meg v morgenvasken

Ill. Billedkunstner Rune Olsen( 1948 -2005).

De 10 årene Rune og jeg bodde henholdsvis på Wireholmen og senere I vårt eget lille hus ved Vansjø , hadde vi ikke innlagt vann .

 

Vi anskaffet oss flere 200 liters vannbeholdere som ble fylt med regnvann og til tider hentet vi vann I innsjøen .

 

Rune var en meget allsidig kunstner på alle vis , så han laget en dusj av en diger lerrestpose , som vi montterte mellom 2 trœr , slik at når den ene dusjet , passet den andre på at det var god fyr I vedovnen og så byttet vi plass .

 

Om somrene kjørte vi båten ut til Dillingøya og fant en fredet plass der .

 

En nydelig sommerdag satt vi på fjellet og tok oss en øl for vi skulle bade .

Jeg har aldri likr å drikke fra flaske , så jeg hadde en kaffekopp som jeg drakk av .

 

Mens vi satt de tog så utover vannet på svanene og endene som svømte forbi , følte jeg med ett noe bak ryggen min .

Kaffekoppen med øl hadde jeg satt ved siden av meg men’s jeg rullet meg en tøyk og med ett strakte det seg ett enorm hestehode , tok opp kaffekoppen med tennene og rømte ølet I seg .

 

Jeg satt som forstenet , for jeg har en enorm respekt for hester og ett øyebliikk lurte jeg på om jeg bare skulle skli ned I vannet .

 

Men hesten ruslet videre .

Dillingøya ble brukt av militœrnektere som avtjenrte sin praksisplass der og ett øyeblikk etter kom en av guttene som hadde ansvar for dyra og han lo godt da vi fortalte om at jeg nettopp nå hadde delt mitt øl med en hest

Save

Advertisements

DSC01534.JPG

 

Wireholmen er en liten øy I Vansjø med kun en hytte , en koselig plett med masse fugle og dyreliv.

Rune og jeg flyttet dit 12 februar 1995 med hunden Troya og katten Perikles.

På øya stod det en tyskerbuss som ble fraktet dit under krigen på isen og som hovedsaklig ble brukt til oppbevaring splass for alt mulig.

Rune foreslo at vi skulle restaurere bussen og flytte inn etetrhvert.

Dette var vårt forste oppussingsprosjekt sammen av mange etterhvert og vi gikk øyeblikkelig til verks .

 

Vi byttet ut begge langveggene , la fliser på golvet .

Rune var sønn av en byggmester og han bygget dobbeltseng, snekret bort, hyller og jeg malte alt I bondeblått og rosa .

Kun stolene vi satt på ble kjøpt på loppemarkedet I Moss.

En dag vi var der for å se etter noen lesverdige bøker , sa en av damene “; vi har noen flotte elselamper hvis dere er interressert .

Jeg smilte og sa at vi hadde nok ikke behov for det ettersom vi ikke har strøm .

Hun syntes visst skikkelig synd på oss , som matte nøye oss med parafinlamper og stearinlys , men det hadde hun ingen grunn til , for vi levde ett flott liv og vandret lange turer på isen .

Da våren kom , hentet Rune båten som stod parkert på Fuglevik der han vokste opp

 

Vi tok en tur til fastlandet og kjøpte stoff til gardiner , som jeg sydde for hand.

Vi hadde ikke strøm eller innlagt vann , drikkevann hentet vi på Essostasjonen og Vansjøvannet brukte vi til tøyvask og vanlig vask

Her bodde vi til vi kjøpte en snekke , som vi så flyttet inn I for noen måneder

 

Jeg ville ikke unnvœrt denne tiden.

http://galleri-grablsdegarden.business.site/