1

dsc01130

følge myndighetene er det kun 35 % av det konnvensjonelle jorbruksarealet i Norge som behandles med plantevernmidler.
På åkerlandet hvor kornet dyrkes , blir 95 % sprøyet med gift, hovedsaklig med pesicider mot ugress og sopp.
Det totale frilandsforbruket av disse midler var 318 tonn , som er en økning på ca/. 13 % .

I 2005 produserte norsk landbruk 1.45 millioner tonn korn , andre råvarer og matmel , mens importen lå på ca.627000 tonn.
7 år senere er den norske produksjonen sunket til en milion tonn samtidig som importen er økt til1.2 millioner tonn.
Med andre ord så har selvforsyningen sunket fra 70% i 2005 til 46% i 2012 .

Fra 1991 har kornarealene i Norge blitt redusert med 763000 dekar .
Flere ugressarter har blitt resistente , mengden av produsert korn er redusert med en trefjedel . mens bruken av plantegift er fordoblet.

 

nei-til-round-up

Undersøkelser fra Bioforsk viser at konvensjonelle kornavlinger har stagnert fra midten av 1980 -tallet .

Forklaringen ligger i dårlig jordkultur , hardpakking av jorden og nedgang i organisk materiale .

En rapport fra “Korn og krise” fra Agro Analyse viser at om 10 år vil vi vœre i den situasjon at vi må importere 2/3 av det vi bruker til korn .og dyrefor .

Mer en 90 % av all norsk korn brukes ril dyrefor .

Ser man til matkorn og mel til mennesker isolert , er selvbergingsprosenten nede i 20 %.

Matkornet importerei vi hovedsaklig fra Kazakhistan, , Tyskland og Baltikum.
Importen består for det meste av hvete .

Den globake etterspørselen etter korn er sterkt økende som et resultat fra ett økende kjøttkonsum internasjonalt .

Verdensmarkedet for kort er svœrt ustabilt , samridig som verdens samlende kornlager ikke dekker forbruket i mere enn etpar måneder.

Hittil har de økende råvareprisene hovedsaklig rammet den delen av befolkningen , som er fattig og underernœrt .
Under den globale matkrisen i verden 2008 , ble basismatvarene 50 % dyrere, og det fikk dramatiske følger for de mange millioner av mennesker , som allerede bruker 80 % av sine inntekter på mat .

For første gang i hisrorien nådde antallet hungrende i verden en miliiard.

Lederen for Fellleskjøpet synes det er beklagelig at nordmenn tar tilgangen på mat for gitt .
Ved siden av dette har man elementer som driver med matsvindel.
Den svenske journalisten Mats -Erik Nilsson skriver i sin bok “Den hemmelige kokken” ( 2007) at matsvindel ikke er noe nytt fenomen .

Da Mats-Eric Nilsson begynte å lese etikettene på matvarene, ble han skremt. Maten kunne inneholde 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Det fikk ham til å lete etter det virkelige innholdet i maten vi spiser. Bak betegnelsen vanillin fant han ikke vanilje, men et aromastoff laget av råttent tømmer. Grønnfargen i pistasjeisen var laget av spinat. Og den ferskpressede appelsinjuicen var i virkeligheten lagret i opptil ett år. For den virkelige kokken sysler ikke lenger med ekte råvarer på et kjøkken. Han har hvit frakk og jobber på et “labatorium”:http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3198145

Den britiske brødforfalskeren George Wood ble i 1819 dømt for å ha urent mel i posen, han hadde blandet fyllstoffet “alun”i brøddeigen .

Alun eller alum/kaliumaluminiumsulfat som det også kalles, brukes blant annet til farging av klær, garving av skinn og i vannrensemidler. Det kan også finnes i små mengder i trolldeig. Alun kan virke irriterende til etsende på slimhinner, avhengig av “konsentrasjonen”:https://helsenorge.no/Giftinformasjon/Produkter-og-kjemikalier/alun

Han fikk en sviende bot og klarte neppe å gjenreise tilliten som baker.

Kilde “:
Sannheten på “bordet”:https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Debatt-samfunn/Sannheten-paa-bordet/I9788202421885

Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig. Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din nærbutikk.

Niels Christian Geelmeyden.

 

Annonser

1

nei-til-round-up

 

HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI:

«Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden.

 

Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere.

Niels Christian Geelmuyden,
Forfatter og skribent
Under mitt arbeid med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske "befolkning":https://www.youtube.com/watch?v=b7Eo7AewiUc

Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser:
1. Mattilsynet vet at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk ifølge Havforskningsinstituttet utsettes for «dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd».

Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte i februar at «det ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Det Mattilsynet ikke forteller er at lite eller ingenting gjøres for at dyrene og indirekte forbrukerne skal utsettes for mindre plager.

2. Mattilsynet vet at norsk oppdrettslaks tillates å inneholde 15 ganger så mye dioksin og PCB som kylling.

Are Sletta i Mattilsynet har bekreftet offentlig at det ikke spiller noen rolle om man får i seg giftstoffene fra kjøtt, fisk eller melk. Det Mattilsynet ikke forteller er at oppdrettslaks uten denne framforhandlede norske særtillatelsen ville blitt forbudt som menneskeføde i hele Europa allerede ved årtusenskiftet.
3. Mattilsynet vet at det ikke ville vært behov for å gi norske kyllinger antibiotika i fôret hver dag hvis tettheten hadde vært mindre enn ti kyllinger per kvadratmeter. Samtidig vet Mattilsynet at antibiotikaresistente bakterier blir påvist i et sterkt økende antall norske kyllinger, noe Veterinærinstituttet har fastslått at utgjør en trussel mot folkehelsen.

Det Mattilsynet ikke forteller er at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter. Like lite som tilsynet forteller at forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré, dermed vil øke ytterligere.

dyr-mot-gm-o
4. Mattilsynet vet at nesten alt konvensjonelt dyrket korn i Norge inneholder muggsoppgift. Tilsynet vet at muggsoppgift kan påføre svin så vel som mennesker magesmerter, betennelser, redusert immunforsvar, organsvikt og kreft. Det Mattilsynet ikke forteller er at økologisk dyrket korn inneholder vesentlig mindre muggsoppgift.
5. Mattilsynet vet som følge av egne stikkprøver i 2012 at 55,1 prosent av konvensjonelt produserte frukter, bær, grønnsaker og animalske produkter i Norge inneholder rester av sprøytegift.

En økning på fem prosent fra året før. Det Mattilsynet velger å fortelle publikum er at over 98 prosent av prøvene «overholdt de fastsatte grenseverdiene».

 

dsc00977

Okologisk dyrkede poteter .

 

Det Mattilsynet ikke forteller er at man samme år testet 88 økologiske produkter, hvorav 87 viste seg å være uten spor av gift. Like lite som tilsynet gjør noe vesen av at det har testet økologiske norske landbruksprodukter i 25 år uten å finne spor av giftstoffer.

Isteden velger Mattilsynet å framstille økologisk landbruk som en «ung driftsform» hvor det hittil «er utført lite forskning og utprøvninger».
6. Mattilsynet har som sitt mantra at korn, frukt- og grønnsaker i Norge ligger «trygt innenfor grenseverdiene» med hensyn til sprøytemiddelrester og andre giftstoffer. Det Mattilsynet ikke forteller er at grenseverdiene til stadighet mangedobles.

For verdens mest utbredte sprøytegift, Roundup, har Mattilsynet nylig vedtatt å 100-doble de tillatte mengdene. For fem andre giftstoffer ble det gjennom EU i februar lagt opp til mer enn 100-dobling.

fareboikott-energidrikk
7. Mattilsynet har gjennom flere tiår godkjent sprøytemiddelet Roundup på basis av tester utført etter oppdrag fra produsenten Monsanto ved tre amerikanske laboratorier på 1970- og 80-tallet. Det Mattilsynet ikke forteller er at to av laboratoriene etter frigivelsen av testprotokollene nylig er blitt stengt og ledelsen idømt bøter og fengselsstraff som følge av vitenskapelig uredelighet. Vi får heller ikke vite at også datagrunnlaget ved det tredje laboratoriet mistenkes for å ha blitt manipulert.
8. Mattilsynet må antas å vite at norsk oppdrettslaks ifølge spesialetterforsker Vivian Miksch Fredenborg i Økokrim har vist seg å inneholde hele 23 av de 25 persistente organiske miljøgiftene som måles.

Det Mattilsynet ikke forteller er at nordmenn, særlig barn og ufødte, er spesielt utsatt for skadevirkninger ettersom vi spiser mer oppdrettslaks enn noen andre folkeslag.
9. Mattilsynet rapporterer jevnlig om grenseoverskridende giftfunn i importerte næringsmidler, men presiserer som oftest at funnene ikke representerer «akutt helsefare».

Det Mattilsynet ikke forteller er at sprøytemidler fra landbruket blir anslått av forskere å forårsake 10 000 krefttilfeller hvert år bare i Frankrike.
10. Mattilsynet vet at sprøytemiddelet endosulfan ble forbudt i Norge og hele Europa for 17 år siden med den begrunnelse at stoffet er svært giftig for fisk, samtidig som det har kreftframkallende og reproduksjonshemmende effekter. Det Mattilsynet ikke forteller er at norske myndigheter i tre år har kjempet for å tidoble grenseverdien fra 1996 i fôret til oppdrettslaks.

En kamp som i sommer ble kronet med seier i EU, til hoderystende protest fra flere medlemsland. Forklaringen består i at endosulfan fortsatt er tillatt å bruke i de søramerikanske landene hvor norske oppdrettere velger å kjøpe giftsprøytet vegetabilsk laksefôr.
11. Mattilsynet vet at bruk av genmodifisert fôr er omstridt og formelt aldri har foregått i Norge. Det Mattilsynet ikke forteller er at genmodifisert fôr i henhold til dokumenter og uttalelser er blitt anvendt i det norske markedet siden før 2006.
12. Mattilsynet vet at medisinbruken i oppdrettsnæringen har vært eksplosiv de seinere åra som følge av tiltakende sykdomsproblemer. Tilsynet må antas å vite at bruken av enkelte preparater er mer enn 60-doblet siden 2008. Det Mattilsynet ikke forteller er at Kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen løy åpenlyst da hun i en radiodebatt på NRK 7. februar i år uttalte at «man bruker null antibiotika i lakseoppdrett». Antibiotikabruken gjennomgikk i virkeligheten en tredobling fra 544 kilo i 2011 til 1591 kilo i 2012.
Dette utvalget av eksempler belyser at Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere. Av den grunn ville det nesten vært bedre om tilsynets 1300 ansatte sykmeldte seg, slik stadig større deler av den norske befolkning ser seg nødt “til”:http://www.dagbladet.no/2013/10/15/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/debatt/29786360/

Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig.
Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din "nœrbutikk":https://bokelskere.no/bok/sannheten-paa-bordet-det-du-ikke-faar-vite-om-maten-din/389844/

NILS CHRISTIAN GIELMEYDEN