bakside--facebook

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.

Han beskriver situasjonen i begnnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. 

EMD-STORM MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende.

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge.

Departementet opplyser Dagbladet om at EMD har besluttet å behandle 16 nye barnevernsklager mot Norge.

Til sammen utgjør dette 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet.

23 er fortsatt til behandling.

- Dette tar vi på stort alvor. Vi har i dag fått beskjed om at sakene er kommunisert, det vil si at de ønsker å få sakene kommentert fra norske myndigheter, men vi har ikke fått sett sakene ennå. Vi vil nå i samarbeid med regjeringsadvokaten se nærmere på de enkelte sakene, og forberede sakene i samsvar med EMDs prosedyrer, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han påpeker at barnevernssaker alltid innebærer vanskelige vurderinger. Alle sakene har vært behandlet i det norske rettssystemet.

- Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, sier Ropstad.

Statsråden understreker at Norge har et omfattende rettssikkerhetssystem i saker om omsorgsovertakelser.

- Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Men det er viktig at debatten om barnevernet tar utgangspunkt i de verdiene som står sentralt i Norge, sier Ropstad og legger til:

- Når EMD gjennomgår disse klagesakene, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en internasjonal domstol. Dette kan bidra til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forbedre norsk barnevern. Målet er at barn og familier får rett hjelp til rett tid.

Til nå er staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak. Nå skal EMD altså ta stilling til ytterligere 23 saker.

De nye sakene

Dagbladet har en viss oversikt over hva noen av de nye norske EMD-sakene omhandler.

Advokat Rikke Arnesen opplyser om at to saker hun har klaget inn for EMD nå er kommunisert mot Norge.

- Den ene saken omhandler omsorgsovertakelse på fødestua, den andre er en tvangsadopsjonssak hvor det er psykisk sykdom hos biologisk mor, sier Arnesen.

70330508.jpg

Advokat Ann Iren Skjelbred opplyser også at hun har fått beskjed fra Menneskerettsdomstolen om at to saker hun har klaget inn har sluppet gjennom nåløyet i EMD.

- Begge sakene reiser spørsmål om krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. I den ene saken er det også spørsmål om det foreligger brudd på EMK artikkel 6, som omhandler retten til rettferdig rettergang, sier Skjelbred.

Dagbladet er også kjent med at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse vil bli satt under lupen i minst én av de nye EMD-sakene.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har såkalt «kommunisert» en klage fra Barneadvokatene i en barnevernssak. Det betyr at domstolen i stedet for å avvise saken, slik den gjør med de aller fleste klager til EMD, vil se nærmere på den. EMD har nå bedt Regjeringsadvokaten redegjøre nærmere for saken og kommentere Barneadvokatenes klage, før det avgjøres om saken skal tas opp til full behandling ved domstolen i Strasbourg», skriver Barneadvokatene på Facebook.

- Saken dreier seg om hvorvidt norske domstoler har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som beskytter borgernes rett til respekt for bl.a. familieliv. I den aktuelle saken har en far fått samvær med barna sine kun en gang årlig, og da i noen få timer med tilsyn, sier farens advokat, Thea W. Totland i samme facebookinnlegg.

Fikk beskjed i dag

Regjeringsadvokaten opplyser Dagbladet om at de nye sakene er saker som er klaget inn til Strasbourg i perioden 2016-2019, og som nå altså tas til behandling av domstolen.

- Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i en sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Videre opplyser Sejersted om at sakene kom inn i dag,. Det vil derfor ta noe tid å gå gjennom dem.

- Vi kan derfor ikke kommentere innholdet nærmere. Men hver og en vil bli grundig behandlet, på vanlig måte, ut fra forholdene i den enkelte sak. Prosessen for EMD er at partene nå først har en foreløpig frist til slutten av september for å uttale seg, og hvis sakene så går videre, vil norske myndigheter ha en ny frist til å inngi sine merknader til retten senere, sier Sejersted.

63636038.jpg

EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari

Før dette nye skredet av EMD-saker som er kommunisert mot Norge, har Menneskerettsdomstolen tatt ti norske barnevernssaker til behandling.

Her er en kortfattet gjennomgang av disse sakene:

Trudes sak

Dagbladet har i en rekke artikler skrevet om Trude som mistet omsorgen for sin sønn like etter fødselen i 2008.

Senere ble gutten tvangsadoptert bort til fosterforeldre, og Trude har ikke sett ham på sju år.

Trude hadde fått et nytt barn, en datter, da tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ble rettskraftig. I dag bor Trude med ektemann og to barn som barnevernet mener får god nok omsorg i foreldrehjemmet.

For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

 

Trudes sak er en av fem norske tvangsadopsjonssaker som EMD har tatt tak i. Da saken ble behandlet i domstolens femte avdeling, ble Norge frikjent under skarp dissens, fire mot tre dommere.

Saken ble anket, og i oktober i fjor var det rettslig høring i EMDs storkammer. Dom fra storkammerets 17 dommere er ennå ikke falt.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg er veldig spent på utfallet av denne saken. Sannsynligheten for at det blir veldig jevnt er stor. Jeg tror på en avgjørelse med knappest mulig margin, 9 mot 8 dommere, den ene eller andre veien, sier Søvig.

Saken til polsk alenemor

1. april 2016 ble den andre av de ti barnevernssakene kommunisert mot Norge.

Saken omhandler en polsk alenemor som fikk en sønn i desember 2009 etter kunstig befruktning.

Myndighetene mente mora hadde utvist svært mangelfulle omsorgsevner,. I mars 2012 overtok det offentlige omsorgen for gutten hennes, og hennes årelange kamp i det norske rettssystemet har ikke ført fram.

I dag bor gutten på hemmelig adresse, og mora er nektet all kontakt med ham.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Sak om splittede søsken

Den tredje saken ble kommunisert mot Norge 25. april 2016 og omhandler ei norsk mor født i 1987.

Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Dette er den første av tre saker som til nå er avgjort i EMD. Dom falt 7. september 2017.

Norge ble frikjent, da domstolen mente at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse.

 

Saken Norge er dømt i

Den fjerde saken ble kommunisert mot Norge 27. april 2016 og omhandler en norsk romkvinne som ble nektet all kontakt med sitt barn.

I denne saken ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene 6. september 2018.

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg slår ned på.

Saken til irakisk kvinne

Den femte saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2016 og omhandler en irakisk kvinne i et voldelig ekteskap.

Etter år med mange hendelser og opphold på krisesenter, bestemte norske myndigheter i 2014 at de to jentene skulle adopteres bort til fosterforeldre.

Det ble vurdert at mora ikke var i stand til å beskytte barna mot far.

26. april 2018 frikjente EMD Norge for brudd på menneskerettighetene i denne saken.

Saken til Terje og Merlita

Den sjette saken ble kommunisert mot Norge 22. august 2016 og omhandler Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon. Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige senere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra

71365089.jpg

TVANGSADOPSJON: Sønnen til Terje og Merlita er adoptert bort til fosterforeldre. Saken deres er til behandling i EMD. Foto: Siv Johanne Seglem

- Vi får bare se ham to timer to ganger i året, sier Terje.

- Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, fant at barnet hadde fått «slik tilknytning til mennesker og miljø der det er» at en flytting fra fosterhjemmet tilbake til de biologiske foreldrene ville føre til alvorlige problemer for barnet, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten og legger til:

- Høyesterett fant at adopsjon var til barnets beste, og at tiltaket derfor ikke krenket foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til somalisk kvinne

Den sjuende saken ble kommunisert mot Norge 20. september 2016 og omhandler somalisk borger og muslim som kom til Norge i 2009.

I 2010 overtok barnevernet omsorgen for barnet hennes. I 2014 ble barnet hennes tvangsadoptert bort til en kristen familie. Høyesterett stadfestet beslutningen i 2015.

Kvinnen klager til EMD over tvangsadopsjonen og at barnet skal oppfostres i den kristne tro.

Saken er ikke ferdigbehandlet i EMD.

Saken til svensk mann

Den åttende saken ble kommunisert mot Norge 13. oktober 2016 og omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem. Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Saken til Ken og Vibeke

Den niende saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017 og omhandler Vibeke og Ken som ble fratatt deres førstefødte kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

Foreldrene ble fortalt at barnet skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken .

- Vi har ingen prestisje i denne saken, uttalte kommunaldirektøren til Dagbladet 25. mai 2017.

Saken er fremdeles til behandling i EMD.

Naustdal-saken

Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.

Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.

De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829

 

 

Annonser

barnas skadevoldere

 

En av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, Gro Hillestad Thune, varslet Barnevernet i Hønefoss om mulige lovbrudd, etter at Trond Rikard (40) og Sylvia Ensby (44) ble fratatt sønnen sin – men ingenting skjedde.

Det var moren til Sylvia som fortvilet tok kontakt med Gro Hillestad Thune da babyen var blitt tatt av Barnevernet.

Det hadde blant annet kommet en anonym bekymringmelding om at Sylvia var lett psykisk utviklingshemmet, noe som er dokumentert feil. Hillestad Thune, som har vært dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, valgte å varsle.

– Jeg kontaktet sosialtjenesten eller barneverntjenesten i kommunen. For å minne dem om sitt ansvar for å handle i samsvar med menneskerettighetene, sier hun til TV 2.

Jeg ble vel egentlig feid av banen.

Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose

TV 2 har vært i kontakt med kommunalsjef Marianne Mortensen i Ringerike kommune. Hun ønsker ikke å kommentere varslingen fra Hillestad Thune.

– Saken er anket til lagmannsretten og vi ønsker ikke å forhåndsprosedere denne i media, skriver hun i en tekstmelding.

Får aldri se barnet sitt igjen

Hillestad Thune kritiserer også tingretten som besluttet tvangsadopsjon – som betyr at Sylvia og Trond Rikard aldri mer skal få se barnet sitt. Tvangsadopsjonen ble gjennomført uten at det ble forsøkt løsninger der familienettverket trekkes inn.

Sånn som menneskerettighetene tolkes i menneskerettighetsdomstolen, så er det ikke anledning til så inngripende tiltak på et grunnlag som dette. For meg er dette åpenbart brudd på menneskerettighetene.

 

Hun har fulgt TV 2s saker om foreldre med lett psykisk utviklingshemning eller kognitive vansker. 200 barn blir fratas denne gruppen hvert år, ifølge beregninger fra NTNU.

– Det er høyst sannsynlig at i et stort antall i disse sakene så er foreldrene og barna deres utsatt for brudd på sin rett til familieliv under EMK og andre konvensjoner.

– Hvorfor det?

– Omsorgsovertakelse er et veldig, veldig alvorlig inngrep i familielivet som krever tilsvarende veldig, veldig sterk begrunnelse fra myndighetenes side. Utviklingshemning er ikke tilstrekkelig sterkt og må suppleres med andre langt, langt sterkere årsaker, sier Gro Hillestad Thune.

https://www.tv2.no/nyheter/8931017/

 

 

 

 

 

 

1

enerly 2.jpg

 

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min på Hole Medisinske Senter, Gaarder, da vi var der og fikk konstatert at vi skulle ha barn. I forkant hadde vi nesten vantro gått til innkjøp av graviditetstester, for å få visshet om vår mistanke, vi skulle ha barn!

Jeg hadde for mange år siden fått konstatert at jeg aldri ville kunne bli gravid. Jeg var utredet ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) for mange år siden, og hadde fått den nedslående beskjeden at det ikke var mulig for meg bli gravid, på grunn av hormonforstyrrelser, polycystisk overiesyndrom (PCOS). Det var i 2015 cirka 15 år siden denne utredningen.

Men jeg VAR faktisk gravid. Ingen av oss reagerte noe spesielt på vektoppgang denne høsten blant annet på grunn av at jeg stadig gikk opp og ned i vekt. Ikke hadde jeg følelsen av noe «liv i magen» heller. Ikke før i slutten av oktober 2015 fattet vi mistanke om at jeg ikke bare var overvektig, men at det måtte være noe annet.

«Jeg skal støtte dere hele veien», sa fastlegen min, Gaarder, og sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Det var jaggu litt av en støtte.

Vi var innkalt til møte på Ringerike sykehus 19. november 2015. Til stede var to fra barnevernet, Åshild Gjerstad Lad, Lisa Omtvedt og jordmor Marit Olsen. Åshild Gjerstad Lad førte ordet. Hun gikk til verbalt angrep på oss og nærmest «valset over» oss. Hun refererte til en anonym bekymringsmelding barnevernet hadde fått inn på meg. Meldingen var maskinskrevet og språket bar tydelig preg av å være skrevet av en fagperson. Ord og uttrykk som var brukt, som vanlige folk ikke verken kjenner eller bruker.

Følelsesløse steinansikter

17152_1260727690256_968433_n.jpg

Vi ble skjelt ut, og sjokkerte som vi var, ble vi kalt følelsesløse steinansikter. Dette var en sak med alvorlig bekymring, hvor de så for seg en omsorgsovertakelse, sa barnevernet. Verken jordmor eller Lisa Omtvedt, tok til motmæle eller forsvarte oss på noen måte, de var tydelig enige i trakasseringen.

Barnevernet bestemte at fødselen skulle skje 26. november 2015.

Vi var satt helt ut av spill og på grunn av behandlingen vi hadde fått den 19. november, så gråt jeg og var fryktelig nedtrykt og helt ute av meg hele kvelden. Etter hvert så gikk de psykiske smertene over til fysiske smerter, og da var fødselen i gang og gutten vår født tidlig neste morgen. Hastekeisersnitt, hodet satt fast og pulsen hans sank. Dette var ingen fin opplevelse av slutten på et svangerskap og en fødsel.

Helvete fortsatte for alvor.

Drapsforsøk

Jeg ble umiddelbart nektet å ha noe med sønnen min å gjøre, unntatt å amme han. Ut over det så skulle jeg holde meg unna. Det kom etter hvert fram at «det hadde vært like greit om mor døde under fødselen», og jeg var farlig, for eksempel påstander om at «mor kunne komme til å drukne barnet». Spesielt når man har ønsket seg barn i årevis, så blir man helt knust innvendig når man som høygravid, og deretter som nybakt førstegangsmor, blir trakassert av barnevernet mens jordmor ser og hører på uten å gripe inn.

Psykisk utviklingshemmet, moderat mental retardasjon, jeg kunne dermed skade barnet.

18193809_10211212016768191_8417555400068863189_n.jpg

Denne diagnosen oppdaget vi kom fra min tidligere fastlege ved Skårer legesenter, Jan Emil Kristoffersen, og var nedtegnet i min journal derfra. I journalen sto det også «pasienten er ikke gjort kjent med diagnosen, heller ikke pasientens mor». Den samme legen, som antakelig også mente jeg ikke burde få barn, henviste meg til SiA (nå Ahus) for fertilitetsutredning.

I ettertid har jeg fått tilbakevist diagnosen to ganger uten at dette har blitt hensyntatt av barnevernet. Jeg fikk deretter Kristoffersen til å slette feildiagnosen fra den originale legejournalen, men heller ikke dette var godt nok for barnevernet og rettssystemet. De hadde tydeligvis bestemt seg for at denne diagnosen passet inn i saken deres og valgte derfor å beholde den, selv om de visste at den var feil, noe som var grundig dokumentert.

Kristoffersen var rask med å fjerne feildiagnosen, noe som først gjorde at jeg ble veldig glad, men deretter ble jeg sint fordi han tydeligvis så at dette var en åpenbar feil, og han kunne ikke svare på hvorfor han satte denne diagnosen i sin tid når han deretter kan slette hele diagnosen uten å måtte ta en ny vurdering. En slik alvorlig feildiagnose får bare konsekvenser for pasienten, aldri får den som har satt feildiagnosen – attpåtil uten å informere om det.

Nytt drapsforsøk

I påvente av å bli plassert på et foreldre- og barnsenter, var vi noen få dager i vårt eget hjem. Barnevernets to tanter, Lisa Omtvedt og Lene Sørland, kom og gikk, og gjorde akkurat det Kari Killén skriver om, å stresse foreldrene for å få frem «hvordan de virkelig er». Lisa Omtvedt uttalte også at hun var redd for at sønnen vår kom til å dø hjemme hos oss, med meg tilstede. Så veldig redd var hun nok ikke, for hun reiste gladelig hjem til seg selv uten å gi oss noen oppfølging før neste dag.

Mor skal ikke ha noe med barnet å gjøre

 

På foreldre- og barnsenteret Stiftelsen Vilde, så møtte det oss en gul lapp på tavlen på rommet vårt, «Mor skal ikke være alene med barnet». Litt av velkomst å få på et foreldre- og barnsenter hvor hovedfokuset burde ha vært på å styrke forholdet mellom mor og barn – ikke å splitte dem med tvang.

Hvis jeg uttrykte misnøye med noe, eller sa fra om noe, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne reise hjem, underforstått så hadde jeg ikke noe der å gjøre. Jeg følte meg som en melkefabrikk uten å få mulighet til å utøve min rolle som mor.

Som sikkert mange har fått med seg på Facebook, er et opphold på mødrehjem/familiehjem, i de fleste tilfeller et sant helvete for de som utsettes for det. Mange sidestiller oppholdet med fengelsopphold, men det er mye verre, fordi som innsatt i et fengsel så har du faktisk rettigheter som du aldri vil få på et foreldre- og barnsenter. Det var et helvete for mange, og det var det også for oss. Alt vi sa og gjorde ble skrevet ned, og endte opp i en tettskrevet «rapport» på nesten 100 sider. Ikke ett positivt ord om oss er å finne i denne rapporten. Det meste er løgner og grove overdrivelser.

14. januar 2016 ble gutten vår stjålet fra oss. Siden den gang kan vi telle på to hender de få gangene vi har fått være sammen med ham. Kun én time var avsatt, nesten ingen nærkontakt, særlig ikke jeg som var ansett som mulig drapsperson. Vaktholdet de første gangene var omfattende, fire voksne som passet på at vi ikke nærmet oss sønnen vår for mye. Ikke ta på, ikke stryke, ikke løfte. De siste gangene fikk Trond holde sønnen vår, men ikke jeg, selvfølgelig, som barnevernet ser på som en veldig farlig person.

Fosterforeldrene var pådrivere for at vi ikke skulle ha kontakt med gutten vår. Planen deres var jo adopsjon helt fra første stund. De mener at de kun har hatt en passiv rolle i denne saken, men de var veldig aktive både på samvær, i rettssakene som fulgte og ikke minst i at de helt frivillig signerte på adopsjonssøknaden for å tvangsadoptere sønnen vår. Det var helt åpenbart at de ikke var interessert i å være fosterforeldre for sønnen vår, det var kun tvangsadopsjon uten samvær som var godt nok for dem.

Vi kommer aldri til å gi opp å få gutten vår tilbake. De som tror noe annet må tro om igjen. Vi har mange tunge dager hvor alt virker håpløst svart, men vi gir oss aldri. Kampen vår vil vare livet

52274801_2331917890388551_4372667583711674368_n.jpg

Kilde: Sylvia Gustavsen Ensby sine egne ord og historie.

Tusen hjertelig takk til Sylvia og Trond Rikard Ensby. Ikke minst en stor takk til guttens bestemor som kjemper sammen med dem for å få gutten, hennes eneste barnebarn hjem igjen.