1991 ble det holdt et NATO-seminar ved universitetet i Arizona, USA over emnet «sammenhengende og nyere fenomener innenfor det bio-molekylære system». En av foredragsholderne var forskeren Harlan E. Girard. Opplysningene han kom med, var meget urovekkende. Det går fram at det amerikanske etterretningsorgan CIA har til disposisjon elektromagnetisk teknologi som både kan gripe inn i privatlivets fred og fjerntorturere og programmere mennesker uten at de selv er klar over det. Det dreier seg om elektromagnetisk stråling i gigahertzområdet (ekstremt høye frekvenser, der mikrobølgeovner, mobiltelefoner og WiFi opererer) og dens virkninger på menneskets sentralnervesystem.

Domestically, the new communications equipment is being used to torture and murder persons who match profiles imagined to be able to screen a given population for terrorists, to torture and murder citizens who belong to organizations which promote peace and development in Central America, to torture and murder citizens who belong to organizations opposed to the deployment and use of nuclear weapons, and to create a race of slaves called Automatons or what is popularly called the Manchurian Candidate.

http://www.hartford-hwp.com/archives/27a/117.html

Girard opplyste at det amerikanske CIA allerede på den tiden — i det skjulte, selvsagt — benyttet gigahertz-teknologi som ble pulsert ved ekstremt lave frekvenser mot deres egne landsmenn. Et utplukk av befolkningen ble brukt som forsøkskaniner til slike djevelske eksperimenter uten at de selv var klar over det. Rapporten fra 1991 var kort og godt en beskrivelse av teknologien som på den tid var knyttet til det hjemlige, politiske agenda til USAs tidligere president George H.W. Bush, mannen bak Gulf-krigen mot Irak i 1991. Siden den tid er programmet blitt utvidet til å innbefatte tusenvis av amerikanske borgere som faktisk blir fjerntorturert daglig i sine egne hjem som uvitende ofre for amerikanske overvåkningsforsøk.

I sitt NATO-foredrag påpekte Girard at hele opplegget var «satanisk i sine moralske og etiske implikasjoner». Det som er skremmende, er at NATO-rapporten hele tiden har falt på døve ører i Den amerikanske kongress, som stilltiende tillater at landets borgere blir forsøkskaniner for den slags eksperimenter og utsatt for disse overgrepene i sine egne hjem.

Girard nevner også en annen rapport som ble utgitt i 1976, med tittelen «De biologiske virkninger av elektromagnetisk stråling». Det var samme år som George H.W. Bush ble direktør for CIA. Den nye direktøren var ikke sen med å godkjenne strålingsforsøk på tilfeldige personer uten deres vitende. Men på grunn av motstand fra Kongressen ble slike forsøk på den tiden foretatt utenfor USAs grenser. Eksempelvis ble det gjort eksperimenter i Edmonton, Canada, der hjernen til en person ble utsatt for pulsert mikrobølgestråling analogt med lydbølger 2–3 timer hver dag. Virkningen ble at denne person utviklet hørsels-hallusinasjoner. De fleste har ingen som helst formening om hvor langt overvåkningsteknologien er kommet i dag. Det er blitt forsket intenst på dette området, og overvåkningsutstyr er i dag så sofistikert og miniatyrisert at ingen visuell inspeksjon kan oppdage det. Det er også utrolig følsomt, og kan bl.a oppfange lyder på stor avstand. Vi må aldeles ikke undervurdere dagens overvåkningsutstyr. Det er langt mer sofistikert enn vi aner.

Veldokumenterte forskningsresultater antyder at mellom 25–75% av menneskene viser en psyko-fysiologisk følsomhet for elektromagnetiske strålingsfelter i det ekstremt lave frekvensbåndet (ELF), der hjerneaktiviteten pågår. Det er også påvist at det er en naturlig forekommende elektromagnetisk svingning i jordens ionosfære som kalles Schumann-resonansen etter den tyske fysiker W.O. Schumann. Denne er av meget lav frekvens og pulserer mellom jordskorpen og ionosfæren. Pulseringen foregår i det samme frekvensområdet som menneskets hjernebølger. Schumann-resonansen er blitt påvist direkte ved måleutstyr, og merkelig nok er svingningene identiske med hjernebølgene slik de vises på et encefalogram. Den kan bl.a. påvirke menneskets sinnsstemning og psykisk stress. Det er forsket intenst på dette området, og den såkalte HAARP-teknologien gjør bruk av dette prinsippet.

https://pulze.dk/schumanns-resonans-jordens-puls.html/

Det er utført jordnære eksperimenter med ELF-bølger på intetanende mennesker, og det er antydet at en ELF-sender i lommeformat med en senderstyrke på 100 milliwatt faktisk kan endre sinnstemningen til et menneske ganske radikalt, og at større geografiske områder kan bli manipulert på denne måten med slike bølger.

I 1992 ble det utgitt en rapport, «Microwave Harassment and Mind-Control Experimentation», som tok for seg klager fra en rekke personer som hevdet at de var blitt trakassert med elektronisk overvåkning og mind-kontroll, og at de var blitt eksperimentert med. De fleste stammet fra USA, men også fra Canada og Australia, og rapporten mener at lignende eksperimenter også finner sted i Europa og Russland. Det blir antydet at hensikten med disse eksperimentene er å utvikle et system der borgerne kan bli konstant overvåket og oppsporet ved et sofistikert, satellittbasert kybernetisk system. Listen over personer som kommer med slike klager er etter hvert blitt ganske lang, og det er påfallende at disse personer, som ikke kjenner hverandre, beskriver trakasseringen i likelydende termer. Dessuten er det all mulig grunn til å tro at det er langt flere personer involvert enn disse listene gir skinn av. De fleste ofre er ikke klar over at de blir eksperimentert med; de har ingen kunnskaper om dagens overvåkningsteknikk, de aner ikke at det pågår slik eksperimentering, derfor klager de heller ikke.

Men de som forstår at de er utsatt for slikt, og som klager over at de hører stemmer inne i hodet og at de blir påført ubehag fra målrettet, elektromagnetisk stråling, og som går offentlig ut med det, blir stigmatisert som schizofrene, selvbedratte psykopater som heller burde sperres inne på en mental institusjon. Og det er det faktisk mange som blir.

Målrettet stråling er den farligste form for elektronisk trakassering, og er også den enkleste å benytte. Det finnes en rekke innretninger som brukes til slike formål. Det er mulig å lamme eller faktisk drepe et menneske på avstand med slik teknologi. Ellers vil ofret ofte få blemmer på huden, indre skader og blødninger, svulster, kreft, røde flekker på huden, katarrer, byller og andre symptomer. Ofret kan befinne seg opptil flere hundre meter fra strålevåpnet, om man skal gi det et slikt navn. Ellers kan slike våpen ødelegge elektronisk utstyr og datamaskiner.

En annen form for elektronisk trakassering kan få ofret til å tro at det er i ferd med å miste sin forstand. Disse symptomene kan fremkalles via mikrobølger som blir modulert med lyd, video (bilder/film) eller andre signaler. Ofret som blir utsatt for slik trakassering kan høre stemmer i hodet, se tilfeldige bilder og skikkelser og oppleve andre audiovisuelle fenomener. Innretninger som fremkaller slike symptomer kan med letthet installeres i ofrets hjem og fjernstyres.

Pulserte magnetfelter er også i bruk for denne type trakassering. Nevronene i hjernen/sentralnervesystemet er nemlig meget følsomme for magnetfelter. Innretninger av dette slaget som med letthet kan installeres i ofrets hjem og fjernstyres, kan bl.a. fremkalle hodepiner, kvalme og andre symptomer.

Offentligheten er blitt forledet til å tro at Sovjetunionen i sin tid var kommet mye lenger i denne forskningen enn USA. Sannheten er at CIA og Det amerikanske forsvarsdepartement har drevet utstrakt forskning på det samme området siden 1950-årene, da «Prosjekt Pandora» ble lansert. WRAIR (Walter Reed Army Institute of Research), som tok del i denne forskningen etter «Pandora», oppdaget at de kunne fremkalle lydfornemmelser i hjernen ved å pulsere mikrobølger i samsvar med et tale-audiogram. Når disse pulserte mikrobølgene ble sendt mot forsøksobjektet, hørte ofret talelyder inne i hjernen som ikke var knyttet til selve tankeprosessen. Dette kan benyttes til å drive et menneske til galskap, eller til å «programmere» og hjernevaske vedkommende til å utføre bestemte handlinger med negativt fortegn, f.eks. mord.

Det blir hevdet — kan hende med rette — at Norge er en eksperimentnasjon for USA/CIA. Det høres vanvittig og rent paranoid ut, men vi skal være klar over at denne verden er gal; det skjer vanvittige ting både innenfor og utenfor kulissene.

Det amerikanske etterretningsorganet har et bredt støttenettverk og en rekke lakeinasjoner verden over — Norge ikke unntatt. Ifølge rapporten fra 1992, «Microwave Harassment and Mind-Control Experimentation», blir det antydet at lignende eksperimenter også finner sted i Europa. Norge har eksempelvis to HAARP-sendere (Tromsø og Svalbard) som angivelig brukes til ionosfærisk forskning, men som også har potensiale til å fremkalle ELF-bølger til helt andre formål.

HVORFOR?

Hvorfor har forskerne utviklet utstyr til overvåkning av borgerne? Hvorfor har forskerne utviklet utstyr til fjerntrakassering og kontroll av borgerne? Hvorfor driver forskerne slike eksperimenter på borgerne? — og de innrømmer selv at det pågår slike ekperimenter. Spørsmålet er: Hvorfor? Hva er hensikten? Forskerne som arbeider med slikt er sponset av styresmaktene, og hvorfor sponser styresmaktene slik forskning? Og det er ikke fritidsbeskjeftigelse uten mål og mening det her er snakk om. Hvorfor er det utviklet slikt utstyr, og hvorfor forskes det intenst på dette området?

For at teknologien og utstyret skal brukes i praksis, naturligvis. Det skal brukes under den kommende globale politistat som tar sikte på en drastisk reduksjon av jordens befolkning og en absolutt kontroll av de gjenlevende.

http://magasinet-innsyn.no/index.php/artikler/diverse/item/98-psykoterror

 

Advertisements

urettferdighetens gudinne.

På vegne av alle gjeldsslaver inkludert meg selv vil jeg be Justisministeren  se på lov om salg av gjeld og fordringer , som tillater inkassobyråer å kjøpe opp gjeld fra mennesker som har betalingsvansker .

I mitt tilfelle hadde jeg ett handlekort i GE MONEY BANK i forbundelse med kjøp av en datamaskin. Denne banken ble kjøpt opp av Santander og jeg skrev en søknad om en rimelig avbetaling av restgjelden, hvor avslaget kom i form av en oppsigelse og kravet ble sendt til Namsmannen , som trakk meg kr. 1000.-pr.mnd  i 24 måneder , som er den tillatte avtaletiden.

Restgjelden var kr. 28996 og etter 2 år gjenstod det 4996.-og i min naivitet trodde jeg at jeg snart var ferdig med nedbatlingen.

Mens beløpet fremdeles ble trukket , kom ett krav fra ett innkassoselskap , som påførte meg renter og omkostninger på godt og vel 20000 , slik at jeg står på stedet hvil og er tilbake der jeg startet.

Avdragene fortsetter og jeg er stygt redd for at om 18 måneder vil ett nytt selskap kjøpe opp min gjeld, slik at både Santander og diverse selskap tjener grovt .

Denne ordning er meget urettferdig ved siden av å motta krenkende brev som  -.vI PASSER PÅ DEG OG VIL OVERVÅKE DEG ØKONOMISK I LANGE TIDER .

bakside--facebook.jpg

John Hollen (født 16. september 1944 i Molde) er en norsk forfatter som har skrevet både scenedramatikk, fjernsynsdrama, dikt, hørespill, barnebøker, sakprosa og romaner. Han er siden 2004 bosatt i Hafrsfjord i Stavanger.[1]

Han vokste opp i Kristiansund, og flyttet 21 år gammel til Oslo.[1] Han arbeidet i reklamebransjen fra 1965 til 1975, ble deretter frilans forfatter.[1] Han debuterte med barneboka Ruska (Gyldendal, 1976). Hans første roman for voksne var Det spanske eventyret (1988). På 1980- og 1990-tallet var han skribent i Aftenpostens kulturavdeling og medarbeider i NRK P2.

Sammen med komponist Gisle Kverndokk laget han i 1995 en barneopera basert på Roald Dahls Georgs magiske medisin.[2] Han har også skrevet libretto til operaen Eldorado Bacalao (1992) og Blåere enn havet (1997), alle tre var bestillingsverk fra Operaen i Kristiansund. Kjøttbeinmysteriet (1988) er et dukketeaterstykke i crime noirstil, først oppført på Oslo Nye Teater 1988.[3] Enakteren Invitasjonen ble oppført på Det Norske Teatret våren “1989”:https://no.wikipedia.org/wiki/John_Hollen

John Hollen skrev “Formynderterror “ I 2002 .

Ole Sigurd og Kamilla Fagereng fikk i 2002 en datter. De forutså at når de kom hjem med den nyfødte, ville de trenge en god del hjelp i hjemmet. I tillegg til det vanlige strevet som alle med småbarn kjenner godt, har Kamilla nemlig epilepsi, og trengte på grunn av sykdommen og medisineringen mye søvn og ro og kunne ikke stå for husarbeid og barnestell selv.

Istedenfor at de fikk den hjelpen som de har krav på etter pasientrettighetsloven, startet barnevernet hele det vanlige sirkuset med å prøve å tvinge frem en omsorgsovertakelse. Saken er faktisk langt fra enestående.
Mange friske og normale foreldre har opplevet omtrent det samme, men dertil opptrer barnevernet jevnlig verre enn middels nettopp mot syke eller handikappede foreldre (og mot syke og handikappede barn).

Da foreldreparet søker kommunen om å få hjelp hjemme når de kom hjem med den nyfødte, dukker barnevernsarbeiderne Marit Sæter og Lise Eide opp på sykehuset og kommer uten foranledning aggressivt med krigserklæringen: "Dette barnet må nok plasseres i fosterhjem"

I de følgende ukene og månedene går barnevernet frem i kjent stil:
Barnevernet er hele tiden på jakt etter å kunne ta barn og bemektige seg hele familiens liv, ikke etter å yte hjelp til barnets beste

De lyver og fordreier systematisk, blant annet i sine rapporter, både hva familien sier og gjør og hva andre sier og gjør

De nekter å sette inn alminnelige, fornuftige hjelpetiltak i form av hjemmehjelp o.l. og hevder at barnevernet ikke har
ressurser til dette;
Kamillas mor, som ellers arbeider som hjemmehjelper i kommunens hjemmebaserte tjenester, nektes å hjelpe datteren og barnebarnet med noe som helst. Barnevernet nekter altså ikke bare å bruke penger på å ansette Kamillas mor - eller noen annen - som hjelper for Kamilla som lider av epilepsi, og spebarnet som trenger stell, de nekter også diktatorisk mormoren og hele det store familienettverket å hjelpe, selv gratis

Motivet kommer utilsløret frem: et stort, aktivt familienettverk gir barnevernet mindre kontroll og makt - trass i at barnevernet generelt angriper folk som har "for lite" nettverk;

Men barnevernet har penger til å stille opp med døgnvakt på 3 skift folk som ifølge barnevernets plan skal sitte passive i en stol og skrive ned alt familien gjør av uperfekte ting, samt fotfølge dem hvis de går opp i 2. etasje til svigerforeldrene, i et ubegrenset antall uker inntil barnevernet (håper de) finner bevis for at foreldrene er uskikket.
De har også plenty av penger til å sende 2 eller flere personer til møter for å "informere" familien og "diskutere" hjelpetiltak (som de allikevel aldri har planer om å gi/til reise hit og dit og foranstalte endeløst mange meningsløse møter med sykehuspersonale og til å beordre tvangsplassering og innestengning av foreldre og barn på et "mødrehjem" som skal fortsette å "vurdere" dem .

 

Barnevernets observatører, som overvåker familien 24 timer i døgnet for å levere stoff til barnevernets "utredning" av barnets/familiens behov, nektes også å hjelpe familien med noe som helst .
Barnevernet SIER at de skal utrede familien men i realiteten er det overvåking med det formål å finne noe som kan brukes for å få til omsorgsovertakelse .

Det de finner av "galt" er latterlig: sånt som at moren fomler når hun skal knappe en knapp i barnets skjorte , at barnet snur hodet den "gale" veien når faren bader det (s 106), at mormoren har gitt en hånd i husarbeidet .

 

De utsetter stadig barnets foreldre for meningsløst og alvorlig press, som at foreldrene må skynde seg fordi overvåkeren er kommet   og at de ikke får lov å bevege seg i mer enn 1 time per dag utenfor det mødrehjemmet hvor barnevernet (ulovlig, har tvunget foreldrene til å skulle oppholde seg i ukevis , gjennom trusler om omsorgsovertakelse hvis foreldrene ikke adlyder barnevernet uansett hvor urimelig de farer frem .

De kjører barnets mor helt reelt til dødens rand uten å bry seg det minste om skadevirkningene hverken for henne, barnet, barnets far, eller øvrig familie

Det er ingen legitim grunn til at barnevernet i Norge skal få lov å fortsette på denne måten, med krig og fiendtlig mistenksomhet overfor virkelige foreldre og ubegrunnet tiltro til fosterforeldre, som barnevernet øser ut penger til. Per juni 2005 annonseres det etter fosterforeldre som skal ha en lønn på mellom 200 og 300.000 per år, pluss avlastning, pluss pensjon og feriepenger. Avlastningshjem rekrutteres med løfte om 20.000 per måned for å ha et rom stående; i de måneder hvor det faktisk bor barn på rommet, gir det 6.000 ekstra.

 

Barnevernsakene trenger å legges frem for allmennheten akkurat slik John Hollen gjør det. Vi får håpe at flere barnevernsofre vil slutte å la seg true til taushet eller skremme av barnevernet - og gud hjelpe oss også av egen advokat - til å stole ensidig på rettsapparatet.
Isteden må de publisere sakene sine, gjennom bøker og artikler og rapporter. Skrive ned i detalj alt som foregår. Skrive sine egne referater av alle møter og samtaler. Gjøre lydbåndopptak av alle samtaler med barnevernet. Nekte å la den offentlige propaganda fortsette “uimotsagt”:http://www.nkmr.org/sv/recensioner-bokannonser/174-import/898-formynderterror-et-mesterverk-av-forfatteren-john-hollen

Og har noe forandret seg siden denne boken ble skrevet .
Dessverre tar biologiske foreldre og deres barn sine egne liv I kampen mot ett terrorregime, der diverse barneministre og barneombud har lukket øyne og ører for de overgrep som blir gjort.

Jon Alvheim er den eneste politiker som virkelig forsøkte å belyse barnevernet overgrep.

Han var av den oppfatning at barnevernet overhodet ikke fulgte lovens målsetting om hjelp og støtte i hjemmet og at alt de var ute etter var makt og omsorgsovertakelse og at de laget “falske statistikker” som viste at barna var flyttet med foreldrenes godkjennelse*.

Han laget dessuten 10 regler for å unngå kontakt med barnevernet og dermed bli forfulgt og trakassert av dem.
Hold kjeft – alt du sier vil bli brukt imot deg.

Ta straks kontakt med advokat. Oppsøk psykolog, selv om du er frisk.

Ta ikke imot hjelp- det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
Ta aldri imot tilbud om plass på mødrehjem, dette er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkingssentral.

Krev skriftlig begrunnelse for alle vedtak som angår deg.

Ank alle vedtak.

Ta aldri imot tilbud om beredskapshjem – du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet snakker om hjelpetiltak, mener de omsorgsovertakelse eller overvåking.

Trenger du hjelp, bruk venner og Slektninger”:http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/11/politiker-diakon-og-motstander-av-barnevernet/