urettferdighetens-gudinne

Stadig flere nordmenn opplever å bli utsatt for overgrep fra det offentlige.
Offentlige etater som skal hjelpe og rettleie den vanlige mann og kvinne og påse at de får den hjelp og veiledning de trenger , som offentlige kontorer plikter å gi , svikter.
( Vi ma huske at det offentlige byråkrati er en offentlig tjenesteytende nœring.)
Hva gjør vi da ?
Det er ett voksende problem at folk ikke har økonomi til å ansette en advokat for å fremme saken sin for retten.
Man blir ofte fortalt at går du til sak mot staten, kan du risikere å tape og betale skyhøye advokatsalœr.
Vinner du ,anker staten saken eller drenerer det hele ut selv om de er dømt.
I den senere har det vœrt forkusert på varsling , etter den såkalte “Monika-saken “ i Bergen.

Siden statlige organer er en tjenesteytende nœring , skal varsling fra vanlige folk taes med samme alvor som intern varsling i etatene
og skal avvikbehandles etter internforskriftene .
Ser man på statens rolle i sakene , har etater fra kommune, fylkesmann , skatteetaten, alle departement, NAV osv egne jurister og advokater , som er fast lønnet av staten.
Derfor har jeg studert loven og vurdert den opp med den praksis, som idag praktiseres , på bakgrunn har jeg satt sammen ett brev “Oversikt”, som er satt sammen i punkter hvilke roller advokatene og juristene har i det offentlige system og hvem som kan vœre prossessfullmektig for det enkelte menneske i medhold av Ttisteloven § 3-3 i rettsaker.
Staten er selvprosederende og bruker egne advokater, som er fastlønnet .
Derfor har ikke Staten lidd økonomisk tap som love krever, for å ha rett til å kreve saksomkostninger.
I tillegg må Staten underlegge seg tvisteloven §3-4 , første ledd.
For å si det litt populœrt , ingen prossessfullmakt, ingen representasjon.

ADVOKATROLLEN, REGJERINGSADVOKATEN OG HUSJURISTEN.
For å forstå problemstillingen, som er reist i mine innsigelser , må en samtidig forstå forskjellen mellom en advokat og en fast ansatt jurist , enten vedkommende er ansatt i staten , kommunen eller i det private arbeidsliv .

ADVOKATEN.

En advokat arbeider under eget navn og stiller sikkerhet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet . Advokaten er ansvarlig for sin virksomhet og sine handlinger.
Oppdragsgiveren ( den som söker rättslig bistand ) står fritt till å velige vilken advokat vedkommande ønsker ( det såkalte frie advokatvalg) .
Advokaten har på sin side rett til å velge sine klienter ( det såkalte frie klientvalg) , og han /hun står under gitte forutsetninger fritt til å frasi seg ett oppdrag.
Advokatens virksomhet reguleres i stor grad av Domstolloven og advokatforskriften.

REGJERNINGSADVOKATEN .

Regjeringsadvokaten - som i mange år har hatt ett sterkt ønske om å bli fremstilt og oppfattet som ett advokatfirma , står på sin side ikke fritt , men er derimot forpliktet , til å føre rettssaker kun for det offentlige , jf, Instruksen for Regjeringsadvokaten §2 , første ledd . Regjeringsadvokatens virksomhet bygger altså på en instruks , som vedkommende må bøye seg lydig etter , hvilket åpenbart kolliderer med prinsippet med advokatens uavhengighet .

Som en forlengelse av det ovennevnte er Regjeringsadvokaten forpliktet til å bistå embetmenn m.v som måtte bli saksøkt eller saksøker på statens vegne , jf Instruksen §3, fjerde ledd .
Regjeringsadvokaten kan pålegges å opptre som statens agent for EMD , Strasbourg , jf Instruksen § 2 , annet ledd .
Justisdepartementet kan nekte Regjeringsadvokaten å arbeide med gitte saker eller gitte institusjoner , jf, samme § , tredje ledd .
Ansettelse av advokater ved Regjeringsadvokatens kontor blir ikke gjort av Regjeringsadvokaten , men av Statsministeren , jf Instruksen §7 .
Regjeringsadvokaten er forpliktet til å ta seg av sœrlige viktige saker , jf. Instruksen § 8 .
Advokater ved Regjeringsadvokaten er ansatt med fast lønn og betaler ikke forsikring til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet .

Kort sagt er Regjeringsadvokaten ikke annet enn en fast ansatt jurist/juridisk lovgiver .
Imotsetning til den vanlige advokat , er “advokater” ansatt ved Regjeringsadvokatembetet hverken frie eller uavhengige .
Tverimot er de underlagt en offentlig instruks , hvor oppdragsgiver i realiteten er regjeringdsvokatens atbeidsgiver ( regjeringen ) eller underliggende departement .
Man kan følgelig slå fast at Regjeringsadvokaten er en fast ansatt jurist i for statsadministrasjonen .
Det blir åpenbart feil og en tanke absurd når regjeringsadvokaten omtaler sin arbeidsgiver / oppdragsgiver som “klient” og seg selv som advokat .

Ser vi hen til advokatforskriften , vil store deler av forskriften ikke gjelde for regjeringsadvokaten , se bl.a forskriftens kap 12 , pkt 1.2 9 Advokatens oppgave ) pkt. 2.1 ( advokatens uavhengighet ) , pkt. 2.3 ( fortrolighet ), pkr.3.1 ( aksept og avslutning av oppdrag ). ,pkt.3.2 ( Interessekonflikter . pkt.3.5 (klientmidletr) .pkt.3.6 ( ansvarsforsikring ) .
I lys av dette blir det uproblematisk å slå fast at regjeringsadvokatens birksomhet best må kunne sammenlignes med husjuristens arbeide og mandat .

HUSJURISTEN.

Det arbeidet en husjurist i det store ig hele arbeider for selskapet han er anatt i , er ikke advokatvirksomhet , men derimot juridisk virksomhet knyttet til selskapets drift.

Advokatvirksomhet er derimot den virksomhet , som utføres av en selvstendig praktiserende advokat i ett gitt oppdrag hvis opprinnelse i korthet bygger på 2 sentrale kriterier som jeg allerede har vœrt inne på “: 1. Advokaten har blitt kontaktet av en person eller juridisk enhet som ønsker hans engasjement ( det frie advokatvalg ) og 2. Advokaten har på fritt grunnlag akseptert klienten og oppdraget ( det frie klientvalg) .
]
Virksomhet innenfor denne rammen er advokatvirksomhet i sin reneste form .
Husjuristens virksomhet , i likhet med regjeringsadvokatens virksomhet, , har hverken sitt utspring hverken fra det frie advokatvalg eller det frie klientvalg og faller følgelig utenfor begrepet “; advokatvirksomhet .

prossessfullmakten.

En part som ønsker å la seg representere ved en advokat , eller ved en hvilken som helst annen person , som lovlig kan opptre som partens vegne , skal utstyre vedkommende med prossessfullmakt , jf, tvisteloven §3-4 .
Prossessfullmakten som er ett sikkert kjennetegn på at parten har overlatt representasjonen til en annen -omfatter alle rettergangsskritt relatert til fremme av saken , også det å frafalle saken , eller godta morpartens påstand , og det er i kraft av denne fullamkt at prossessfullmektigen representerer fullmaktsgiveren for retten .

Regjeringsadvokaten er ett organisasjonsledd under den offentlige forvaltning , og er folgelig og som nevnt overnfor -intet advokatfirma , hvilket er viktig å erkjenne, for å forstå problematikken som her reises .

At regjeringsadvokaten er ett statlig organisasjonsledd , er i samsvar med Instruksen §3 , hvor det er bestemt av Regjerinsadvokaten ikke har lov å drive saksøkervirksomhet for egen regning .

Instruksen § 3 lyder enkelt og greitt slik “:
“Regjeringsadvokaten skal ikke drive sakførervirksomhet for egen regning .
Videre er det ett fakrum at Regjeringsadvokaten ikke er tilgjengelig for det rettsøkende publikum , instittusjonen kan ikke velge sine klienter , og - ikke minst - så står ikke regjeringsadvokaten fritt til å trekke seg fra ett oppdrag slik en advokat kan gjøre , jf, tvisteloven § 3-6, annet ledd . Tvertimot . Dette er også meget sentralt i diskusjonen om hva regjeringsadvokaten er for noe , hvilket mandat og hvilken komperanse institusjonen har.

Som det fremgår av Instruksen §11 og forursetningsvis av § 2 , skal regjeringsadvokaten kommunisere med fagdepartementet , også i saker hvor embetsmann/ tjenestemann er saksøkt eller er saksoker . Opplysninger skal altså meddeles videre -i strid med advokatforskriften som i pkt 2.3.1, førtse ledd , første pkg , forbyr videre formidling av slik informasjomn .

Eksempelvis er juridisk rådgiving under advokatvirksomhet underlagt andre ansvarsreglet enn juridisk rådgiving gitt i forbindelse av drift av ett selskap hvor juristen er ansatt eller på andre måter engassjert
Denne selvstendighet kan også beskrives som uavhengighet til sakens parter og oppdraget og er kommet til utttrykk i advokatforskriften pkt. 2.1.1 .
Hverken husjuristen eller regjeringsavdokaten er uavhengige i forhold til deres oppdragsgiver/ foresatte .
Påstanden om eksistensen av en slik uavhengighet vil fremstå som fullstendig avsurd..

Det følger av det ovennevnte at regjeringsadvokaten hverken i henvœrende sak eller noen annen sak har vœrt , er eller kan bli utstyrt med prossessfullmakt.
Det er faktisk en umulighet , hvilket bekrefter at regjeringsadvokaten fører saker for offentlige organer gjennom instruks som aktiveres etter anmodning .
Som en konsekvens av denne instruksen har regjeringsadvokaten åpenbart ikke anledning til å tre tilbake fra oppdraget, hvilken i sin tur eliminerer påstanden at regjeringsadvokatten opptrer under en prossessfullmakt .
Med andre ord kan regjeringsadvokaten ikke opptre som prossessfullmektig .

Den omtalte instruks kan i prinsippet sammenlignes med med en hvilken som helst arbeidsinstruks hvor man risikerer å bli irettesatt eller avskjediget , dersom instruksen ikke følges
.Regjeringsadvokaten er således underlagt instruksjonsmyndighet, hvilket i sin tur vil ha den konsekvensat så lenge regjeringsadvokaten hevder å opptre som advokat og prossessfullmektig for staten , vil representasjonen vœre i strid med advokatpåskriften kapitel 12 “regler for god advokatskikk” , se spesielt pkt.1.2, annet , tredje og femte ledd, pkt.1.2, annet pkt og videre pkr 2.1.1, 2.1.12, 2.1.3, 2.2, ,2.3.1, 3.1.2, annet pkt , samr pkt3.1.6, 3.2.1 og pkt 3.3

Regjeringsadvokaten fører altså ikke en prossess for staten etter en prossessfullmekt , men derimot etter instruks , hvilket betyr at vedkommende er bundet på hender og føtter .
Regjeringsadvokatens virksomhet strider med andre ord imot de mest grunnleggende prinsipper en advokat bygger sin virksomhet på , herunder prinsippet om advokaters uavhengigget .

Jeg finner det her nødvendig å gjengi advokatforeningens innledende kommertarer til dette prinsipp “:
Som nevnr ovenfor under kommentarene RGA , punkr1.2 er det en forutsetning at advokaten skal kunne utføre sine oppgaver at han er uavhengig og ikke er bundet av andre hensyn enn hensynet til sin klient.

Advokatens uavhengighet er ett grunnleggende prinsipp i ethvert rettssamfunn og er da også det prinsipp som nevnet forst blandt de grunnleggende prinsipper i RGA, punkt 2

Dersom vi for argumentets skyld antar at regjeringsadvokaten skulle finne på å tre tilbake fra ett oppdrag , hvor man følgelig ber klienten ( eksempelvis regjeringen ) om å finne seg en annen advokat , vil vedkommende regjeringsadvokat umiddelbart bli sparket fra sin stilling , dette som en følge av overtredelse( manglende etterlevelse) av offentlig pålagt instruks .

Vi har nå brakt klarhet i forskjellen mellom en advokat og en fast ansatt jutist , at den som måtte ønske å representer en part i en rettsprossess må vœre utstyrt med en prossessfullmakt , samt at regjeringsadvokaten ikke kan drive advokatvirksomhet .
Spørsmålet vi nå skal bevege oss inn i , hvorvidt en part kan la seg representere ved en person som ikke kan arbeide under eller i medhold av en prossessfullmakt, slik tilfellet er med regjeringsadvokaten.

ER REGJERINGSADVOKATEN ÅÍ BETRAKTE SOM PROSSESSFULLMEKTIG ?

Når regjeringsadvokaten blir konfrontert med påstanden om om at man ikke har anledning/kompetanse til å opptre som prossessfullektig under rettergang, viser regjeringsadvokaten forsåvidt til riktig hjemmel , ( tviteloven §3.3) , for hvem som kan opptre som prossessfullmektig , men bortsett fra en blottet forutsetning , gis det ingen nœrmere redegjørelsefor hvorvidt regjeringsadvokaten skal vœre omfattet av denne bestemmelsen, og i såfall hvilken del av bestemmelsen som gir regjeringsadvokaten hjemmel til å handle som prossessfullmektig for staten.

I medhold av tvisteloven §3.3 kan følgende personer opptre som prossessfullmektig “

:1. Advokater.
2. Autiorisert advokatfullmektig ansatt i samme virksomhet som nr. 1
3. Partens nœrmetse ansatte i nœringsvirksomhet knyttet til tvisten ,
4. Annen skikket person som enten ikke driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet , eller - som i motsatt fall - oppfyller vilkårene i dl § 218 og
5. utenlandsk advokat .

Merk her at som en forutsetning for å kunne opptre som prosessfullmektig - uavhengig av hvilket alternativ som legges til grunn - er at vedkommende er gitt prossessfullmakt i tråd med tvisteloven § 3-4 , første ledd .
For å si det litt populœrt”; Uten prossessfullmakt, ingen representasjon , og som jeg allerede har slått fast ovenfor så har regjeringsadvokaten aldri vœrt i besittelse av en prossessfullmakt i noen sak , og da sier det seg selv at refjeringsadvokaten heller ikke - på lovlig vis - noen gang har opptrådt som prossessfullemktig i noen rettsal .

I brev av 2 mai 2011 uttalte regjeringsadvokaten følgende til Sivilombudsmnnen i sak om dokumentinnsyn i hervœrende sakskompleks .
Regjeringsadvokaten driver ikke formell forvaltningsvirksomhet, men advokatvirksomhet på linje med andre advokater “

Regjeringsadvokaten har dermed selv slått fast , en gang for alle hvordan man ser på sin egen virksomhet .
Som jeg straks skal komme tilbake til , beskriver denne anførselen ( gitt til Sivilombudsmannen ) en virksomhet som strider med instruksen i §3 og er dermed er virksomheten ulovlig .

I regjeringsadvokatens argumentasjon ( i korrespondanse med meg og sivilombudsmanneni 2011) sammenligner man seg selv med ansatte advokater , både interne- og organisasjonsadvokater .
Det er ingen uenighet i at jurister kan la seg ansette i selskaper/organisasjoner og gjennom sitt ansettelsesfiorhold utføre juridiske oppdrag for sin arbeidsgiver , men å kunne opptre som prossessfullmektiger og for sin arbeidsgiver - i retten -må vilkårene i ett av alternativene , som er listet opp i tvisteloven § 3-3 VŒRE OPPFYLT , samt at det må eksistere ett reellt fullmaktsforhold og en reell prossessfullmakt som ikke er underlagt noen restriksjoner / begrensinger mht. tilbakekall/fratreden.
Slik jeg forstår det , hjemler regjeringsadvokaten sin repersentasjon for det offentlige i tvisteloven§3*3 , nr, 3 .
Tvisteloven § 3-3, nr. 1 og 4 er utelukket .

Tvisteloven tar utgngspunkt i at parten selv kan prosedere sin sak .
Alternativt kan vedkommende engasjere en ekstern prossessfullmektig, eller eksempelvis la en av sine nœrmetse ansatte prosedere saken , men da for sistnevntes del - under en forutsetning ar representanten i det alminnelige handler på vegne av parten på det feltet saken gjelder,jf. Rt1996-1379
Ett prossessoppdrag vil ikke i seg selv tilfredsstille lovens krav , jf samme avgjørelse . Det samme må gjelde en instruks fra arbeidsgiver .
I og med at regjringsadvokaten bare i de sjeldneste tilfelle - om i det hele tatt oppfyller dette kravet , kan man slå fast at regjeringsadvokaten i utgangspunktetikke kan opptre som prossessfullemktig for offentlige parter .

“At det ikke eksisterer ( og med nødvendighet ikke kan eksistere) noen prossessfullmakt mellom regjeringsadvokaten og den offentlige “anmoder” er i seg selv tilstrekkelig for å kunne slå fast at det ikke eksisterer ett lovformelig prossessfullmektigforhold mellom regjeringsadvokaten og de to involverte departement i hervœrende sakskompleks.

Man er følgelig henvist til å slutte at at regjeringsadvokaten er å anse som partsrepresentanti retten, med de begrensinger som da gjelder, jf, tvisteloven §2-3 , første ledd i.f. og at staten følgelig er selvprosederende i de saker hvor regjeringsadvokaten opptrer “

Konklusjonen er dermed at regjeringsadvokaten ikke kan opptre som prossessfullmektig for noen domstol.

REGJERINGSADVOKATENS OMKOSTNINGSKRAV SVIKTER PÅ TO GRUNNLAG.
Dersom vi for argumentets skyld forutsetter at tvisteloven likevel gir regjeringsadvokaten hjemmel til å opptre som prossessfullmektig  for det offentlige , vil regjeringsadvokaten likevel av minst av to grunner - ikke kunne ta seg betalt for dette arbeide på det grunnlag som hevdes , og jeg går tilbake til problemstillingen nevnt under pkt. 2.1 ovenfor , nemlig at staten er selvprosederendeog har uansett ikke hatt noe økonomisk tap .
Ad 1 “: Staten er selvprosederende .

Regjeringsadvokaten har ikke pådratt seg utgifter i forbindelse med det aktuelle saksanlegget . Med andre ord har ikke staten hatt noe økonomisk tap .
Økonomisk tap er som kjent ett ubetinget  erstatningsrettslig vilkår ,
Regjeringsadvokaten har altså ikke påtatt seg tap knyttet til de to spesifikke saker og har heller ikke presentert honorarkrav til oppdragsgiver/klient , dvs de to departement .
Departementene har på sin side ikke betalt regjeringsadvokaten for disse ikke-eksisterende honorarkravene.
En slik utbetaling ville uansett vœre istrid med instruksen §3 som forhindrer regjeringsadvokaten å drive advokatfirma for egen regning .

Regjeringsadvokatens utgifter ( kontorleie, lønninger .m.m er forøvrig utredet på forhånd av den som finansierer kontoeret (SMK) og ett omkostningskrav i en konkret sak kan dermed uansett ikke forsvares .
Det foreligger ikke noe påviselig økonomisk tap .

Eksempelvis er det likegyldig om en av kontorets advokater sitter på kontoret eller går i retten for å representere sin eneste oppdragsgiver Staten .
Advokaten får sin lønn fra staten uansett, og staten på sin side har en fiksert lønnsforpliktelseoverfor den ansatte juristen, helt uavhengig om juristen er i retten eller sitter på kontoret og gjør annet forefallende arbeide .
Følgelig har ikke staten pådratt seg sœrskilte kosrtnader til lønn e.l ved den gitte sak og kan ikke påberope seg noe økonomisk tap.

Altså at regjeringsadvokaten til daglig arbeider for parten -eksempelvis for justisdepartementet , eller landbruks- og matdepartementet- på det feltet saken gjelder .
Og om en slik fullmakt hadde eksistert, hadde ikke regjeringsadvokaten hatt myndighet til å tre tilbake fra fullmaktsforholdet uten samtidig å måtte krenke instruks for regjeringsadvojken § 2,

Jeg minner forøvrig om at motivene i tvisteloven om tilkjennelse av omkostninger ikke er at den vinnende part skal tjene penger på rettsprossessen , men at vedkommende ikke skal tape penger .Endelig mener jeg at SI ikke har vurdert ( prøvet) dene innsigelsen .

Tvertimot har SI bare forutsatt at regjeringsadvokaten representerer staten ( som advokat/prossessfullmektig) og at denne ordning skal kunne reises ut av instruks for regjeringsadvokaten .
Denne instruks pålegger som kjent regjeringsadvokaten å bistå ved behov , men den gir ikke regjeringsadvokaen er rett til å opptre som prossessfullmektig.

Tvertimot står den som ett absolutt hinder for en slik representasjon.
Bestemmelsen om hvem som kan opptre som prossessfullmektig , finner man som nevnt ovenfor i tvisteloven §3-3, og altså ikke i den nevnte instruks.

At domstolene har akseptert denne praksis skyldes ikke at den er lovlig, men at ingen har protestert mot den , samt at dommerne i beste fall -tror at det skal vœre slik . Noe lovgrunnlag for regjeringsadvokens salœrkrav eksisterer ikke .

Staten er altså selvprosederende når den lar seg “representere “ ved regjeringsadvokaten. At staten v/ Justisdepartementet og v/Landbruks og matdepartementet har vœrt selvprosederende har som konsekvens  at disse departement og deres medhjelpere ikke har krav på mere enn “rimelig godtgjøring”, jf tvisteloven §20-5 , første ledd, siste pkt.
I og med at de offentlige tjenestemenn , som er ansatt hos regjeringsadvokaten og i departementene er fast lønnet av staten , vil ethvert forsøk på å kreve seg tilkjent omkostninger , også rimelig godtgjøring ,bli å betrakte som forsøk på bedrageri .
Ad 2-Staten har ikke hatt noe økonomisk tap.

En forutsetning for å kunne kreve omkostninger erstattet , er at det finnes ett gyldig grunnlag . Det må eksempelvis kunne påvises /dokumenteres at det er ett reelt økonomisk tap. Det sier seg selv at uten ett dokumentert økonomisk tap , finnes det intet grunnlag for å bygge ett ersttaningskrav på .
A ramse opp arbeidestimer - slik regjeringsadvokaten har gjort - dokumenterer ikke økonomisk tap .

Der forlanges det sikker /uomtvistelig dokumentasjonpå at de to departement har betalt honrarer /salœr til regjeringsadvokaten , og som vi nå vet kan det ikke eksistere slike økomomiske oppgjør mellom departementene og regjeringsadvokaten av minst to grunner “:

1. Regjeringsadvokaten har ikke lov til å drive advokat forretning for egen regning og har følgelig ikke lov til å skrive ut timer til sin arbeidsgiver ( som jo betaler kontorets ansatte fast lønn uansett og 2”: departenmentene/klientene har ikke hatt utgifter i forbindelse med regjeringsadvokatens engasjement.

Regjeringsadvokaten hat også hevdet at man gjennom domstolpraksis er gitt tilltaelse til å ta markedspris . Uttalelsen taler for seg hvor galt det er fatt. Det korrekte er at det overhodet ikke er tillatt å ta seg betalt., jf, instruksen §3 .Noe annet ville vœre i strid med instruksen .

Regjeringsadvokaten driver ikke for egen regning. og dets jurister er fast ansatte med fast lønn. Regjeringsadvokaten har ikke hjemmel til å ta betalt for sitt arbeid, enn mindre å kreve “markedspris” av den som har gått til sak mot det offentlige .
Det offentlige organ som har bedt om og fått regjeringsadvokatenes bistand i retten, betaler ikke for bistanden , og statsministerens kontor-som finasierer regjeringsadvokaten - kan på sin side ikke framlegge dokumentasjon på at man har hatt utgifter med administrasjon/ driften av regjeringsadvokaten utover det årlig budsjetterte . Det finnes intet tap ved utførelsen av regjeringsadvokatens arbeide .
Like fullt hevdes det at man har lov til å ta markedspris.

At denne praksis , som ikke kan betraktes som noe annet enn bedrageri , har kunne fortsette , skyldes åpenbart domstolens velsignelse, hvilket i sin tur skapes mistillit til rettsvesenet og det offentlige forvaltning av midler .  Denne spesialavtalen som foreligger mellom regjeringsadvokaetn og domstolene gir selvsagt ikke den nevnte praksis det minste legimitet,

For ytterligere å underbygge at staten er selvprosederende i saker hvor regjeringsadvoakten fører sak på statens vegne , kan vi se til statens innkrevingssentral ( SI) .

SI forfølger statens krav , men er ikke å anse  som prosessfullemktig i saker for retten , dette selv om SIs direktor utteder prossessfullmakt til egne juridiske konsulenter som går i retten . Dette var også situasjonen før SI - loven trådte i kraft .

Merk her at rettspraksis i realiteten har fastslått at en slik prossessfullmakt ikke er å anse som engasjement av prossessfullmektig, men derimot som delegering av partsrettigheter . Prossesuelt er staten å anse som selvprosedernde jf. HR-2002-00201.

Litt forenklet sagt er regjeringsadvokatens oppgave å forfølge statens rettslige interersseer ,mens SI s opgave er å forfølge statens økonimiske interesser . I prinsippet er det ingen forskjell mellom disse to institusjoner når de går i retten og repesenterer staten.

Høyesterett har allerede lagt til grunn at når SI går i retten er staten å an se som selvprosedrende.
Det samme må gjelde når regjeringsadvokaten går i retten . Dette bekreftes forsåvidt av instruksen § 2 hvor det eksplisitt nevnes at regjeringsasdvokaten er statens representant ( agent) i saker for EMD
Det er ingen forskjell fra det arbeid regjeringsadvokaten gjør i Strasbourg til det arbeidet regjeringsadvokaten gjør for sin atbeidsgiver i en hvilken som helst norsk domstol.

I lys av det som her er gjennomgått kan vi for sakens del slå fast at regjeringsadvokaten i beste fall har ivaretatt partsrettighetene til staten , eller sagt med andre ord “: staten har vœrt selvprosederende ved regjeringsadvokatens reperesentasjon / tilstedevœrelse i retten og har følgelig krav på å få dekket “rimelig godtgjøring” , jf. tvisteloven §20-5 , første ledd, siste pkt.

De tilkjente omkostningene savner alrså hjemmel og skal følgelig ettergies , jf, iså måte rundskriv G-09/2010, spesielt pkt.6.3 første avsnirr , annet pkt.

Som indikert like oven for, står regjeringsadvokaten / staten fritt å frafalle krav som er tvilsomme , eller som skulle mangle rettslig grunnlag , selv om der foreligger rettslig krav over omkostningskravet ,
Skulle ikke staten frakalle kravet , vil innsigelsen likevel kunne fremmes under tvangsfullbyrdese, jf. tvangfullbyrdelsesloven §4-2, førtse ledd , litra bog §5-6, første ledd .

Lagmannsretten har kun tatt stilling til omkostningskravets størrelse og ikke dets lovlighet/gyldighet . Sistnevnte er altså ikke rettskraftig avgjort og følgelig er namsmyndigheten forpliktet til å ta presussielt stilling til innsigelsen , og om nødvendig ta den til følge , jf. forså vidt tvangfullbyrdelsesloven §5 - 6 , annet ledd og Lg 2007-0188846

Før vi fortsetter kan det vœre nyttig med en oppsummering så langt “:
1. Regjeringsadvokaten har gjennom instruks ikke lov å drive advokatvirksomhet for egen regning, jf, Instruks for regjeringsadvokaten §3
2. Regjeringsadvokaten har ikke fakturert hverken Justisdepartementet leller Landbruks- og matdepartementet, for det arbeide som er utført i saken , hvilket er i tråd med nr.1 .
3, De to departementene har i tråd med nr. 1 og 2 ikke betalt for det arbeide regjeringsadvokaten måtte ha utført i saken .
4. Regjeringsadvokatens omkostningsoppgave , så langt det gjelder salœr , strider folgelig mot pkt 1-3 .

I lys av dissr 4 omtendigheter - som bekrefter at hverken regjeringsadvokaten eller de to departement har hatt noe økonomisk tap og følgelig ikke kan forsvare omkostningsoppgaven- er det klart at regjeringsadvokaten savner rettsgrunnlag for sitt salœrkrav . Salœrkravet fremstår som ett åpenbart forsøk til å bedra under og ved hjelp av prossess, og ethvert forsøk på inndrivelse av slike krav -også SI engasjement , vil bli og betrakte som forsøk og medvirkning til bedrageri ..

Til tross for dette har regjeringsadvokaten lykkes i både tingretten og Lagmannsretten hvor domstolene med sine avgjørelser - helt klart har gått utenomm sin kompetansenår de har lagt til grunn regjeringsadvokatens omkostningsoppgave, dette uten å ha prøver og langt mindre påvist det økonomiske tap som man etetr disse oppgaver hevder å ha pådratt seg .
En dommslutning som går ut på å betale erstaning for saksomkostninger ( honorar/salœr) , som den seirende opart ikke har pådratt seg - kan pg,a sitt innhold åpenbart ikke fullbyrdes .
Pengekrav som ikke har lovens beskyttelse, kan ikke gjøres gjeldende og kan da heller ikke forfalle til betaling . I så måte er kravet ikke forfalt , og det materialle vilkåret for tvangskraft er dermed ikke oppfylt , jf.tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4 .

Det bør understrekes at domstolene i hervœrende sak bare har vœrt prøver hvorvidt vilkårene for å ilegge omkostninger er oppfylt , jf, tvisteloven §20-2 første ledd( kort sagr dersom man vinner saken er vilkåret oppfylt , samt summarisk -omkostningskravet størrelse.
Hvorvidt vilkårene for å kunne kreve full erstatning , var oppfylt var derimot ikke prøvet , hvilket fremgår av dommslutningenog premissene for denne .
Retten har uten videre lagt til grunn at regjeringsadvokaten skal tilkjennes ett gitt beløp , beregnet etter en oppgitt timepris og ett gitt antall timer , ig dermed har domstolen gjort den kardinalfeilå tilkjenne omkostninger til en offentlig institusjon , som ikke har lov å kreve omkostninger , og som heller olle kan pådta seg omkostninger .

Ingen har stilt spørsmålstegn ved - og domstolen har heller ikke prøvd - hvorvidt regjeringsadvokaten har hjemmel til å krteve seg betalt for dette arbeid , om regjeringsadvokaten har fakturert Justisdepartementet og landnruks - og matdepartementet for sine honorarer elelr om de to departement faktisk har betalt regjeringsadvokaten det beløp som nå søkes innkrevet.

Innsigelsen om at de to departement ikke har blitt fakturert for regjeringsadvokatens engasjement og følgelig ikke har pådratt seg noe økonomisk tap, skal namsmyndighetene ta stilling til og dermed har jeg kommet over i vurderingen om namsmyndihetenes kompetanse mht fremlnte innsigelser .
SI mener nemlig at man ikke har anledning til å prøve innsigelsene , hvilket åpenbart er feil.

GENERELT OM NAMSMYNDIGEHTENES KOMPETANSE TIL Å PRØVE TVANGSGRUNNLAGET .

Som indirekt like oven for , er namsmyndighetene når vilkårene foreligger - förpliktat till å prøve alle innsigelser , igså innsigelser mot tvangsgrunnlaget ,jf. tvangfullbyrdelsesloven § 2-1 ANNET LEDD .

Dette har SI - enten som følge av inkopetanseeller usaklig påvirkning ( les”; korrumpering) nektet å gjøre .

Domstolenen skal på eget tiltak anvende gjeldende rettsregler , jf tvisteloven § 11-3 , første punkt. Dersom domstolen under anvendelse av en rettsregel akter å benytte ett faktum, som ikke har vœrt tema i saken , er retten forpliktet til å sørge for kon tradiksjon, jf. tvisteliven § 11-1 , tredje ledd . Ingen av de fire ovennevnte forutsetsetninger var gjort til gjenstand for prøving da saken gikk for domstolene,.

Som indikert fremgår det av tvisteloven §11-1 , tredje ledd, første punktat retten ikke kan bygge sin avgjørelse på ett faktisk grunnlag partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om .
Lagmannsretten har i hervœrende sak fortsatt og lagt til grunn ett faktum som ikke har vœrt tema i saken , nemlig det som er listet opp i pkt 1-4 ovenfor , og man står derved ovenfor en krenkelse av det kontradiktoriske prinsipp , hvilket ansees å vœre en alvorlig sakbehandlingsfeil-under prossess - ville ha ledet til opphevelse.
Jeg legger til her at det i rettsparksis er lagt til grunn at rettens feilaktige forutsetning mht det faktum avgjørelsen  ble bygget på , er å likestille med de tilfeller hvor retten uttykkelig har bygget på det faktum som partene ikke har hatt forutsetning til å uttale seg om , jf Rt -2012-1218 , note 50 , siste pkt , samt note 51, nest siste og siste punkt . Uavhengig av hva SI onsker og mener , har namsmannen kompetanse til å underkjenneen rettsavgjørelse- elelr deler av denne , dersom det er begått sakbehandlingsfeil av en lik art at avgjørelsen må betraktes som en nullitet, hvilket åpenbart er ilfellet i hertvœrende sak.
Hjemmelen for en slik underkjennelse er tvangsfullbyrdelesloven §4-2 første ledd, litra A .

AVSLUTTENDE KOMMENTAR.

Vi har i hervœrende dokument avklart følgende “:
* Regjeringsadvokaten kan ikke drive advokatvirksomhet
* Regjeringsasvokaten kan følgelig ikke fakturere salœrer
*Regjeringsadvokaten kan heller ikke ta imot betaling for salœrer.
*Regjeringsadvokaten kan ikke kreve motparten for salœrer
* Regjeringsadvokaten driver sin virksomj\het i medhold av instruks.

SVEIN JOHNSEN
HALVORSLI GRUNDERVIRKSOMHET
VESTERFJELL 17.04.17

 

EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet . Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang. Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er grotesk.

Dette har bonde Svein Johnsen og hans familie fått smertelig erfare gjennom flere års kamp der Mattilsynet i Melvik kommune har trakkassert og forfulgt familien i forsøk på å frarive familien rett til å drive med sitt "livsverk":http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/03/27/justismord-og-personforfolgelse/

Mattilsynet kom på utallige tilsyn og kom med unødige befalinger om hva som burde rettes opp på garden  ett eksempel er at de skulle presse Svein Johnsen til å frakte  100 kyr  fra fjellbeitet som ligger 6 mil fra  garden , slik at veterinœr Gro Leite Andersen fikk oppleve at en mann la seg paddeflatt for henne .

Svein Johnsen er en stø og solid mann som har integritet, I kafkaprossessen som fulgte var det mange involverte , Skatt Nord, NAV , Fylkesmannen ,Arbeidstilsynet  politimester Ole Bedrup Sœverud ble belønnet for sine løgnaktige ryktemakeri ved at han ble forfremmet til statsadvokat.

Uten at det foreligger ett eneste konkret dokumentasjon på at dyrene ble utsatt for noen form for brudd på dyrrevelferdsloven , ble dyrene tvangsslaktet og Svein Johnsen ble nektet å drive med dyr I  "86år":http://gallerigrabolsodegarden.com/2017/01/15/boeretillatelse-for-hoygaffel/

 

Advertisements

Politi-_og_lensmannsetaten

Før i tiden stolte folk på at når man fikk problemer, kunne man kontakte politiet for og få hjelp .
I dag er det annerledes.
Politiet bistår i dag barnevern og mattilsyn når de skal true seg inn i private hjem og bygninger .
Kort om det norske politiets historie av Bjørn “Johansen”: https://www.youtube.com/watch?v=DTlQPDXtoTM
Det virker slett ikke som Grunnlovens § 102 er i virksomhet lengre .

Gr.lov p.102 1
Tvert imot våger jeg å påstå at det er EU loven som praktiseres i vår land

EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet . Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang. Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er ”grotesk”: http://www.riksavisen.no/eos-bedraget/

Dette har bonde Svein Johnsen og hans familie fått smertelig erfare gjennom flere års kamp der Mattilsynet i Melvik kommune har trakkassert og forfulgt familien i forsøk på å frarive familien rett til å drive med sitt livsverk.

Jeg lar han selv fortelle om sin kamp fra 2002 fram til i dag.

- Da var jeg «så dum» å svinge innom» Orderud Gård for å kjøpe kuene til Per Orderud. Da ble jeg framsatt som en spekulant, og skulle tas. Enkelte på Senja tenkte vel, at så mye galt som skjedde på Orderud Gård, så måtte det være noe galt med meg også? Slik startet ryktene, som vi nå har sporet tilbake til dette oppslaget i «Søndre Senien Budstikke» i 2002 og frem til i dag. Angela Westphal er en rød tråd i hele denne bisarre historien. Redaktøren i Budstikka er den samme nå som da! Forsto han ikke konsekvensene av hva han gjorde? Eller? Mye tyder på at en (1) person satte det hele i gang? Motivet? En misunnelig nabo som overbeviste kona si? Som igjen overbeviste «syforeningen og Budstikka? Og hele vennekretsen?». Og så var djevelskapen i gang?
-
- - Først ble jeg beskyldt for at det var Straffbart å frakte dyr fra Sør til Nord. Galt! Så beskyldte de meg for å spre dyresykdommer til Nord Norge, osv. kontroller på kontroller. Galt! Men de kom ingen vei, For alle dyrene som jeg kjøpte var Veterinærgodkjent, og jeg varslet Mattilsynet for hvert lass. Semi-hengeren var innkjøpt fra Nederland og var spesial bygd for nettopp å kjøre dyr langt.
- Dette førte positivt til at det ble satt fokus på transport av levende dyr, som førte til at loven ble endret ved at dyrene ikke skal så fastbundet under transport. De som bygger nye dyre skap til dyre transport kom og så på bilen og i dag bygges skapene etter min patentløsning.
-
- - Så kom vi til 2003:
-
- 3.1 - Jeg hadde en alvorlig arbeidsulykke før denne historien begynner og trengte hjelp til å stake ut fremtiden. Planene om nytt fjøs og min og familiens framtid, ble utredet og godkjent til minste detalj av A-Etat Tranøy Kommune Trygdekontoret og Tranøy Legekontor (landbrukshelsa). Alle var positive og det ble innkalt til basismøter på Trygdekontoret, Kommunen, Landbruks-selskapet, og sjefen for AETAT var på gården, og i rapporten står alt fra skolegang, utdannelse, familieforhold, erfaring, sertifikater, maskinførerbevis, m.m. De utredet også at det var samfunnsøkonomisk gunstig at jeg fortsatte som bonde, og kom med konklusjonen at de ville støtte mitt nye fjøs med kr. 1 486 000,- som ligger 20 ganger over «G» som var normalt, med den begrunnelse at det var viktig at driften på gården måtte bestå for samfunnet. Alt var utredet og dokumentert. Men så enkelt ble det ikke:
-
- - Trygdesjefen i Tranøy Kommune, Gunvor Thoresen nektet likevel å utbetale pengene til Sparebank 1 avdeling Stonglandseidet, som vil stille bankgaranti til den svenske leverandøren av utstyret, slik at han fikk pengene etter hvert som de leverte utstyret. Trygdesjefen hevdet at jeg kunne jo finne på å kjøpe meg en ny Volvo og ikke bruke pengene til Fjøset? Derfor forlangte hun at det var hun som bestemte over pengene og jeg måtte gi fullmakt til henne om at hun disponerte kontoen i Sparebanken alene!!!
-
- 3.3 - Etterpå overførte hun pengene fra trygdeetaten til Sparebank 1 og derifra til den Svenske leverandøren, uten at de hadde levert noe utstyr. Jeg fikk halvparten av utstyret og de kom ikke og monterte som avtalt og så slo de seg konkurs. Da jeg tok dette opp med Rikstrygdeverket hadde trygdesjefen gjort alvorlige feil og Rikstrygdeverket overførte på nytt kr. 1 020 000,- for å få det utstyret som manglet etter vedtaket om hjelpemidler, som de hadde innvilget.
-
- 3.4 - Dette viser at det finnes mennesker i Staten som gjør en god jobb og ordner opp, tar mennesker på alvor og tenker helheten, men så sitter en misunnelig Trygdesjef, muligens med vikarierende motiver og sløser bort en million som for eksempel kunne ha hjulpet mange gamle mennesker med enkle småting i hverdagen slik at de fikk en bedre i sin alderdom.

- Jeg var i full gang med bygging, hadde satt opp Siloene og var i gang med fundamentering til fjøset. Plutselig klokken 12.00, kom 8 politifolk, da var jeg anmeldt for misbruk av mindreårige og ble kastet på glattcelle i 9 dager av politiet mens de etterforsket saken.

- Vi vet hvem som satte ut dette falske ryktet! Historien er like «gammel som Kain og Abel».

DSC00713.JPG

4.2 - Politisjef og sjef for de falske anklagene var OLA B SEVERUD, da han var politijurist. Han kontaktet Mattilsynet på Finnsnes som var HILDE HAUG og sa at de hadde tatt meg og at dyrene sto alene på gården uten tilsyn. Hilde Haug brydde seg ikke, Ingen fra Mattilsynet dro til gården for å se om dyrene fikk stell mens jeg satt innelåst uten muligheter til å ringe Noen. Men Hilde Haug skrev i sin rapport at de sendte folk og tok vare på dyrene! BARE LØGN, hun kan ikke i dag si hvem som hun mente hadde vært der.

Så ble det rettssak, da blir OLA B SEVERUD forfremmet til STADSAVOKAT, han som hadde ledet saken hele veien. Rettsaken vant jeg, for alt var bare tøv, men de klarte å få stoppet fjøsbyggingen. Så hengte Fylkesmannen seg på og tok tilskuddene og krevde tilbakebetalt omleggingstilskudd. Da fikk jeg ikke produksjonstilskudd på 3 år.

5.2 - Så startet Ola B Severud på nytt mot meg og gikk til Skatt Nord og ba de ta bokettersyn, og de fikk beskjed om å lage feil? Det viste seg at i alt 4 saksbehandlerne manipulerte egne dokumenter og Politiet med Severud i spissen, tok ut tiltale om at jeg hadde svindlet til meg kr. 416.000,- i mva refusjon. Samtidig prøvde de å selge gården min for kr. 1 088 488,- et halvt år senere. Her Kjørte de Tospann mot meg: I Skatt Nords egen internforskrift SKD 11/05 28. november 2005 side 3 § 6 UNTATT ANDMELDELSE, sitat: «I henhold til protokoll nr. 7 artikkel 4 til Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), skal ikke en person anmeldes hvis vedkommende allerede er ilagt tilleggsskatt eller tilleggsavgift for samme forhold Dokumentene viser alt. Dette blir jeg dømt for i Tingretten, Lagmannsretten og saken blir avvist i Høyesterett». Leserne bør absolutt studere EMK,
Artiklene 6 og 8 også, deriblant «Uskyldspresumpsjonen». EMK er overnasjonal Lov også i Norge siden 1999. Men dette brytes i Norske Rettssaler stadig vekk!

5.3 - I denne tiden ligger Mattilsynet lavt og regner med at det er bare tidsspørsmål før jeg går konkurs og gården blir stengt. Så Dukker en saksbehandler opp fra Skattedirektoratet som heter Anna Li - et fantastisk godt menneske. Da får jeg innsyn i dokumentene og får se hva de egentlig hadde gjort.

De hadde «manipulert» dokumentene mine og deretter anmeldte meg for sin egne feil, 3 dager før lagmannsretten hadde Nina Haug Johansen laget et tabelloppsett med Manipulerte tall som hun overrakte aktor, et vedtak som jeg hadde 3 ukers klagefrist på, som jeg ble dømt for i Lagmannsretten. Dette vedtaket fikk jeg fra Skatt Nord etter at jeg var dømt, Både Aktor og Dommerne viste at dette dokument ikke var gyldig siden jeg hadde 3 ukers klagerett etter at jeg hadde mottatt det, jfr. forvaltningsloven. Etter rettsaken kom det fram at dette tabelloppsett besto av manipulerte og gale tall!

5.5 - I Stedet for å legge seg flate og innrømme at de hadde Manipulert et riktig regnskap, begynte de å ordne opp sine feil. Da manipulerte de ytterligere egne tillagede manipulerte Dokumenter tilbake som førte til utbetalte kr. 790 000,- mer enn de kr. 416 000,- som regnskapet viste at jeg hadde til gode som jeg allerede hadde fått utbetalt, slik at sluttsummen på kassalappen ble 1 206 000,- i mva refusjon! I tillegg utbetalte Finansminister Sigbjørn Johnsen kr. 1.200.000,-. I brevet fra regjeringsadvokaten står det at saken var godt opplyst fra de fremste jurister i Finansdepartementet.

5.6 - Så fikk jeg saken gjenåpnet i Trondenes Tingrett og ble frifunnet, men Statsadvokaten klarte i Retten å legge fram falske bevis. Brevet fra Ligningskontoret som på 6 sider, der de på side to sa at det var ingen feil med ligningen og samme tall ble brukt til videre behandling - dette brevet var «kuttet ned» til 2 sider, der det - ikke nok med at det var manipulert, men de hadde klippet bort halve side 5 og 6 og etterpå limt inn de to sidene til 1 side. Jeg ble fullstendig renvasket og Staten ble dømt til å betale meg erstatning, som jeg ikke har fått enda. Dommen finnes – for ordens skyld!

Så begynner Mattilsynet på nytt og da er vi kommet til 2010:

6.1 - Da har de fjernet alle dyrene i Husdyrregistret og de sender feile dyretall til Fylkesmannen som begynner å rote det til og tilskuddene blir på nytt stoppet. Kommunen forfalsker eiendoms grenser, og skal ha tilbakebetalt tilskudd for de mener at kartene har vert feil osv. Kommunen lager feil dyretall og Fylkesmannen lager dyre-oppsett på utgåtte dyrelister osv. Her kan nevnes at kommunen skriver, «vi talte 79 dyr på beite det kan være flere dyr enn vi så». (Det var 88.)

6.2 - Distriktskontoret fatter Avviklingsvederlag den 24.12.2011 og sier at dyrene må være slaktet til 6. januar 2012. Dette blir Anket til Regionskontoret og Knut Sandbu, kommer og ser og opphever forflytning forbud, og dokumenterer at merkingen av dyrene er i orden, og skriver at ingen dyr har hatt manglene tilsyn og oppfølging.

psyko 2.jpg

- Den 10. September 2011 kom Gro Leite Andersen på kontroll. Hun hadde sendt brev og ville komme og sjekke øremerkene. Da hadde hun vært på gården 10. mars 2011 før utslepp men da sjekket hun ikke øremerkene.

7.2 - Jeg sendte Mattilsynet et brev og sa at jeg så ingen hensikt i at hun skulle komme, fordi dyrene gikk på utmarksbeite 6 mil fra gården, og det var helt uaktuelt å samle dyrene sammen å
kjøre de hjem for at Mattilsynet skulle se øremerkene, for deretter kjøre de på beite igjen, for deretter samle de sammen igjen ca. 25. oktober og kjøre de hjem. Derfor foreslo jeg å ta kontakt

med Mattilsynet når jeg hadde kjørt de hjem etter sesongen, så kunne hun komme og sjekke merkene.

7.3 - Dette ble avist og hun kom på gården, som hun hadde skrevet. Da

hun oppdaget at det ikke var et eneste dyr på gården, og jeg ikke hadde hentet

]
dyrene hjem ble hun forbannet. Hun brølte ut at hun hadde så stor makt at hun kunne få alle dyrene avlivet og beordre en gravemaskin til å grave en stor hål i bakken å grave de ned. Jeg hadde tilfeldigvis en mann på gården som het Steve Ottemo, som hørte dette utbruddet. Han ble helt rystet og spurte, Skal du virkelig skyte dyra til Svein og grave dem ned?

7.4 - Da svarte Gro Leite, sitat: «Hold kjeft, du har ingen ting å si - det er jeg som er sjef –
JEG HAR SÅ STOR MAKT, at jeg kan beordre bevæpnet politi til å fjerne deg fra gården, om så få deg skutt i en arm eller fot hvis du ikke slipper meg inn, så stor makt har jeg.»

7.5 - Jeg svarte henne på en rolig måte enn vis de bommer og treffer meg i brystet så er jeg død, det brydde hun seg ikke om, det var politiets ansvar. Jeg anmeldte henne til Politiet for drapstrusler på meg og mine dyr men politiet henla saken etter 5 dager uten etterforskning
- Gro Leite svarte med å fatte Aviklingsvedtak den 24.12.2011, med avvikling innen 6.01.2012. Og deretter har de fortsett med trakassering og trusler. Litt av en Julegave til Familien?
-

psyko 4
7.7 - Den 24.02.2014 hadde Mattilsynet gjort alvor av de trusler hun ropte og skrek på gården min 10.09.2011, nemlig å ha bedt politi dra opp med 12 tungt bevæpnete politi for å ta meg levende eller død! Politiet hadde sperret av veien på begge sider av gården som ble voktet av politi med MP 5 våpen som skulle stoppe meg vis jeg klarte å rømme.

1 - Da er det vinteren 2012, etter denne rapport har Debio, Tine og KSL vært på gården og alt er i orden. Så Kommer Hilde Haugs Utsendte medarbeidere og «inspiserer”, som fører til et Nytt
Avvikling vedtak innen 15. september 2012. Som jeg anket på Nytt til regions kontoret, som de ikke svarte meg på før i mars 2013 da Tore Simensen Kom på Besøk.

8.2 - Tore Simensen, På vegne av Regionskontoret, mente at jeg hadde et helt vanlig båsfjøs og alt så greit ut. Han kommenterte at det manglet en gummimatte i en bås og treplater som jeg hadde der kalver under 6 måneder skulle være, var litt dårlige og burde ordnes til Kalvene ble født, han var i Redskaphuset og så på dyrene som var der på grunn av ombyggingen av fjøset.
8.3 - Som jeg tidligere har nevnt, startet jeg med å bygge meg nytt fjøs i 2012. I påsken 2013, under bygging, kom det så mye snø på taket som manglet blekk, at takstolene vred seg og deler av bygget datt ned.

- Dette hendte ca. 10 dager etter at Tore Simensen hadde vært på gården. Så ringte Distrikts kontoret og ville komme på besøk, fordi Politiet hadde ringt og sagt at fjøset mitt hadde kollapset under de store snømengdene som hadde kommet og de skulle kontrollere om jeg hadde gjort de 3 tingene som Tore Simensen hadde sagt man skulle gjøre. De var hjertelig velkommen, og ble tatt imot og fikk kaffe og mat og vi hadde en god dialog. De så at alt som Tore Simensen hadde sagt var gjennomført, og regnet med at nå var alt i orden, men nei, de ville ha en ny runde.

- Så slipper jeg ut dyrene 23. mai 2013. Troms Folkeblad kom og tok bilder og de kom i avisen. Så får jeg brev fra Mattilsynet 25. mai om at jeg må strø i Redskaphuset, altså 3 dager etter at dyrene var sluppet på beite. Så dukker Kontrollørene til Distriktskontoret opp den 29. mai og sier at de kjørte «tilfeldigvis» forbi og stakk innom for å se om jeg hadde strødd Redskaphuset med halm, og da svarer jeg at dyrene er sluppet på beite den 23. mai og viser avisen til Kontrolløren.

8.6 - Da svarer de at da skal de inn i Fjøset. Da svarer jeg «Nei, du sa jo nettopp hensikten med det tilfeldige besøket» var å sjekke om jeg hadde strødd halm i Redskaphuset. Du var jo her for 2 uker siden og så i fjøset og alle kuene hadde matter å ligge på og alt var i orden. Du sa også at Politiet hadde ringt og sagt at fjøset mitt hadde kollapset og derfor kom dere på kontroll. Politimester Arnold Nilsen bekreftet at ingen ved hans kontor hadde ringt Mattilsynet. De Løy for meg for å komme på besøk. På grunn av at jeg kjører møkk er det gassfare og ingen skal i fjøset, svarte jeg Tilsynet.

- Da spurte Tilsynet hva jeg skulle gjøre med fjøset som var falt sammen. Jeg svarte at jeg skulle bygge det opp slik at jeg hadde hus til dyrene mine til høsten. Da svarte Tilsynet at Jeg måtte vente, for det var ikke sikkert at jeg fikk lov å drive med dyr til høsten. Jeg svarte tilbake at jeg var nødt til å begynne, for å få den så pass ferdig at jeg kunne huse dyrene. Fikk jeg ikke det til, måtte jeg slakte ned flere 10 talls dyr. Da dro tilsynet og den 6. juni fikk jeg dagbøter på til sammen kr. 52.000,- for ikke strødd Redskaphuset med halm. Mens dyra var på beite!

8.8 - I august begynte jeg å reise opp den sammenraste bygningen og etter at arbeidet var kommet i gang, Dukket de opp i tur og orden: Først Arbeidstilsynet som skulle stoppe byggingen, men de fant ingen ting som manglet! Så dukket Fylkesmannen opp med beskyldning om brudd på Forurensnings loven, men fant ingen ting! Så dukket Mattilsynet opp med bevæpnet politi og da var plutselig klauvene for lange og 2 kalver måtte avlives, Uten at tilsynet sjekket en eneste klauv - kalvene ble
ikke undersøkt, ikke målt temperatur osv. Så hevdet Kommunen at byggetillatelsen ikke var i orden! Altså alt sammen på en gang! Dette viser en samordnet aksjon fra det offentlige «Brorskapet»!
” 8.9 - 3 uker senere kom Mattilsynet med Politiet for å sjekke om jeg hadde smidd klavene og avlivet kalvene - noe som jeg ikke hadde gjort fordi vedtaket var feil. Da utførte tilsynet skjæring av klauvene med tvang! Klauvskjærer Hofstad, kunne da dokumentere at klauvene var normale, med andre ord: Klauvholdet på Gården var i orden. Mattilsynet måtte selv betale regningen på kr. 12 500,- videre ble kalvene slaktet, og dyrlegen kontrollerte kalvene og fant ut at de aldri hadde vært syke. Derfor var disse påleggene feil. Politiet sto og så på begge gangene og er vitner og bevis på Mattilsynets maktovergep. I tillegg var Tilsynet på besøk og forsøkte å stenge beitet - det var for bratt, hadde for

mange okser ute osv., de var på uanmeldte kontroller hele 4 ganger på beitet i løpet av beitesesongen 2013.

8.10 - Så går tiden og Regionskontorets kontrollør Tore Simensen, som hadde vært på gården i mars, hadde ikke fått dokumentene som jeg sender til han via Postmottaket i Tilsynet. Bilder og videoer hadde forsvunnet. Bot-saka blir holdt hemmelig for regionskontorets kontrollør. Så blir Tor Simen tatt av saken ved årsskiftet, og blir erstattet av Vibeke Elvestad.

9 - Da er vi kommet til 2014.

9.1 - Så sender jeg inn mva oppgaven som viser kr. 218 000,- til gode på mva til Skatt Nord. Så forlanger de en liten kontroll, og samtidig rasler Namsmannen med utpanting med mer.
Når jeg henvender meg til Politimesteren Arnold Nilsen, så viser det seg at han laget en falsk oppsett til Statsadvokat Sæverud der Politimesteren hevdet at jeg hadde kr. 6 500 000,- i inkassogjeld, ubetalte regninger, etc. før rettsaken i 2007. Derfor anklaget Politimester Severud meg for at jeg prøvde å svindle til meg kr. 416 000,- for å betale på inkassogjeld på kr. 6 500 000,-.

- Det som Politimesteren ikke var klar over, var at den skyld de hadde laget hadde jeg krav på å få mva av kr. 6 500 000,-, som utgjør kr. 1 088 333,- i mva refusjon. Men Politimesteren stoppet ikke her og da viser det seg at beløpet er kommet opp i kr. 13 800 000,- som gir en refusjon på kr. 2 300 000,-.

9.3 - Når du da går tilbake og ser på ligningene mine som Skatt Nord gikk i gjennom fra 2003 til 2006 var ingen av disse beløp medtatt og dermed ikke utgiftsført og jeg har krav om å få mva tilbake, og å få utgiftsført det resterende. Saken ligger nå hos Skatt Nord og betaler de ikke ut MVA refusjon, beviser de at Politimesteren har forfalsket dokumentene. Og da er hele «systemet» deres ødelagt?
9.4 - Så mens jeg holder på å avsløre svindel og korrupsjon på høyt nivå, sier Politibetjent Frank Sletten at alle på Finnsnes Lensmannskontor får sparken hvis sannheten kommer fram. Tor Einar Eilertsen som er en avdelingsleder i Tromsø politistasjon sier at er bare 10 % av det jeg har skrevet er sant får alle sparken.

9.5 - Så tar Mattilsynet kontakt og vil komme på kontroll den 10. Februar. Da var jeg ikke hjemme, men på tur for å hente for og sa på en hyggelig måte at det ikke passet, og da haglet det med beskyldninger og anklager fra Hilde Haug. Jeg la på og ringte Politimester Arnold Nilsen og ba om
hjelp, i stedet for å hjelpe meg truet Politimesteren med å bryte seg inn i fjøset og motsatte jeg meg dette, sendte han folk for å ta meg.

- Da henvendte jeg meg skriftlig til Politimesteren, med Mattilsynets brev med vedlegg, slik at saken kunne løses med forhandlinger, noe de ikke var interesserte i, men kom i stedet på nytt besøk mandag den 17. februar. Jeg var i Fjøset da de kom og gikk ut og tok imot dem og hadde høygaffel i handa siden jeg holdt på å fore dyra. Hilde Haug fortalte at de skulle inn i fjøset på vegne av Regionskontoret i Forbindelse med Anken som jeg sendte til Regions-kontoret i 2012, altså snart 2 år siden. Jeg henviste til brev de hadde fått fra min Kvalitetsrådgiver, og sa rett ut at de var uønsket til å gjennomføre kontroll av sitt eget vedtak, som var Anket til en høyere instans, med krav om en uhildet kontroll, og foreslo at de kunne sende folk fra Tromsø eller Harstad, så skulle Mattilsynet få fri tilgang til min Driftsbygning uten politi.
- Da ba Politiet Mattilsynet forlate gården, og sa til meg at jeg hadde gjort noe dumt, for de ville komme tilbake å ta meg, truet de med, og den høygaffelen jeg hadde i handa var truende. Jeg svarte Politiet at Politimester Arnold Nilsen sa at Skuddsikker vest, køller og pepperspray var en del av arbeidsantrekket til Politiet på utrykning. Nå er dere kommet på et gårdsbruk og kjeledress og høygaffel er arbeidsantrekket mitt på gården i dag, det er foring jeg holder på med da bruker jeg høygaffel, så jeg stilte meg uforstående til påstand om at jeg oppfattes som truende mot politiet. Eller måtte jeg ha bæretillatelse for Høygaffel?

10 - Så er vi Kommet til mandag den 24. februar, 2014

10.1 - Politiet ankommer gården uanmeldt med 5-6 politibiler og 14 bevæpnede menn og angriper meg og min kone. Vegen fra og til gården blir sperret i forbindelse med aksjonen. Da hadde Politimester OLA B SÆVERUD som tidligere har laget to alvorlige falske anklager mot meg og som han har tapt påfølgende rettssak der han ble avslørt for bevisst å ha forfalsket dokumenter for å ødelegge meg som menneske, med Politimester vweArnold Nilsen med på laget. Nå med sjanse til å få meg SKUTT for da kommer ikke sannheten for en dag?

10.2 - Når jeg gikk inn for og hentet mobilen for å filme og kom ut igjen, sto de bakerste politifolkene klare til å bruke MP 5 våpen! Så fremstår Politimester Arnold Nilsen på «Lokalt
Folkeblad» og sier at de ikke hadde 2 håndvåpen MP 5. under aksjonen, og at de var 6 mann! Noe som er ren løgn.

10.3 - Som det kom fram under samtalen at instruksen var: «FAR OPP Å TA HAN»! Ikke viste de ransakingsordre, ikke opplyste politiet mine rettigheter - alt er filmet. Politimestrer OLA B SÆVERUD sto senere på tv 2 Nyhetene og forsvarte politiaksjonen med blind vold mot meg og min kone, Instruksen var Krystallklar: Ta ham og bruk våpen om nødvendig. Han sa at de var 12 mann! Sæverud og Mattilsynet var å regne som inhabile på hver sin måte. Når det nå er bekreftet fra Nord-Troms Tingsrett og Senja Tingsrett at Politiet ikke hadde ransakingsordre, og de hadde planlagt aksjonen i
en uke. Derfor var dette en aksjon for å prøve å legitimere et overlagt drap på meg, Svein Johnsen født 020265, fordi jeg var i ferd med å avsløre alvorlig korrupsjon i det Norske samfunn, som telefon-

Videoen viser, var Politibetjentene inne i huset uten ransakingsordre og dette visste de var galt - politibetjentene er også underlagt HMS reglene i likhet med alle øvrige Aktører!

10.4 - I dag, den 10. mars 2014, ringte Arbeidstilsynet, som var på gården sommeren 2013, og spurte om jeg hadde sertifisert gravemaskinen og teleskop-lasteren, hvis ikke ville de gi meg døgnbøter og bruks forbud. Jeg ble overrasket og lurte på om dette var en spøk? Hvorfor det gikk 7 måneder, uten noen form for varsel? Så plutselig etter Mattilsynets politiangrep mot dyra, så slår Arbeidstilsynet til for å ta fra meg maskinene som brukes for å fore og stelle dyrene. Da svarte Arbeidstilsynet at de hadde «glemt å ringe meg» i november 2013.

10.5 – I dag 22. august 2014, presiserer Svein Johnsen følgende:
Etter politiaksjonen, kom Mattilsynet inn i fjøset, ingen dyr rautet og dyrene var helt rolige! Mattilsynet var der i ca. 2 timer og ingen av dyra rautet. Hilde Haug & Co gikk inn i bingene til kuene og da kom dyrene til dem og slikket dem på hendene. Konklusjonen til Distriktssjefen var at dyrene var Apatiske og hadde gitt opp livet og måtte hasteslaktes. Dette taler for seg selv. Distriktssjefen måtte ha vikarierende motiver og bør, med alt hun har iverksatt, definitivt straffeforfølges!

10.5.1 Under det påfølgende rettsmøte, basert på min begjæring om midlertidig forføyning mot Mattilsynet, den 14. mai 2014, fikk jeg ikke ha med meg vitner, mens Mattilsynet møtte mannsterke – i en sak jeg trodde var et Rettsmøte, men som viste seg å være en Rettssak, var det Distrikts kontoret som la frem saken, selv om det var Regionskontoret som hadde fattet Aviklingsvedtaket. Under spørsmål fra dommeren om Svein Johnsen hadde truet Mattilsynet svarte Hilde Haug at han aldri hadde truet Mattilsynet, men at de brukte politiet fordi Johnsen var en stor og «røffelig» kar som hun sa og hun sa videre, at den 17. Februar, da de ankom gården, kom Johnsen ut av fjøsen med en høygaffel i handa som han holdt rett opp og ned, skvatt hun litt, men følte seg aldri truet av høygaffelen, vel vitende at Svein holdt på med å fore dyrene – med den samme høygaffelen!

10.5.2 Politisjef Arnold Nilsen som vitnet på vegne av politiet - under ed - i retten, fortalte at når hans menn ankom gården, hørte de et brøl i fjøset, og Johnsen skulle da ha kommet stormende ut av fjøset med motorsaga startet i den end handa og høygaffelen i den andre handa, og truet Mattilsynet og politiet, slik at de måtte trekke seg til bake for å unngå et blodbad. Er det vanlig at Politisjefer lyver under Ed?

10.5.3 For deretter å planlegge en væpnet aksjon den 24. februar 2014 og han presiserte at politiet hadde revolvere men at de var i taska under aksjonen. Det Nilsen holdt kjeft om var at hans menn også hadde MP5 våpen (automatgevær) som 3 politifolk siktet på Johnsen og hans Kone med. Dette viser at Politimester Arnold Nilsen i retten vitnet falskt og laget en løgnhistorie for å kunne bevæpne seg å lage en gjennområtten politiaksjon.

10.5.4 Men saken stopper ikke her:
Hilde Haug vitnet også, at under aksjonen ble de orientert av Politiet om å møte opp på Ambulansesentralen på Finnsnes fordi Politiet hadde rekvirert ambulansebiler, klare til å rykke ut fordi de regnet med at de måtte skyte Svein Johnsen, sa Hilde Haug. Svein Johnsen som ikke har noen voldshistorikk i det hele tatt, men er derimot en ydmyk kristen person. Mens Offentlighetens overgripere i denne saken bruker både psykisk og fysisk vold. En skam at Regjeringen ikke griper inn!

Kopi av dom fra Lagmannsretten.

HÅLOGOLAND LAGMANNSRETT.

DOM”:
Avsagt”: 23.12.2015 –Hålogoland Lagmannsrett, Tromsø
Saksnr. 15-147247AST-HALO

Dommere”:
Kst.lagdommer Bergny Ofstad Karlsen
Lagdommer Susann Funderud Skogvannn
Lagdommer Anders Haugestad

Meddommere”:
Seniorrådgiver Rune Kufaas
Pensjonist Bjørn Oddvar Indreberg
Overingeniør Marte Karidatter Skadsem
Barne /
Ungdomsarbeider Heidi Merete Frantzen

Påtalemyndigher Tromsog Finnmark
Statsadvokatember Politiadvokat
Hanne Simonsen
Siktet”: Svein Johnsen adv. Ole Petter
Deevland.

DOM”:
Ved tiltalebeslutning utferdiget 22.12.2014 av stasadvokatene I Troms og Finnmark ble Svein Johnsen sattt under tiltale for overtredelse av “:
1. Straffeloven § 128
for under trusler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling.

Grunnlag”:
Mandag 17 februar 2014a. Kl. 10.00 utenfor sin bopel i Vangsvik i Tranøy kommune. I forbindelse med at Mattilsynet – med bistand av 2 politibetjenter fra Lenvik lensmannskonror- var tilstede og ønsket tilgang til fjøset hans for å gjennonføre lovlig tilsyn med dyreholdet hans, uttalte han at ingen skal inn i fjøset mitt, og jeg har både høygaffel og motorsag til å forsvare meg med eller lignende. Mens han holdt en høygaffel i den ene handa.
Matloven §28, første ledd. Første straffealternativ. Jf §7, FORSKRIFT AV 4 JULI2003, NR. 95 1OM GJØDSELSVARER AV ORGANISK OPPHAV §35jf. § 23annet ledd
Hvoretter spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulig for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. September dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen iht tredje ledd.

Grunnlag”:
Fredag 27 september 2013 om kvelden på Vestergjell i Tranøy med hjelp av traktor med tank på tilhenger , spredte han naturgjødsel/ møkk på ett jorde.
Senja tingrett avsa 31.08.2015 dom med slik slutning ”:
Svein Johnsen , f. 02.02.1965 frifinnes.

Troms og Finnmark statsembeter har erklœrt anke over dommen . Anken gjelder bevisbedømmelsemn for skyldspørsmålet for tiltalen for post 1 .

Hålogolands lagmannsrett besluttet 06.10.2015 å henvise anken til ankeforhandling .
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 11.12.2015 . Riltalte møtte og avga forklaring . Det ble ført 5 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor la ned slik påstand”:
TILTALTE DØMMES FOR OVERTREDELSE AV STRAFFELOVEN 1902 §128 til en straff av fengsel i 21 dager , som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år , samt bot stor kr. 5000.

Forsvaret la ned slik påstand”:
Prinsipalt”: Svein Johnsen frifinnes
Subsidiœrt ”: Svein Johnsen anssees på mildeste måte .

Lagmannsretten bemerker”:
På bakgrunn av bevisførdelen legger lagmannsretten til grunn følgende faktum som bevist utover enhver rimelig tvil.

Mattilsynet i Midt-Troms ( distriktskontoret) fattet 29 juni 2012vedtak om tvangavvikling av dyreholdet ved Johnsens gårdsbruk . Johnsen påklaget vedtaket og iverksatte tiltak for å rette opp påpekte mangler.
I forbindelse med klagebehandlingen gjennomførte Mattilsynets regionkontori mars 2013 en inspeksjon av gården .
Inspeksjonen avdekket at det fortsatt var forhold somm måtte uybedres før avviklingsvedtaket eventuelt kunne omgjøres og regionkontoret ba i oktober 2013 distriktskontoretom å gjennomføre nok ett tilsynfor å få avklart om de påpekte manglenevar rettet.
På grunn av sykefravœr og stor arbeidsbelasrning hadde ikke distriktskontoret kapasitet til å foreta inspeksjon før februar 2914.

12 februar 2014 sendte distriktskontoret skriftlig varsel om tilsyn . I vrslet ble Johnson orientert om at tilsynet ville finne sted 17 februar .2014 .
Johnsen svarte pr, tekstmelding at distriktsjkonroret var uønsket på gården.
Bakgrunnen var at han ikke hadde tillit til at distriktskontoeret ville gjøre en objektiv vurdering siden det var distriktskontoret som hadde fattet vedtaket han hadde påklaget .
Distriktskontoret kontaktet politiet og ba om bistand til å gjennomføre tilsyn .

17 februar 2014 kjørte 3 representanter fra distriktskontoret , herunder distriktssjef Hilde Haug og 2 polititjenestemenn Bjørn Georg Pedersen og Eirik Djupnestil Johnsens gård .
Da de ankom gården , parkerte de bilene og gikk mot fjøset . Før polititjenestemennen og Mattilsynets representanter kom frem til fjøset , kom Johnsen ut med en høygaffel i hendene .
Johnsen satte høyhaffelen i bakken , lente se på den og sa at ingen fikk slippe inn i fjøset .
Haug ledet samtalen og forsøkte å overtale Johnsen til å gi distriktskontorets tillatelse til fjøset , men Johnsen slo fast at det ikke var aktuelt.
Polititjenestemennene vurderte at situasjonen kunne eskalere og ende med en konfrontasjon og besluttet derfor å sende mattilsynets representanter bort .
De forlot da stedet.
Hva som skjedde etter at mattilsynets representanter forlot gården , har Johnsen og de to polititjenestemennene forklart seg ulikt om .

Johnsen forklarte i korthet ”: Pedersen sa at Johnsen så truende ut der han stod med høygaffelenog til det svarte Johnsen at høygaffelen var hans arbeidsredskap .
Etter kommentaren fra Pedersen la han likevl fra seg høygaffelen.
Polititjenestemennen sa at tilsynet ikke var over og at de ville komme tilbake med skytevåpen .
Til det svarte Johnsen ”: Er det sånn og forstå at jeg må anskaffe skytevåpen .
Ifølge Johnsen truet han ikke på noe tidspunkt polititjenestemennene .
Pedersen på sin side forklarte at Johnsen sa at han ville gjøre det han kunne for å forhindre mattilynet å få adgang til fjøset hans , at han hadde høygaffel å motorsag å forsvare seg med , og at han ville bruke de midler han mente var nødvendig for å forhindre at noen tok seg inn i fjøset .
Johnsen uttalte også at ahn adde gjort nødvendige forberedelser med tanke på arv til barna i det tilfelle han kom til å dø i kamp med politiet .

Han sa også at ahn hadde det som skulle til for å lage en bombe , som han kunne trille inn på lensmannskontoret . Videre sa Johnsen at dersom han ble påsatt håndjern og tatt med i politibilen , visste han hvordan han ville slå til sidemannen i bilen og ta kvelertak på sjåførenved å legge håndjernene over halsen på vedkommende . Johnsen sa også at hn kanskje måtte gå til anskaffelse av våpen selv .

Djupnes forklarte seg i hovedsak sammenfallende med Pedersen . Han forklarte at Johnsen gjorde det klart at han ville bruke alle redskap han hadde for hånden for å hindre en inspeksjon og at han var villig til å kjempe til siste slutt.

Lagmannsretten har ved bevisvurderingen knyttet til hva som ble sagt mellom Johnen og polititjenestemennen, delt seg i ett flertall og mindretall .
Rettens flertall, bestående av de tre fagdommereog meddommerne Kufaas og Skadsem , finner det bevist utover enhver rimelig tvilt at tiltalte uttalte at han ville gjøre det hn kunne for å forhindre tilsynet , og at han i den forbindelse uttalte at han hadde både høygaffelog motorsag som han kunne forsvare seg med eller lignende.
Flertallet finner at uttalelen i den sammenheng den falt , utgjør en trussel.
Flertallet finner det bevist at Johnsen handlet forsettlig.
Ved bevisvurderingen har flertallet lagr aggjørende vekt på forkalringen til de to tjenestemennene, som begge fremstod som troverdige .
At polititjenestemennen valgte å avbryte oppdraget , bekrefeter at de oppfattetsituasjonen som alvorlig .
Anmeldelsen som ble inngitt samme dag underbygger dette .
Lagmannsrettens mindretall , bestående av meddommerne Frantzen og Indreberg , finner at det ikke er ført tilstrekeklig bevis for at tiltalte uttalte det han ifølge tiltalebeslutningen skal ga sagt eller lignende
Mindretallet finnet at det ikke kan utelulles at Johnsens forklaring er korrekt .
Polititjenestemennenes forklaringer om hva Johnsens skal ha sagt , kan etter mindretallets syn vœre farget av det faktum at Johnsen lentre seg på en høygaffel og at de at de hadde hørt en lyd fra fjøset som de antok stammet fra en motor sag ,
Ved vurderingen har mindretallet vektlagt at Johnsen var rolig og ikke på noe tidspunkt fremsrod som agressiv .

Utfra det faktum flertallet har lagt til grunn, er Johnsen skyldig i brudd på straffeloven§ 128 .
Straffermmen for overtredelse av § 128 er bøter eller fengsel i inntil 1 år . Etter Høyesteretts praksis skal det som utgangspunkt reageres m ed ubetinget fengsel , jf Rt 1991-17og Rt 2008 -401 avsnitt 11 l Hoyetserett til grunn at utgangspunktet for alvorlige truslerer ubetinget fengsel i 15-30 dager , men at det, avhengig av konkrete omstendigheter, kan vœre aktuelt med både mildere o strengere straff.
Sterke almenpreventive hensyn taler for at det reageres strengt mot denne typen lovbrudd . Politiet befant seg i en vanskelig situasjon og truselen ble ansett som så alvorlig at tilsynet måtte utsettes og senere gjennomføres med bistand fra ett betydelig antall bevœpnede polititjeneste menn .

Ved vurderingen av straffenivået legger Lagmannsretten til grunn er at trusselsituasjonen ikke er av alvorligste karakter, og at straffen som ett utgangspunkt følgelig bør ligge på 15 dager ubetinget fenghsel . samt en bot på kr. 5000.

I formidlende retning bør tidsmomentet tillegges vekt ved straffeutmålingen .
Det er nå ett år og 10 måneder side n siden det straffbare forhold fant sted.
Saken var ferdig etterforsket i mars 2014, og lagmnnsretten legger til grunn at fremdriften har vœrt svak uten at dette kan legge tiltalte til last . Til sammen 12 måneder er ren liggetid , og representerer ett brudd på retten i EMK A ARTIKKEL 6 NR. 1 til å få saken avgjort innen rimelig tid .

Av Rt 2014 -466 , avsnitt 24 følger at det ikke er tilstrekkelig ril å reparere ett slikt konvensjonsbruddat det blir konstantert konsesjonskrenkelse, straffen m også reduseres veentlig. Av Rt 2015 -788 avsnitt 31 følger at man ved kortere straffedommer er henvist til å kompenserefor lang saksbehandlingstid ved å gjøre deler eller hele dommen betinget , mens det ved lengre straffedommer er naturlig å foreta en reduksjon av straffens totale lengde, og eventuelt i tillegg å gjøre en del av straffen betinget .
Lagmannsretten finner at tidsforløpet i saken rilsier at hele straffen gjøres betinget .
Straffen settes etter dette til fengsel i 15 dager , som i sin heklhet gjøres betinget med en prøvetid på 2 år , jf straffeloven 1902 §§ 52-54 samt en bot på kr. 5000, subsidiœrt fengsel i 10 dager ,

DOMSSLUTNING.

Svein Johnsen , f. 02.02.1965 dømmes for overtredelse av straffeloven( 1902 § 128 til en straff av fengsel i 15 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år , jf straffeloven 1902 §§ 52-54 , samt bor å 5000 kroner , subsidiert fengsel o 10 dager.
Bergny Ofstad Karlsen Susann Funderud Skogvang
Anders Haugestad Rune Kufaas Bjørn Oddvar Indreberg
Marte Karidatter Skadsem Heidi Merete Frantzen.
En annen tragisk sak er saken mot Bonde Sigmunn Salamonsen, der Mattilsynet kom med en masse krav som ble etterfulgt”

Bonde Sigmunn Salomonsen fikk ikke medhold i saken mot Mattilsynet, som tvangsslaktet 300 av dyrene hans. – Dette betyr at Mattilsynet får ture fram som de vil, sier bonden.

Med politiet som bistand aksjonerte Mattilsynet mot gården til Sigmunn Salomonsen i april 2011. Bonden selv ble bortvist mens 300 dyr ble samlet inn og kjørt til slakteriet hvor de ble tvangsslaktet.
Et av hovedpoengene til Mattilsynet var at Salomonsen gjennom flere år har vist manglende forståelse for tilsynets rolle og gjeldene regelverk. Totalt ble 281 sauer og 52 fjørfe fraktet til slakteriet i aksjonen.
Dyrene ble tvangsslaktet, og svært mange av sauene var drektige, men Mattilsynet mente det var nødvendig å avvikle “beserningen”: http://www.nrk.no/nordland/sauebonde-fra-lofoten-tapte-saken-1.8394659
Saksbehandler fra regionskontoret i Nordland sa i Lofoten tingrett den 24.0kt. 2012, vi har lært en ting av denne saken, heretter skal vi avvikle mye raskere og heller ta støyten etterpå med erstatninger.
På tv-intervju er det saksbehandler Birkeland ved hovedkontoret for dyr, som prøver å vri seg i alle «retninger» når han skal forsvare denne “uttalelsen”: https://www.youtube.com/watch?v=bSS_0RukfaQ

Kriminalirtet I forvaltningen
https://onedrive.live.com/?authkey=!ADD4c3Dkbubw-7A&cid=36578F1AA818B4F6&id=36578F1AA818B4F6!199&parId=root&o=OneUp
Lydopptak fra Hålogoland lagmannsrett “:

https://onedrive.live.com/?authkey=!AF7LZ0VyuIUz26o&id=36578F1AA818B4F6!189&cid=36578F1AA818B4F6&parId=36578F1AA818B4F6!191&parCid=36578f1aa818b4f6&o=OneUp
https://onedrive.live.com/?authkey=!AF7LZ0VyuIUz26o&id=36578F1AA818B4F6!190&cid=36578F1AA818B4F6&parId=36578F1AA818B4F6!191&parCid=36578f1aa818b4f6&o=OneUp

https://onedrive.live.com/?authkey=!APuVOvvdHjwkqZ8&cid=36578F1AA818B4F6&id=36578F1AA818B4F6!192&parId=root&o=OneUp

Hvilken tillit skal vi ha til samvirke etter dette ?
Hvilken tiltro skal hilde Haug “ha”: https://onedrive.live.com/?authkey=!AMdkdUaefOm5M6A&cid=36578F1AA818B4F6&id=36578F1AA818B4F6!198&parId=root&o=OneUp
Støttegruppe for bonde Svein Johnsen og hans ”familie”: https://www.facebook.com/groups/1537993513194614/

Fra 2003 -2015 har Mattilsynet trakkassert og forfulgt Svein Johnsen og hans familie med

 

 

 

umulige krav og trusler om avvikling av driften .
Det finnes ingen dokumentasjon på at dyrevernsloven noensinne har blitt brutt.
Det finnes dokumentasjon på at dyrene har hatt det uvanlig godt .
Ved å manipulere politi, NAV , Hålogoland lagmannsrett , atbeidstilsynet , skatt nord og alle impliserte parter , ble Svein Johnsen og hans kone overfalt i sitt eget hjem ved at uniformert og bevœpnet politi skulle tvinge fram ett tilsyn på gården.
Svein Johnsen fremstod som en vennlig forekommende mann og prøvde med en rimelig løsning , men politiet var ikke interressert o en fredelig løsning .
De hadde fått sine ordrer og gjorde seg nesten skyldig i drap .

Politimestrer OLA B SÆVERUD sto senere på tv 2 Nyhetene og forsvarte politiaksjonen med blind vold mot meg og min kone, Instruksen var Krystallklar: Ta ham og bruk våpen om nødvendig. Han sa at de var 12 mann! Sæverud og Mattilsynet var å regne som inhabile på hver sin måte. Når det nå er bekreftet fra Nord-Troms Tingsrett og Senja Tingsrett at Politiet ikke hadde ransakingsordre, og de hadde planlagt aksjonen i
en uke. Derfor var dette en aksjon for å prøve å legitimere et overlagt drap på meg, Svein Johnsen født 020265, fordi jeg var i ferd med å avsløre alvorlig korrupsjon i det Norske samfunn,
Svein Johnsen bør få tilbake sin konsesjon ril å drive sin ”GÅERD”: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5880