktisk i 5 år hade de ringt fortvilt for å ƒa hjelp mot sin voldelige far uten noen reaksjon- 
Men ingen brydde seg denne gangen heller .

Dagen etter var det en debatt på  NRK  der Linda Helleland fra Høyre og Abid Raja fra Venstre satt tilsynelatende sjokkerte og tørket tårer etter innslaget.

Dessverre er ikke dette det eneste tilfellet norsk barnevern gjør seg skyldige i og ingen av de 167 representanter som sitter på stortinget kan si at de ikke har kunnskap om hva som skjer med barn under barnevernets grusomme “omsorg”:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/n%C3%A5r-barnevernet-svikter-/10151851577594826

Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden.

Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer.

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://www.nibr.no/pub109

Har Professoren noen empati med alle barn som blir utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner eller er det kun hets mot biologiske foreldre som er aktuelt .
I min barndom og ungdom var det 2 promille av folket som bodde i Finnmark som hade behov for hjelp fra det offentlige.
Hysteriet vedrørende “omsorgsvikt” begynner å ligne faretruende på Bjugn-saken , der hysteriet bredte seg i hele bygda takket vœre ett barneombud som satte hjulene  igang .

Fram til 1980 ble det utbetalt 1,3 milliarder til ofre ursatt for overgrep under barneevrnets ~”omsorg”:http://www.nrk.no/norge/1_3-milliarder-til-barnevernsbarn-1.7079907

Svein Otto Nilsen sier Trondheim kommune har gjort en god jobb med å betale ut erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Men han er overbevist om at det fortsatt begås overgrep fra barnevernet i byen

- Dessverre skjer det fortsatt overgrep mot barn. Vi må vi skjerpe oss, for overgrepene skjer.

Underlig er det at media svelger rått alle udokumenterte tall som blir servert om dette tema .
Hvorfor er det ingen som reagerer på at saker som kommer inn for fylkesnemda , vinner kommunen i 98 % av sakene .
Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne - og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .

I NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1 

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne - og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .

Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .

Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av  EMK.

I domstolen er det nesten utelukkende barnevern og sakkyndige som blir hørt, foreldrene blir kjent skyldige fra den dagen bekymringsmeldinger kommer inn og avsenderne blir aldri sjekket uansett hvilke motivasjoner som ligger bak .

Biologiske foreldre er kriminalisert gjennom Raundal-utvalget der det gjelder å la staten overta barna.  .
Jeg vokste opp i etterkrigstidens Finnmark der min betsefar ble skutt av nazistene på grunn av angiveri.

Den gangen trodde jeg det skyldes en tilfeldig og vond svakhet , men i løpet av de åerene jeg har jobbet mot barnevernet overgrep , tror jeg at angiveri ligger til nordmenn . 
Burde ikke noen ta lœring av forskning på adskillelse som har vœrt kjent i over 60 år for å forebygge flere tragedier for barn .

Er Turid Kavli troverdig når hun presser små barn til å tilstå overgrep som aldri har funnet  sted.

 

 

Advertisements

aktivistgruppe ost haha

Norge er nå iferd med å ƒå ett utrolig dårlig rykte gjennom Norsk barnevern , som av temmelig mange blir sammenlignet med nazisme .
Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:
Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle. Dette er psykologer og sosionomer, som også får oppdrag fra kommunen for å utrede andre saker før de kommer opp i nemnda. Ifølge Thiis gjør dette at de ikke er uhildet når de skal fungere som meddommere i en  sak.
På blioteket her jeg bor kom jeg over en rapport fra Barne og Familiedepartementet med tittelen “STRATEGI FOR Å BEKJEMPE VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN ( 2014-2015 ) der det faktisk kommer fram at det finnes ingen reell forskning som kan dokumenteres når det gjelder omsorgssvikt og overgrep I familien .
Øyvind Kvello har skrevet boken ”Barn i risiko” der han skisserer nye former for omsorgssvikt .
*Fysisk omsorgssvikt- der barnet ikke får tilstrekkelig med ernœringsriktig mat , påkledning eller hygiene .
*Emosjonell omsorgssvikt – der foreldre ignorerer barnets kontaktsøking, overser barnets signaler og ignorerer barnet.
Paramentifisering – barn trekkes inn i voksenlivet , pass av søsken, husarbeide eller inntektsgivende arbeide .
• Infantilisering – gjøre barnet mer hjelpesløs, overbeskyttelse slik at barnet ikke får delta i aktiviteter uten foreldrene eller ferdes ute  alene.
Det mest idiotiske av disse grunner er at “paramentifisering” skulle vœre omsorgssvikt.
Jeg kjenner til flere utredninger det dette argumentet blir brukt .
Selv var jeg eldst av 4 søsken og jeg syntes det var en glede å avlaste min mor en stakket stund ved å passé mine søsken .
Stortinget har vedtatt lov av 21 mai , nr. 30 1999 om styrking av menneskerettenes stilling I norsk rett.
Gjennom denne loven er bl.a Menneskerettskonvensjonen (EMK)og Barnekonvensjonen gjort til norsk rett,
Barnekonvensjonens artikkel 9 lyder ”:
”Partene skal sikre at barn ikke skal skilles fra sine foreldre mot deres vilje , unntatt når kompetente myndigheter , som er underlagt rettslig prøving , i samsvar med gjeldende lover og sakbehandlingsregler, beslutter at slik adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste .

urettferdighetens gudinne.
De rettslige utgangspunkter.
• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .
Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..
Her skal altsa nyutdeannede barnevernsarbeidere bruke en spådomskule for å synse seg fram” til at en gang I fremtiden kan det oppstå omsorgssvikt, ett begrep som utvides hele tiden .
Gerd Benneche (“Barnevernet i Norge”) påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.
De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.
Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.
Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.
Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på noen få hundre  sider.

Radio Norge meldte  på en nyhetssending om ett foreldrepar i en østlandsby som hadde blitt anklaget for vold mot sine barn , der anklagen ble frafalt.
Det som skjedde var at barna fikk se filmen Sinna mann og de begynte å tenke på at kanskje var det dette som hadde skjedd likevel og saken ble anket

.
En av dommerne var fantasifull nok til å stille spørsmål om filmen kunne hatt en viss innvirkning på barnas utsagn om vold .
Små barn har en livlig fantasi og klarer ikke alltid å skjelne mellom virkelighet og fantasi og etter min mening burde dommeravhør av barn bli  totalforbudt.
Filmen “Sinna Mann” er utrolig diskriminerende mot alle fredre og burde ikke vises til små barn som ikke klarer å se forskjell på fantasi og “virkelighet”: https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8
Det mest tragisk er at ingen I Frp fører arven fra Jon Alvheim videre, en politiker som var til for folket .
John Alvheim var en meget avholdt diakon og politiker, og var selv vitne til at barnevernet stjal barn fra det sykehus han var ansatt ved. Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget "falske statistikker" som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse..
Allerede i 1995 la John Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11 punkter.
Stortinget ber regjeringen:
* Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
* Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
* Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
* Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
* Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
* Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker.
* Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
* Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende "arbeide":http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/