bakside--facebook

 

KrF vil styrke familiene, ikke styre dem. Vårt mål er at norske barn skal vokse opp i trygge og stabile familier med stor valgfrihet til å forme sin egen hverdag slik de selv ønsker.

Et familievennlig samfunn som setter barna først

Når vi spør foreldre hva som er deres største utfordring, sier de: - Å få nok tid sammen som familie.

Vi kan ikke dele ut tid gjennom politiske vedtak, men vi kan legge til rette for at det ikke skal koste alt for mye å prioritere familietid, særlig mens barna er små. Vi vil også sette ned et tidsklemmeutvalg, som skal utrede nye, konkrete tiltak for foreldre i tidsklemma. Dette må Norge bli bedre på!

https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/familie/

Medaljen på baksiden viser noe helt annet .

Sitat.

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte som er tatt på fødeavdelingen og mødrehjem av barnevernet.  Fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et fosterhjem med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land har kalt det menneskehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 forsvant alt om småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Man finner allikevel informasjon småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken skulle motivere til flere adopsjoner i barnevernet. Adopterte barn klarer seg marginalt bedre enn fosterbarn viser forskningen. Begge deler gjør det svært mye dårligere enn barn i biologisk familie. Også barn i såkalte risikofamilier gjør det bedre enn adopterte og fosterbarn. Det nevnes ikke i forskningen i Norge.

Småbarnsbanken er intet mindre enn et sted hvor små barn omsettes. Par som først har meldt seg som fosterforeldre hos barnevernet, og som på sikt ønsker å adoptere, ble gruppert i kommunale småbarnsbanker i regi av barnevernstjenesten i kommunene. Adoptivforeldre starter som fosterhjem med lønn og frikjøpt fra arbeid, med 3 måneders oppsigelse på barnet. I prinsippet blir det adopsjon hvor foreldrene kan ta barnet med hjem-på-prøve med full lønn. Dersom barne ikke passer inn i livet deres kan de returnere barnet med 3 mnd varsel. Når paret har funnet et barn de vil ha iverksetter barnevernet søksmål for å ta foreldreansvaret fra biologisk mor. Og deretter sak om tvangsadopsjon.

https://www.irenehov.no/2018/01/smabarnsbanken/?fbclid=IwAR29LDHPs-6-3sRgzF3Z4vi1_zQKr855ZYr2REILqilnQuo3ilRjPSzVGL4

Advokat Venil Thiis har en fartstid som advokat for barnevernsofre og uttaler følgende:

Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis.

De rettslige utgangspunkter.

• 4-12 , første ledd , litra d er en nyskaping.Omsorgsovertakelse kan finne sted hvis det er ”overveiende sannsynlig” at barnets helse eller ut vikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna .

Det som er nytt i bestemmelsen er at omsorgsovertakelse kan finne sted selv om en omsorgssvikt ikke kan påvises,..

De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til summen for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.

Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.

Kun 6 % av sakene startet med problemer barn 

http://gallerigrabolsodegarden.com/category/barnevern/page/2/

De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene .

En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre.

Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige “tapserfaringer”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som mer og mindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare.

At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd.

De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det “vekk”: http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm

 

 

Annonser

orderudsokken 1.jpg

 

Rune og jeg hørte på nyhetene om Orderudsaken , som skjedde natt til 22 mai 1999, da Anne Orderud Paust og hennes foreldre så brutalt ble drept .

Ifølge kilder ble 4 mennesker dømt for drapet .

Sitat”:]

Fire personer ble dømt i saken, Per Orderud, bror og sønn av de drepte, hans daværende kone Veronica, hennes søster Kristin Kirkemo, og sistnevntes tidligere kjæreste Lars Grønnerød. Det bemerkelsesverdige er at ingen av dem ble dømt for drapene, men allikevel ble idømt ubetinget fengselsstraff for drap, eller medvirkning til drap. Vi står med en av moderne tids mest kjente drapssaker, uten kjent gjerningsperson. Aktoratet klarte ikke bevise at noen av de fire tiltalte hadde drept noen, så da dømte de dem én for alle, alle for ”en”:http://www.jostemikk.com/orderud-saken/

 

Vi mente begge at dette måtte bero på en feil ettersom Anne Orderud Paust hadde blitt utsatt for drapsforsøk tidligere .

Det underlige var at ingen satte dette i forbindelse med attentatforsøkene mot Anne og hennes ektemann Per Paust.

 

Siatt’;

  1. juli ble det funnet dynamitt under Anne Orderud Pausts bil mens den sto parkert utenfor Forsvarsdepartementet i Oslo.

Mindre enn én måned senere, natten til 12. august, ble det gjort et forsøk på å tenne på oppgangen til ekteparets leilighet på Skillebekk i Oslo.

Ekteparet Paust flyttet til New York senere samme sommer, der Per Paust skulle vikariere som generalkonsul. De kom tilbake til Norge og leiligheten på Skillebekk i januar i år. 6. mai døde Per Paust, etter kort tids ”sykdom”:https://www.vg.no/nyheter/innenriks/trippeldrapet-paa-orderud-gaard/to-uoppklarte-attentater-mot-ekteparet-paust/a/2206458/

 

Det var snakk om en sokk funnet på ett galt sted og dette fikk Rune til å lage en illustrasjon ut av denne saken , en sokk hvor de 4 mistenkte falt ut  "av":http://galleri-grablsdegarden.business.site/

 

 

 

urettferdighetens-gudinne

For en tid tilbake var jeg idiotisk nok til å takke ja til en delbetaling til 3 forskjellige firmaer hvor delbetalingen til å begynne med var kr. 95,- pr.mnd .

Etterhvert ble beløpet høyrere og ved 2 anledninger betalte jeg inn hele summen.

 

Etter en tid satte jeg meg ne dog gikk gjennom alle kvitteringene og fant ut at jeg hadde innbetalt godt og vel kr. 2000 .- til Klarna og min gjeld var I utgangspunktet kr. 539,-

Jeg tok kontakt med de som skulle ha betalingen , bl. A Ark bokhandel som ikke har mottatt en eneste krone.

 

Etter å ha sendt utallige meailer til Klarna hvor jeg ba om innsyn I mine innbetalinger , mottok jeg kun nye fakturaer med beskjed om å betale snarest.

 Fink 2.jpeg

Jeg sendte da en klage til Finansklagenemda , hvor jeg mottok ett skriv om at Klarna/Conecto hadde brutt loven og at informasjon skulle sendes innen  3 uker

 

Jeg har bedt om å få en dokumentasjon på hva mine penger har gått til . noe jeg ikke har mottatt av noen.

Etter flere uker mottar jeg ett brev fra Finansklagenemda at klagen ikke forte frem fordi jeg har vœrt for sen med betalingen og at jeg har betalt “mindre” enn jeg skulle .

 

Tidligere saker I Inkassoklagenemda .

Sak 202 2015.

Klager gis medhold og Conecto AS må i tilegg dekke nemndas omkostninger med kr 5000,- da de ikke har svart på nemndas henvendelser.

 

Sak 195 2015 .

 

Conecto AS må dekke nemndas omkostninger med kr 5000,- da de ikke har svart på nemndas henvendelser. Klagen avvises fordi den faller utenfor nemndas område. Dette betyr nødvendigvis ikke at klager kan være utsatt for urett behandling men saken kan ikke behandles i inkassoklagenemnda.

 

Sak 258 2015 .

Conecto tilbakebetalte til slutt kr 13000,- i inkassoomkostninger på eget initiativ rett før saken ble behandlet i inkassoklagenemnda. Samtidig besluttet inkassoklagenemnda at Conecto skulle dekke klagers advokatomkostninger med kr 15000,-.

Dette er kanskje den groveste saken etter vårt skjønn som noen gang har blitt behandlet i inkassoklagenemnda. Skyldner sine henvendelser og innsigelser ble ignorert, sakens saldo ikke korrigert og tvangssalg av skyldners eiendom ble begjært. Videre var saken ikke korrekt varslet og ble ført som 2 saker (noe som førte til unødvendige ekstra omkostninger) som burde vært samlet til en sak. Heldigvis ble skyldner reddet av sin dyktige advokat, den samme advokaten som heldigvis i ettertid fikk belyst saken i inkassoklagenemnda slik at forholdene kom frem i dagens lys. Rett og slett en skammelig sak som jeg tviler Sparebank 1 gruppen vil være seg bekjent av, eller?

Det er svært sjeldent inkassoklagenemnda ilegger inkassoselskapet å dekke saksomkostninger slik de har gjort i disse 3 sakene. I utgangspunktet tar inkassoklagenemnda kun stilling til inkassosalærets rettmessighet. Når de gjør dette i hele 3 saker er det tydelig at nemnda vil markere seg i forhold til den nonchalante holdningen Conecto her har utvist “her”:http://www.inkassoguiden.no/artikler/166-hva-gjor-finanstilsynet-na

Dagen etter at jeg mottok den endelige avgjørelsen mottok jeg en telefon fra en ansatt I Conecto som uttalte at hvis jeg innbetalte kr. 1500 med en gang , kunne saken vœre ute av verden . han forslo igså å redusere beløpet .

Jeg takket nei.

Jeg har dokumentasjon på alle beløp jeg har innbetalt og gir meg ikke før jeg har mottatt dokumentasjon på hva mine penger har gått til.

Så dermed må jeg kun legge tilo at Finansklagenemda er ikke for mennesker som ønsker rettferdighet , men kun for å støtte kriminelle innkassobytåer , som tjener seg rike på folk som sliter med å ƒå endene til å møtes.