1

wolf_39034

Jeg referere ti hva Ola Tronsmoen klarer å få vridd ut av sin hatefulle munn.

Ulven er eit skadedyr, det visste våre forfedrar og laga i stand jakt med skottpremie. Sverige var først ute, og Noreg fylgde etter med same tiltak i 1850 åra. Rovdyrtalet vart redusert til null i store område på kort tid. Beitedyr og fredeleg vilt fekk beitefred – matfred, ein naudsynt sak i tilværet.Og så kommmer den evige samme melodi at ulvene er innplantet .

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/ulvejakt-og-gloymesjuke/

Nå er det mange individer som fortjener betegnelsen skadedyr, men de går på 2 bein og bruke alle råtne midler for å avlive ulvene ved å legge ut gift , som medfører en fryktelig død .

En ulvetispe i Åsnes ble forgiftet av frostvæske og døde som følge av dette, ifølge politiet. Giftig åte ble funnet i skogen og førte til politiets mistanke.

– Obduksjonsrapporten angir at den direkte dødsårsaken av ulvetispa er forgiftning, opplyser politiet i Innlandet.

Ulvetispa ble funnet død i skogen Åsnes-Finnskog i mai. I samme område ble det funnet kjøttbiter med stoffet etylenglykol, som er en vanlig bestanddel i frostvæske.

https://resett.no/2020/01/09/ulvetispe-i-asnes-finnskog-dode-av-forgiftning/

Det virker som om Ola Jonsmoen er oppvokst i ett distrikt der hatet og kriminaliteten rår , og hvor kunnskapen om rovdyr er meget mangelfull.

Når det gjelder dødsårsaken til sau , er det hovedsakelig mangel på ansvar for egne dyr , der de blir overkjørt , henger fast i piggtrådsgjerer , blir angrepet av insekter slik at kreftene forsvinner og at de dermed blir ett lett bytte for rovdyr .

Ulven ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet 15. mai 1973. I Norsk rødliste for arter 2015 er ulv karakterisert som kritisk truet.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/

7 februar 1997 stor Miljøverndepartementet som arrangør for ett møte hvor Bernkonvensjonen og rovviltforvaltningeni Norge .

 

Det ble presissert meget nøye ar de grunnleggende prinsipp forplikter hvert enkelt land A ta vare på de rovviltarter vi har , at de holdes utenfor fare , at det er livskraftige og reproduserende bestander.

Dette poengterte sekretariatet for Bernkonvensjonen meget nøye og la sœrlig vekt på at ulv og bjørn skulle øke sine bestander, og dette skulle vœre de viktigste oppgavene de neste årene .

Bernkonensjonen sammenfattet dette i 3 punkter “:

*Partene har klare forpliktelser til å sikre artene innenfor hvert land.

*Disse forpliktelesene kan ikke overføres til andre land.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2020/01/05/apent-brev-til-miljovernministeren/

Ulven er den av de store rovdyrene som tar minst sau. Bjørn, gaupe og jerv, ja kongeørn også, tar langt mer sau. Hvorfor ulven tar flere når den først angriper, er at vår vanligste sau, som kalles Norsk Kvit Sau, er avlet på størst mulig avkastning, og ikke på å klare seg i naturen. Ulven som ellers tar store dyr som elg og moskus, må gjøre en betydelig innsats før dyret er nedlagt. Det er nok årsaken til at jegerne som slett ikke er næringsdrivende engasjerer seg så sterkt mot ulven.

Den systematiske forfølgelsen av ulven begynte på i 1845. SSB sin skuddpremiestatistikk viser at det er utbetalt skuddpremie på over 6000 ulv i perioden fra 1845 til ulven ble fredet. Det fantes med andre ord rikelig med ulv i store deler av denne perioden.  Dette er offentlig tilgjengelig statistikk og denne påstanden har vært imøtegått i media lenge, så når en politiker fremdeles påstår at det ikke har vært ulv i Norge siste 200 år så er det bevisst løgn, intet annet. Personer som har så store problemer med å skille rett og galt og løgn og sannhet har ingenting i styrende organer å gjøre, aller minst i en regjering.

Den økende skandinaviske ulvebestanden de senere år har heller ikke ført til en eneste farlig situasjon mellom mennesker og ulv, annet enn for ulven da.

http://gallerigrabolsodegarden.com/2019/03/26/med-logn-skal-ulven-drepes/

Man skaper frykt for ulven , man demoniserer den , man setter spørsmålstegn ved hvor “nyttig” den er , og er den ikke “nyttig” så er det visstnok bare å skyte den .

Man fremmedliggjør den ved å kalle den “russerulv”eller “dyrehageulv”

Da gjenstår den ikke som norsk lengre og da er det mere akseptabelt å drepe den. .

Man legged også skylden på ulven for alr det negative som skjer i bygde-Norge , for å skape enda mere mistillit mot dette dyret , på same vis som indianerne, taterne , samene osv.

Det er greitt å ha noen å skylde på .Hvis taktikken lykkes er det jo fullstendig legitimt å utrydde ulven fra Norge , og det er jo det som er målet

Blandt annet har organisasjonen Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk dette som ett av sine store hovedmål, noe de stolt fronter ved enhver anledning.

Med tanke på at den teknikken de bruker er veklkjent fra kriger, etnisk rensing og folkemord verden over , så bør de ikke vœre spesielt stolt likevel .

http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/10/06/ekstreme-holdninger-i-rovdyrdebatten/

 

 

Annonser

ulv fra barndommen.jpg

I dag ville du ha fylt år og i gamle dager ville vi alle vœrt tilstede i det kosselige tommerhuset i Onsøy utenor Fredrikstad .

 

Mine beste minner er fra en søndag , da du sa til meg at i dag skal vi besoke en god venn som bor langt fra folk sammen med sin lille datter og en hund han har anskaffet seg .

Jeg satt på bensintanken og vi kjørte til Nordmannsseterder vennen sin bodde .

På golvet lå en buskete ”hund” som jeg øyeblikkelig falr for , satte meg på golvet og klødde den under øret .

 

Pappa spurte med ett lurt smil om jeg visste hva slags hun det var og jeg svarte ”: det er en schœfer så klart .

 

Jeg skjønte ikke hvorfor han lo , men han hadde lett for å le .

Men vennen hans ”Jens” fortalte at han hadde kommet over en fød ulvetispe ett stykke fra hytta han bodde i og der satt det en liten ulv og hylte i sorg .

Han tok den med seg hjem og oppdto den som en hund .

Det var mitt førts møte med en ulv .

 

Pappa var forferdelig glad i arbeidet sotti famliefirmaet Brødrene Seppola A.S , men søndagen koblet han ut telefonen , ett svœrt uhyre som stod i gangen og tok seg fullstendig fri .

Vinterne i Finnmark varte stort sett 6 måneder og vi lœrte tidlig å gå på ski og om somrene gikk vi lange turer i fjellet og kom hjem til en kjempenydelig middag som mamma hadde laget mens vi var borte .

Jeg var en skikkeli papajente og jeg forgudet deg og syntes duvar det mest fantastiske mennesket jeg visste om og alltid en jeg kunne snakke med .

 

1

DSC01236.JPG

Ulven har stor nytteverdi i økosystemet. Tilstedeværelsen av ulv fører blant annet til økte bestander av bever, elg, hjortedyr, piletrær, osp, fugler (også store rovfugler), insekter, skogmus, og til og med ørret. Dette skyldes et velkjent fenomen biologene kaller «trofiske kaskader». Ulven rydder i økosystemet, hindrer spredning av sykdom, og sørger for mat til utallige andre dyrearter. Den påvirker også adferden og evolusjonen til annet storvilt, som får sterkere bestander med mindre sykdom.

 

I Yellowstone nasjonalpark er fenomenet med trofiske kaskader blitt studert spesielt nøye. I løpet av mindre enn to tiår har regionens ulvebestand vokst fra null til å bli en av verdens største. Biologene hadde forventet at rovdyrenes tilbakekomst ville påvirke den lokale faunaen, men noen steder ble endringene større enn forventet.

I noen områder langs elvebreddene, som tidligere var tungt befestet av elg, begynte piletrær og osp å komme tilbake. Og når dens yndlingsbyggematerialer dukket opp igjen, kom også beveren tilbake og bygget demninger som skapte våtmark, som tiltrakk seg frosker, svaner og traner.

Langs elvebredder som en gang var plukket rene for vegetasjon og hadde erodert under hovene, vokste det nå villblomster, som gav næring til insekter, som i sin tur ble mat for sangfugler som bygget 175 reder i de tykke piletrærne.

 

Vannet under ble skyggelagt, nedkjølt og klart – et bedre habitat for vanninsektene. Forskerne kartlegger nå hvordan ulven passer inn i økosystemene, og hvordan de sammen med andre naturkrefter, som skogbrann, skaper trofiske kaskader. Slike massive forandringer forekommer ikke alle steder hvor ulven viser seg. I de nøye studerte områdene hvor forskerne har forsøkt å finne sammenhenger, fører imidlertid alle sporene dem tilbake til ulven. Når en ekte innfødt ørret svelger en døgnfluelarve, kan denne hendelsens avstand til kampen mellom et stort rovdyr og byttet dens virke enorm. Men det er en uangripelig sammenheng. Dette er ikke bare abstrakte meninger, men målbare fakta.

 

Hvert eneste dyr som blir drept av ulven, blir mat for minst et dusin andre dyr også. Når ulven nedlegger et bytte, høstes gevinsten av hele økosystemet – fra bjørn via jerv, ravn og spissmus til både jordsmonnet og plantene som vokser der.

For ikke så lenge siden hadde vi en formening om at ulven eksisterte bare for å forbruke, terrorisere og forsyne seg. Hvor ironisk er det ikke å finne ut at den er en av naturens største forsørgere?

Kroniske og smittsomme sykdommer kan feie over og desimere populasjoner av elg, rein og rådyr. Ikke bare fjerner ulven syke dyr, tilstedeværelsen dens fører også til at klovdyrene holder seg i bevegelse og mindre samlet, noe som reduserer smittemulighetene. Ulven vil ikke nødvendigvis øke eller redusere bestanden av byttedyr, men den vil stabilisere den.

De fjerner de sykeste dyrene og skjerper sansene til dem som blir igjen. Dette endrer den genetiske utvelgelsen hos byttedyrene. De blir sterkere og mindre syke. Det blir mindre sannsynlig at de overbeiter sine egne ressurser, lider under stor nedgang i sin egen bestand eller, som Aldo Leopold sa, «dør av sin egen grådighet».

De utrolige forandringene som skjedde da dette ene rovdyret – ulven – kom tilbake, viser at alle skapninger, uansett hvor ubetydelige de ser ut, har stor innvirkning på miljøet.

Trofiske kaskader kan oppstå ovenfra og ned eller nedenfra og opp og får ringvirkninger i alle retninger fra alt. Ulven virker inn på lik linje med andre økologiske krefter, som brann og flom, og sender bølger gjennom økosystemet som skaper sunnere lokale miljøer. Samtidig som ulvene ble utryddet fra det amerikanske Vesten, ble det vanlig å benytte brann for å øke floraen. Bråtebrann skaper næring og vekst. Ospetrærne trenger altså både brann og ulv for å holde seg livskraftige og motstandsdyktige.

Akkurat som gjeninnføringen av ulv påvirker døgnfluens levevilkår, vil også utryddingen eller innføringen av en enslig plante eller et insekt kunne påvirke livet til ulven. Biologen Cristina Eisenberg forklarer: «Ingen art kan betegnes som overflødig, da alle bidrar i et økosystems evne til å fungere effektivt.

Selv om vi ikke vet hvorfor vi trenger hver eneste variant av kjøttmeis eller edderkopp, finner vi det sannsynligvis ut når det er for sent fordi de har forsvunnet. Derfor er det smart å bevare alle arter, inkludert disse.»

Alle arter og all fauna henger sammen. Ulv og andre store rovdyr utøver en betydelig påvirkning på sine miljøer. Når ulven kommer tilbake til en region, påvirker den populasjonen, spredningen og adferden til de andre skapningene som lever der – både planter og dyr – og dermed endrer den selve landskapet også. Ulven er en naturkraft som beriker landskapet, i likhet med solskinn, regn og skogbrann. Dette er en gave vi alle får ”dele”:https://ulvebok.no/ulvens_betydning.html

 

En ulveflokk opprettholder orden ved hjelp av sitt hierarki. Denne rangordningen blir konstant vedlikeholdt gjennom demonstrasjoner av dominans og underkastelse i en kompleks blanding av stemmemessig og fysisk kommunikasjon som ulven bruker for å uttrykke seg og for å opprettholde sin status. Folk tolker dessverre ofte dette språket feilaktig som ondskapsfullt og brutalt, men det er ganske enkelt en helt naturlig kommunikasjonsmetode for ulven.
Den kroppsposituren en ulv inntar når den møter andre av sin egen art, sier mye om individenes status i flokken. De underdanige vil krøke seg sammen og slikke de dominante på valpevis, mens lederne er lette å kjenne igjen på sin ranke holdning og høye haleføring.
Ulven har et betydelig lydvokabular. Piping og småhyling indikerer ofte vennlig samhandling, men kan også være et tegn på frustrasjon eller frykt. Knurring og snerring er truende og defensive uttrykksformer. Bjeffing forekommer sjelden og er gjerne et alarmsignal. Uling ser ut til å handle om samhold, enten ulvene samler seg for å jakte eller sørger over et drept flokkmedlem. Uling benyttes også for å annonsere et territorium eller i forbindelse med paring.
Luktesansen er sannsynligvis den mest velutviklede sansen ulven har. Urinen fra hanndyr og tisper har forskjellige kjemiske sammensetninger, så luktmarkeringer – urinering på trær – kan benyttes som et tegn på tilgjengelighet for paring. Et avlende par kan også etterlate seg doble luktmarkeringer, som er et tegn på deres felles status og en advarsel til andre flokker om å holde seg ”unna”:https://ulvebok.no/ulvesprak.html

 

 

Å skyte en ulv for å beskytte sau er en misforstått praksis som faktisk virker mot sin hensikt. Paradoksalt nok fører dette til at bare enda flere sau blir drept av rovdyr, og forklaringen er ganske enkel. Men gamle menneskelige forestillinger om «et øye for et øye» går foran advarsler og forsøk på forklaringer fra forskerne.

Ulven er en sky jeger. Den foretrekker storvilt som elg og hjort. For å jakte på og nedlegge disse store byttedyrene, må ulvene samarbeide i en flokk. Foreldrene i flokken lærer valpene hvordan de kan samarbeide for å nedlegge storviltet. Når vi stadig skyter ulv, får de sjelden anledning til å opparbeide en solid familieflokk som kan jakte på storvilt.
De tvinges til å spise lettvinte byttedyr for å overleve, fordi de er alene eller for få til å ta opp jakten på storvilt. Desperasjonen driver dem til å spise dyr som de vanligvis har lært å unngå, nemlig husdyr. Ulven er ikke en lystmorder som dreper for underholdningens skyld. Ulven dreper for å spise. For å leve.

Denne kunnskapen har man benyttet seg av i USA, og antallet husdyr som drepes av ulv har blitt minimalisert ganske enkelt ved å la ulven være i fred og å se til husdyra med jevne mellomrom (menneskelig tilstedeværelse). Når ulven lever i familieflokker vil de falle tilbake til artens naturlige jaktmetoder. Jaktmetoder styres av medfødte instinkter som er et resultat av artens evolusjon gjennom tusenvis av år. Ulven unngår mennesker, og husdyr som den assosierer med mennesker.

Biologen Timothy Kaminski i Mountain Livestock Cooperative forklarer at denne nye tilnærmingen kombinerer bondens ekspertise på husdyrhold med biologens ekspertise på rovdyradferd. Så nå kan man stadig se ulv som passerer tvers igjennom husdyrflokkene uten å vise tegn til å jakte, men bare er i ferd med å forflytte seg fra et sted til et annet. Men det er en hake ved opplegget. Det kan bare fungere hvis man ikke dreper en ulv hver gang man finner en død kalv eller sau. Ulven er ikke forutsigbare maskiner som bare jager og dreper alt de ser. De lever i samfunn med tilknytning til et hjemsted og utvikler adferdsmønstre som de viderefører gjennom generasjonene. Ulven har rett og slett en kultur. Når denne kulturen blir ødelagt, vil ulvens adferd bli tilfeldig og uforutsigbar – slik vi dessverre ofte ser i dagens samfunn.

 

Til sammenligning dør titusenvis av husdyr på beite av «dårlig vær» (22,6%), sykdom (11%), fødselskomplikasjoner (9%), alderdom (5,8%), osv.

Hvorfor har det seg slik at faktoren (ulven) som forvolder minst skade får så uforholdsmessig stort fokus? Bør ikke tiltak heller settes inn hvor det virkelig kan monne, for eksempel i forbindelse med de andre dødsårsakene som gir så eventyrlig store tap?

Når man slipper tusenvis av forsvarsløse husdyr ut i naturen og overlater dem til seg selv ukesvis i strekk, må man naturligvis forvente at naturen forsyner seg av dem. Man aksepterer at sykdom, sult og dårlig vær dreper de fleste. Det vil kreve mye ulønnsomt arbeid å endre på dette. Men ulven og de andre rovdyra fremstår som et håndgripelig problem man lett kan gjøre noe med, fordi de kan skytes. Selv om de forvolder mindre skade enn alle de andre ”tapsårsakene”:https://ulvebok.no/ulvejakt.html